Mandat, metode og arbeidsområder

FNs torturkonvensjon slår fast at tortur og umenneskelig behandling er forbudt og at dette forbudet aldri kan fravikes.

Hvert år blir mennesker fratatt sin frihet på grunn av straffbare forhold, psykisk sykdom eller andre årsaker. Disse menneskene er spesielt sårbare og står ovenfor økt risiko for å bli utsatt for tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff. Tilleggsprotokollen til FNs torturkonvensjon (OPCAT) er en internasjonal menneskerettslig avtale med mål om å beskytte mennesker som er fratatt friheten.

Sivilombudets forebyggingsmandat

21. juni 2013 vedtok Stortinget at Norge skulle slutte seg til OPCAT. Sivilombudet ble tildelt oppgaven med å utøve mandatet i denne tilleggsprotokollen. Sivilombudet har et særskilt ansvar for å undersøke om menneskerettighetene til frihetsberøvede mennesker ivaretas og forebygge tortur og umenneskelig behandling. Arbeidet gir også offentligheten bedre innsyn i forholdene på steder hvor mennesker er fratatt friheten.

Forebyggingsenheten

På bakgrunn av dette mandatet opprettet Sivilombudet i 2014 en egen forebyggingsenhet ved sitt kontor. Forebyggingsenheten foretar regelmessige besøk til steder der mennesker er fratatt friheten. Det er for eksempel fengsler, politiarrester, psykisk helseverninstitusjoner og barnevernsinstitusjoner. På bakgrunn av besøkene gir Sivilombudet anbefalinger med sikte på å forebygge tortur og umenneskelig behandling.

Les mer om:

 

Metode

Omfanget av tortur og umenneskelig behandling kan påvirkes av en rekke faktorer. Effektivt forebyggingsarbeid krever derfor en helhetlig tilnærming. I tillegg til å besøke steder der mennesker er fratatt friheten, består det forebyggende arbeidet av informasjonsarbeid, løpende dialog med myndigheter og sivilt samfunn, og samarbeid med internasjonale menneskerettighetsorganer.

1. Besøk til steder for frihetsberøvelse

Under forebyggingsmandatet besøker Sivilombudet steder i hele landet der mennesker er, eller kan være, fratatt friheten. Det inkluderer både offentlige og private institusjoner og steder. Besøkene kan gjennomføres både med og uten forhåndsvarsel.

Les mer

2. Nasjonal dialog

For å ivareta sitt mandat om å forebygge tortur og umenneskelig behandling på effektivt vis er Sivilombudet avhengig av å ha en god dialog med ansvarlige myndigheter på nasjonalt, regionalt og lokalt plan. Sivilombudet vil også føre en bred dialog med relevante aktører i sivilt samfunn. Å dele informasjon om forholdene til dem som er fratatt friheten, og øke offentlighetens kjennskap til utfordringer i de ulike sektorene, er en prioritet for Sivilombudet.

Les mer

3. Internasjonalt samarbeid

Sivilombudet samarbeider med en rekke internasjonale aktører i sitt forebyggingsarbeid, og har et særlig samarbeid med FNs underkomité for forebygging (UN Subcommittee for Prevention of Torture, SPT).

Les mer

Arbeidsområder

Under forebyggingsmandatet kan Sivilombudet besøke alle steder der mennesker er, eller kan være, fratatt friheten. Det inkluderer både offentlige og private institusjoner og steder.

Sivilombudet har besøkt fengsler, politiarrester, utlendingsinternat, psykisk helseverninstitusjoner og barnevernsinstitusjoner. Sivilombudet kan også besøke midlertidige steder for frihetsberøvelse, som for eksempel transport med bil eller fly, et avhørsventerom, eller legevakten.

Sivilombudet har tilgang til alle steder for frihetsberøvelse og all informasjon som er relevant for forholdene for de som er fratatt friheten.

Oversikt over forebyggingsenhetens besøk.

 

Grafikk som viser hvilke sektorer som er omfattet av forebyggingsmandatet: 65 Fengsler og overgangsboliger, ca 130 Politiarrester og steder med avhørsceller, ca 20 av Tollvesenets lokaler for tilbakeholdelse, 1 Tvungen omsorg i institusjon, 9 Arrestlokaler i forsvaret, 17 Institusjoner for tvangsbehandling av personer med rusmiddelproblemer, ca 1000 Sykehjem, 1 Utlendingsinternat(Trandum), 120 Psykisk helsevernsinstitusjoner og ca 150 Barnevernsinstitusjoner.

Definisjoner

Frihetsberøvelse

Enhver form for varetekt eller fengsling, samt plassering i offentlig eller privat forvaring som vedkommende ikke kan forlate av egen vilje, etter beslutning av myndighetene.

Sted for frihetsberøvelse

Ethvert sted under Statens jurisdiksjon og kontroll, der personer er eller kan være berøvet sin frihet, enten som følge av en beslutning truffet av en offentlig myndighet eller etter dens tilskyndelse eller med dens uttrykkelige eller stillsiende samtykke.

Grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling

Når et menneske med hensikt utsettes for sterk fysisk eller psykisk smerte eller lidelse utført av en offentlig ansatt, eller en privatperson på vegne av en offentlig ansatt.

Tortur

Når et menneske med hensikt utsettes for sterk fysisk eller psykisk smerte eller lidelse utført av en offentlig ansatt, eller en privatperson på vegne av en offentlig ansatt, og når denne handlingen utøves for å skaffe opplysninger eller tilståelser, eller for å  straffe, skremme, true eller tvinge til underkastelse.

Lover og forskrifter: