Uttalelser

I de sakene som har vært tatt opp til nærmere undersøkelse vil Sivilombudet gi uttrykk for sin mening om saken i form av en uttalelse. Hun kan peke på at det er begått feil eller forsømmelse fra et forvaltningsorgan eller en tjenesteperson. Undersøkelsen kan også ende med at ombudet finner at det ikke er gjort feil.

De fleste uttalelsene er offentlige og legges ut fortløpende på nettsidene. Det forekommer likevel at uttalelser ikke blir publisert på grunn av personvernhensyn.

Frem til 1. juli 2021 var navnet vårt Sivilombudsmannen, og det vil derfor stå i tidligere uttalelser.

Viser 10 av treff for søk på

Lang behandlingstid i sak om spesialundervisning etter opphevelse i klagesak

Saken gjelder behandlingstiden i en sak om spesialundervisning i grunnskolen. Kommunen hadde først avslått en søknad om spesialundervisning. Statsforvalteren opphevet avslaget etter klage på grunn av saksbehandlingsfeil og sendte saken tilbake til kommunen for ny behandling. Kommunen brukte over seks måneder på å treffe et nytt vedtak i saken. Kommunen viste til at den lange behandlingstiden særlig skyldtes at det var nødvendig å utrede saken nærmere ved å innhente en ny sakkyndig vurdering. Sivilombudet er kommet til at kommunen ikke har behandlet saken om spesialundervisning «uten ugrunnet opphold» etter opphevelsen, slik forvaltningsloven krever. Selv om behovet for en ny sakkyndig vurdering kan begrunne en lengre behandlingstid, fremstod seks måneder som for lenge. Elevens behov var godt kjent for kommunen fra før og de nye opplysningene som ble innhentet i forbindelse med den nye sakkyndige vurderingen kunne vært innhentet tidligere. I saker om spesialundervisning vil ofte behandlingstiden løpe parallelt med skoleåret og føre til et direkte tap av rettigheter for elever som viser seg å ha krav på spesialundervisning. Etter ombudets syn har kommunen en særlig oppfordring til å prioritere å treffe nytt vedtak raskt i denne sakstypen når et vedtak oppheves etter klage.
Dato for uttalelse: 14.2.2024 Saksnummer: 2023/4868 Publisert: 16.02.2024

Tilsetting av utrykkingsleiar ved brannstasjon

Saka gjeld tilsetting av utrykkingsleiar ved ein brannstasjon. Sivilombodet har kome til at den tilsette ikkje oppfylte kompetansekrava i brann- og redningsvesenforskriften § 41 og dei krava kommunen sjølv hadde stilt i utlysingsteksten. Tilsettinga var ikkje i samsvar med kvalifikasjonsprinsippet. Ettersom klagarane heller ikkje oppfylte kompetansekrava i brann- og redningsvesenforskriften, var dei heller ikkje kvalifiserte til stillinga og dei har dermed ikkje blitt forbigåtte. Tilsettinga er allereie gjennomført, og fråsegna her får ikkje betydning for den aktuelle tilsettinga. Ombodet ber kommunen merke seg ombodet sitt syn til framtidige tilsettingar.
Dato for uttalelse: 13.2.2024 Saksnummer: 2023/4451 og 2023/4545 Publisert: 16.02.2024

Innsyn i to politidistrikters publiserte videoer på TikTok – identifikasjonskravet

Saken gjelder to innsynsavslag i to politidistrikters publiserte videoer på TikTok. Politidirektoratet stadfestet Vest og Trøndelag politidistrikts avslag på klagerens krav om innsyn. Direktoratet begrunnet avslaget med at TikTok-videoer ikke kan anses som «saker av ein bestemt art» (identifikasjonskravet), jf. offentleglova § 28 andre ledd. Sivilombudet kom til at direktoratet har lagt til grunn en uriktig forståelse av identifikasjonskravet i offentleglova § 28 andre ledd. Bestemmelsen åpner ikke for at innsynskrav kan avvises dersom forvaltningen allerede har identifisert, eller enkelt kan identifisere, dokumentene som det er bedt om innsyn i. Ombudet ba direktoratet om å behandle saken på nytt.
Dato for uttalelse: 6.2.2024 Saksnummer: 2023/4750 Publisert: 14.02.2024

