Oppsummering

Saken gjelder Navs behandling av en sak om endring av barnebidrag der klageren sonet i fengsel. Utbetaling av uføretrygd stanses som utgangspunkt når en person soner fengselsstraff. Dersom vedkommende forsørger barn, utbetales likevel 50 prosent uføretrygd jf. folketrygdloven § 12-20 første ledd andre punktum.

Klagerens bidragsplikt ble etter en endringssøknad satt til 0 kroner, til tross for at klageren på dette tidspunktet hadde rett til utbetaling av 50 prosent uføretrygd. Etter at bidraget ble satt til 0 kroner, ble utbetalingen av uføretrygden stanset. Klageren forsøkte senere å få gjenopptatt både bidragsplikten og utbetalingen av uføretrygden, og anførte at det var en sammenheng mellom bidragsvedtaket og stansen i utbetalingene. Han ble imidlertid møtt med at han ikke hadde bidragsevne, fordi han ikke hadde inntekt. At han ikke lenger hadde inntekt, var samtidig en konsekvens av vedtaket om endring av barnebidraget.
Saken reiste spørsmål om Nav hadde oppfylt utredningsplikten etter forvaltningsloven § 17 og veiledningsplikten etter § 11, både ved behandlingen av endringssøknaden og senere begjæringer om omgjøring. Ombudet mente at Nav ikke hadde utredet saken tilstrekkelig før bidraget ble satt til 0 kroner, og heller ikke fulgt opp klagerens senere opplysninger om sammenhengen mellom bidragsvedtaket og stansen av uføretrygden. Ombudet kom også til at klageren ikke hadde fått tilstrekkelig veiledning.

Sivilombudet konkluderte med at Nav hadde brutt veilednings- og utredningsplikten, jf. forvaltningsloven §§ 11 og 17.

Sakens bakgrunn

A (heretter «klageren») mottok uføretrygd med barnetillegg fra 1. april 2015. Fra 15. mars 2017 startet klageren å sone en dom. Nav Forvaltning endret derfor utbetalingen av uføretrygden fra 1. april 2017. Fordi klageren på dette tidspunktet betalte barnebidrag, og dermed forsørget barn, ble utbetalingen redusert med 50 prosent.

I april 2020 sendte klageren inn et søknadsskjema for bidragspliktig, hvor han krysset av for at han søkte om endring av bidrag fra januar 2020. Skjemaet ble ikke fullstendig fylt ut, og inneholdt få opplysninger. Sammen med skjemaet la han ved en bekreftelse fra kriminalomsorgen på at han sonet dom ved X fengsel.

Nav familie- og pensjonsytelser vedtok 29. mai 2020 å endre barnebidraget til 0 kroner. I vedtaket skrev Nav at klagerens inntekt var dokumentert med soningsbekreftelse. Det ble lagt til grunn at han ikke hadde inntekt under institusjonsoppholdet, og dermed ikke kunne betale barnebidrag.

I brev 28. april 2022 til klageren, varslet Nav familie- og pensjonsytelser at de ville ta opp barnebidragssaken av eget tiltak fordi han kunne motta barnetillegg. Saken ble likevel avsluttet 16. september 2022. Begrunnelsen var at klageren ikke mottok barnetillegg, og at Nav ikke hadde hjemmel til å endre bidraget, jf. barnelova § 70 sjette ledd.

Nav arbeid og ytelser vedtok 14. juni 2022 å endre utbetalingen av klagerens uføretrygd fra 1. mai 2020. Utbetalingen ble redusert til 0 kroner fordi klageren fra og med mai 2020 ikke lenger forsørget barn. Vedtaket ble fastholdt av Nav klageinstans og stadfestet av Trygderetten i kjennelse 30. august 2024. Både Nav klageinstans og Trygderetten la avgjørende vekt på at klageren rent faktisk ikke hadde bidragsplikt, ettersom bidraget var fastsatt til 0 kroner. Trygderetten skrev at klageren kunne ha grunnlag for å få utbetalt 50 prosent uføretrygd på nytt dersom bidragsplikten ble gjenopprettet, for eksempel ved at han ba om omgjøring av vedtaket fra 2020.

