Oppsummering

Saken gjelder Navs manglende effektuering av Trygderettens kjennelse i sak om uføretrygd. Trygderetten omgjorde Nav klageinstans’ vedtak og kom til at klageren hadde rett til garantitillegg ved beregningen av uføretrygden. Nav brakte ikke Trygderettens kjennelse inn for lagmannsretten gjennom søksmål innen søksmålsfristen. Nav besluttet å avvente effektuering av kjennelsen i påvente av Gulating lagmannsretts prøving av Trygderettens femmedlemskjennelse TRR-2021-1525, som reiste samme rettslige problemstilling om garantitillegg.

I svaret til ombudet skrev Arbeids- og velferdsdirektoratet at Nav er forpliktet til å følge Trygderettens kjennelse når Trygderetten avgjør realiteten ved å omgjøre Navs vedtak, og at kjennelsen må effektueres senest ved utløpet av søksmålsfristen. Sivilombudet er kommet til samme konklusjon.

Nav har i etterkant av ombudets undersøkelse effektuert Trygderettens kjennelse.

Sakens bakgrunn

A (heretter klageren) fikk i vedtak 6. juli 2020 innvilget 100 prosent uføretrygd, med virkning fra 1. juli 2019. Beregningen ble foretatt under hensyn til at klageren ikke hadde full trygdetid i Norge. Nav klageinstans stadfestet vedtaket 19. november 2021.

Klageren anket 7. desember 2021 Nav klageinstans’ vedtak inn for Trygderetten. Saken ble først stilt i bero i påvente av Trygderettens avgjørelse i sak TRR-2021-1525. Ved kjennelse 9. oktober 2024 omgjorde Trygderetten Nav klageinstans’ vedtak i klagerens sak. Trygderetten fant at klageren hadde rett til garantitillegg etter forordning (EF) nr. 883/2004 artikkel 58, slik at uføretrygden ikke ble beregnet lavere enn minste årlig ytelse i folketrygdloven § 12-13 andre ledd. Nav brakte ikke Trygderettens kjennelse i klagerens sak inn for lagmannsretten gjennom søksmål. Søksmålsfristen utløp 14. april 2025.

Klageren ble, senest ved Nav klageinstans’ brev 3. juli 2025, orientert om at kjennelsen ikke ville følges opp før lagmannsretten hadde prøvd den rettsforståelsen som lå til grunn for Trygderettens omgjøring. Det ble vist til at Trygderettens femmedlemskjennelse TRR-2021-1525 var brakt inn for lagmannsretten ved stevning 12. mars 2025, og at saken reiste samme problemstilling som i klagerens sak.

Advokat Lægreid (heretter advokaten) brakte på vegne av klageren saken inn for Sivilombudet 24. juni 2025. Advokaten anførte at Nav, senest da søksmålsfristen utløp 14. april 2025, hadde plikt til å effektuere Trygderettens kjennelse.

Våre undersøkelser

Vi fant grunn til å undersøke nærmere Nav klageinstans’ manglende effektuering av Trygderettens kjennelse i klagerens sak. I brev 21. august 2025 ba vi om Arbeids- og velferdsdirektoratets syn på om Nav hadde plikt til å effektuere Trygderettens kjennelse 9. oktober 2024.

Direktoratet svarte i brev 4. september 2025 at det var besluttet at kjennelsen i klagerens sak ville effektueres. Direktoratet skrev at Nav er forpliktet til å følge Trygderettens resultat når Trygderetten avgjør realiteten ved å omgjøre Navs vedtak, og at resultatet må følges opp senest ved utløpet av søksmålsfristen.

På spørsmål om hvilke retningslinjer som gjelder for effektuering av realitetsavgjørelser fra Trygderetten, skrev direktoratet at omgjøringskjennelser fra Trygderetten effektueres ved at Nav treffer vedtak i tråd med kjennelsen, og deretter utbetaler ytelsen så raskt som mulig. Dersom det er grunnlag for å vurdere søksmål til lagmannsretten, skal den andre parten orienteres om dette. Direktoratet skrev videre at Nav skal prioritere vurderingen av om kjennelsen skal angripes ved søksmål til lagmannsretten. Dersom Nav ikke tar ut søksmål, skal kjennelsen effektueres straks beslutningen om ikke å ta ut søksmål er tatt.

På spørsmål om det var flere realitetsavgjørelser fra Trygderetten som ikke var effektuert i påvente av lagmannsrettens prøving av TRR-2021-1525, svarte direktoratet at det var ytterligere én realitetsavgjørelse som foreløpig ikke var effektuert. Det ble vist til at direktoratet vurderte om kjennelsen skulle angripes ved søksmål til lagmannsretten.

