Saken gjelder Eidsvoll kommunes tidsbruk i klagesak om omsorgsstønad. Kommunen brukte 8 måneder og 28 dager på å oversende klagen til Statsforvalteren for klagebehandling. Kommunens vedtak i samme sak hadde tidligere blitt opphevet av Statsforvalteren og sendt tilbake til kommunen for ny vurdering. Totalt hadde det derfor gått over tre år og to måneder fra klageren første gang påklaget omfanget av omsorgsstønaden til saken sist ble oversendt Statsforvalteren. Ombudet kom til at kommunens tidsbruk i klagesaken på nesten ni måneder klart var i strid med forvaltningsloven § 33 og § 11 a første ledd,

Saken gjelder Oslo kommune bydel Ullerns tidsbruk ved saksforberedelse av klage på vedtak om praktisk bistand og opplæring. Kommunen brukte nesten ni måneder på å oversende klagen til Statsforvalteren for klagebehandling. Klagen krevde ingen ytterligere utredning. Ombudet kom til at kommunens tidsbruk på nesten ni måneder var klart i strid med forvaltningsloven § 33 fjerde ledd, jf. § 11 a første ledd, og at kommunen burde ha prioritert klagen høyere ut fra den tid som allerede var gått fra vedtaket ble påklaget og til kommunen ble klar over at klagen skulle klagebehandles. At kommunen ikke ga et svar i saken før det var gått over 6 måneder, var etter ombudets syn klart i strid med regelen om foreløpig svar i forvaltningsloven § 11 a andre ledd. Heller ikke klagerens purring underveis i saksgangen ble besvart innen rimelig tid i tråd med kravet til god forvaltningsskikk.

Avsluttende brev som ble sendt fra Sivilombudet til Grimstad kommune 27. februar 2025. Sivilombudet konkluderer blant annet med at saksbehandlingstiden for ulovlighetsvarsler ikke er i tråd med forvaltningslovens krav. Kommunen må derfor vurdere hvilke tiltak som kan få ned restansene til et forsvarlig nivå, og Sivilombudet har bedt kommunen om å sende en redegjørelse.

Saken gjelder X kommunes saksbehandlingstid ved klage på vedtak om reduksjon av omsorgsstønad og tilbud om støttekontakt til en mindreårig gutt. Kommunen traff vedtak i februar 2023. Foreldrene til gutten gjorde det klart for kommunen at de var misfornøyde med tilbudet i brev 6. august 2023. Foreldrene anså brevet som en klage. Kommunen på sin side anså først brevet foreldrene sendte til kommunen 22. januar 2024 som en formell klage på tilbudet. Kommunen ga foreldrene medhold i klagen i vedtak 28. november 2024. Sivilombudet kom til at saken ikke ble avgjort «uten ugrunnet opphold», og at kommunen ikke holdt foreldrene tilstrekkelig orientert om sakens fremdrift underveis, jf. forvaltningsloven § 11 a første og andre ledd. Sivilombudet kom også til at kommunen ikke overholdt sin veiledningsplikt, jf. forvaltningsloven § 11 første ledd. Kommunens forsinkede svar på skriftlige og telefoniske henvendelser fra Sivilombudet i denne saken, var i strid med Stortingets forutsetning om at henvendelser fra Sivilombudet skal gis prioritet.

Saken gjelder Nav Arbeid og ytelser Innlandets begrunnelse i beslutning 30. september 2024 om ikke å omgjøre et vedtak om uføretrygd. I svaret til ombudet skrev Arbeids- og velferdsdirektoratet at begrunnelsen i avslaget på omgjøringsbegjæringen ikke oppfyller kravet til forsvarlig saksbehandling. Sivilombudet har kommet til samme konklusjon. Direktoratet ville be Nav Arbeid og ytelser Innlandet om å vurdere omgjøringsbegjæringen på nytt.