Den 13. mai 2025 begjærte klageren omgjøring av Nav familie- og pensjonsytelsers vedtak 29. mai 2020, jf. forvaltningsloven § 35. Han viste blant annet til at vedtaket ble fattet på et uriktig faktisk grunnlag, ved at det ble konkludert med at han ikke hadde bidragsevne. Dersom behandlingen av omgjøringsbegjæringen ville ta tid, ba han om at Nav fra mai 2025 la til grunn at han hadde forsørgerevne. Dette fordi han kunne motta 50 prosent uføretrygd under soning med fulle barnetillegg. Han anmodet også Nav familie- og pensjonsytelser om å avklare dette med Nav arbeid og ytelser.

Nav familie- og pensjonsytelser besluttet 2. juli 2025 å ikke omgjøre vedtaket. Nav viste til at klagerens inntekt var satt til 0 kroner fordi han sonet fengselsstraff og da manglet bidragsevne. Skattegrunnlaget for 2020 viste heller ikke skattepliktig inntekt. Nav mente derfor at det ikke forelå opplysninger som tilsa at faktum som ble lagt til grunn på vedtakstidspunktet, var uriktig.

I juli 2025 begjærte klageren omgjøring på nytt. Han påpekte blant annet at hans tidligere begjæring også inneholdt en fritekstsøknad om å iverksette bidragsplikten. Han skrev han hadde rett og mulighet til å motta gradert uføretrygd under soning med fulle barnetillegg, så lenge Nav fastsatt at han hadde bidragsplikt.

Den 23. september 2025 purret han på svar. For det tilfelle at klageren hadde søkt om gjenopptatt bidragsplikt på feil måte, ba han Nav om å oversende riktig søknadsskjema. Han ønsket også veiledning om hvordan få gjenopptatt bidragsplikt og igangsatt utbetaling av uføretrygd. Fordi han var under soning, hadde han ikke tilgang på datamaskin.

Nav familie- og pensjonsytelser besluttet på nytt 12. mars 2026 å ikke omgjøre vedtaket.

Klageren tok saken opp med Sivilombudet 8. april 2026. Han har i hovedsak gjort gjeldende at Nav familie- og pensjonsytelser har lagt til grunn feil faktum ved vurderingen av bidragsevnen. Han har rett til å motta 50 prosent uføretrygd under soning så lenge han forsørger barn, slik at han har bidragsevne. Han har aldri fått veiledning om hvordan han kan få iverksatt bidragsplikten, slik han har bedt om.

Våre undersøkelser

Vi fant grunn til å undersøke saken nærmere med Arbeids- og velferdsdirektoratet. I brev 22. juni 2026 herfra ble direktoratet bedt om å gi sitt generelle syn på saken, samt svar på følgende spørsmål:

«1. Vedtak om stans av utbetaling ble truffet 14. juni 2022, med virkning tilbake til 1. mai 2020. Fikk klageren utbetalt uføretrygd frem til vedtaket ble truffet, eller opphørte utbetalingene allerede fra 1. mai 2020?

2. Hvorfor har ikke Nav familie- og pensjonsytelser vurdert regelen i folketrygdloven § 12-20 første ledd andre punktum ved behandlingen av søknaden om endring av barnebidrag og begjæringene om omgjøring? Har Nav familie- og pensjonsytelser tilgang til opplysninger om at bidragspliktige mottar (halv) uføretrygd, eller legges det i slike saker uten videre til grunn at vedkommende ikke har inntekt så lenge det foreligger en soningsbekreftelse?

3. Nav familie- og pensjonsytelser varslet 28. april 2022 at de av eget tiltak vurderte å endre bidraget da klageren kunne motta barnetillegg, jf. barnelova § 70 sjette ledd. Fordi han ikke mottok barnetillegg, og Nav familie- og pensjonsytelser mente de ikke hadde hjemmel til å endre bidraget, ble saken avsluttet i september 2022. Vurderte Nav familie- og pensjonsytelser om han hadde rett til uføretrygd og barnetillegg, jf. barnelova § 70 sjette ledd, før de avsluttet saken høsten 2022? Har det vært dialog mellom Nav familie- og pensjonsytelser og Nav arbeid og ytelser i denne saken?

