Klageinstansens plikt til å sørge for at innsynssaken avgjøres uten ugrunnet opphold
Publisert: 17.11.2025
Sist oppdatert: 17.11.2025
Oppsummering
Saken gjelder behandlingstiden av innsynsklagesaker i Kultur- og likestillingsdepartementet der NRK er førsteinstans. Innsynskravene ble fremsatt 1. oktober 2024 og klagesakene ble oversendt til departementet 6. desember 2024. Særlig reiser saken spørsmål om krav til departementets behandlingstid i de tilfellene der dokumentene det er bedt om innsyn i ikke blir oversendt fra førsteinstansen til klageinstansen og i de tilfellene klageinstansen opphever førsteinstansens avgjørelse og hjemviser saken for ny behandling.
Sivilombudet kom til at departementets saksbehandlingstid i tre saker har vært for lang og i strid med lovens krav. Innsynsklagesakene ble ikke behandlet «uten ugrunna opphald», jf. offentleglova § 32 tredje ledd. Etter at departementet opphevet NRKs avgjørelser og hjemviste sakene til ny behandling, har departementet ikke raskt nok purret på NRK og heller ikke fulgt opp raskt nok overfor NRK der NRK ikke har overholdt fristene som er satt. Departementet må nå påse at den videre behandlingen av de tre innsynssakene skjer uten videre opphold.
Sivilombudet har på nytt oppfordret Kultur- og likestillingsdepartementet om i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet vurdere endringer i offentleglova og offentlegforskrifta.
Sakens bakgrunn
Journalist A (heretter klager) i Aftenposten ba i flere innsynskrav om innsyn i NRKs dokumenter. Kultur- og likestillingsdepartementet har klagebehandlet flere av sakene. I to avgjørelser 5. juni 2025 opphevet departementet NRKs avgjørelse om å avvise innsynskravene 1. oktober 2024 i e-postene til Vibeke Fürst Haugen og Olav Nyhus som inneholder termen «offentleglova» eller «offentlighetsloven». Klagene ble fremsatt 14. oktober 2024. Klagesakene ble sendt fra NRK til departementet 6. desember 2024. Innsynskravene ble senere presisert av klager.
Sivilombudet har tatt opp saksbehandlingstiden i disse to innsynssakene med departementet ved to tidligere anledninger (saksreferansene her 2024/5996 og 2025/2339). I brev 18. november 2024 minnet Sivilombudet om kravene om saksbehandlingstid i innsynsklagesaker og ba departementet om å holde ombudet orientert om når sakene var avgjort. Etter en ny klage fra klager, fant ombudet grunn til å undersøke saksbehandlingstiden i blant annet de foreliggende to sakene og ba i brev 28. april 2025 om en redegjørelse fra departementet. Sivilombudet avsluttet saken i brev 11. juni 2025 etter at departementet hadde truffet avgjørelser i sakene 5. juni 2025 og opplyst at de øvrige sakene skulle avsluttes innen 13. juni 2025.
I klage 1. september 2025 til Sivilombudet skrev klager at NRK fortsatt ikke hadde behandlet innsynssakene på nytt og departementet ikke hadde foretatt seg noe for at NRK skulle treffe nye avgjørelser i sakene.
Våre undersøkelser
Vi fant grunn til å undersøke saken nærmere med Kultur- og likestillingsdepartementet. I brev 4. september 2025 herfra ble departementet bedt om å besvare spørsmål om saksbehandlingstiden. Sett hen til saksomfanget og tidligere undersøkelser herfra, fant ombudet grunn til å be om en orientering fra departementet om status i alle klagers pågående klagesaker knyttet til innsyn hos NRK. Det inkluderte saker som var til behandling hos departementet og saker der departementet hadde opphevet NRKs avgjørelse og hjemvist for ny behandling i NRK, men der NRK ennå ikke hadde truffet en ny avgjørelse. I undersøkelsen viste vi til at sivilombud Hanne Harlem i brev 11. juni 2025 (referanse her 2025/2339) hadde uttalt at ombudet la til grunn at Kultur- og likestillingsdepartementet i fremtidig klagebehandling «så langt som mulig sørger for en effektiv prøving av innsynssaker som omhandler NRK slik at offentleglovas krav til behandlingstid overholdes».