Innsyn i innsideoversikter hos Statsministerens kontor

Saken gjelder innsyn i innsideoversikter ført hos Statsministerens kontor de siste to årene. Kravet ble avslått med henvisning til at oversiktene var organinterne dokumenter og kunne unntas med hjemmel i offentleglova § 14. Det ble ikke utvist merinnsyn jf. offentleglova § 11. Etter at ombudet undersøkte saken ga Statsministerens kontor innsyn i navnene som sto oppført på oversiktene, men sladdet opplysninger som kunne avsløre at en sak var behandlet i regjering og når en sak var behandlet i regjering. Sivilombudet er kommet til at det er adgang til å unnta innsideoversiktene i medhold av offentleglova § 14 og har ingen innvendinger til Statsministerens kontors vurdering at det er tungtveiende argumenter mot å utvise merinnsyn i opplysninger som vil røpe at en sak skal behandles/er behandlet i regjering. Sivilombudet mener merinnsynsvurderingen fremstår som mangelfull for innsideoversikter knyttet til saker det er offentlig kjent at er behandlet i regjeringen. Innsideoversikter med det innholdet de har, er ikke i kjernen av unntaksbestemmelsen i offentleglova § 14. Ombudet kan heller ikke se at de hensynene som er trukket fram i merinnsynsvurderingen, samsvarer med begrunnelsen for unntaksregelen i offentleglova § 14 første ledd. Det er etter ombudets syn feil å vektlegge hensynet til fortrolighet om en avsluttet saksbehandlingsprosess i en merinnsynsvurdering knyttet til innsideoversikter. Hensynene som er vektlagt i Statsministerens kontors merinnsynsvurdering, gjør seg i begrenset grad gjeldende. De kan dermed heller ikke være avgjørende for vurderingen av merinnsyn i innsideoversikter knyttet til saker det er kjent at regjeringen har behandlet. Sivilombudet ber Statsministerens kontor gjøre en fornyet merinnsynsvurdering knyttet konkret til hver av innsideoversiktene. Sivilombudet har enkelte merknader til praksis med å gradere dokumenter i medhold av beskyttelsesinstruksen og ber Statsministerens kontor vurdere om innsideoversiktene skal være graderte.
Dato for uttalelse: 2.2.2024 Saksnummer: 2023/4247 Publisert: 14.02.2024

Innsyn i innsideoversikter hos Kultur- og likestillingsdepartementet

Saken gjelder innsyn i innsideoversikter ført hos Kultur- og likestillingsdepartementet de siste to årene. Kravet ble avslått med henvisning til at oversikten var et organinternt dokument og kunne unntas med hjemmel i offentleglova § 14. Det ble ikke utvist merinnsyn jf. offentleglova § 11. Etter at ombudet undersøkte saken ga departementet innsyn i navnene som sto oppført på oversikten, men sladdet opplysninger som kunne avsløre hvilken sak oversikten tilhørte og tidspunktet for behandlingen i regjering. Sivilombudet er kommet til at det er adgang til å unnta innsideoversikten i medhold av offentleglova § 14 og har ingen innvendinger til departementets vurdering at det er tungtveiende argumenter mot å utvise merinnsyn i opplysninger som kan avsløre at en konkret sak skal behandles/er behandlet i regjering. Sivilombudet mener merinnsynsvurderingen fremstår som mangelfull for det tilfellet innsideoversikter knytter seg til saker det er offentlig kjent at er behandlet i regjeringen. Innsideoversikter med det innholdet de har, er ikke i kjernen av unntaksbestemmelsen i offentleglova § 14. Ombudet kan heller ikke se at de hensynene som er trukket fram i merinnsynsvurderingen, samsvarer med begrunnelsen for unntaksregelen i offentleglova § 14 første ledd. Det er etter ombudets syn feil å vektlegge hensynet til fortrolighet om en avsluttet saksbehandlingsprosess i en merinnsynsvurdering knyttet til innsideoversikter. Hensynene som er vektlagt i departementets merinnsynsvurdering, gjør seg i begrenset grad gjeldende. De kan dermed heller ikke være avgjørende for vurderingen av merinnsyn i innsideoversikter knyttet til saker det er kjent at regjeringen har behandlet. Sivilombudet ber Kultur- og likestillingsdepartementet gjøre en fornyet merinnsynsvurdering knyttet til innsideoversikten.
Dato for uttalelse: 2.2.2024 Saksnummer: 2023/4274 Publisert: 14.02.2024

