Oppsummering

Saken gjelder Statens pensjonskasses oppfølging av Høyesteretts dom 2. april 2025 om pensjonsgrunnlaget for to offiserer i Kystvakten. Høyesterett kom til at vakt- og fartøytillegg som klagerne hadde mottatt var pensjonsgivende variable tillegg etter lov om Statens pensjonskasse (SPK-loven) § 11 annet ledd og vedlegg 4 til hovedtariffavtalen i Staten (HTA). Tidligere vedtak fra pensjonskassen måtte derfor omgjøres. Pensjonskassen brukte litt over ett år på å treffe nye vedtak i sakene og etterbetale korrekt pensjon for de to offiserene som hadde fått for lav pensjonsberegning i tidligere vedtak av henholdsvis 26. juli 2018 og 30. juni 2020.

Det følger av forvaltningsloven (fvl.) § 11 a at en sak skal behandles uten ugrunnet opphold, og at det skal gis et foreløpig svar om når saken kan forventes ferdigbehandlet. Ombudet har tidligere uttalt at det kan være grunn til å prioritere saker som har versert lenge.

Sivilombudet kom til at Statens pensjonskasse ikke traff nye vedtak «uten ugrunnet opphold», jf. forvaltningsloven § 11 a. Statens pensjonskasse skulle ha innhentet nødvendig informasjon fra Forsvaret raskere, slik at det ikke tok så lang tid å foreta ny beregning. Statens pensjonskasse skulle også ha sørget for avklaring av prinsipielle spørsmål med departementet på et tidligere tidspunkt, samt understreket behovet for at avklaringen ble prioritert av departementet. Dessuten skulle Statens pensjonskasse ha gitt informasjon av eget tiltak om at de likevel ikke kunne foreta utbetaling innen to uker, slik de hadde opplyst per e-post 20. oktober 2025, og om årsaken til at saksbehandlingen tok enda lenger tid enn forutsatt. Sivilombudet ba Statens pensjonskasse om å merke seg synspunktene og legge disse til grunn ved behandlingen av fremtidige saker.

1. Sakens bakgrunn

Ved Høyesteretts dom 2. april 2025 ble det avgjort at Statens pensjonskasses vedtak om pensjon for A og B (heretter benevnt klagerne) fra henholdsvis 26. juli 2018 og 30. juni 2020 skulle omgjøres, slik at fartøy og vakttillegg som de har mottatt utgjør pensjonsgivende inntekt, jf. HR-2025-625-A. Trygderettens avgjørelser fra september 2022 og januar 2023 ble dermed stående.

Den 11. april 2025 henvendte klagernes advokat seg til Statens pensjonskasse om oppfølging av dommen, og anmodet om at arbeidet ble prioritert. Pensjonskassen svarte 15. april 2025 at de var i dialog med arbeidsgiver (Forsvaret) «for å sikre den nødvendige avklaringen og effektuere pensjonsutbetaling i samsvar med TRR-2020-2511». Det ble samtidig opplyst at arbeidet kunne «ta noe tid», men at dette var «høyt prioritert» og at tilbakemelding ville bli gitt «så snart som mulig». I midten av juli samme år informerte pensjonskassen klagernes advokat om at nødvendig dokumentasjon fra arbeidsgiver om fartøy- og vakttillegg ikke var mottatt. Advokaten informerte deretter 15. august 2025 Statens pensjonskasse om sidetall i Høyesteretts dokumentutdrag, der opplysninger om fartøy- og vakttillegg for A fremgikk.

Den 20. oktober 2025 bekreftet pensjonskassen å ha mottatt relevant dokumentasjon fra Forsvaret. Det ble også opplyst at de forventet «å ha korrekt utbetaling i løpet av et par uker».

Den 24. november 2025 ble det opplyst fra Statens pensjonskasse at «saksbehandlingen tar lenger tid enn forutsatt. Vi kommer tilbake om ikke lenge med en endelig løsning i saken». I desember samme år ble det opplyst at Statens pensjonskasse var «i dialog med departementet om videre oppfølging og avventer avklaringer derfra». På spørsmål i desember samme år ble det presisert at årsaken var at «(s)akene kan legge føringer for andre saker etter ATF (Arbeidsavtale for Forsvaret). Behandlingen må ta høyde for dette».

I slutten av januar 2026 minnet klagernes advokat igjen om saken. Til svar fikk hun at saken ikke var glemt, men at «per nå foreligger det ingen statusoppdateringer».   

Den 25. mars 2026 klaget A og B til Sivilombudet over lang saksbehandlingstid.

