Uttalelser

I de sakene som har vært tatt opp til nærmere undersøkelse kan Sivilombudet gi uttrykk for sin mening om saken i form av en uttalelse. Hun kan peke på at det er begått feil eller forsømmelse fra et forvaltningsorgan eller en tjenesteperson. Undersøkelsen kan også ende med at ombudet finner at det ikke er gjort feil.

De fleste uttalelsene er offentlige og legges ut fortløpende på nettsidene. Det forekommer likevel at uttalelser ikke blir publisert på grunn av personvernhensyn.

Frem til 1. juli 2021 var navnet vårt Sivilombudsmannen, og det vil derfor stå i tidligere uttalelser.

Viser 10 av treff for søk på

Oslo politidistrikts behandlingstid for våpensøknad

Saken gjaldt lang behandlingstid hos våpenkontoret ved Oslo politidistrikt i forbindelse med en våpensøknad. Politidistriktet brukte om lag ett år og én måned på å behandle søknaden. Den lange behandlingstiden ble forklart med at søknaden reiste vanskelige spørsmål, kombinert med generelt stor arbeidsmengde og kapasitetsutfordringer hos våpenkontoret. Sivilombudet undersøkte også politidistriktets generelle behandlingstider for våpensøknader, og håndteringen av muntlige og skriftlige henvendelser fra søkere under sakens gang. Sivilombudet konkluderte med at politidistriktets tidsbruk og manglende informasjonen om status i saken underveis, var i strid med forvaltningsloven. Det er også grunn til å tro at behandlingstiden i flere andre saker er i strid med kravene til forsvarlig fremdrift. Ombudet ba politidistriktet om å vurdere å utarbeide skriftlige rutiner om foreløpige svar og forsinkelsesmeldinger i tråd med de kravene forvaltningsloven stiller, og foreta en gjennomgang av dagens praksis om å kun unntaksvis være tilgjengelige på telefon. Politidistriktet ble videre bedt om å redegjøre for hvilke tiltak som er iverksatt for å få ned behandlingstidene, i etterkant av uttalelsen.
Dato for uttalelse: 1.11.2024 Saksnummer: 2024/3462 Publisert: 05.11.2024

Vurdering av avdødes vilje ved kommunens avgjørelse av gravform

Saken gjelder kommunens vurdering av avdødes vilje ved avgjørelse om avdødes gravform. Avdødes barn var uenige om hva avdøde hadde ønsket og la frem motstridende erklæringer om avdødes vilje. Avdødes sønn hadde, ifølge klageren i saken, vært dømt for vold og trusler mot avdøde og skal også ha vært ilagt besøksforbud mot henne inntil få måneder før hun døde. Sivilombudet har kommet til at det er begrunnet tvil om kommunen har foretatt en forsvarlig vurdering av hva som var avdødes vilje, noe som kan ha hatt betydning for saken, jf. sivilombudsloven § 12 første ledd bokstav c. Kommunen bes om å behandle saken på nytt og sende kopi av den nye avgjørelsen til Sivilombudet.
Dato for uttalelse: 30.10.2024 Saksnummer: 2024/3795 Publisert: 05.11.2024

