Dette gjelder blant annet en ung pasient som ble beltelagt 16 ganger på litt over to måneder.
Nesten alle vedtakene om bruk av belter som Sivilombudet har gjennomgått, var fattet eller kvalitetssikret av helsepersonell uten den faglige kompetansen loven krever.
– Store svakheter i mange av vedtakene tilsier at den manglende kompetansen har hatt direkte konsekvenser for kvaliteten på vedtakene, sier sivilombud Hanne Harlem.
Belter kan bare brukes for å avverge skade i akutte faresituasjoner, og en faglig ansvarlig spesialist skal fatte eller godkjenne vedtaket.

Les hele rapporten her.

Kritikkverdige forhold

Sivilombudet besøkte Akuttpsykiatrisk avdeling ved Nordlandssykehuset i Bodø 3.– 5. februar og har undersøkt beltelegging av pasienter på to akuttposter i perioden 1. januar 2025 til 5. februar 2026. Undersøkelsen har avdekket flere kritikkverdige forhold. Blant annet ble pasienter beltelagt uten en begrunnelse som tilsa at det var uomgjengelig nødvendig, slik loven krever. Et eksempel på dette er pasienten som ble beltelagt 16 ganger. De første gangene er det dokumentert at pasienten var en akutt fare for seg selv eller andre. Men dette er ikke tilstrekkelig begrunnet i de videre belteleggingene.

– Vi fant flere ulovlige eller svakt begrunnede vedtak. Det var i en del tilfeller vanskelig å forstå hvilken fare belteleggingen skulle avverge eller om faren var akutt, sier Harlem.
Flere vedtak var utelukkende begrunnet med å avverge materielle skader, og begrunnelsene tydet ikke på at disse var alvorlige nok til å beltelegge pasienten. Det var også eksempler på at pasienter ble beltelagt fordi de selv ba om det. Dette er ikke en lovlig begrunnelse.

Rolige pasienter i belter

En høy andel av pasientene som var beltelagt ble løst ut av beltene før det var gått to timer. Dette er positivt. Sivilombudets gjennomgang tyder likevel på at enkelte pasienter ble liggende ulovlig lenge i belter. I flere tilfeller var det dokumentert for dårlig hvorfor pasienter ble liggende i belter så lenge som de gjorde. Også pasienter som ble beskrevet som rolige, sløve eller vennlige, kunne bli liggende i flere timer før beltene ble løsnet. Et særlig alvorlig tilfelle gjaldt en pasient som var beltelagt i nesten sju dager. I lange perioder ble pasienten beskrevet som rolig, uten at beltene ble løsnet.
Dette funnet går igjen ved flere sykehus ombudet har besøkt.

Ulovlig tvangsmiddel tilgjengelig

I rommet med belteseng på den ene akuttposten fant ombudet spytthetter. Dette er hetter som dekker ansiktet, og som kan tres over hodet på personer for å hindre spytting. Spytthetter er et inngripende tvangsmiddel som ikke er tillatt i psykisk helsevern. Det er svært kritikkverdig at ulovlige tvangsmidler ligger tilgjengelig på akuttposten.

Fakta

  • Sivilombudet har besøkt akuttpsykiatrisk avdeling ved Nordlandssykehuset og undersøkt beltebruk ved to akuttposter (Sør og Salten) i Bodø.
  •  Nordlandssykehuset ble i september 2025 varslet om at Sivilombudet ville gjennomføre et besøk innen utgangen av 2026. Tidspunktet for besøket ble ikke oppgitt.
  •  Sivilombudet har gitt sykehuset flere anbefalinger for å forebygge tvangsbruk som kan føre til krenkelse av menneskerettsforbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling.
  •  På sykehus er bruk av mekaniske tvangsmidler som belter, et tvangsinngrep som innebærer en høy risiko for umenneskelig eller nedverdigende behandling. Sivilombudet har derfor undersøkt bruken ved utvalgte sykehus.
  •  I Norge foreslo et offentlig utvalg i 2019 at hjemmelen for mekaniske tvangsmidler skulle utfases over en periode på tre år og at bruk av mekaniske tvangsmidler som hovedregel deretter skal forbys.
  •  Helse- og omsorgsdepartementet har tidligere uttrykt støtte til forslaget om utfasing, men forslaget er per juni 2026 ikke fulgt opp.