Innsyn i innsideoversikter hos Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Saken gjelder innsyn i innsideoversikter ført hos Arbeids- og inkluderingsdepartementet de siste to årene. Kravet ble avslått med henvisning til at oversiktene var organinterne dokumenter og kunne unntas med hjemmel i offentleglova § 14. Det ble ikke utvist merinnsyn jf. offentleglova § 11. Etter at ombudet undersøkte saken ga departementet fullt innsyn i en oversikt, mens i de to øvrige oversiktene ble det gitt innsyn i navnene som sto oppført på oversiktene, men sladdet opplysninger som kunne avsløre hvilke saker oversiktene tilhørte og tidspunktet for behandlingen i regjering. Sivilombudet er kommet til at det er adgang til å unnta innsideoversiktene i medhold av offentleglova § 14 og har ingen innvendinger til departementets vurdering at det er tungtveiende argumenter mot å utvise merinnsyn i opplysninger som vil røpe at en sak skal behandles/er behandlet i regjering. Sivilombudet mener merinnsynsvurderingen fremstår som mangelfull for det tilfellet innsideoversikter knytter seg til saker det er offentlig kjent at er behandlet i regjeringen. Innsideoversikter med det innholdet de har, er ikke i kjernen av unntaksbestemmelsen i offentleglova § 14. Ombudet kan heller ikke se at de hensynene som er trukket fram i merinnsynsvurderingen, samsvarer med begrunnelsen for unntaksregelen i offentleglova § 14 første ledd. Det er etter ombudets syn feil å vektlegge hensynet til fortrolighet om en avsluttet saksbehandlingsprosess i en merinnsynsvurdering knyttet til innsideoversikter. Hensynene som er vektlagt i departementets merinnsynsvurdering, gjør seg i begrenset grad gjeldende. De kan dermed heller ikke være avgjørende for vurderingen av merinnsyn i innsideoversikter knyttet til saker det er kjent at regjeringen har behandlet. Sivilombudet ber Arbeids- og inkluderingsdepartementet gjøre en fornyet merinnsynsvurdering knyttet konkret til hver av innsideoversiktene.
Dato for uttalelse: 2.2.2024 Saksnummer: 2023/4275) Publisert: 14.02.2024