Avslag på fri sakførsel i ankesak om tilbakekall av statsborgerskap

Klagerne hadde fått innvilget fri sakførsel av Statens sivilrettsforvaltning (SRF) for å anlegge sak mot staten v/Utlendingsnemnda. Saken gjaldt tilbakekall av klagernes statsborgerskap. Klagerne tapte saken i tingretten og søkte derfor om fri sakførsel til å anke tingrettens dom. Ved vedtak 12. januar 2024 ble søknaden avslått. Ombudet fant at ordlyden i rundskriv SRF-2017-1 punkt 7.6 ikke er i overenstemmelse med gjeldende rett og praksis fra Høyesterett. Sivilombudet kom også til at det foreligger begrunnet tvil om SRF i dette og flere andre tidligere vedtak har tolket rettshjelploven § 16 femte ledd korrekt. Sivilombudet kom videre til at det var begrunnet tvil om SRF la til grunn et riktig rettslig utgangspunkt for sin vurdering av om klagerne skulle innvilges fri sakførsel etter rettshjelploven § 16. SRFs vedtak oppfylte heller ikke kravene til begrunnelse i forvaltningsloven § 25. Ombudet viste til at det var uklart hva som var det rettslige grunnlaget for avslaget, hvilke momenter som var avgjørende i vurderingen, og at det følgelig var vanskelig for klageren å forstå vedtaket. Ombudet ba SRF merke seg ombudets syn og legge det til grunn i fremtidige saker. Det ble også bedt om at rundskrivet endres så snart som mulig, og at SRF orienterer Statsforvalterne om ombudets uttalelse.
Dato for uttalelse: 23.10.2024 Saksnummer: 2024/1621 Publisert: 05.11.2024

Manglende svar fra Forsvaret på krav om innsyn

Saken gjelder manglende svar fra Forsvaret på et krav om innsyn, herunder Forsvarets tidsbruk i saken. Klageren hadde gjentatte ganger fremholdt at innsynskravet ikke var besvart, og presisert hva han ønsket innsyn i. Innsynskravet ble besvart etter åtte måneder. Ombudet har kommet til at Forsvarets tidsbruk i saken ikke er i overenstemmelse med offentleglova § 29 første ledd andre setning. Forsvaret har heller ikke overholdt veiledningsplikten i forvaltningsloven § 11. Ombudet ber Forsvaret merke seg det som er sagt om tidsbruken og veiledningsplikten, og om å følge dette i fremtidige innsynssaker. Det hefter tvil ved de faktiske omstendighetene i saken. Ombudet ber Forsvarsstaben undersøke og gi en tilbakemelding på hvor det har sviktet i behandlingen av saken, og hva som eventuelt vil gjøres for å forebygge at tilsvarende feil skjer igjen. Forsvarsstabens gjentatte anmodninger om utsatt svarfrist, fristoversittelser og utilstrekkelige svar på henvendelsene herfra, strider mot Stortingets forutsetning om at ombudets henvendelser skal prioriteres. Ombudet forutsetter at fremtidige henvendelser herfra undergis nødvendig behandling, og at de svarfrister ombudet setter blir overholdt. I forbindelse med ombudets undersøkelse har det fremkommet opplysninger som tilsier at Forsvaret ikke har rutiner som sikrer at all post sendt Forsvarets virksomheter blir fanget opp. Ombudet ber Forsvarsstaben se nærmere på dette, og sikre at all post sendt til Forsvaret blir registrert og behandlet.
Dato for uttalelse: 28.10.2024 Saksnummer: 2024/1488 Publisert: 31.10.2024

Heimevernets behandling av søknader om utsatt tjeneste

Saken gjelder Heimevernets behandling av søknader fra tjenestepliktige soldater om å få utsatt heimevernstjenesten. Sivilombudet har innhentet vedtak fra alle heimevernsdistriktene og Forsvarsdepartementets klagenemnd i vernepliktssaker. Undersøkelsen er gjort av eget tiltak. Undersøkelsen viser at Forsvaret har gjort flere feil. De har ikke opplyst om at soldatene har rett til å klage på avslag om utsatt tjeneste. Vedtakene er ikke begrunnet slik at de tjenestepliktige soldatene kan forstå hvorfor de har fått avslag. Heimevernet har i de fleste tilfellene ikke sendt klagene videre til klageinstansen, som er Forsvarsdepartementets klagenemnd i vernepliktssaker. Sivilombudet konkluderer med at grunnleggende rettigheter til de tjenestepliktige soldatene er brutt, se forvaltningsloven §§ 27 tredje ledd, 24, 25, 28 og 33. Feilene kan ha ført til at flere har gjennomført heimevernstjeneste selv om de kan ha hatt rett til utsettelse. Det kan ha hatt konsekvenser for familieliv, utdanning eller arbeidsforhold. Sivilombudet utelukker ikke at tjenestepliktige som skulle ha fått innvilget søknad om utsettelse kan ha blitt strafferettslig forfulgt for å ikke ha møtt opp til tjeneste. Sivilombudet har bedt Forsvaret om en redegjørelse for hvilke tiltak de vil iverksette for å unngå lignende feil. Forsvaret er også bedt om å vurdere om feilene som har blitt gjort har ført til at tjenestepliktige soldater har blitt feilaktig straffet.
Dato for uttalelse: 29.10.2024 Saksnummer: 2023/5286 Publisert: 31.10.2024

