Tvangsbruk på Sørlandet sykehus: Beltelagt i over fire døgn

En undersøkelse av beltebruk ved Sørlandet sykehus viser at pasienter i flere tilfeller har ligget fastspent i over et døgn. Den lengste belteleggingen varte i over fire døgn. Intervjuer med ansatte og journalnotater ga inntrykk av at sykehuset som en hovedregel la pasienter i belter kun når lovens vilkår var oppfylt. Likevel fant Sivilombudet beslutninger om beltebruk som fremstod ulovlige.
– Manglene vi har funnet i sykehusets dokumenterte vurderinger, er alvorlige, og journalførte opplysninger tyder på at enkelte pasienter ble liggende ulovlig lenge i belter, sier sivilombud Hanne Harlem.

Les hele rapporten her.

Et døgn uten vurdering

Sivilombudet besøkte Sørlandet sykehus 28.–30.oktober 2025, og har undersøkt beltelegging av pasienter innlagt på Psykiatrisk akuttmottak og Subakutt enhet i perioden 1.januar–30.oktober i 2025. Bruk av mekaniske tvangsmidler, som å bli fastspent i en belteseng, er kun tillatt for å avverge skade i akutte faresituasjoner. Det må fortløpende vurderes om lovens vilkår er oppfylt så lenge belteleggingen pågår.
Ifølge dokumentasjonen Sivilombudet har gjennomgått, kunne det gå svært lang tid mellom hver gang sykehuset gjorde en vurdering. I en beltelegging på 72 timer så vi kun to skriftlige vurderinger av om beltene kunne løses opp, og ingen vurderinger det siste døgnet. En pasient var beskrevet med «økende uro» etter rundt 28 timer i belter. Uten annen beskrivelse enn at hun så var rolig og dempet, ble belteleggingen opprettholdt i ytterligere 14 timer.

Nedgang i antall beltelegginger

Et positivt funn i undersøkelsen var at antallet beltevedtak samlet sett gikk ned i perioden 2022 til 2025, ifølge sykehusets interne registreringer ved de to aktuelle postene. Dette så ut til å være resultat av et målrettet arbeid.
– Dette ser Sivilombudet positivt på. Flere ansatte beskrev at ledelsen var opptatt av å redusere bruken av tvang, og holdninger og kunnskap på ledernivå er avgjørende i forebygging, sier Harlem.

Risiko for umenneskelig behandling

Sivilombudets rapport fastslår at det finnes flere eksempler på at sykehuset ikke har begrunnet godt nok hvorfor belteleggingen fortsatt var «uomgjengelig nødvendig», slik loven krever. Det innebærer en risiko for at pasientene ble utsatt for umenneskelig eller nedverdigende behandling.
I enkelte tilfeller var manglende vurderinger særlig tydelig. Dette gjaldt blant annet en pasient som var beltelagt for at han ikke skulle rive ut en næringssonde. Etter noe tid fikk han løsnet en arm. Det ble likevel ikke begrunnet hvorfor pasienten måtte forbli i belter i ytterligere 16 timer. Rapporten viser også eksempler på klart kritikkverdig ivaretakelse av beltelagte pasienter. Én pasient var fastspent i belteseng i 18 timer med et brudd i hånda, og pasienten fortalte både før og etter belteleggingen at han hadde vondt. I et annet tilfelle var en agitert og redd pasient beltelagt uten noe klær på underkroppen, uten at det var journalført hvorfor eller om det ble gjort noe for å avhjelpe situasjonen.