2. Våre undersøkelser

Vi fant grunn til å undersøke saksbehandlingstiden nærmere. Ved brev 16. april 2026 ble Statens pensjonskasse for det første bedt om å besvare når de forventet at saken ville være ferdigbehandlet. Vi ba om Statens pensjonskasses syn på om saksbehandlingstiden etter Høyesteretts dom er i samsvar med kravet om å behandle en sak «uten ugrunnet opphold», jf. forvaltningsloven (fvl) § 11 a.

Videre ba vi om å få opplyst hva som var årsaken til tidsbruken i hver enkelt sak. Vi viste til at Statens pensjonskasse i oktober 2025 opplyste at relevante data fra Forsvaret var mottatt, og at utbetaling kunne forventes i løpet av «et par uker». Vi spurte om bakgrunnen for at denne informasjonen ble gitt, samt hvorfor utbetaling ikke fant sted som opplyst. Videre viste vi til e-posten 15. desember 2025, der det fremgikk at Statens Pensjonskasse var «i dialog med departementet om videre oppfølging av saken» og at avventet avklaringer derfra. Vi skrev at det var uklart for oss hvilke avklaringer departementet skulle foreta i A og Bs saker, og hva dialogen gjaldt. Vi spurte om dialogen gjaldt A og Bs saker spesielt, eller oppfølgingen av andre lignende saker. Vi spurte også om hvilken betydning dialogen med departementet har for vurderingen av om sakene er behandlet «uten utgrunnet opphold», samt om dialogen med departementet etter Statens Pensjonskasses syn ga rettslig grunnlag for å avvente behandling og utbetaling.

Statens pensjonskasse svarte 7. mai 2026 at sakene ble ferdigbehandlet 29. april 2026. Det ble opplyst at den løpende pensjonen ble endret fra 1. mai 2026, og det var foretatt etterbetaling fra pensjonsstart til 30. april 2026. Det ble vist til at Høyesteretts dom 2. april 2025 «genererte … flere spørsmål som ikke var en del av saken om vakt- og fartøytillegg for … (klagerne) skulle inngå i deres pensjonsgrunnlag». Det forelå i etterkant av dommen behov for ulike avklaringer, herunder av spørsmål om premiebetaling, foreldelse og renter. I den forbindelse ble det vist til vedlagte notater av 13. mai, 22. oktober og 18. november 2025. Det er opplyst at det er forutsatt at notatene er unntatt offentlighet. 

Ettersom avklaringen av disse spørsmålene kunne «legge føringer for behandlingen av saker for andre forsvarsansatte», var det etter Statens pensjonskasses vurdering «nødvendig å løfte spørsmålene til Arbeids- og inkluderingsdepartementet. Det ble derfor ikke mulig å foreta utbetaling i oktober 2025, slik det tidligere var opplyst». Vedlagt svaret hit var Statens pensjonskasses brev 23. oktober 2025 til departementet og departementets svar 16. april 2026. Departementet ba i svaret om at Statens pensjonskasse rettet opp pensjonsgrunnlaget for de to som var parter i saken, utbetalte økt pensjon som følge av økt pensjonsgrunnlag med etterbetaling fra pensjonsuttaket, samt at det skulle betales forsinkelsesrenter av etterbetalingen. Det ble også opplyst at medlemspremie av økningen i pensjonsgrunnlaget deres ikke kreves dekket.  

Avslutningsvis i svaret hit uttalte Statens pensjonskasse:

«Selv om saksbehandlingen har vært lang, mener Statens pensjonskasse at tidsbruken er saklig begrunnet. Dommens resultat aktualiserte komplekse spørsmål som ikke tidligere hadde vært behandlet. Avklaringen av disse spørsmålene kunne få betydning for en videre krets enn A og B og hadde vesentlig velferds- og samfunnsmessig betydning. Det var derfor nødvendig med en grundig utredning av samtlige relevante spørsmål før dommen ble effektuert.»

Klagerne innga merknader til Statens pensjonskasses svar 22. juni 2026. De fastholdt at oppfølgingen av dommen har vært rettsstridig og kritikkverdig, Etter deres syn må det stilles særlige strenge krav til rask effektuering av dommer som gjelder ytelser av stor velferdsmessig og personlig betydning, slik tilfellet er for pensjonsytelser. De viste til resultatene i underinstansene og at Statens pensjonskasse har «hatt mange år på å forberede seg på utfallet i Høyesterett». Klagerne fremhevet også at eventuelle ringvirkninger av dommen overfor andre ikke gir forvaltningen rettslig grunnlag til å ikke oppfylle dommen overfor enkeltpersoner.