Retten til gratis skyss etter barnehageloven § 36

Saken gjelder retten til gratis skyss for et barn med krav på spesialpedagogisk hjelp. Moren søkte om gratis skyss til Barnehage 2, da hun mente at sønnen ikke fikk den hjelpen han trengte i Barnehage 1, som lå i gangavstand fra hjemmet. X kommune avslo søknaden, og Statsforvalteren opprettholdt avslaget med den begrunnelse at sønnen kunne motta nødvendig spesialpedagogisk hjelp i Barnehage 1. Sivilombudet er kommet til at Statsforvalterens vedtak ikke oppfyller kravet til begrunnelse etter forvaltningsloven § 25. Statsforvalteren har ikke gitt tilstrekkelig begrunnelse for hvorfor de mente at sønnen fikk nødvendig hjelp i Barnehage 1, til tross for morens innvendinger. Videre mener ombudet at saken ikke var godt nok opplyst, da det mangler rapporter eller evalueringer om barnets opphold i Barnehage 1.
Dato for uttalelse: 18.10.2024 Saksnummer: 2024/3487 Publisert: 28.10.2024

Statsforvalterens klagebehandling i sak om skolebytte til en annen kommune

Saken gjelder Statsforvalteren i Vestlands overprøving av kommunens avslag på søknad om skolebytte til nabokommunen for en elev som skulle starte på ungdomsskolen. Kommunen hadde vist til at den ikke hadde samarbeidsavtale om felles skolekrets med nabokommunen, jf. tidligere opplæringslov § 8-1 annet ledd, og at slik avtale må foreligge hvis skolebytte til nabokommune skal innvilges. Kommunens vedtak viste ikke hvilke hensyn som talte imot å innvilge skolebytte. Statsforvalteren vurderte at flere momenter i saken talte for at det beste for barnet var å få bytte skole, men at kommunen ikke kunne pålegges et slikt økonomisk ansvar. Sivilombudet er kommet til at Statsforvalteren burde opphevet kommunens vedtak som følge av feil ved rettsanvendelsen. En samarbeidsavtale med hjemmel i § 8-1 annet ledd er ikke en forutsetning for å innvilge en enkeltelevs søknad om skolebytte etter tredje ledd. Kommunens begrunnelse ga heller ikke Statsforvalteren tilstrekkelig grunnlag til å prøve den kommunale skjønnsutøvelsen. De hensyn som etter kommunens syn talte mot å innvilge søknaden fremgikk ikke av vedtaket. Mens saken var til behandling hos ombudet hadde barnet blitt folkeregistrert i nabokommunen og fått plass på den aktuelle skolen. Det var derfor ikke grunn til å be Statsforvalteren behandle saken på nytt.
Dato for uttalelse: 23.10.2024 Saksnummer: 2024/4343 Publisert: 28.10.2024