Advokaten kommenterte direktoratets svar 12. og 16. september 2025. Advokaten la ved Nav arbeid og ytelsers vedtak 5. september 2025 i klagerens sak, der uføretrygden ble beregnet på nytt.

Sivilombudets syn på saken

Spørsmålet for ombudet er om Nav skulle effektuert Trygderettens kjennelse i klagerens sak da søksmålsfristen utløp 14. april 2025. 

Navs oppfølging av kjennelser fra Trygderetten 

Når Trygderetten behandler anker over vedtak truffet av Nav klageinstans, kan Trygderetten avgjøre realiteten i saken ved å omgjøre eller stadfeste Navs vedtak, jf. trygderettsloven § 21 sjette ledd. I saker der det ikke foreligger et forsvarlig grunnlag for å avgjøre realiteten, kan Trygderetten oppheve Navs vedtak og henvise saken til ny behandling i Nav, jf. trygderettsloven § 21 sjette ledd andre punktum. I tillegg vil Trygderetten etter bestemmelsens tredje punktum kunne henvise til ny behandling uten å oppheve vedtaket.

I tilfeller der Trygderetten avgjør realiteten i saken, vil Trygderettens kjennelse avslutte saken i forvaltningssporet. Sivilombudet har i uttalelse 16. desember 2024 (SOM-2024-2366) uttalt at Nav, som part i saken, vil være rettslig forpliktet til å følge realitetsavgjørelser fra Trygderetten. Også Trygderetten har lagt til grunn at Nav er rettslig bundet av og har plikt til å følge Trygderettens kjennelser som avgjør sakens realitet, jf. Trygderettens femmedlemskjennelse TRR-2020-998. Dersom Nav er uenig i Trygderettens rettsforståelse, kan Trygderettens kjennelse angripes ved søksmål til lagmannsretten innen seks måneder, jf. trygderettsloven § 26 sjette ledd.

Dersom Nav ikke bringer Trygderettens realitetsavgjørelse inn for lagmannsretten innen søksmålsfristens utløp, foreligger det derfor en endelig avgjørelse som Nav er rettslig forpliktet til å følge. 

Krav til Navs behandlingstid etter omgjøring i Trygderetten

Etter folketrygdloven § 21-10 første ledd skal Nav forberede og avgjøre en sak «uten ugrunnet opphold». Bestemmelsen svarer innholdsmessig til forvaltningsloven § 11 a første ledd, som fastsetter at forvaltningsorganet skal forberede og avgjøre saken «uten ugrunnet opphold».

Forvaltningsloven § 11 a gjelder forvaltningens saksbehandling i sin alminnelighet, og er ikke begrenset til saker om enkeltvedtak. Bestemmelsen gjelder for alle trinn i saksbehandlingen, også under klagesaksforberedelsen, se SOM-2022-5454. I tilfeller der Trygderetten har omgjort Navs vedtak, treffer Nav et nytt vedtak i tråd med Trygderettens resultat. Kravet om at saken skal avgjøres «uten ugrunnet opphold», gjelder også for denne delen av saksbehandlingen.

Kravet om at en sak skal avgjøres «uten ugrunnet opphold» innebærer at en sak – eller en gruppe saker – ikke kan stilles i bero uten at det foreligger lovhjemmel for det, jf. NOU 2019:5 punkt 13.7.3. Det kan likevel aksepteres at behandlingen av en sak utsettes en stund for å se lignende saker i sammenheng, eller i påvente av en prinsipiell avklaring, jf. Rt-2014-620 avsnitt 96.

Sivilombudet har i tidligere uttalelser gitt uttrykk for at en instruks om berostillelse kan utgjøre en akseptabel årsak til opphold i saksbehandlingstiden. Berostillelse kan for eksempel være aktuelt i påvente av en avklaring av et prinsipielt rettslig spørsmål, se ombudets (da Sivilombudsmannens) uttalelse i SOMB-1998-61. Det ble samme sted samtidig vist til at det skal «sterke grunner til for å henvise en trygdet til å avvente rettskraftig dom i en annen sak». I SOM-2024-2366 uttalte ombudet at en instruks om berostillelse kan føre til at saksbehandlingstiden i enkeltsakene som er stilt i bero blir så lang at den strider med kravet til å behandle saken uten ugrunnet opphold. Både tiden som løper under berostillelsen, samt behandlingstiden i saken forut for berostillelsen, vil ha betydning i den konkrete vurderingen av om saksbehandlingstiden kan aksepteres.  

