Oppsummering

Saken gjelder klagerens rett til kontradiksjon og innsyn i saksdokumenter i sak om fastsettelse av barnebidrag tilbake i tid, jf. barneloven § 72 andre punktum. I avslagsvedtaket fra Nav familie- og pensjonsytelser stod det at bidragspliktige var varslet og hadde uttalt seg. Klageren henvendte seg til Nav kontaktsenter og ba om å få tilsendt uttalelsen. Henvendelsen ble ikke fulgt opp.

Klageren klaget på vedtaket. Bidragspliktige kom med tilsvar til klagen 27. februar 2024 som ikke ble sendt i kopi til klageren.

Da Nav familie- og pensjonsytelser oversendte saken til Nav klageinstans, ble det vist til tilsvaret fra bidragspliktige 27. februar 2024. Klageren ba da på nytt om å få oversendt uttalelsen hun tidligere hadde etterlyst og tilsvaret datert 27. februar 2024. Klageren ba også om innsyn i hele saksmappen og ga samtidig uttrykk for at det var behov for å få belyst saken nærmere før den ble endelig avgjort. Nav klageinstans traff endelig vedtak i saken før klageren fikk svar på innsynskravet.

Sivilombudet kom til at Nav hadde brutt utrednings- og informasjonsplikten etter forvaltningsloven § 17. Klageren fikk ikke tilsendt bidragspliktiges tilsvar før saken ble endelig avgjort, og retten til kontradiksjon ble ikke ivaretatt. Sivilombudet kom derfor til at saken ikke ble forsvarlig behandlet.

Sivilombudet har bedt Nav klageinstans om å behandle saken på nytt, jf. sivilombudsloven §§ 12 første ledd bokstav c og 12 andre ledd.

Sakens bakgrunn

A (heretter «klageren») sendte 19. juli 2023 søknad til Nav om fastsettelse av barnebidrag fra 25. august 2022. I vedtak 11. oktober 2023 fastsatte Nav familie- og pensjonsytelser barnebidrag fra 1. august 2022. Den 20. november 2023 fremsatte klageren ny søknad om fastsettelse av barnebidrag, denne gang tilbake til januar 2021.

Bidragspliktige ble varslet om søknaden ved brev 23. og 30. november 2023, og fikk frist til 14. desember 2023 for å sende inn en uttalelse.

I Nav familie- og pensjonsytelsers vedtak 24. januar 2024 fikk klageren avslag på kravet om fastsettelse av barnebidrag for perioden fra 1. januar 2021 til 31. juli 2022. På vedtakets førsteside fremgikk det at «[b]idragspliktig er varslet og har uttalt seg».

Den 6. februar 2024 tok klageren kontakt med Nav kontaktsenter angående vedtaket fra 24. januar 2024. Hun viste til setningen om at bidragspliktige hadde blitt varslet og uttalt seg og skrev at hun ikke hadde fått kopi av uttalelsen fra bidragspliktige. Hun hadde ringt saksbehandler dagen før, som ikke kunne finne uttalelsen. Klageren presiserte at hun ønsket å se uttalelsen, og ba om prioritering ettersom klagefristen gikk ut om åtte dager.

Nav kontaktsenter svarte dagen etter at meldingen hennes hadde blitt videresendt til riktig avdeling.

Klageren påklaget vedtaket fra 24. januar 2024 uten å ha fått tilbakemelding på innsynskravet. Nav familie- og pensjonsytelser sendte kopi av klagen til bidragspliktige, som kom med tilsvar i saken 27. februar 2024. Klageren fikk ikke tilsendt kopi av tilsvaret.

Nav familie- og pensjonsytelser oversendte saken til Nav klageinstans 7. august 2024, og viste da blant annet til tilsvaret fra bidragspliktige datert 27. februar 2024. I oversendelsesbrevet til klageren ble det orientert om at saksbehandlingstiden vanligvis er 26 uker.

Den 27. og 28. august 2024 tok klageren kontakt med Nav kontaktsenter på nytt. I melding til Nav 28. august 2024 skrev klageren at hun fremdeles ikke hadde mottatt uttalelsen hun etterlyste 6. februar 2024. Hun informerte også om at hun heller ikke hadde fått tilsvaret fra bidragspliktige som Nav familie- og pensjonsytelser viste til i oversendelsen til Nav klageinstans. Klageren ba samtidig om innsyn i hele saksmappen, ettersom hun mente det var behov for å få belyst saken nærmere før den ble endelig avgjort.