Etter dette ba vi departementet opplyse hvilke saker som departementet hadde under behandling som gjaldt innsynskrav fra klager rettet mot NRK og hvilke saker departementet hadde opphevet NRKs avgjørelse og hjemvist for ny behandling, men der NRK fortatt ikke hadde truffet en ny avgjørelse. Vi ba også opplyst hva departementet hadde foretatt seg for å sørge for effektiv prøving av innsynssaker som omhandler NRK i tiden etter 11. juni 2025. Deretter ba vi opplyst hvilket ansvar departementet mente påligger departementet som klageinstans for å sørge for hurtighet hos førsteinstansen når en sak hjemvises for ny behandling der. Avslutningsvis ba vi opplyst om departementet mente saksbehandlingstiden nå var i tråd med kravene i offentleglova i sakene som omhandler NRK og om når klager kunne vente svar i eventuelle klagesaker som var under behandling i departementet.
Kultur- og likestillingsdepartementet svarte 19. september 2025. På det tidspunktet hadde departementet ingen klagesaker fra klager som gjaldt innsyn hos NRK under behandling. Men det ble ikke utelukket at det var saker som var påklaget, men som NRK ennå ikke hadde oversendt departementet. Departementet opplyste at det var tre klagesaker der departementet hadde opphevet NRKs avgjørelser og hjemvist for ny behandling (sakene 2024/4413, 2025/400-46 og 2025/400-47). Behandlingen av klagers innsynsklagesaker ble prioritert behandlet så raskt og effektivt som departementets ressurser tillot. Departementet viste til klagesakene som var behandlet i den senere tid. Det ble deretter oppramset hvilken kontakt departementet hadde hatt med NRK for å få fortgang i de tre klagesakene som var hjemvist til NRK.
Deretter redegjorde departementet for sitt ansvar som klageinstans for å sørge for hurtighet hos førsteinstansen når en sak er hjemvist for ny behandling:
«Departementet har et ansvar for å stille krav til førsteinstansen om hurtig saksbehandling og sette hensiktsmessige frister. Om nødvendig skal departementet minne om hvilke forvaltningsrettslige saksbehandlingsregler som gjelder for underinstansen, samt redegjøre for departementets tolkning av offentleglova der denne skiller seg fra underinstansens tolkning. Noen reaksjonsmidler utover dette, kan vi ikke se at er tilgjengelige for oss i pågående sak om innsyn i korrespondansen mellom NRK og presseorganisasjonene.
Når det gjelder Sivilombudets tidligere uttalelse om at departementet i visse tilfeller kan fatte vedtak om å gi innsyn, slik at Aftenposten kan anmode namsmannen om å iverksette tvangsgjennomføring av vedtaket, ser vi ikke at det er grunnlag for dette i ovennevnte pågående sak. Før departementet kan treffe et vedtak om innsyn, er det et krav at saken skal være så godt opplyst som mulig, jf. forvaltningsloven § 33 femte ledd. I denne saken er det etter departementets vurdering en betydelig mulighet for at korrespondansen kan unntas offentlighet, f.eks. etter offl. § 15 andre ledd. Departementet kan ikke utelukke denne muligheten før vi selv har sett dokumentene saken gjelder, og saken kan derfor ikke anses for å være så godt opplyst som mulig. Vi kan følgelig ikke fatte et vedtak om at korrespondansen skal offentliggjøres.
Vi vil videre bemerke at det ikke er aktuelt for departementet å benytte vår rolle som eier til å instruere NRK om å utlevere dokumenter som NRK mener gjelder deres redaksjonsvirksomhet, slik klager har bedt om. Det er en grunnleggende forskjell på hva departementet gjør i kapasitet av å opptre som klageinstans etter offentleglova, og hva departementet gjør i egenskap av å være eier av NRK. Dersom departementet i sin rolle som eier skulle kreve å få utlevert dokumenter som NRK vurderer å være tilknyttet sin redaksjonelle virksomhet, vil dette kunne stride med prinsippene nedfelt i medieansvarsloven. Vi viser bl.a. til medieansvarsloven § 7, som fastslår at eier verken kan instruere eller overprøve redaktøren i redaksjonelle spørsmål, ei heller kreve å få gjøre seg kjent med skrift, tekst eller bilde, eller høre eller se programmateriale, før det blir gjort allment tilgjengelig.»
