Oppsummering

Saken gjelder innsyn i en rapport om dambruddsbølgeberegninger for dam Nybusjøen i Hamar kommune. Rapporten ble unntatt fra innsyn i medhold av offentleglova § 24 tredje ledd første punktum. Spørsmålet i saken var om de unntatte opplysningene kunne lette gjennomføringen av straffbare handlinger.

Sivilombudet kom til at flere av de unntatte opplysningene ikke er egnet til å lette gjennomføringen av straffbare handlinger. Videre kom ombudet til at det er begrunnet tvil om det er «påkravd» å unnta samtlige av de unntatte opplysningene.

Statsforvalteren i Innlandet ble bedt om å vurdere saken på nytt.

Sakens bakgrunn

Saken har også tidligere vært til behandling hos Sivilombudet, under saksnummer 2025/3014 (SOM-2025-3014). I uttalelse 22. september 2025 kom ombudet til at rapport om dambruddsbølgeberegninger for dam Nybusjøen i Hamar kommune ikke kunne unntas i medhold av offentleglova § 13, jf. damsikkerhetsforskriften § 7-8, ettersom taushetspliktbestemmelsen i damsikkerhetsforskriften ikke er tilstrekkelig hjemlet i lov. Statsforvalteren i Innlandet ble på denne bakgrunn bedt om å vurdere saken på nytt.

Statsforvalteren i Innlandet behandlet saken på nytt. I avgjørelse 29. oktober 2025 stadfestet Statsforvalteren i Innlandet Hamar kommune sin avgjørelse, men med en annen hjemmel. Rapporten ble i den nye avgjørelsen unntatt innsyn med hjemmel i offentleglova § 24 tredje ledd og § 12 bokstav c.

Den nye avgjørelsen fra Statsforvalteren ble klaget inn for ombudet 6. november 2025 av A og B på vegne av C. I klagen ble det i hovedsak vist til tidligere anførsler, herunder at det ikke er «nødvendig» å gjøre unntak for rapporten. Det ble også opplyst om at det i ettertid har blitt utarbeidet nye dambruddsbølgeberegninger.

Våre undersøkelser

I brev 14. november 2025 herfra ble Statsforvalteren i Innlandet bedt om å redegjøre for hvilke deler av rapporten som er egnet til å lette gjennomføringen av straffbare handlinger, og hvorfor det er «påkravd» å gjøre unntak fra innsyn, jf. offentleglova § 24 tredje ledd. Videre spurte vi om hva som skiller denne rapporten fra andre lignende rapporter om dambruddsbølgeberegninger som er offentlig tilgjengelig. Vi spurte også om hvilken betydning det har for vurderingene at det skal være utarbeidet en ny dambruddsbølgeberegning for dam Nybusjøen. Sist ba vi Statsforvalteren redegjøre nærmere for hensynene som er vektlagt i merinnsynsvurderingen, herunder for hvilke hensyn som taler for merinnsyn.

Statsforvalteren svarte i brev 5. desember 2025 at det ville bli fattet en ny avgjørelse i saken hvor det ble gitt delvis innsyn i rapporten. De delene som etter Statsforvalterens mening fortsatt må unntas fra innsyn er:

  • Sammendrag (med unntak av første setning)
  • Punkt 5.1 Kart, tabeller og hydrogrammer
  • Punkt 6.1 Bruddforløp, bølgeutbredelse og erosjon
  • Punkt 6.2 Vurdering av mulige skader på samfunn og infrastruktur
  • Vedlegg 2 Norconsult, notat beregning av bruddvannføringer

På spørsmålet om hvorfor det er «påkravd» å unnta disse delene fra innsyn, svarte Statsforvalteren at spesifikk informasjon om vassdragsanlegg og deres funksjoner kan brukes til å påføre anleggene skader, som for eksempel sabotasje. Videre viste Statsforvalteren til Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) sin veileder om hva som er sensitiv informasjon. De unntatte opplysningene inneholder informasjon om hva som kan oppnås dersom dammen påføres skade, at informasjon om svakheter i konstruksjonen kan misbrukes, og at detaljer om kritiske komponenter, materialer og vedlikeholdsstatus kan avsløre sårbarheter.

Når det gjelder andre dambruddsbølgeberegninger som ligger offentlig tilgjengelig på nett, svarte Statsforvalteren at de ikke kjenner til hvilke vurderinger som er gjort for disse, om det er riktig at de skal være offentlige, og at dagens sikkerhetssituasjon kan tilsi at det bør være en strengere vurdering av hva det gis innsyn i enn tidligere. Det har heller ingen betydning at det er utarbeidet nye dambruddsbølgeberegninger.

Sist redegjorde Statsforvalteren nærmere for merinnsynsvurderingen, og skrev at hensyn som taler for innsyn er behovet for allmennhetens kunnskap om følgende ved et eventuelt dambrudd. Videre vil innsyn kunne skape tillit til at myndighetene og dameiere har gjort nødvendige vurderinger, noe som kan redusere spekulasjoner og misforståelser om risiko. Behovene for å unnta opplysningene ble imidlertid vurdert å veie tyngre.

