Saken gjelder et krav om innsyn i svarene fra nærings- og dyrevernorganisasjoner på en spørreundersøkelse om Mattilsynets tilsynskampanje for svin. Landbruks- og matdepartementet stadfestet Mattilsynets delvise avslag på klagerens krav om innsyn. Aktørenes svar på spørreundersøkelsen ble unntatt i sin helhet etter offentleglova § 15 andre ledd, fordi dokumentene etter departementets og Mattilsynets syn inneholdt råd og vurderinger som det var nødvendig å unnta. Sivilombudet kom til at det er begrunnet tvil om departementet kan unnta svarene på spørreundersøkelsen med hjemmel i offentleglova § 15 andre ledd. Departementet hadde ikke foretatt en korrekt og tilstrekkelig konkret vurdering av hvilke deler av de forskjellige besvarelse som kunne unntas. Ombudet mente at aktørenes svar på spørreundersøkelsen ikke inneholdt råd og vurderinger i offentleglovas forstand. Ombudet kunne heller ikke se at departementet hadde sannsynliggjort at det var nødvendig å unnta svarene av hensyn til en forsvarlig ivaretakelse av det offentliges interesser i saken. Departementet ble bedt om å behandle saken på nytt.

Saken gjelder tolkning av en reguleringsplan for Haganeset i Kvitsøy kommune. Saken reiser særlig spørsmål om inntegnede omriss av opprinnelig bebyggelse i plankartet kan forstås slik at de angir krav til utnyttelsesgrad og bindende plassering for ny bebyggelse på tomtene. Et annet sentralt spørsmål er om omrissene kan forstås som byggegrenser mot sjø fastsatt i plan, jf. plan- og bygningsloven § 1-8 tredje ledd. Ombudet kom til at omrissene i plankartet ikke kan forstås slik at de angir bindende krav til utnyttelsesgrad og plassering av bebyggelsen for de opprinnelig bebygde tomtene, herunder for eiendommen som denne saken gjelder. Ombudet mente i stedet at krav til utnyttelsesgrad mv. reguleres av påtegninger i plankartet og reguleringsbestemmelsene, og at reguleringen er den samme både for de opprinnelig bebygde og ubebygde tomtene. Ut fra en tolkning av planens forhistorie og formål mente ombudet samtidig at de konkrete bestemmelsene som regulerer bebyggelsen, trolig først og fremst har vært utarbeidet med tanke på de opprinnelig ubebygde tomtene. Det kan bety at bestemmelsene i liten grad er egnet for å regulere de opprinnelig bebygde tomtene, herunder eiendommen i denne saken. Ombudet oppfordrer kommunen og Statsforvalteren til å vurdere betydningen av dette ved oppfølgingen av denne uttalelsen, herunder om det er grunn til å gjøre endringer i reguleringsplanen. Ombudet kom videre til at omrissene i planen ikke kan anses som en byggegrense «fastsatt» i plan, jf. pbl. § 1-8 tredje ledd. Ombudet oppfordrer kommunen til å vurdere om det bør fastsettes en slik grense i planen, og hvor den eventuelt bør gå.

Sivilombudet har funnet grunn til å kritisere fylkesklagenemnda i Akershus sin behandling av en klage over en skriftlig advarsel til en lærer. Advarselen ble blant annet gitt som reaksjon på en lærers bruk av flagg i undervisningen for å gi uttrykk for egne politiske synspunkter. Nemnda opprettholdt advarselen og viste til begrunnelsen gitt i innstillingen til nemnda. Sivilombudet påpekte at utgangspunktet er at lærere har adgang til å komme med politiske ytringer. Måten de politiske synspunkter kommer til uttrykk på, må ivareta lærerens ansvar for å sikre et godt ytringsklima for elevene og i skolesituasjonen. Sivilombudet mener det var feil at nemnda ikke tok stilling til klagers anførsler. Klager ble heller ikke gitt god nok mulighet å komme med merknader til saksfremstillingen. Det fremgår ikke av vedtaket at nemnda har tatt riktig utgangspunkt for vurderingen når det ikke er gjort klart at lærere i utgangspunktet har ytringsfrihet.