Departementet mente klagesakene som var oversendt fra NRK var tidkrevende og viste til at det hadde vært behov for å foreta nærmere undersøkelser i flere av sakene. I enkelte av sakene hadde både NRK og klager kommet med tilleggsmerknader. Disse sakene skilte seg på denne måten fra andre innsynsklagesaker som departementet behandlet. Det ble vist til at en av klagesakene inneholdt 79 inngående og utgående journalposter, mens en annen sak inneholdt 33 slike journalposter. Det ble også vist til at klager hadde stilt spørsmål i en sak som var endelig avgjort og som også medførte arbeid for å gi et svar. Ytterligere henvendelser i den saken var ikke prioritert besvart fra departementet ut fra hensynet til forsvarlig ressursbruk.
Departementet opplyste at det var opprettet et team med saksbehandlere som behandlet sakene og at arbeidet ble prioritert. Det var beklagelig at behandlingen tok tid, men departementet mente at «i lys av den store saksmengden, kompleksiteten i klagesakene og våre tilgjengelige ressurser er det likevel departementets vurdering at vi behandler klagesakene uten ugrunnet opphold, i tråd med kravene i offentleglova.» Departementet ville «gjøre det vi kan for å påse at NRK overholder de frister som departementet har satt».
Departementet opplyste at i sak 2024/4413 ville departementet sende NRK et svar på et brev NRK hadde sendt departementet 29. august 2025. I sakene 2025/400-46 og 2025/400-47 opplyste departementet at NRK skulle ferdigstille sakene så fort som mulig og senest i løpet av uke 38, men at det ikke var mottatt nye avgjørelser fra NRK per 18. september 2025.
Klager innga merknader i brev 19. september 2025. Det ble særlig opplyst hva som var bakgrunnen for at klager hadde bedt departementet om svar og veiledning i en sak der departementet hadde truffet en endelig avgjørelse. Departementet burde ha opplyst direkte til klager at ytterligere henvendelser i en avsluttet sak ikke ble prioritert besvart fra departementet. Klager knyttet også merknader til forståelsen av medieansvarsloven i forhold til NRKs generalforsamlings forpliktelse til å gripe inn der NRK ikke etterkommer pålegg om å oversende dokumentene til klageinstansen og til departementets adgang til å etablere tvangsgrunnlag.
Vi sendte klagers merknader til departementet til orientering og for eventuelle tilleggsmerknader i brev 19. september 2025.
I to brev 6. og 7. oktober 2025 ga klager ytterligere merknader til saken, og i brev 13. oktober 2025 oversendte klager kopi av et brev til departementet i en av de pågående klagesakene.
Vi sendte klagers tilleggsmerknader til departementet i oversendelse 15. oktober 2025, men departementet har ikke inngitt ytterligere merknader i saken.
Sivilombudets syn på saken
Spørsmålet i saken er om Kultur- og likestillingsdepartementets behandling av innsynsklagesaker der NRK er førsteinstans, er i tråd med offentleglovas krav til saksbehandlingstid.
Det følger av offentleglova § 32 tredje ledd at klager «skal førebuast og avgjerast utan ugrunna opphald». I merknadene til bestemmelsen i forarbeidene (Ot.prp.nr.102 (2004-2005) side 153) er det vist til at «[b]ehandlinga av ei klagesak vil ta noko lengre tid enn behandlinga i førsteinstansen». Førsteinstansen må avgjøre innsynskravet «uten ugrunna opphald», jf. offentleglova § 29 første ledd andre punktum. Sivilombudet har i uttalelser over flere tiår uttalt at kravet innebærer at de fleste innsynskrav bør kunne avgjøres samme dag eller i alle fall i løpet av én til tre virkedager så fremt det ikke foreligger spesielle praktiske vanskeligheter, se bl.a. sivilombudets uttalelse SOMB-2004-4 med videre henvisninger bl.a. til St.meld.nr. 32 (1997–1998) og Innst.S.nr. 21 (1998–1999). Det er i forarbeidene vist til at grunnen til at det tar noe lenger tid å behandle klagesaken «er blant anna at førsteinstansen må vurdere saka på nytt, og at ein stiller strengare krav til grunngiving av avgjerda i klagesaker. Ofte vil òg klagesakene vere noko meir kompliserte enn den typiske førsteinstanssaka».
Sivilombudet har i flere saker uttalt at hensynet til innsynsreglenes effektivitet og formålet bak offentlighetsprinsippet tilsier hurtighet på alle trinn ved behandling av innsynssaker, se eksempelvis SOMB-2007-2, men som også er gjentatt i flere senere uttalelser.