Reduksjon i BPA – om saksforberedelse i klagesak og krav til begrunnelse

Saken gjelder Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus` avgjørelse om reduksjon i antall timer brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Kommunen hadde ikke behandlet klagen på deres vedtak, før Statsforvalteren avgjorde klagesaken. Ombudet var enig med Statsforvalteren når de under sakens behandling her erkjente at saken skulle ha vært klagebehandlet i kommunen, før Statsforvalteren tok endelig stiling til den. Ombudet mente det var begrunnet tvil om saken var tilstrekkelig opplyst da Statsforvalteren tok stilling til den. Videre kom ombudet til at avgjørelsen ikke var begrunnet i tråd med forvaltningsloven og god forvaltningsskikk. Det fremgikk ikke av Statsforvalterens vedtak at de hadde vurdert klagerens anførsel knyttet til kommunens begrunnelse for endring av tjenestetilbudet. Ut fra Statsforvalterens begrunnelse fremsto det som uklart hvilke konkrete vurderinger som var gjort av As hjelpebehov. Ut fra svaret til Sivilombudet, kunne Statsforvalteren synes å ha gjort en noe annen vurdering av grunnlaget for reduksjonen i tjenestetilbudet enn kommunen. Heller ikke det fremgikk av Statsforvalterens avgjørelse. Ombudet ba Statsforvalteren behandle saken på nytt i tråd med ombudets merknader, og om å bli orientert om utfallet av den nye behandlingen.
Dato for uttalelse: 10.10.2024 Saksnummer: 2024/1308 Publisert: 24.10.2024

Utlendingsdirektoratets behandlingstid i sak om partsinnsyn

Saken gjelder behandlingstiden i en sak der Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS) hadde bedt Utlendingsdirektoratet (UDI) om partsinnsyn på vegne av en utlending. Saken hennes gjaldt mulig avslag på søknad om beskyttelse under henvisning til at hun kan kreves mottatt av et annet land som deltar i Dublin-samarbeidet. UDI brukte 16 dager på å sende et svar, og da de sendte svar, feilet den digitale oversendelsen, slik at NOAS ikke mottok svaret. NOAS purret på saken etter den feilslåtte oversendingen, og UDI sendte svar på nytt omtrent seks uker senere – ni uker etter at NOAS hadde sendt begjæringen. Sivilombudet er kommet til at saken ikke ble behandlet «uten ugrunnet opphold» slik forvaltningsloven § 11 a krever. Ut fra opplysningene i saken er det begrunnet tvil om hvorvidt UDI generelt overholder kravene til behandlingstid ved begjæringer om partsinnsyn. UDI bes derfor om å redegjøre for arbeidet med å forbedre sine rutiner for å sikre overholdelse av lovens krav i slike saker innen 1. januar 2025.
Dato for uttalelse: 18.10.2024 Saksnummer: 2024/3808 Publisert: 24.10.2024

Førsteinstansen si behandling av krav om partsinnsyn i tilsettingssak

Saka gjeld Vestland fylkeskommune si behandling av krav om partsinnsyn i ei tilsettingssak. Saka reiser spørsmål om forvaltninga si plikt til å identifisere, journalføre og vurdere krav om partsinnsyn. Saka gjeld også kva som må reknast som eit avslag på partsinnsyn, og plikta til å informere om klageretten til overordna organ i forvaltninga og om klagefristen når innsynskrav vert avslått. Sivilombodet kom til at fylkeskommunen, som førsteinstans, på fleire punkt ikkje hadde behandla innsynskrava i saka på rett måte. Etter at Sivilombodet undersøkte saka, har fylkeskommunen vurdert klagaren sitt innsynskrav på nytt, og gitt innsyn i dokument og opplysningar som klagaren tidlegare ikkje hadde fått. Sivilombodet bad fylkeskommunen om å sørge for det i framtida vert gitt informasjon om rettsleg grunnlag, klagerett og klagefrist når fylkeskommunen heilt eller delvis avslår partsinnsynskrav. Sivilombodet gav uttrykk for at det er viktig at fylkeskommunen legg til rette for at innsynskrav blir identifisert, journalført og behandla på rett måte, etter rett regelverk. Ombodet bad fylkeskommunen om å svare på kva tiltak som er eller eventuelt vil bli iverksett for å sikre at krav om partsinnsyn blir behandla på ein tilfredsstillande måte i framtida.
Dato for uttalelse: 16.10.2024 Saksnummer: 2024/3653 Publisert: 24.10.2024