Saken gjelder innsyn i en forliksavtale inngått mellom Helse Bergen og en arbeidstaker i 2017. Helse- og omsorgsdepartementet opprettholdt Helse Bergens avslag på innsyn i avtalen i sin helhet, jf. offentleglova § 23 første ledd og § 12 bokstav c. Det ble ikke utvist merinnsyn. Etter at Sivilombudet undersøkte saken, fant departementet etter en fornyet vurdering å utvise merinnsyn i enkelte opplysninger i avtalen. Journalisten klaget saken inn for ombudet på nytt. Sivilombudet kom til at departementet ikke hadde pekt på forhold som tilsier at det nå er en konkret fare for at innsyn i opplysningene vil kunne skade de interessene offentleglova § 23 skal verne og at det derfor ikke lenger er påkrevd med unntak fra offentlighet. Departementet ble bedt om å behandle saken på nytt.

Saken gjelder kravet til veiledning om fremtidige lovendringer av betydning for klageren. Klageren i saken var under arbeidsutprøving høsten 2020. Arbeidsevnevurderingen fra Nav-kontoret forelå 7. januar 2021, og klageren søkte om uføretrygd samme dag. Søknaden ble avslått fordi klageren ikke oppfylte kravet til forutgående medlemskap. Retten til uføretrygd forutsetter at søkeren har bodd i Norge i en bestemt periode før uføretidspunktet inntreffer. Fra 1. januar 2021 ble kravet til forutgående medlemskap økt fra tre til fem år. Som følge av lovendringen oppfylte ikke klageren lenger vilkåret for uføretrygd. Sivilombudet er kommet til at klageren fikk manglende veiledning, jf. forvaltningsloven § 11. Arbeids- og velferdsdirektoratet erkjente feilen. Direktoratet ble i 2022 kjent med at det ikke var god nok kunnskap i etaten om lovendringen. Et større antall saker ble derfor gjennomgått manuelt for å avdekke om manglende veiledning var gitt. Om lag 200 saker ble omgjort. Klagerens sak ble ikke fanget opp i dette arbeidet. Etter at ombudet tok saken opp med direktoratet, ble klagerens søknad behandlet på nytt og uføretrygd ble innvilget. Ombudet ba direktoratet følge opp saken med Nav Klageinstans, som man antok at ikke hadde kjennskap til direktoratets arbeid i etterkant av lovendringen.

Saken gjelder innsyn i sluttavtaler inngått med Norges Bank i perioden 18. mars 2011- d.d. Finansdepartementet stadfestet Norges Banks avslag på innsynskravet under henvisning til lovbestemt taushetsplikt, jf. sentralbankloven § 5-2 første ledd. Departementet mente at de taushetsbelagte opplysningene utgjør den vesentligste delen av dokumentene, og unntok derfor dokumentene i sin helhet, jf. offentleglova § 12 bokstav c. Sivilombudet kom til at det var begrunnet tvil om det er adgang til å unnta sluttavtalene i sin helhet med den begrunnelsen departementet har gitt. Ombudet kom videre til at saken ikke var godt nok opplyst ved Finansdepartementets klagebehandling, og at saksbehandlingstiden ikke er i tråd med kravene som stilles i offentleglova. Ombudet ba Finansdepartementet behandle saken på nytt, og om å bli orientert om utfallet av den nye behandlingen.