De strenge kravene til saksbehandlingstiden i innsynssaker innebærer at klageinstansen må prioritere behandlingen av innsynsklager. Sivilombudet har lagt til grunn at siden saksforberedelsen allerede har funnet sted i førsteinstansen, skal det mye til å akseptere en saksbehandlingstid i klagesaker på over to uker, jf. bl.a. ombudets uttalelse 28. juni 2024 (SOM-2024-2545) med henvisning til tidligere ombudspraksis.
Hva som utgjør «grunnet» opphold må vurderes konkret og vil variere fra sak til sak. Sivilombudet har lagt til grunn i sin praksis at momentene som fremheves i Justis- og beredskapsdepartementet, lovavdelingens rettleiar til offentleglova (G-2009-419) kapittel 9.3, også er relevante i klagesaker. Lovavdelingen viser til at sentrale momenter først og fremst er egenskaper ved den enkelte innsynssaken, som for eksempel sakens karakter eller omfang eller at den reiser prinsipielle eller vanskelige spørsmål.
Det er et særlig spørsmål om hvilke krav som stilles til klageinstansen i de tilfellene førsteinstansen ikke klageforbereder eller oversender klagesaken/dokumentene som innsynskravet omhandler til klageinstansen og i de tilfellene der klageinstansen har opphevet førsteinstansens avgjørelse og hjemvist for ny behandling.
Ombudet har lagt til grunn at i de sakene der klageinstansen er kjent med klagen og førsteinstansen ikke oversender saken, bør klageinstansen minne om saken og be om å få saken oversendt innen en gitt (kort) frist (avsluttende brev 25. august 2020 i sak 2020/2507).
Som kjent for departementet har ombudet uttalt i oppfølgingen av saken om innsyn i NRKs reiseregninger (SOM-2024-256) i brev 8. januar 2025 til Kultur- og likestillingsdepartementet følgende:
«For å oppfylle plikten til å skaffe seg et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag, er det klare utgangspunktet at klageinstansen skal ha tilgang til samtlige dokumenter i saken. Klageinstansen må som hovedregel undersøke dokumentene innsynskravet gjelder for å kunne ta stilling til om dokumenter eller opplysninger skal eller kan unntas fra innsyn. Sivilombudet har tidligere uttalt at dersom klageretten etter offentleglova § 32 skal være en reell rettssikkerhetsgaranti for den som ber om innsyn, må det i det minste kreves at klageinstansen sørger for å innhente det aktuelle dokumentet til gjennomsyn før endelig avgjørelse treffes. Det er særlig viktig der klageinstansen vil fravike hovedregelen i loven, og fastholde avslag på innsyn. Dette følger av fast praksis fra ombudet, se for eksempel uttalelse 24. november 2017 (SOM-2017-804). Manglende oversendelse av dokumentene innebærer på generelt grunnlag en risiko for at klageinstansen ikke har et forsvarlig avgjørelsesgrunnlag for å avgjøre klagesaken.
I situasjonen der klageinstansen av ulike grunner ikke har tilgang til dokumentene innsynskravet gjelder, plikter klageinstansen likevel å fatte vedtak. Da må klageinstansen opplyse saken så langt mulig basert på opplysninger om hva dokumentet inneholder. I den forbindelse peker ombudet på at forvaltningsloven § 33 femte ledd andre punktum fastslår at klageinstansen kan pålegge underinstansen å foreta nærmere undersøkelser m.m. Dette kan for eksempel omfatte undersøkelser av om dokumentet inneholder taushetsbelagte opplysninger eller opplysninger som kan være egnet til å avsløre identiteten til medienes kilder. Dersom underinstansen ikke har oversendt dokumentene eller fordi det heller ikke på annen måte er sannsynliggjort at dokumentet eller opplysninger i dokumentet skal være unntatt offentlighet, må klageinstansen falle tilbake på lovens hovedregel om at det er innsynsrett i dokumentet. Grunnlaget for dette er at saksdokumentene er ‘opne for innsyn’ dersom det ikke er sannsynliggjort at annet følger av lov eller forskrift med hjemmel i lov, jf. offentleglova § 3. Dersom et pliktsubjekt som er omfattet av offentleglova mener at et saksdokument ikke skal være offentlig i henhold til hovedregelen i § 3, mener ombudet at vedkommende er nærmest til å sannsynliggjøre at saksdokumentet er unntatt innsyn, først og fremst ved oversendelse av saksdokumentene til klageinstansen. Ombudet peker på at reglene ikke kan praktiseres slik at underinstansen på grunn av manglende oversendelse av saksdokumentene kan forhindre at klageinstansen fatter vedtak om rett til innsyn.»
