Saken gjelder Bodø kommunes saksbehandling ved tildeling av et driftstilskudd til fysioterapeut. Samlet sett fremstår Bodø kommunes tildeling av det aktuelle driftstilskuddet til fysioterapeut som lite tillitvekkende. Saksbehandlingen var blant annet i strid med forvaltningslovens bestemmelser om habilitet, krav til underretning om vedtak og begrunnelse for vedtak. Saksbehandlingsfeilene gir samlet sett grunn til tvil om kommunen har foretatt en slik sammenlignende vurdering av kandidatene som kreves etter det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet. Kommunen hadde heller ikke grunnlag for å avvise to av klagene over tildelingsvedtaket.

Saken gjelder en kommunes tildeling av 100 % driftstilskudd i fysioterapi tilknyttet en eksisterende privat praksis i kommunen. Sentrale spørsmål i saken er kommunens saksbehandling og vurdering av søkernes kvalifikasjoner. Samlet sett fremstår kommunens behandling av tildelingssaken som lite tillitvekkende. Det er usikkert om kommunens klageutvalg har lagt en riktig forståelse av sin myndighet til grunn ved behandlingen av saken. Kommunen har ikke sørget for at saken var tilstrekkelig opplyst for klageutvalget, og klageutvalgets begrunnelse tilfredsstiller ikke forvaltningslovens krav, verken med hensyn til innhold eller når den ble gitt. Det er heller ikke foretatt en tilfredsstillende kvalifikasjonsvurdering av søkerne, og det knytter seg begrunnet tvil til om den som var faglig best kvalifisert ble tildelt driftstilskuddet. Det synes klart at de feilene som er gjort, kan ha hatt betydning for resultatet i saken.

Saken gjelder X kommune klageutvalgs behandling av klage på tildeling av driftstilskudd til fysioterapi. Kommunale klageutvalg som behandler klager på tildeling av driftstilskudd til fysioterapi, er bundet av forvaltningslovens saksbehandlingsregler om saksutredning, begrunnelse og klage mv. Samlet sett fremstår X kommunes klageutvalgs behandling av klage på tildeling av driftstilskudd til fysioterapi som lite tillitvekkende, og i strid med forvaltningsloven på flere punkter. Det er tvilsomt om kommunens og klageutvalgets forståelse av utvalgets kompetanse var riktig. Klageutvalgets vedtak kan ikke anses begrunnet, og det er uklart om saken var tilstrekkelig opplyst. Klageutvalget synes heller ikke å ha foretatt noen sammenlignende kvalifikasjonsvurdering av søkerne. Saksbehandlingsfeilene som er begått, innebærer ikke uten videre at resultatet i klagesaken er feil. Ombudsmannen har ikke grunnlag for å vurdere om tilskuddet ble gitt en annen enn den som var best faglig skikket. Manglene ved saksbehandlingen i klagesaken innebærer imidlertid i seg selv at det er begått en urett mot A. Jeg ber derfor kommunen om å gi ham en beklagelse.

Saken gjelder X kommunes tildeling av et 50 % driftstilskudd til fysioterapeut. Den gjenværende fysioterapeuten ved instituttet der tilskuddet var lokalisert, ga under tildelingsprosessen uttrykk for et ønske om at tilskuddet ble tildelt en søker som allerede arbeidet 50 % ved instituttet. Tildelingen gikk imidlertid til en annen søker med svakere formelle kvalifikasjoner. Søkeren som allerede arbeidet ved instituttet, påklaget avgjørelsen og anførte blant annet at det ikke hadde vært tatt hensyn til gjenværende fysioterapeuts uttalelse, og at hun ikke hadde fått bruke sine kolleger ved instituttet som referanse.

Saken gjelder en kommunes tildeling av 50 % driftstilskudd til fysioterapi. Driftstilskuddet ble tildelt innehaveren av et vikariat i kommunen uten forutgående intervjuer eller referanseinnhenting. Det ble ikke gitt noen begrunnelse for vedtaket, og de øvrige søkerne ble ikke underrettet om klageadgangen m.v. En av de øvrige søkerne påklaget likevel vedtaket, og hevdet at det heftet flere feil ved kommunens saksbehandling og vurderingen av søkernes kvalifikasjoner. Kommunens klagenemnd fant ikke grunn til å utrede saken ytterligere, og opprettholdt administrasjonens vedtak uten selv å foreta en sammenlignende kvalifikasjonsvurdering av søkerne. Jeg har kommet til at det foreligger alvorlige feil ved kommunens behandling av denne saken. Kommunen har blant annet ikke sørget for at saken var tilstrekkelig opplyst, og har heller ikke foretatt en tilfredsstillende sammenlignende kvalifikasjonsvurdering av søkerne. Det forelå inhabilitet ved klagebehandlingen, og selv etter ombudsmannens undersøkelser fremstår begrunnelsen for tildelingen som mangelfull.