Innsyn i innsideoversikter hos Barne- og familiedepartementet

Saken gjelder innsyn i innsideoversikter ført hos Barne- og familiedepartementet de siste to årene. Kravet ble avslått med henvisning til at oversiktene var organinterne dokumenter og kunne unntas med hjemmel i offentleglova § 14. Det ble ikke utvist merinnsyn jf. offentleglova § 11. Etter at ombudet undersøkte saken ga departementet delvis merinnsyn i oversiktene, slik at det ble gitt innsyn i navnene som sto oppført på oversiktene, men sladdet opplysninger som kunne avsløre hvilke saker oversiktene tilhørte og tidspunktet for behandlingen i regjering. Sivilombudet er kommet til at det er adgang til å unnta innsideoversiktene i medhold av offentleglova § 14 og har ingen innvendinger til departementets vurdering at det er tungtveiende argumenter mot å utvise merinnsyn i opplysninger som vil røpe at en sak skal behandles/er behandlet i regjering. Sivilombudet mener merinnsynsvurderingen fremstår som mangelfull for det tilfellet innsideoversikter knytter seg til saker det er offentlig kjent at er behandlet i regjeringen. Innsideoversikter med det innholdet de har, er ikke i kjernen av unntaksbestemmelsen i offentleglova § 14. Ombudet kan heller ikke se at de hensynene som er trukket fram i merinnsynsvurderingen, samsvarer med begrunnelsen for unntaksregelen i offentleglova § 14 første ledd. Det er etter ombudets syn feil å vektlegge hensynet til fortrolighet om en avsluttet saksbehandlingsprosess i en merinnsynsvurdering knyttet til innsideoversikter. Hensynene som er vektlagt i departementets merinnsynsvurdering, gjør seg i begrenset grad gjeldende. De kan dermed heller ikke være avgjørende for vurderingen av merinnsyn i innsideoversikter knyttet til saker det er kjent at regjeringen har behandlet. Sivilombudet ber Barne- og familiedepartementet gjøre en fornyet merinnsynsvurdering knyttet konkret til hver av innsideoversiktene.
Dato for uttalelse: 2.2.2024 Saksnummer: 2023/4276 Publisert: 14.02.2024

Innsyn i innsideoversikter hos Klima- og miljødepartementet

Saken gjelder innsyn i innsideoversikter ført hos Klima- og miljødepartementet de siste to årene. Kravet ble avslått med henvisning til at oversiktene var organinterne dokumenter og kunne unntas med hjemmel i offentleglova § 14. Det ble ikke utvist merinnsyn jf. offentleglova § 11. Etter at ombudet undersøkte saken ga departementet fullt innsyn i noen av oversiktene som ikke var knyttet til saker behandlet i regjering. I oversikter som knyttet seg til saker behandling i regjering ble det gitt delvis innsyn ved å gi innsyn i navnene som sto oppført på oversiktene, men sladdet opplysninger som kunne avsløre hvilke saker oversiktene tilhørte og tidspunktet for behandlingen i regjering. En av listene ble det avslått helt innsyn i under henvisning til at den inneholdt taushetsbelagt informasjon. Sivilombudet er kommet til at det er adgang til å unnta innsideoversiktene i medhold av offentleglova § 14 og har ingen innvendinger til departementets vurdering at det er tungtveiende argumenter mot å utvise merinnsyn i opplysninger som vil røpe at en sak skal behandles/er behandlet i regjering. Sivilombudet har videre ingen innvendinger til departementets vurdering av at den ene listen unntas i sin helhet under henvisning til at listen inneholder taushetsbelagte opplysninger. Sivilombudet mener merinnsynsvurderingen fremstår som mangelfull for det tilfellet innsideoversikter knytter seg til saker det er offentlig kjent at er behandlet i regjeringen. Innsideoversikter med det innholdet de har, er ikke i kjernen av unntaksbestemmelsen i offentleglova § 14. Ombudet kan heller ikke se at de hensynene som er trukket fram i merinnsynsvurderingen, samsvarer med begrunnelsen for unntaksregelen i offentleglova § 14 første ledd. Det er etter ombudets syn feil å vektlegge hensynet til fortrolighet om en avsluttet saksbehandlingsprosess i en merinnsynsvurdering knyttet til innsideoversikter. Hensynene som er vektlagt i departementets merinnsynsvurdering, gjør seg i begrenset grad gjeldende. De kan dermed heller ikke være avgjørende for vurderingen av merinnsyn i innsideoversikter knyttet til saker det er kjent at regjeringen har behandlet. Sivilombudet ber Klima- og miljødepartementet gjøre en fornyet merinnsynsvurdering knyttet konkret til hver av innsideoversiktene.
Dato for uttalelse: 2.2.2024 Saksnummer: 2023/4277 Publisert: 14.02.2024