I en sak om innsyn i eiendomsskatteopplysninger der førsteinstansen (Fredrikstad kommune) ikke oversendte dokumentene det var bedt om innsyn i til klageinstansen (Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus), men heller møtte Statsforvalterens opphevelsesvedtak med omgjøringsbegjæringer, uttalte ombudet (SOM-2024-4490 avsnitt 40):
«Statsforvalteren [må] som klageinstans sikre at innsynsbegjæringen faktisk blir besvart innen rimelig tid ved å treffe et vedtak i saken og ikke kun oppheve [førsteinstansens] vedtak og hjemvise saken for ny behandling i kommunen. Hensynene bak den grunnlovfestede innsynsretten underbygger etter ombudets syn at det må foreligge en slik plikt. Formålet med offentleglova er å legge til rette for at den offentlige virksomheten er åpen og gjennomsiktig for slik å styrke ‘rettstryggleiken for den enkelte, tilliten til det offentlege og kontrollen frå ålmenta’, se offentleglova § 1. Klageadgangen etter offentleglova er en sentral rettssikkerhetsgaranti. Det følger videre av Tromsø-konvensjonen artikkel 8 nr. 2, at den som har begjært innsyn, alltid skal ha tilgang til en ‘rask overprøvingsprosedyre’»
Ombudet har tidligere lagt til grunn at klageinstansen har adgang til å oppheve førsteinstansens avgjørelse, men uttalte i den sammenheng at klageinstansen «bør … med utgangspunkt i kravet om at sakene skal behandles uten ugrunnet opphold foreta en konkret vurdering i hver enkelt sak med hensyn til hvilken behandlingsmåte som er mest hensiktsmessig». Videre uttalte ombudet at et «vesentlig moment i denne vurderingen bør være saksbehandlingstiden» og «[d]ersom klageinstansen opphever vedtaket, tilsier god forvaltningsskikk at underinstansens saksbehandling følges opp slik at saken får en rask avslutning», se SOM-2012-1782.
Kultur- og liketillingsdepartementet har i svarbrevet hit redegjort for tre innsynsklagesaker der departementet har opphevet NRKs avgjørelse og hjemvist for ny behandling. I alle tre sakene er den totale saksbehandlingstiden lang. Sakene ble påklaget 14. oktober 2024 og oversendt fra NRK til departementet 6. desember 2024. I tiden frem til opphevelsesavgjørelsene 3. og 5. juni 2025, ser ombudet av departementets redegjørelse at det har vært korrespondanse med NRK som synes å ha som formål å gi departementet et tilstrekkelig opplyst grunnlag til å treffe realitetsavgjørelser. Ut fra redegjørelsen som er gitt kan det likevel synes som at saken om innsyn i korrespondanse med presseorganisasjoner har hatt noe liggetid i departementet i perioden mars til juni 2025. Også de to andre sakene ser det ut til å ha hatt noe liggetid i departementet før avgjørelsene ble truffet 5. juni 2025. Videre synes det å ha gått med betydelig tid til avklaringsrunder med førsteinstansen, men likevel traff departementet opphevelsesavgjørelser og hjemviste sakene. Etter ombudets syn vitner den totale tiden som har medgått til klagebehandlingen at departementet ikke i tilstrekkelig grad har styrt saksfremdriften for å sikre en rask overprøving av NRKs avgjørelser og behandlingstiden frem til avgjørelsene ble tatt i juni 2025 har ikke vært «utan ugrunna opphald» og er derfor i strid med kravene i offentleglova § 32 tredje ledd.