4. Kan man «forsørge» barn i folketrygdloven § 12-20s forstand uten å motta barnetillegg? Hvis barnetillegg etter Nav familie- og pensjonsytelsers syn er en forutsetning for at folketrygdloven § 12-20 første ledd andre punktum skal komme til anvendelse, ber vi om at dette begrunnes rettslig.

5. Nav familie- og pensjonsytelser synes å være avhengig av at bidragspliktige har inntekt eller rent faktisk mottar en ytelse for å fastsette barnebidrag, samtidig som Nav arbeid og ytelser er avhengig av at bidragspliktige rent faktisk «forsørger barn» for å utbetale 50 prosent uføretrygd ved soning. Hvordan skal en slik situasjon løses når de ulike enhetene i Nav synes å være gjensidig avhengig av hverandres vedtak? Er direktoratet kjent med noen andre sakstyper hvor dette kan komme på spissen?

6. Vurderer direktoratet at de to enhetene i Nav har overholdt veiledningsplikten i denne saken? Vi viser til at klageren ved flere anledninger har gitt uttrykk for et ønske om veiledning om hvordan han kan gå frem for å få gjenopptatt bidragsplikten.»

Direktoratet svarte 21. august 2026 at klageren fra mai 2020 ikke hadde bankkonto som uføretrygden kunne utbetales til. Det var dermed ikke synlig for Nav familie- og pensjonsytelser at klageren var innvilget uføretrygd ved oppslag i a-ordningen. Det ble derfor lagt til grunn at klageren ikke hadde inntekt eller bidragsevne.

Fordi klageren ikke hadde bankkonto, fikk han ikke utbetalt uføretrygd i perioden fra 1. mai 2020 til 14. juni 2022. Videre hadde klageren utestående bidragsgjeld fra tidligere år. I slike tilfeller utbetales ytelsen direkte til Skatteetaten for nedbetaling av bidragsgjelden. Det ble derfor foretatt utleggstrekk for bidragsgjeld i uføretrygden klageren hadde rett på i perioden før mai 2020.

Nav familie- og pensjonsytelser undersøker normalt partens inntekt også når det foreligger soningsbekreftelse, blant annet gjennom fagsystemene og a-ordningen. Enheten har likevel begrenset tilgang til fagsystemet for uføretrygd og får ikke automatisk melding om endringer i andre Nav-enheters vedtak. Grunnen er at det kun er nødvendig med opplysninger om at det er innvilget uføretrygd med barnetillegg, for hvilken periode og hvor mye som er utbetalt. De er derfor avhengig av at parten selv opplyser om endringen, eller at enheten som behandler den aktuelle ytelsen gir beskjed. Ved innvilgelse av barnetillegg til uføretrygd skal Nav arbeid og ytelser sende melding til Nav familie- og pensjonsytelser. Ved usikkerhet om parten er bidragspliktig, skal Nav arbeid og ytelser avklare dette med Nav familie- og pensjonsytelser.

Ifølge direktoratet vurderte ikke Nav familie- og pensjonsytelser om klageren hadde rett til uføretrygd og barnetillegg. Nav familie- og pensjonsytelser mente at de ikke hadde myndighet til å foreta en slik vurdering, og tolket barnelova § 70 sjette ledd slik at barnetillegget måtte være innvilget og utbetalt. Det var ikke dialog mellom Nav familie- og pensjonsytelser og Nav arbeid og ytelser i saken. Direktoratet opplyste at det ikke foreligger rutiner for samhandlingen mellom enhetene i slike tilfeller, utover melding om innvilget barnetillegg.