3. Sivilombudets syn på saken

Saken ble ferdigbehandlet av Statens pensjonskasse, og utbetaling foretatt, mindre enn to uker etter at Sivilombudet sendte sitt undersøkelsesbrev og mer enn et år etter Høyesteretts dom.

Selv om saken nå er ordnet for klagerne, er det spørsmål om oppfølgingen av Høyesteretts dom skjedde i samsvar med lovens krav om å avgjøre en sak «uten ugrunnet opphold», jf. forvaltningsloven § 11 a. Det er også spørsmål om det er gitt informasjonen om forventet saksbehandlingstid, var i samsvar med forvaltningslovens krav og god forvaltningsskikk.

3.1 Rettslig grunnlag

Et vedtak om pensjon er et enkeltvedtak og forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak gjelder. Forvaltningsloven § 11 a fastsetter at saker skal forberedes og avgjøres «uten ugrunnet opphold». Bestemmelsen er ikke begrenset til saker om enkeltvedtak, og gjelder for alle trinn i saksbehandlingen, se sak SOM 2025-7383 med videre henvisninger til Sivilombudets praksis.

Forvaltningsloven § 11 a stiller både krav til behandlingstiden og til hva som er akseptable årsaker til opphold i saksbehandlingen. Hva det innebærer at en sak skal avgjøres «uten ugrunnet opphold», er ikke nærmere presisert i loven. I forarbeidene understrekes det at

«(k)riteriet uten ugrunnet opphold er utpreget skjønnsmessig, og betydningen vil kunne variere fra sak til sak. Departementet vil understreke at oppfyllelse av de rettssikkerhetsgarantier som ligger i forvaltningslovens saksbehandlingsregler, nødvendigvis vil medføre at saksbehandlingen etter omstendighetene vil bli tidkrevende. Hva som i det enkelte tilfelle vil være en forsvarlig saksbehandlingstid, vil som tidligere måtte variere med sakens art og omfang, tilgjengelige ressurser m.v»

Uttalelsen er hentet fra Ot.prp. nr. 75 (1993-1994) på side 59. Ombudet har flere ganger uttalt seg om innholdet i forvaltningsloven § 11 a første ledd, se blant annet SOM 2025-2069, SOM 2024-6761 og SOM 2022-4160.

Selv om saksbehandlingstiden blir lang, trenger det ikke være i strid med kravet om at saken skal avgjøres uten ugrunnet opphold. Manglende ressurser hos forvaltningen kan føre til at saker blir liggende uten å bli behandlet. Om behandlingstiden likevel er rimelig, avhenger av hva slags sak det gjelder og hvilken betydning saken har for de den angår.

Der saksbehandlingstiden blir lang fordi det ikke sikres fremdrift i saken, for eksempel fordi dokumenter ikke sendes over til klageinstansen eller nødvendig informasjon ikke blir innhentet, skal det lite til før saksbehandlingstiden kommer i strid med fvl. § 11 a. Det skal mye til for at manglende ressurser kan begrunne at nødvendige, men lite arbeidskrevende skritt foretas. At andre instanser må involveres i saksbehandlingen, kan være en akseptabel årsak til at saksbehandlingen tar lenger tid, forutsatt at instansen som behandler saken sørger for forsvarlig fremdrift, se blant annet ombudets uttalelse 4. juni 2020 (SOM-2020-326)

I utgangspunktet tilsier grunnleggende likhetshensyn at saker bør behandles i den rekkefølgen de kommer inn. Etter omstendighetene kan det imidlertid være nødvendig og i tråd med god forvaltningsskikk at enkelte saker eller sakstyper gis særskilt prioritet, se jf. HR-2006-2007-A avsnitt 38. Her uttalte Høyesterett: «(e)tter min mening er det ikke tvilsomt at forvaltningen har adgang til å prioritere visse saker uten å bryte likhetsprinsippet. Tvert om er det god forvaltningsskikk å ta hensyn til at det foreligger særlige grunner som tilsier at saken prioriteres, med mindre det vil ha uheldige konsekvenser for fremdriften av andre saker». At det kan være grunn til å prioritere saker som har blitt opphevet og hjemsendt til ny behandling i første instansen eller klageinstansen, eller saker som av andre grunner har versert lenge, har vært tema i flere uttalelser fra Sivilombudet, se blant annet SOM-2023-4310 og 2022-4160.