Innsyn i personalsak – spørsmål om et dokument var organinternt

Saken gjelder Arbeids- og velferdsdirektoratets avslag på krav om innsyn i et dokument i en personalsak hos et regionskontor i Nav. Dokumentet inneholdt den ansattes merknader til arbeidsgivers utkast til et referat fra et møte i personalsaken. Direktoratet unntok dokumentet fra innsyn fordi det var utarbeidet for Navs interne saksforberedelse. Ombudet er kommet til at dokumentet ikke kunne unntas som organinternt i medhold av offentleglova § 14 første ledd. Fast ansatte anses som del av organet i tilfeller der den ansatte opptrer i egenskap av å være tjenestemann. I denne saken opptrådte den ansatte i egenskap av å være arbeidstaker i en personalsak som gjaldt vedkommende selv, og kunne derfor ikke anses som del av organet. Ombudet ber Arbeids- og velferdsdirektoratet behandle saken på nytt i tråd med ombudets syn, og om å bli orientert om utfallet av den nye behandlingen.
Dato for uttalelse: 1.2.2024 Saksnummer: 2023/4336 Publisert: 12.02.2024

Praktisering av ferieuttak ved turnus med gjennomsnittsberegning av arbeidstid

Sivilombudet har av eget tiltak undersøkt Sør-Vest politidistrikts praksis for avvikling av ferie for ansatte som jobber turnus og har avtale om gjennomsnittsberegning av arbeidstid etter bestemmelsen i arbeidsmiljøloven § 10-5. Undersøkelsen er basert på en klage til ombudet der politidistriktets verneombud anførte at praksisen fører til at ansatte i distriktet kan gå ut av ferie med «minustid». Å føre ferie som timer, ikke hele dager, ble anført å være i strid med bestemmelsen i ferieloven om at ferie gis som «virkedager». Etter ombudets vurdering er det ikke i strid med ferieloven at politidistriktet endrer arbeidsplaner når ferie innvilges før arbeidsplanen er iverksatt. Feriefritid skal ikke inngå i det antall arbeidstimer som danner grunnlag for gjennomsnittsberegning av arbeidstid innenfor en arbeidsperiode. Ferien må derfor føres på en slik måte at den fremstår som «nøytral», for å sikre at gjennomsnittlig arbeidstid blir i samsvar med avtalen. At feriedager føres som «normalarbeidstid» i arbeidsplan- og tidsregistreringssystemet innebærer at den ansatte verken får pluss- eller minustimer i løpet av perioden den ansatte tar ferie. Dette fører til at ansatte i samme stillingsprosent har like mange arbeidstimer i løpet av en arbeidsperiode. Sivilombudet anbefaler at politidistriktet, av hensyn til både ledere og ansatte, får fram og formidler gode beskrivelser av fremgangsmåten ved fastlegging av arbeidsplanene, virkningen av at feriedager settes som «normalarbeidsdag» og konsekvensen for den enkelte av feriedager og gjennomsnittlig arbeidstid. Ombudet anbefaler videre at politidistriktet legger vekt på å utarbeide arbeidsplaner med så jevn belastning som mulig, spesielt i perioder der det er påregnelig at det tas ut en del ferie, i tråd med bestemmelsen i ATB-avtalen § 3-1 (9). Om mulig bør distriktet dessuten ha arbeidsplaner som varer såpass lenge at det ikke oppleves som en ekstrabelastning for den ansatte å ta ut ferie, jf. plikten etter ATB-avtalen § 3-1 (3) og (9) til å sikre at de ansatte har jevnest mulig belastning ved oppsett av arbeidsplaner. For å sikre forutsigbarhet, både for ansatte og arbeidsgiver, er det viktig at ferie, og eventuelle andre endringer arbeidsplanen som følger av ferieavviklingen, planlegges inn i arbeidsplanene i god tid før ferien skal avvikles, slik også ATB-avtalen forutsetter.
Dato for uttalelse: 1.2.2024 Saksnummer: 2023/2303 Publisert: 05.02.2024