Nav klageinstans traff endelig vedtak i saken 30. august 2024.

Klageren fikk svar på innsynskravet 2. september 2024, og saksmappen ble ettersendt i posten. Innsynskravet fra februar 2024 ble ikke kommentert.

Klageren sendte 28. august 2025 en klage til Sivilombudet over Nav klageinstans’ vedtak 30. august 2024. I klagen er det vist til at hun ikke mottok bidragspliktiges uttalelse til søknaden, som ble nevnt i vedtaket 24. januar 2024, og at hun heller ikke fikk tilsvaret til klagen, som det ble vist til i oversendelsesbrevet til Nav klageinstans. Hun har gjort gjeldende brudd på retten til kontradiksjon og svar på innsynskrav, i to omganger.

I melding til klageren 9. september 2025 opplyste Nav klageinstans at tilsvaret fra bidragspliktige 27. februar 2024 ikke hadde blitt oversendt for uttalelse før saken gikk videre til klageinstansen. Klageinstansen bemerket samtidig at tilsvaret fra bidragspliktige ikke hadde hatt avgjørende betydning for resultatet i saken, ettersom det var lagt avgjørende vekt på klagerens egen forklaring og retningslinjene til barneloven § 72 andre punktum.

Våre undersøkelser

Etter en gjennomgang av klagen og tilsendte saksdokumenter fant vi grunn til å undersøke saken med Arbeids- og velferdsdirektoratet. I brev 23. oktober 2025 stilte vi flere spørsmål til direktoratet. Vi spurte blant annet om direktoratet mener retten til kontradiksjon ble ivaretatt i denne saken, om klageren burde fått svar på henvendelsen om innsyn i saksmappen før endelig vedtak ble truffet, og om et eventuelt brudd på kontradiksjon kan ha virket inn på innholdet i klagevedtaket. Vi ba også opplyst hvordan klagerens henvendelser om innsyn ble fulgt opp, og om det fremgår av Nav klageinstans’ saksbehandlingssystem om det er kommet inn nylige henvendelser fra partene.

Arbeids- og velferdsdirektoratet besvarte undersøkelsen 4. desember 2025.

Direktoratet svarte at klagers henvendelse om innsyn 6. februar 2024, ikke ble fulgt opp etter gjeldende krav og retningslinjer. Ifølge direktoratet fremgår det i oppgavesystemet Gosys at henvendelsen ikke ble registrert som et krav om innsyn. I oppgaven har Nav familie- og pensjonsytelser skrevet at henvendelsen skal «besvares i orientering til klagen». I brev 13. februar 2024 om orientering om klagen ble henvendelsen 6. februar 2024 likevel ikke nevnt. Videre opplyste direktoratet at informasjonen i vedtaket 24. januar 2024 om at «[b]idragspliktig er varslet og har uttalt seg» er feil. Nav skulle derfor ha informert klageren om at det ikke forelå noen uttalelse fra bidragspliktige som hun kunne få innsyn i. Direktoratet har beklaget at dette ikke ble gjort.

Når det gjelder klagerens henvendelse om innsyn 28. august 2024, svarte direktoratet at klageren ikke fikk innsyn i saksdokumentene før det ble truffet klagevedtak i saken, og at dette var brudd på Navs plikt til forsvarlig saksutredning og retten til kontradiksjon, jf. forvaltningsloven §§ 17 og 33. Den dagjeldende rutinen var at Nav klageinstans skulle behandle innsynskrav knyttet til klagesaker de hadde til behandling. Direktoratet uttalte at klagerens innsynskrav 28. august 2024 skulle blitt behandlet før det ble truffet vedtak i saken. Innsynskravet ble imidlertid behandlet av Nav kontaktsenter. Ifølge direktoratet kunne feilen skyldes mangelfull undersøkelse eller kartlegging av saken, eller mangelfull kjennskap til og etterlevelse av rutinen for Nav kontaktsenter innsyn.