Søknader om ytelser etter folketrygden tar ofte tid å få behandlet. Det er ikke uvanlig at en søker mottar sosialstønad fra det lokale Nav-kontoret over lengre tid i påvente av å få avgjort en trygdesøknad i den statlige delen av Nav. Når en bruker får innvilget en trygdeytelse og etterbetalt denne ytelsen for en periode tilbake i tid, har det lokale Nav-kontoret på nærmere vilkår rett til å få refundert sine utgifter til sosialstønad i beløpet som etterbetales fra den statlige delen av Nav. Sivilombudet har av eget tiltak undersøkt hvordan slike saker behandles og kontrolleres. Undersøkelsen viser at regelverket er vanskelig å praktisere riktig. Det øker risikoen for at brukeren får feil utbetaling. Sivilombudet anbefaler at Arbeids- og velferdsdirektoratet ser på flere tiltak for å forenkle behandlingen av refusjonssaker, herunder ivaretar krav til klarspråk i kommunikasjon med brukerne. For å forebygge feil er det også behov for mer opplæring og informasjon om reglene. Sivilombudet ber om tilbakemelding fra Arbeids- og velferdsdirektoratet innen 15. september 2025 på hvordan konklusjonene i vår undersøkelse er fulgt opp.

Saken gjelder Lånekassens praksis for behandling av klager generelt og Lånekassens behandling av en konkret klagesak. Klagerens søknad om inntektsavhengig stipend ble behandlet og avslått av Lånekassen i tre omganger. Ingen av klagene ble sendt videre til Lånekassens klagenemnd. Lånekassen har vist til at det i enkelte saker gis en utfyllende begrunnelse etter Lånekassens gjennomgang av en klage. I slike tilfeller må klageren opprettholde klagen for at saken skal videresendes til Lånekassens klagenemnd. Sivilombudet mener at praksisen med å gi en utfyllende begrunnelse kan være et hensiktsmessig ledd i forberedelsen av enkelte klager, særlig i tilfeller der det er uklart hva henvendelsen gjelder eller om henvendelsen i det hele tatt kan kategoriseres som en klage, jf. forvaltningsloven §§ 32 tredje ledd og 33 andre ledd. Det er imidlertid i strid med forvaltningsloven dersom denne fremgangsmåten benyttes generelt for å redusere antall klager som videresendes til Lånekassens klagenemnd. Lånekassen bør etter Sivilombudets syn utarbeide tydeligere retningslinjer for når en utfyllende begrunnelse er riktig fremgangsmåte for behandling av en klage. Retningslinjene må overholde kravene i forvaltningsloven. Sivilombudet mener også at Lånekassen må endre informasjonen på nettsidene slik at den samsvarer med forvaltningsloven, Lånekassens interne instruks og svarbrev hit. Sivilombudet mener den aktuelle saken ikke er behandlet i tråd med forvaltningsloven § 33. Saken ble heller ikke avgjort «uten ugrunnet opphold», og klageren ble ikke tilstrekkelig orientert om klageadgangen, jf. forvaltningsloven §§ 11 a og 27 tredje ledd.

Sivilombudet har av eget tiltak undersøkt lang saksbehandlingstid og manglende svar i enkeltsaker i Forsvaret ved Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS). Sivilombudets undersøkelse viser at Forsvarets automatisk genererte svar på mottatte henvendelser ikke oppfyller plikten til å gi et foreløpig svar etter forvaltningsloven § 11 a. I tillegg mangler Forsvaret oversikt over hva som er gjennomsnittlig saksbehandlingstid på henvendelser som krever saksbehandling. Den enkelte avdeling er delegert ansvar for oppfølging av slike saker. Sivilombudet anbefaler at Forsvarets ansatte får intern opplæring i kravene som følger av § 11 a for å sikre enhetlig oppfølging av slike henvendelser. Forsvaret bør oppdatere informasjon på hjemmesiden for å gi riktig informasjon om forventet saksbehandlingstid. Sivilombudet imøteser Forsvarets tilbakemelding på anbefalingene innen 15. september 2025.