Sivilombudets syn på saken

Spørsmålet i saken er om innsyn i de unntatte opplysningene i rapporten vil lette gjennomføringen av straffbare handlinger.

Utgangspunktet etter offentleglova § 3 er at saksdokumenter er offentlige og at unntak fra innsynsretten krever hjemmel i lov eller forskrift gitt med hjemmel i lov.

Etter offentleglova § 24 tredje ledd første punktum, kan det gjøres unntak for opplysninger når unntak er «påkravd fordi innsyn ville lette gjennomføringa av straffbare handlingar». Kjerneområdet for bestemmelsen er opplysninger om konkrete sikkerhetstiltak eller andre konkrete opplysninger som vil gjøre det enklere å gjennomføre en straffbar handling, for eksempel detaljert informasjon om vaktrutiner, alarmanlegg og systemer for adgangskontroll, eller opplysninger om fraktruten og tidspunkt for en pengetransport, jf. Ot.prp. nr. 102 (2004–2005), merknader til § 24 på side 147. Videre fremgår det at generelle og nøytrale opplysninger, for eksempel om byggematerialer, størrelse, rominndeling osv. som hovedregel ikke vil gi grunnlag for unntak, selv om det er tenkelig at informasjonen vil kunne brukes til planlegging av straffbare handlinger. Bestemmelsen åpner også for at det kan gjøres unntak dersom opplysningene vil gjøre noen oppmerksom på muligheten til å gjennomføre en straffbar handling, for eksempel detaljerte opplysninger om våpenlager.

Det kan bare gjøres unntak etter denne bestemmelsen når unntak er «påkravd». Det følger av forarbeidene at dette innebærer at opplysningene må være av en slik karakter at de kan være nyttige ved gjennomføringen av straffbare handlinger, og det må være en viss risiko for at opplysningene rent faktisk vil bli brukt på denne måten.

I sin begrunnelse for å fortsatt unnta større deler av rapporten fra innsyn, viser Statsforvalteren blant annet til at spesifikk informasjon om vassdragsanlegg og deres funksjoner kan brukes til å påføre anleggene skader. Videre har Statsforvalteren støttet seg til NVEs veileder om hva som er sensitiv informasjon. Statsforvalteren skriver at:

«alle de unntatte punktene inneholder informasjon om hva som kan oppnås dersom dammen blir påført skade. Videre inneholder de unntatte punktene informasjon om svakheter i konstruksjonen, som kan misbrukes til å utføre straffbare handlinger. Beregningene viser flomutbredelse og konsekvensområder, som kan brukes til å planlegge skade. Detaljer om kritiske komponenter, materialer og vedlikeholdsstatus kan avsløre sårbarheter».

Ombudet er enig med Statsforvalteren i at for eksempel opplysninger om vedlikeholdsstatus, svakheter i konstruksjonen og detaljer om kritiske komponenter etter en konkret vurdering vil kunne være påkrevd å unnta fra innsyn. Ombudet kan imidlertid ikke se at det er slike opplysninger som i hovedsak er unntatt i rapporten.

Blant opplysningene som er sladdet, er opplysninger knyttet til eventuelle konsekvenser ved et dambrudd. Ombudet kan ikke se hvordan disse opplysningene er egnet til å skulle lette gjennomføringen av straffbare handlinger som sabotasje o.l. Ombudet viser i denne sammenheng særlig til sammendraget innledningsvis i rapporten, samt punkt 6. Konsekvensene av en eventuell straffbar handling kan vanskelig sies å kunne lette gjennomføringen av selve handlingen. Flere av de unntatte opplysningene er etter ombudets syn ikke knyttet til tekniske løsninger, spesifikk utforming, svakheter eller lignende som kan utnyttes ved f.eks. sabotasjehandlinger.

Noen av opplysningene som er unntatt, blant annet i rapportens i punkt 6.2, synes i tillegg å fremkomme av andre deler av rapporten som det er gitt innsyn i. Ombudet viser også til flere av opplysningene som er angitt i punkt 5.1.

Når det gjelder unntatte opplysninger om konstruksjonen, må det også vurderes hvorvidt disse opplysningene er allment tilgjengelig andre steder, om det lett kan observeres ved selvsyn etc.

Med den begrunnelsen Statsforvalteren har gitt er det etter dette begrunnet tvil om det er grunnlag for å gjøre unntak for samtlige av de unntatte opplysningene i dokumentet.

Konklusjon

Sivilombudet er kommet til at flere av de unntatte opplysningene ikke er egnet til å lette gjennomføringen av straffbare handlinger. Videre har ombudet kommet til at det er begrunnet tvil om det er «påkravd» å unnta samtlige av de unntatte opplysningene.

Sivilombudet ber om at Statsforvalteren i Innlandet vurderer saken på nytt, og orienterer ombudet om utfallet av den nye behandlingen innen 27. februar 2026.