Ifølge direktoratet overtok Nav kontaktsenter innsyn innsynsbehandlingen for store deler av Nav i mars 2024. Etter overtagelsen ble det utarbeidet nye rutiner som skal ivareta de som ber om innsyn. Det skal ha blitt gjort endringer i ansvarsfordelingen for innsynskrav knyttet til klagesaker i etterkant av denne saken. Fra 27. oktober 2025 overtok Nav kontaktsenter også ansvaret for innsynskrav knyttet til klagesaker som behandles hos Nav klageinstans.

Da innsynskravet 28. august 2024 ble mottatt og videreformidlet, var klagesaken til behandling hos Nav klageinstans. Etter dagjeldende rutine for håndtering av innsynskrav skulle henvendelsen om innsyn vært formidlet til Nav klageinstans. Direktoratet forklarte at innsynskravet 28. august 2024 ikke ble journalført i saksbehandlingssystemet Gosys. Det ble i stedet opprettet en intern oppgave som ble formidlet til innsynsavdelingen hos Nav kontaktsenter. Slike oppgaver er ikke synlige for Nav klageinstans. For at en saksbehandler skal finne relevante saksopplysninger, herunder henvendelser fra partene, forutsetter det at henvendelser til Nav både journalføres og videreformidles på riktig måte. Direktoratet skrev at det ikke ble gjort i denne saken. I forbindelse med endringer i ansvarsfordelingen for behandling av innsynskrav 27. oktober 2025, skal det ha blitt laget en egen rutine for varsling til Nav klageinstans i Nav kontaktsenters innsynsrutiner for å sikre at Nav klageinstans avventer uttalelser fra klager etter at det er gitt innsyn i en sak.

Direktoratet la til grunn at det hefter saksbehandlingsfeil ved vedtaket 30. august 2024, men at feilen ikke virket inn på innholdet i vedtaket. Begrunnelsen er etter det opplyste at klageren har redegjort for årsaken til at hun ventet med å sette frem kravet om barnebidrag både i søknaden og i klagen, og at faktum er vurdert av klageinstansen opp mot vilkåret i barneloven § 72. Direktoratet uttaler at bidragspliktiges uttalelse 27. februar 2024 ikke endrer det faktum som er lagt til grunn i rettsanvendelsen. Direktoratet bemerket også at klageren ikke har kommet med anførsler eller opplysninger etter at hun mottok sakens dokumenter, og at hun heller ikke har anført andre feil som kan tilsi at vedtaket 30. august 2024 er ugyldig.

Klageren kom 18. desember 2025 med merknader til direktoratets svar. Klageren skriver blant annet at grunnen til at hun ikke har kommet med anførsler eller opplysninger i saken etter at hun mottok sakens dokumenter, er at hun aldri ble oppfordret eller informert om muligheten for å gjøre det. Hun opplyser at hun tvert imot gjentatte ganger ble opplyst at saken var endelig avgjort og ikke kunne påklages. Videre har klageren kommet med anførsler knyttet til hvorfor hun mener det har skjedd saksbehandlingsfeil og hvorfor hun mener feilene har virket inn på innholdet i vedtaket.

Ved brev 29. oktober 2025 herfra varslet vi også bidragspliktige om undersøkelsen, da vi anså bidragspliktige som berørt tredjeperson i det undersøkelsen gjelder. Bidragspliktige kom 3. november 2025 med merknader i saken. Merknadene knytter seg til sakens materielle spørsmål om rett til barnebidrag tilbake i tid, og ikke spørsmålet om saksbehandlingsfeil som er tema for ombudets undersøkelse.

Sivilombudets syn på saken

1. Rettslige utgangspunkter

1.1 Forvaltningens utredningsplikt og ivaretakelse av retten til kontradiksjon

Forvaltningsloven § 17 gir regler om forvaltningens utrednings- og informasjonsplikt.

Bestemmelsens første ledd fastslår at forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes.

Bestemmelsens andre ledd fastsetter at dersom forvaltningsorganet under saksforberedelsen mottar opplysninger om en part eller den virksomhet han driver eller planlegger, og parten etter §§ 18 til 19 har rett til å gjøre seg kjent med opplysningene, «skal» de forelegges ham til uttalelse. Av bestemmelsens tredje ledd følger det også at partene «bør» gjøres kjent med opplysninger av vesentlig betydning som det må forutsettes at de har grunnlag og interesse for å uttale seg om, og som parten etter §§ 18 til 19 har rett til å gjøre seg kjent med. Bestemmelsen om foreleggelse suppleres av det overordnede kravet til forsvarlig saksutredning etter forvaltningsloven §§ 17 første ledd og 33 femte ledd.