Saken gjaldt forvaltningens plikt til å sørge for at offentlige tjenestetilbud, saksbehandling eller veiledning i størst mulig grad er egnet til å ivareta alle brukeres rettigheter også der forvaltningen bruker digitale systemer. Klagerne i saken hadde ved dom fått tildelt foreldreansvaret for et barn etter at barnets mor døde. Klagerne beskrev utfordringer og hindringer knyttet til utøvelsen av foreldreansvaret på områder som skole, helsehjelp, velferdsordninger (Nav) og politi. Problemene oppstod blant annet fordi de digitale systemene ikke kunne hente ut folkeregistrerte opplysninger om foreldre som hadde fått foreldreansvaret tildelt ved dom. Ombudet undersøkte først saken med Skattedirektoratet, som er registermyndighet for Folkeregisteret, og Barne- og familiedepartementet. Deretter stilte vi spørsmål til klagernes hjemkommune, Helsedirektoratet, Arbeids- og velferdsdirektoratet og Politidirektoratet om deres digitale tilgang til folkeregistrerte opplysninger om personer som er tildelt foreldreansvar ved dom. Flere av de undersøkte systemene hadde tekniske begrensninger som medførte at informasjon om denne gruppen av foreldre ikke kunne innhentes digitalt. Begrensningene førte dermed til et innskrenket tjenestetilbud. Ombudet understreket at borgernes rettigheter og plikter eksisterer uavhengig av digitaliseringen av offentlig sektor, hvis ikke annet er bestemt. Personer som har fått tildelt foreldreansvar ved dom, har de samme rettighetene og pliktene som andre foreldre. Det er uheldig at begrensninger i offentlige aktørers digitale systemer kan medføre vanskeligheter for utøvelsen av foreldreansvaret for visse grupper. Alle foreldre bør ha tilgang til det samme tjenestetilbudet uavhengig av hvordan de digitale systemene er innrettet. Dersom forvaltningen har digitale systemer som hindrer noen brukere fra å benytte det samme tjenestetilbudet som andre, må det finnes gode alternative løsninger. Det offentliges oppgaver må ivaretas i samsvar med loven overfor alle brukere. For å sikre et mest mulig likeverdig tjenestetilbud, må forvaltningsorganer jevnlig avklare om det er mulig å forbedre de digitale systemene. I klagers tilfelle viste det seg at tekniske endringer var mulig. Etter at ombudet tok opp klagernes sak, ble det gjort endringer i Helsenorge slik at personer med foreldreansvar tildelt ved dom fikk tilgang til tjenesten på vegne av sine barn. Ombudet ba klagers hjemkommune, Helsedirektoratet, Politidirektoratet og Arbeids- og velferdsdirektoratet merke seg ombudets synspunkter. Kommunen og Politidirektoratet ble bedt om å gi en skriftlig redegjørelse for oppfølgingen av saken.

Sivilombudet besluttet av eget tiltak å undersøke saksbehandlingstiden i reindriftsavdelingen hos Statsforvalteren i Troms og Finnmark. Reindriftsavdelingen har i flere år hatt store restanser og lang saksbehandlingstid på flere sakstyper. Enkelte barn har ventet i opptil fem år på å få godkjent reinmerket sitt. Flere klager over avslag på reinmerkesøknader har ligget ubehandlet siden 2018, mens den eldste ubehandlede søknaden om tilskudd er over seks år gammel. Den lange saksbehandlingstiden ved behandlingen av søknader om reinmerker og saker om tilskudd utgjør en stor belastning for de reindriftsutøvere, barn og familier dette gjelder. Sivilombudet er kommet til at kravet til saksbehandlingstid i flere saker klart er brutt, jf. forvaltningsloven § 11 a. Den lange saksbehandlingstiden i reindriftsavdelingen gir grunn til alvorlig bekymring. Sakene berører en viktig del av kulturutøvelsen til reindriftssamene, og den lange behandlingstiden er økonomisk belastende for partene. Statsforvalterens opplysninger om at de til tross for igangsatte og planlagte tiltak ikke vil klare å behandle sakene innen rimelige frister, uten å få tilført mer ressurser, er særlig bekymringsfullt. Ombudet har merknader til reindriftsforvaltningen prioriteringer og ber forvaltningen om å sikre at rutiner for utsendelse av foreløpig svar og forsinkelsesmeldinger overholdes fremover. Sivilombudet har påpekt at det er en fare for at dagens situasjon er i strid med statens plikter etter Grunnloven § 108, som pålegger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at det samiske folk kan sikre og utvikle sin kultur. Ombudet vil derfor gjøre Landbruks- og matdepartementet oppmerksom på uttalelsen og be departementet om å følge opp situasjonen. Ombudet ber Statsforvalteren om en ny redegjørelse innen 15. mai 2025.