Dersom det forventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares, skal forvaltningsorganet snarest mulig gi et foreløpig svar, jf. fvl. § 11 a andre ledd. Det foreløpige svaret skal redegjøre for årsaken til at henvendelsen ikke kan behandles før, og hvis mulig, angi når svar kan ventes. God forvaltningsskikk tilsier at det foreløpige svaret følges opp med forsinkelsesmeldinger med korrigerte opplysninger om forventet behandlingstid, dersom behandlingen av saken blir forsinket, se for eksempel ombudets uttalelse 10. november 2017 (SOM-2017-1246). Både det foreløpige svaret og eventuelle senere orienteringer skal gi mest mulig realistisk informasjon om når avgjørelse i saken kan forventes, se ombudets uttalelse 31. oktober 2016 (SOM-2016-1318). Forvaltningsloven § 11 a andre ledd krever ikke at et presist tidsperspektiv angis dersom dette ikke er mulig, jf. Sivilombudets uttalelse 30. september 2024 (SOM-2024-2588). Dersom det senere viser seg at anslaget ikke var treffende, må det sendes ny oppdatert forsinkelsesmelding, se ombudets uttalelse 13. desember 2025 (SOM-2024-5313).

3.2 Årsaken til tidsbruken i denne saken

For å følge opp Høyesteretts dom måtte Statens pensjonskasse treffe nye pensjonsvedtak i klagernes saker. I de to nye vedtakene skulle fartøy- og vakttillegg inngå ved fastsettelsen av pensjonsgrunnlaget, og det måtte dermed foretas nye beregninger hvor opplysninger om dette ble hensyntatt. Opplysninger om omfanget av tilleggene måtte innhentes fra arbeidsgiver. Utdragene som var utarbeidet i saken for Høyesterett inneholdt relevante data om dette.

Statens pensjonskasse opplyste i brev 15. april 2025 at de var «i dialog med As arbeidsgiver for å sikre den nødvendige avklaringen» av dette.I e-post 2. mai 2025 ble det presisert at «(d)et er arbeidsgiver som skal vurdere kriteriene i de aktuelle bestemmelsene i HTA vedlegg 4, herunder foreta den konkrete vurderingen av innholdet i stillingen ut fra de kriteriene Høyesterett har oppstilt i dommen, og innrapportere de tilleggene som er pensjonsgivende til Statens pensjonskasse.»

Den 20. oktober 2025 ble det opplyst at nødvendig informasjon fra Forvaret var mottatt, og det ble deretter utarbeidet et notat fra juridisk avdeling i Statens pensjonskasse som ble oversendt Arbeids- og inkluderingsdepartementet 23. oktober 2025. Pensjonskassen ba samtidig departementet «om tilbakemelding … på om det er merknader til pensjonsberegningene». Klagers advokat ble først informert om forsinkelsen og at saken var oversendt departementet for videre oppfølging og avklaringer 15. desember 2025, etter purring fra advokaten.         

Statens pensjonskasse har opplyst at Høyesteretts dom 2. april 2025 «genererte flere spørsmål som ikke var en del av saken om vakt- og fartøytillegg» for klagerne i denne saken. Det gjaldt premiebetaling, foreldelse og renter. Det fremgår av pensjonskassens brev 23. oktober 2025 til departementet at pensjonsberegningene omfattet «fastsettelsen av pensjonsgrunnlaget, etterbetalingen fra pensjonsstart frem til 1. oktober 2025, herunder vurdering av spørsmål om foreldelse og renter». Departementet svarte først på Statens pensjonskasses henvendelse 16. april 2026, som var den dagen Sivilombudet åpnet undersøkelse i saken overfor Statens pensjonskasse. Det er ikke opplyst om det har vært dialog mellom Statens pensjonskasse og departementet i tidsperioden fra 23. oktober 2025 til 16. april 2026. 

3.3 Sivilombudets vurdering

Statens pensjonskasse opplyste kort tid etter at Høyesteretts dom 2. april 2025 var avsagt at den hadde dialog med klagernes arbeidsgiver om hvordan dommen skulle følges opp. Det gikk likevel seks og en halv måned før de mottok relevant informasjon fra Forsvaret, og foretok nye utregninger av pensjonsgrunnlaget. Statens pensjonskasse har ikke gitt noen forklaring på hvorfor denne delen av saksbehandlingen tok så lang tid. Det er heller ikke opplyst om Forsvaret ble bedt om å prioritere oversendelsen og om det ble purret på Forsvarets oversendelse av informasjon. Korrespondansen mellom Statens pensjonskasse og Forsvaret er ikke oversendt til Sivilombudet. 

Det følger av forvaltningsloven § 11 a første ledd at en sak skal avgjøres «uten ugrunnet opphold». Selv om Statens pensjonskasse var avhengig av å innhente informasjon fra arbeidsgiver for å treffe nye vedtak om pensjon, er det uklart hvorfor det tok seks måneder å få dette oversendt. Sett på bakgrunn av hva avgjørelsen gjaldt, og den lange tiden som hadde gått siden de opprinnelige pensjonsvedtakene ble truffet, hadde Statens pensjonskasse plikt til å prioritere arbeidet med å innhente informasjon og treffe nye vedtak.