Så langt sakene er opplyst for ombudet, er ingen av de tre innsynssakene endelig avgjort, over ett år etter at innsynskravene ble fremsatt og rundt fem måneder etter at departementet opphevet NRKs avgjørelser. I saken om innsyn i korrespondanse med presseorganisasjoner har departementet purret på svar fra NRK 30. juli 2025 der det ble satt en frist 7. august 2025. NRK sendte departementet et brev 29. august 2025 der de ba departementet omgjøre avgjørelsen om å oppheve NRKs avgjørelse. Departementet skulle skrive til NRK i løpet av uke 39. I sakene om innsyn i e-poster der ordet «offentleglova» eller «offentlighetsloven» var benyttet, purret departementet på NRK 2. september 2025 og fikk deretter opplyst at NRK skulle svare innen utløpet av uke 38.
Etter ombudets syn har departementet ventet for lenge med å purre på NRK og departementet har heller ikke fulgt opp raskt nok der NRK ikke overholder fristene som er satt. Det kan ikke ses at departementets henvisning til klagers anførsler og merknader til NRKs brev eller til departementets avgjørelser i saken kan vektlegges i særlig stor grad i vurderingen av om behandlingstiden har vært i tråd med offentleglovas krav. Sakskomplekset i de tre sakene som departementet hjemviste for ny behandling i NRK må nå antas å være godt kjent både for førsteinstansen og klageinstansen, som også tilsier at sakene kan behandles innen få dager. Etter ombudets syn har departementet en plikt til å påse at den videre behandlingen av disse tre innsynssakene skjer uten ytterligere forsinkelser. For det tilfellet at NRK anmoder departementet om å omgjøre avgjørelsene om å oppheve NRKs første avgjørelser i sakene, eller for det tilfellet NRK ikke oversender dokumentene som innsynskravene gjelder, må departementet vurdere hva som er mest hensiktsmessig i den videre behandlingen av innsynssakene. Ombudet viser til tidligere uttalelser sitert ovenfor i sakene 2024/256 og 2024/4490.
Ombudet har merket seg departementets tiltak for å behandle innsynsklagesaker der NRK er førsteinstans. Det er videre bra at departementet mener at det er beklagelig at behandlingstiden i disse klagesakene tar tid og at departementet nå skal gjøre det departementet kan for at NRK skal overholde de fristene som settes.
Slik ombudet ser det, er hovedgrunnen til at sakene trekker ut i tid at departementet som klageinstans ikke får sett dokumentene som innsynskravene omhandler. Som departementet er kjent med kom Sivilombudet i uttalelsen 20. august 2024 (SOM-2024-256) til at NRK som det klare utgangspunkt har en plikt til å sende over saksdokumentene når et innsynsavslag påklages til departementet. Ombudet har påpekt at det synes å være behov for å tydeliggjøre rekkevidden av unntaket for redaksjons- og programvirksomheten, særlig sett i lys av krav om kildevern og prinsippet om redaksjonell uavhengighet. Videre har ombudet i brev 8. januar 2025 til Justis- og beredskapsdepartementet bedt departementet vurdere behovet for nødvendige endringer i offentleglova på bakgrunn av at offentleglova ikke har en regel som bidrar til etterlevelsen av plikten til å sende over saksdokumentene til klageinstansen.
De foreliggende innsynsklagesakene underbygger etter ombudets syn behovet for at et slikt utredningsarbeid igangsettes snarlig. Slik situasjonen er nå brukes det betydelig tid og ressurser på innsynssaker uten at innsynskreveren får en rask og reell prøving av den grunnlovfestede innsynsretten i NRKs dokumenter. Dette bidrar til å undergrave allmennhetens tillit til retten til innsyn i offentlig finansiert virksomhet. Kultur- og likestillingsdepartementet bes vurdere å samle erfaringene som klageinstans i innsynsklagesaker der NRK er førsteinstans og ombudet gjentar sin oppfordring om å i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet, vurdere endringer i offentleglova og offentlegforskrifta.
Konklusjon
Sivilombudet er kommet til at departementets saksbehandlingstid i tre saker har vært for lang og i strid med lovens krav. Innsynsklagesakene ble ikke behandlet «uten ugrunna opphald», jf. offentleglova § 32 tredje ledd. Etter at departementet opphevet NRKs avgjørelser og hjemviste sakene for ny behandling, har departementet ikke raskt nok purret på NRK og heller ikke fulgt opp raskt nok overfor NRK der NRK ikke har overholdt fristene som er satt. Departementet må nå påse at den videre behandlingen av de tre innsynssakene skjer uten videre opphold.
Sivilombudet har på nytt oppfordret Kultur- og likestillingsdepartementet om i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet vurdere endringer i offentleglova og offentlegforskrifta.