I HR-2017-2376-A avsnitt 36 uttaler Høyesterett at utredningsplikten kan sies å være relativ, avhengig av sakens karakter og hva som er de relevante spørsmålene i saken. Utredningsplikten må tilpasses de konkrete omstendighetene i saken.

I Sivilombudets uttalelse 2. juli 2020 (SOM 2020-292) er følgende uttalt om retten til kontradiksjon:

«Sentralt i en forsvarlig saksutredning står hensynet til kontradiksjon. Kontradiksjon innebærer at sakens parter har rett til å bli hørt før en beslutning tas, og slik sett gis mulighet til å fremme sitt syn og imøtegå argumenter. Partene har ofte bedre forutsetninger for å kjenne et hendelsesforløp. En best mulig opplysning av saken tilsier derfor at partene får anledning til å påpeke eventuelle feil eller uoverensstemmelser i angitt faktum. Det har også en verdi i seg selv at de som saken direkte gjelder, får anledning til å uttale seg. En slik uttalerett vil normalt øke tilliten til forvaltningens avgjørelser.»

1.2 Plikt til å svare på innsynskrav

Forvaltningsloven § 11 a første ledd fastslår at et forvaltningsorgan skal forberede og avgjøre saken «uten ugrunnet opphold». Bestemmelsen gjelder også krav om partsinnsyn.

Sivilombudet har flere ganger tidligere uttalt seg om behandlingstiden for begjæringer om partsinnsyn. Utgangspunktet er at begjæringer om partsinnsyn skal avgjøres samme dag, og i alle fall innen en til tre dager, se Sivilombudets uttalelser 13. desember 2010 (SOM-2010-1911), 17. september 2018 (SOM-2018-2125), 29. april 2022 (SOM-2022-1239) og 13. desember 2024 (SOM-2024-4613).

2. Vurdering av klagerens sak

Klageren kontaktet Nav og ba om innsyn ved to anledninger; i februar og august 2024.

Innsynskravet 6. februar 2024 gjaldt bidragspliktiges uttalelse i saken som det var vist til i vedtaket fra 24. januar 2024. Nav kontaktsenter skal ha videresendt henvendelsen til Nav familie- og pensjonsytelser, men ikke registrert henvendelsen som et innsynskrav.

Henvendelsen ble heller ikke fulgt opp eller besvart etter dette. Ombudet er enig med direktoratet i at henvendelsen ikke ble fulgt opp i tråd med forvaltningsloven § 11 a første ledd. Behandlingen var heller ikke i tråd med dagjeldende krav og retningslinjer. Det er erkjent at vedtaket inneholdt uriktig informasjon om at bidragspliktige hadde uttalt seg i saken. Direktoratet har erkjent at klageren da burde blitt informert om at bidragspliktige likevel ikke hadde uttalt seg, slik at det ikke var noen uttalelse å få innsyn i. Etter hva ombudet kan se, ble klager først gjort kjent med dette gjennom direktoratets svar på ombudets undersøkelse.

Basert på ombudets kjennskap til vedtaksbrev i andre klagesaker om barnebidrag ser ombudet ikke bort fra at den uriktige informasjonen i vedtaket 24. januar 2024 skyldes bruk av standardmaler som ikke ble tilpasset. Ombudet vil derfor understreke at når forvaltningen bruker maler, må malen tilpasses den konkrete saken og de faktiske forholdene slik at informasjonen blir riktig, tilstrekkelig og ikke villedende. Det må uansett sørges for at feil rettes opp, blant annet ved at korrekt informasjon gis i ettertid. 

Bidragspliktiges tilsvar 27. februar 2024 til klagen ble heller ikke oversendt klageren. Hun fikk dermed ikke muligheten til å imøtegå anførslene til bidragspliktige.