Etter å ha mottatt informasjon fra Forsvaret, og foretatt nye beregninger av pensjon i de to sakene, sendte Statens pensjonskasse beregningene til Arbeids- og inkluderingsdepartementet 23. oktober 2025. I brevet til departementet som er oversendt hit, ble det stilt spørsmål til departementet «om det var merknader til pensjonsberegningene».

Sammen med beregningen oversendte pensjonskassen notater om enkelte andre spørsmål til departementet. Statens pensjonskasse mente at avklaringen av disse spørsmålene, herunder spørsmål foreldelse og renter, kunne «legge føringer for behandlingen av saker for andre forsvarsansatte». Spørsmål om foreldelse av etterbetalt pensjon og renter hadde ikke vært en del av rettssaken mellom klagerne og Statens pensjonskasse. Det fremgår at spørsmålene ble sendt til departementet fordi de kunne ha overføringsverdi til andre saker.

Ombudet forstår det slik at dette etter pensjonskassens syn var prinsipielle spørsmål, som ikke var avhengig av de oppdaterte beregningene av pensjon i de to sakene. Dette tilsier etter ombudets syn at spørsmålene burde blitt tatt opp med departementet umiddelbart etter at dommen forelå, uten å avvente de nye pensjonsberegningene. Ombudet mener uansett at spørsmålene kunne blitt tatt opp med departementet på et tidligere tidspunkt enn det som ble gjort i denne saken. Uavhengig av om Statens pensjonskasse mente at Høyesteretts dom «aktualiserte komplekse spørsmål som ikke tidligere har vært behandlet», og at avklaringen av A og Bs saker kunne få betydning for behandlingen av saker som gjelder andre forsvarsansatte, hadde de to krav på å få sine saker behandlet «uten ugrunnet opphold», jf. forvaltningsloven § 11 a.

I Statens pensjonskasses henvendelse 23. oktober 2025 til departementet ble det ikke anmodet om prioritering i lys av den samlede saksbehandlingstiden. Det er videre uklart om, og i tilfelle på hvilken måte, Statens pensjonskasse fulgte opp den henvendelsen som de hadde sendt til departementet. Som ombudet har fremhevet tidligere, kan det være grunn til å prioritere saker som for eksempel har blitt opphevet eller saker som av andre grunner har versert lenge, se blant annet SOM-2023-4310 og 2022-4160.

Da saken ble oversendt til departementet, informerte Statens pensjonskasse heller ikke av eget tiltak om at de likevel ikke kunne foreta utbetaling innen to uker, slik de hadde opplyst per e-post 20. oktober 2025, og om årsaken til at behandlingen tok enda lenger tid enn forutsatt. Slik informasjon ble først gitt på spørsmål fra advokat i e-post 15 og 19. desember 2025. Ombudet har tidligere lagt til grunn at det følger av god forvaltningsskikk at foreløpige svar følges opp med forsinkelsesmeldinger med korrigerte opplysninger om forventet behandlingstid, dersom behandlingen av saken blir forsinket, se for eksempel ombudets uttalelse 10. november 2017 (SOM-2017-1246). Statens pensjonskasse skulle derfor av eget tiltak informert partene om forsinkelsen og årsaken til denne, da saken ble oversendt til departementet.

4. Konklusjon

Sivilombudet har kommet til at Statens pensjonskasse ikke behandlet sakene «uten ugrunnet opphold», jf. forvaltningsloven § 11 a, når det tok mer enn et år fra rettskraftig dom til vedtak forelå. Statens pensjonskasse skulle med en gang ha innhentet nødvendig informasjon fra Forvaret, og aktivt fulgt opp overfor Forsvaret inntil informasjonen derfra  ble mottatt. Henvendelsen til departementet om avklaring av prinsipielle spørsmål skulle i alle fall ha blitt tatt opp med en gang dommen var avsagt. Statens pensjonskasse skulle også ha understreket behovet for at nødvendige avklaringer fra departementet ble prioritert. 

Statens pensjonskasse skulle dessuten ha gitt informasjon av eget tiltak om at de likevel ikke kunne foreta utbetaling innen to uker, slik de hadde opplyst per e-post 20. oktober 2025, og om årsaken til at saksbehandlingen tok enda lenger tid enn forutsatt. Sivilombudet ber om at Statens pensjonskasse merker seg synspunktene og legge disse til grunn ved behandlingen av tilsvarende saker i fremtiden.