Navs manglende effektuering av Trygderettens kjennelse i klagerens sak

Etter det ombudet forstår har Nav stilt alle saker om garantitillegg i bero i påvente av lagmannsrettens prøving av Trygderettens femmedlemskjennelse TRR-2021-1525. Dette omfatter klagerens sak, der Trygderetten omgjorde Navs vedtak og kom til at klageren hadde rett til garantitillegg ved beregningen av uføretrygden.

Kjennelser avsagt av Trygderetten kan som nevnt angripes ved søksmål til lagmannsretten innen seks måneder, jf. trygderettsloven § 26 sjette ledd. Nav kan derfor avvente effektueringen av Trygderettens realitetsavgjørelse inntil det er besluttet om kjennelsen skal bringes inn for lagmannsretten, senest til utløpet av søksmålsfristen. I svaret til ombudet skriver direktoratet at Nav skal prioritere beslutningen av om Trygderettens kjennelse skal angripes ved søksmål. Kravet om at saker skal forberedes og avgjøres «uten ugrunnet opphold» tilsier at denne beslutningen må treffes så snart som mulig. Ombudet viser også til sammenligning til at saker som har vært behandlet i Trygderetten og er henvist til ny behandling i Nav, skal undergis en særskilt prioritering ved Navs nye behandling av saken, se blant annet ombudets uttalelse i SOM-2024-2366 med videre henvisninger.

I tilfeller der Trygderetten har avsagt flere realitetsavgjørelser om samme rettslige problemstilling, må Nav bringe hver sak inn for lagmannsretten før utløpet av søksmålsfristen dersom Nav er uenig i Trygderettens rettsforståelse. Nav kan imidlertid deretter avtale eller be om at lagmannsretten stanser sakene inntil det rettslige spørsmålet er avgjort i én av sakene, jf. tvisteloven § 16-17 og § 16-18 andre ledd.

Dersom Nav ikke bringer Trygderettens realitetsavgjørelse inn for lagmannsretten innen utløpet av søksmålsfristen, foreligger det en endelig avgjørelse i forvaltningen som Nav er rettslig forpliktet til å følge. I et slikt tilfelle er ikke saken henvist til en ny realitetsbehandling i Nav, og en berostillelse i påvente av en prinsipiell avklaring i domstolene vil ikke være saklig begrunnet. Kravet om at saken skal avgjøres «uten ugrunnet opphold» tilsier at Nav plikter å effektuere kjennelsen.

Klagerens sak ble avgjort av Trygderetten i kjennelse 9. oktober 2024. Søksmålsfristen utløp 14. april 2025. Nav klageinstans opplyste flere ganger, også etter fristens utløp, at kjennelsen foreløpig ikke ville følges opp.

Etter ombudets syn skulle Nav, som erkjent av direktoratet, effektuert Trygderettens kjennelse i klagerens sak senest da søksmålsfristen utløp 14. april 2025. Fra dette tidspunktet forelå det en endelig avgjørelse som Nav var rettslig forpliktet til å følge. Nav hadde derfor ikke adgang til å avvente effektueringen i påvente av lagmannsrettens prøving av TRR-2021-1525.

Navs oppfølging av saken

Direktoratet skrev som nevnt i svaret på vårt undersøkelsesbrev at kjennelsen i klagerens sak ville effektueres. Nav arbeid og ytelser traff 5. september 2025 vedtak i klagerens sak, der uføretrygden ble beregnet på nytt.

I svaret skrev direktoratet videre at det er ytterligere én realitetsavgjørelse fra Trygderetten som ikke er effektuert i påvente av lagmannsrettens prøving av TRR-2021-1525. Ombudet forutsetter at direktoratet, i tråd med sitt svar hit, prioriterer vurderingen av om kjennelsen skal bringes inn for lagmannsretten ved søksmål.

Konklusjon

Sivilombudet er kommet til at Nav var rettslig forpliktet til å følge Trygderettens kjennelse i klagerens sak, og at Nav skulle effektuert kjennelsen senest da søksmålsfristen utløp 14. april 2025. Dette har også direktoratet erkjent.

Ombudet har merket seg direktoratets vurderinger i brevet hit, og at kjennelsen i klagerens sak nå er effektuert.

Direktoratet bes om å gjennomgå rutiner for å sikre at realitetsavgjørelser fra Trygderetten effektueres senest innen utløpet av søksmålsfristen.

Ombudet ber om at direktoratet melder tilbake hvilke tiltak som er gjort innen 2. desember 2025.