Når det gjelder klagerens krav om innsyn 28. august 2024 i hele saksmappen, ble dette ikke besvart før etter at endelig vedtak i saken var truffet. Innsynskravet ble besvart av Nav kontaktsenter, og ikke av Nav klageinstans slik dagjeldende rutine var. Ombudet er enig med direktoratet i at det var uheldig at innsynskravet ble behandlet av Nav kontaktsenter, uten at det ble journalført i riktig saksbehandlingssystem og synlig for Nav klageinstans. Konsekvensen var at saken ble endelig avgjort uten at klageren hadde fått anledning til å imøtegå anførslene fra bidragspliktige, selv om det ut fra innsynskravet var tydelig at det knyttet seg til en pågående klagesak. Innsynskravet skulle blitt behandlet før det ble truffet vedtak i klagesaken, og det skulle vært satt en frist for å komme med eventuelle merknader før saken ble endelig avgjort. 

Ombudet kan for øvrig heller ikke se at klageren har fått informasjon om at hun kunne sende inn nye opplysninger etter at saken var avsluttet. Den 12. august 2025 tok klageren kontakt med Nav kontaktsenter og lurte på hvordan hun kunne gå frem når hun mente det heftet saksbehandlingsfeil ved Nav klageinstans’ vedtak. Nav kontaktsenter svarte 14. august 2025 at klageren kunne bringe saken inn for enten domstolene eller Sivilombudet. Etter forvaltningsloven § 11 første ledd har Nav innenfor sitt saksområde en alminnelig veiledningsplikt. Formålet med veiledningsplikten er å gi parter adgang til å ivareta sine interesser i bestemte saker på best mulig måte, jf. forvaltningsloven § 11 første ledd andre punktum. I denne saken mener ombudet at klageren skulle fått veiledning om muligheten til å begjære omgjøring av klageinstansens vedtak 30. august 2024 dersom hun mente å ha opplysninger av betydning for saken som hun tidligere ikkehadde sendt inn.

Som nevnt over står hensynet til kontradiksjon sentralt i forvaltningens plikt til forsvarlig saksutredning. Partene har rett til å bli hørt før avgjørelse treffes, og skal få muligheten til å imøtegå argumenter. En barnebidragssak har flere private parter, som begge har rett til innsyn i felles sak. Dette innebærer at opplysninger den ene parten sender inn i saken, skal sendes videre til den andre parten, og omvendt, slik Nav opplyser på sin hjemmeside. Klageren fikk likevel ikke tilsendt bidragspliktiges tilsvar 27. februar 2024, og fikk heller ikke fikk innsyn i saksdokumentene før etter saken var avgjort. Som følge av dette fikk ikke klageren mulighet til å gjøre seg kjent med innholdet i tilsvaret, og heller ikke mulighet til å imøtegå uttalelsene fra bidragspliktige. Etter ombudets syn er dette et brudd på utredningsplikten etter forvaltningsloven §§ 17 og 33.

Ombudet mener, som direktoratet, at Nav klageinstans’ vedtak 30. august 2024 er beheftet med saksbehandlingsfeil som følge av manglende kontradiksjon. Direktoratet er imidlertid kommet til at saksbehandlingsfeilen ikke har virket inn på innholdet i vedtaket, slik Nav klageinstans også ga uttrykk for til klageren 9. september 2025.

Virkningen av forvaltningens saksbehandlingsfeil er regulert i forvaltningsloven § 41. Det følger av bestemmelsen at et vedtak som lider av saksbehandlingsfeil likevel er gyldig «når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold». Det er ikke et krav om sannsynlighetsovervekt for at feilen har fått betydning. Det er tilstrekkelig med en ikke helt fjerntliggende mulighet, jf. Rt-2009-661 avsnitt 71. Dette er videre utdypet i avsnitt 72:

«Vurderingen beror på de konkrete forhold i saken, herunder hvilke feil som er begått og vedtakets karakter. Der saksbehandlingsfeilen har ledet til mangelfullt eller uriktig avgjørelsesgrunnlag på et punkt av betydning for vedtaket, eller feilen på annen måte innebærer tilsidesettelse av grunnleggende fordringer til forsvarlig behandling, skal det gjennomgående nokså lite til.»

I HR-2017-2247-A avsnitt 97 er det uttalt at «[d]et skal altså ikke mye til. Men det må ut fra de konkrete forholdene i saken – bevissituasjonen – være en reell mulighet for at feilen har fått betydning for vedtakets innhold.»

Torstein Eckhoff og Eivind Smith skriver blant annet følgende i Forvaltningsrett, 12. utgave, 2022 på side 487 om virkningen av saksbehandlingsfeil ved enkeltvedtak:

«Når resultatet for en del er overlatt til forvaltningsskjønn, vil det derimot ofte være aktuelt å vurdere om feil i saksbehandlingen kan ha påvirket innholdet. Jo større skjønnsfriheten er, jo større er muligheten for at dette er tilfellet.