Saken gjelder søknad om skolebytte for en elev med hørselsvansker. Statsforvalteren hadde konkludert med at det var best for eleven å gå på nærskolen, selv om både han og foreldrene mente at det var best at han gikk på en annen skole. Sivilombudet er kommet til at Statsforvalteren ikke har utredet saken tilstrekkelig til å kunne konkludere med at det var best for eleven å gå på nærskolen. Etter ombudets syn knyttet det seg også tvil til Statsforvalterens avveining av de ulike momentene i barnets beste-vurdering. Elevens syn på reiseveien var ikke tilstrekkelig klarlagt og det var også usikkerhet knyttet til elevens opplæringsbehov. Etter ombudets syn var det i et slikt tilfelle ikke grunnlag for å legge utslagsgivende vekt på at reiseveien ville utgjøre en belastning for ham ved avveiningen av hva som var til barnets beste. Ombudet har bedt Statsforvalteren behandle saken på nytt.

Saken gjelder informasjonen som Nav gir til personer med gradert uføretrygd ved overgangen til alderspensjon. Bakgrunnen er NRKs omtale av en pensjonist som i flere år mottok 50 % alderspensjon uten å være klar over retten til full pensjonsutbetaling. Navs praksis er at personer med gradert uføretrygd automatisk får tildelt alderspensjon i samme grad som uføregraden ved fylte 67 år. Personen må selv be om en høyere uttaksgrad om han ønsker det. Sivilombudet er kommet til at Nav ikke gir tilstrekkelig klar informasjon om retten til full alderspensjon. Formuleringer i brevene fra Nav om at brukeren må «søke» om endret utbetaling, kan gi inntrykk av at full pensjon ikke er en rettighet, men noe som krever nærmere vurdering. Selv om Nav ikke har brutt veiledningsplikten etter forvaltningsloven § 11, mener ombudet at praksisen er i strid med god forvaltningsskikk. Ombudet ber direktoratet om å endre brevene og vurdere ytterligere veiledning til brukerne.

Saken gjelder saksbehandlingstiden i en klagesak om overføring av et reinmerke til et barn. Statsforvalteren i Troms og Finnmark, som sekretariat for Merkenemnda i Øst-Finnmark (Nuorta-Finnmárkku mearkalávdegoddi), brukte omtrent ett år og to måneder på å forberede og oversende klagen til Klagenemnda for merkesaker. Før det brukte Statsforvalteren og merkenemnda to år og seks måneder på å behandle søknaden. Sivilombudet kom til at tidsbruken i klagesaken var i strid med kravene til saksbehandlingstid etter forvaltningsloven § 11 a og § 33 fjerde ledd. Ombudet fant ikke grunn til videre oppfølging av den konkrete klagesaken, fordi saken var forberedt og oversendt til Klagenemnda for merkesaker. Statsforvalteren ga feil informasjon til klageren om når klagesaken skulle behandles, og rettet ikke opp i feilen da klageren gjorde Statsforvalteren oppmerksom på den lange forventede saksbehandlingstiden. Ombudet har derfor bedt Statsforvalteren sikre at det er rutiner for at liknende feil ikke gjentas.

Saken gjaldt næringsetaten i Oslo kommunes behandling av en søknad om kommunal skjenkebevilling. Den aktuelle søknaden var klar til behandling 13. april 2023. Søknaden ble innvilget 3. april 2025, etter at ombudet hadde igangsatt undersøkelse av saken. Spørsmålet for ombudet var om etaten hadde overholdt alkohollovens og forvaltningslovens saksbehandlingsregler. Ombudet kom til at den nevnte saksbehandlingstiden klart var i strid med alkoholloven § 1-11, og at det var berettiget tvil om etaten hadde sørget for en forsvarlig fremdrift i saken. Videre hadde etaten etter ombudets syn ikke holdt klageren tilstrekkelig orientert under sakens gang. Det var også uklart om etaten hadde besvart klagerens purringer underveis uten ugrunnet opphold.