Pasientskadenemnda har i denne saken brukt mer enn tre og et halvt år på å behandle klagen fra A over Norsk pasientskadeerstatnings avslag på hennes erstatningskrav etter medisinsk behandling. Dette er kritikkverdig. Nemnda burde i flere av sakens faser ha utvist større aktivitet for å bringe saken til en mer snarlig avslutning. Dette gjelder blant annet i forbindelse med innhentingen av en ny spesialisterklæring. Nemnda burde også i større grad ha informert klagerens advokat skriftlig under sakens gang og dokumentert den muntlige kommunikasjonen som har funnet sted.

Klageren, som er lett psykisk utviklingshemmet, ble godkjent av Oslo kommune som TT-bruker (tilrettelagt transport). Han ble tildelt det ordinære røde TT-kortet, og ikke det hvite, som tildeles brukere som behøver særskilt tilrettelegging. Han ble heller ikke gitt anledning til å påklage avgjørelsen om å få tildelt hvitt kort. Kommunens begrunnelse var at tildelingen av type kort ikke var å anse som et enkeltvedtak, men en organisatorisk avgjørelse. Ombudsmannen fant at ikke bare godkjenningen som TT-bruker, men også tildelingen av ulike kort, dreier seg om en form for rettighet, som må kunne påklages. Byråden ble gjort oppmerksom på mangelen ved praksis her, og mangler ved kommunens TT-forskrift, og Samferdselsdepartementet ble underrettet i et eget brev.  Kommunen meldte tilbake at det skulle gis klageadgang på avgjørelser om særskilt tilrettelagt transport.

Tingretten hadde pålagt Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) å oppnevne tilsynsperson i forkant av overnattingssamvær. Under henvisning til at det ikke var adgang til å pålegge tilsyn med et slikt innhold som var gitt, avslo Bufetat dette. Etter klage mente direktoratet at det kunne oppnevnes tilsynsperson, men med et annet innhold enn pålegget. Ombudsmannen kom til at direktoratets vedtak vanskelig kunne sies å innebære en tillemping av rettens pålegg. Da domstolenes virksomhet faller utenfor ombudsmannens arbeidsområde, kunne ombudsmannen ikke uttale seg om rettens anvendelse av regelverket, og kommenterte derfor på generelt grunnlag direktoratets redegjørelse for forståelsen av regelverket. 

Saken gjaldt flere vedtak om innskrenkninger i en pasients rett til kontakt med omverdenen, jf. psykisk helsevernloven § 4-5. Bakgrunnen var at pasienten, som var underlagt tvungent psykisk helsevern etter et drap, rømte fra institusjonen og at sykehuset oppfattet situasjonen i de påfølgende ukene som uoversiktlig. Innskrenkningene gjaldt kontroll av samtaler med og besøk av moren og broren av sikkerhetsmessige grunner og forbud mot å kontakte media. Ombudsmannen kom til at vedtakene om kontroll av samtaler med og besøk av familiemedlemmer var mangelfulle. Det var også tvilsomt om det var hjemmel for restriksjonene, særlig når det gjaldt telefonkontroll. Forbudet mot å kontakte media i ca. tre uker var inngripende og rettslig sett tvilsomt. 

En kommune tildelte et 40 % driftstilskudd til en fysioterapeut. Driftstilskuddet var del av et samarbeid om fysioterapitjenester mellom tre kommuner, og var knyttet til et privat praksisfellesskap. En av søkerne klaget til ombudsmannen. Hun viste til at kommunen hadde gjort feil både i saksbehandlingen og i kvalifikasjonsvurderingen. Blant annet pekte hun på at det ikke ble gjennomført intervjuer av søkerne. Ombudsmannen konkluderte med at tildelingsprosessen ikke hadde vært tillitvekkende. Kommunen hadde ikke sørget for at saken var tilstrekkelig opplyst, og den hadde heller ikke foretatt en tilfredsstillende sammenlignende kvalifikasjonsvurdering av søkerne. Det knyttet seg også noe usikkerhet til om det ble tatt utenforliggende hensyn ved tildelingen. Ombudsmannen hadde imidlertid ikke grunnlag for å uttale seg sikkert om feilene hadde resultert i at klageren ble forbigått.