(…)

At saken ikke er tilstrekkelig opplyst (jf. fvl. § 17 første ledd), kan lett få betydning. Det vil ofte være så nærliggende at mangelfull opplysning kan ha ført til feilbedømmelse, at det er grunn til å statuere ugyldighet.»

Vurderingen må ta utgangspunkt i det materielle spørsmålet forvaltingen skal ta stilling til, jf. HR-2017-2376-A avsnitt 25.

Spørsmålet blir dermed om det er en reell, og ikke fjerntliggende mulighet for at klageren kunne fått fastsatt barnebidrag mer enn ett år tilbake i tid dersom hun hadde fått tilsendt tilsvaret fra bidragspliktige og muligheten til å komme med flere merknader før klagesaken ble avgjort.

Klageren har i sine merknader til ombudet 18. desember 2025 argumentert for hvorfor hun mener saksbehandlingsfeilene kan ha virket inn på innholdet i vedtaket. Klageren viser blant annet til at manglende kontradiksjon har ført til at saken ikke har vært tilstrekkelig opplyst.

Ombudet tar ikke endelig stilling til om saksbehandlingsfeilen kan ha virket inn på vedtakets innhold etter forvaltningsloven § 41. Etter ombudets syn er innholdet i bidragspliktiges tilsvar av en slik karakter at det etter forvaltningsloven § 17 skulle vært forelagt klageren for uttalelse før Nav klageinstans’ vedtak ble fattet. Adgangen til å fastsette barnebidrag lenger tilbake i tid enn ett år forutsetter at parten har hatt «særlig grunn» for forsinkelsen med å sette frem kravet, jf. barneloven § 72 andre punktum. En vurdering av om det foreligger særlige grunner beror på et forvaltningsskjønn. I den forbindelse bemerker ombudet at det er partene i den aktuelle saken, deriblant klageren, som kjenner saken best og som har de beste forutsetningene for å vurdere om det er behov for supplerende opplysninger. I avgjørelser som beror på skjønn, er muligheten for at manglende kontradiksjon kan ha påvirket innholdet større enn ved strengt rettsbundne vedtak.

Klageren har i meldingen til Nav 28. august 2024 informert om at hun hadde vært sparsom med å sende inn sensitive opplysninger, men at slik saken stod da syntes det nødvendig å likevel sende inn slike opplysninger for å belyse saken nærmere. Det er først når klageren har fått anledning til å inngi de merknadene som tilsvaret etter hennes syn foranlediger, at man vil kunne ta stilling til om feilen har virket inn på avgjørelsen.

Etter ombudets syn innebærer manglende kontradiksjon at saken ikke ble forsvarlig behandlet. På denne bakgrunn mener ombudet at det foreligger begrunnet tvil om forhold av betydning for saken, og ber derfor Nav klageinstans behandle saken på nytt, jf. sivilombudsloven §§ 12 første ledd bokstav c og 12 andre ledd. Vi forutsetter da at både klageren og bidragspliktige får muligheten til å uttale seg før det blir truffet et nytt vedtak.

Ombudet presiserer avslutningsvis at undersøkelsene i denne saken har vært begrenset til saksbehandlingen. Ombudet har ikke tatt stilling til om vilkårene for å fastsette barnebidrag for mer enn ett år tilbake i tid er oppfylt, jf. barneloven § 72 andre punktum.

Konklusjon

Sivilombudet er kommet til at Nav har brutt utrednings- og informasjonsplikten etter forvaltningsloven § 17. Klageren fikk ikke tilsendt bidragspliktiges tilsvar før saken ble endelig avgjort, og det grunnleggende prinsippet om rett til kontradiksjon ble ikke ivaretatt. Sivilombudet vurderer at brudd på retten til kontradiksjon medførte at saken ikke ble forsvarlig behandlet.

Fordi saken ikke ble behandlet forsvarlig, mener Sivilombudet at det foreligger begrunnet tvil om forhold av betydning for saken. Sivilombudet ber derfor Nav klageinstans om å behandle saken på nytt, jf. sivilombudsloven §§ 12 første ledd bokstav c og 12 andre ledd.