Om Navs generelle forståelse av «forsørger»-vilkåret i folketrygdloven § 12-20, skrev direktoratet at det ikke er knyttet til at barnetillegg faktisk er innvilget. Forsørgerbegrepet i folketrygdloven § 12-20 forstås likt som i § 12-15. Forsørgelse kan skje gjennom bosted, samvær eller økonomiske bidrag. Vilkåret «forsørger» i § 12-20 krever ikke at mottaker av uføretrygd er innvilget barnetillegg etter § 12-15, men søker må sannsynliggjøre forsørgelsen. Dette kan føre til at bidraget settes til 0 kroner på grunn av manglende bidragsevne, fremfor til netto utbetalt barnetillegg. Når bidragsforskriften § 10 forutsetter at bidragspliktige mottar barnetillegg, kan slike saker kun løses ved at barnetillegg i uføretrygden innvilges før barnebidraget fastsettes. Direktoratet fant ikke andre sakstyper med samme gjensidige avhengighet mellom vedtak.

Når det gjaldt veiledningsplikten, viste direktoratet til at klageren hadde mottatt veiledning, blant annet gjennom vedtak og kontakt med Nav-kontoret. Veiledningen var likevel basert på feil forståelse av de faktiske forholdene. Opplysningene om klagerens situasjon i meldingen fra juli 2022, var også så tydelig at Nav skulle ha vurdert saken på nytt. Direktoratet mente Nav ikke hadde overholdt veiledningsplikten overfor klageren.

Direktoratet gjennomgikk vedtakshistorikken i saken. På vedtakstidspunktet i bidragssaken forelå det opplysninger i Navs fagsystemer som kunne tilsi at det pågikk behandling eller annen aktivitet i klagerens sak om uføretrygd. Det kunne derfor stilles spørsmål ved om Nav familie- og pensjonsytelser burde undersøkt nærmere om dette hadde betydning for inntektsfastsettelsen. Dersom det fremgår av fagsystemene at en part mottar uføretrygd, skal denne inntekten legges til grunn. Det skal ikke automatisk legges til grunn at en person under straffegjennomføring er uten inntekt. Inntekten skal fastsettes på grunnlag av de opplysningene som er tilgjengelige i saken.

Direktoratet konkluderte med at utredningsplikten etter forvaltningsloven § 17 ikke ble tilstrekkelig ivaretatt da bidraget ble satt til 0 kroner i vedtaket 29. mai 2020. De ba derfor Nav familie- og pensjonsytelser vurdere vedtaket på nytt etter forvaltningsloven § 35.

Avslutningsvis bemerket direktoratet at saken har synliggjort betydningen av god informasjonsflyt og samhandling mellom de ulike enhetene i Nav. Direktoratet ville derfor vurdere behovet for rutiner for samhandling og informasjonsutveksling mellom Nav familie og pensjonsytelser og Nav arbeid og ytelser.

Klageren fikk tilsendt svaret fra direktoratet, og kom med merknader 21. september 2026. Klageren stilte blant annet spørsmål ved direktoratets forklaring om at uføretrygden ble utbetalt til Skatteetaten på grunn av manglende bankkonto.

Direktoratet kom med nye merknader i saken 9. oktober 2026. Direktoratet opplyste blant annet at utbetalingene av klagerens uføretrygd ble stanset fra mai 2020.

Klageren har fått tilsendt kopi av direktoratets merknader.

Sivilombudets syn på saken

1. Sentralt regelverk

1.1 Foreldres forsørgelsesplikt

Det følger av barneloven § 66 at foreldrene har en forsørgelsesplikt for sine barn. Begge foreldrene skal bidra til forsørgelsen og utdanningen etter deres økonomiske evne. Foreldre som ikke bor sammen med barnet, skal betale barnebidrag, jf. barneloven § 67.

Etter forskrift om fastsetjing av fostringstilskot § 10 første ledd første punktum skal bidraget før samværsfradrag aldri fastsettes lavere enn det beløpet som den bidragspliktige får utbetalt i barnetillegg.

1.2 Utbetaling av uføretrygd under straffegjennomføring

Av folketrygdloven § 12-20 første ledd første punktum følger det at en person som utholder varetekt, straff eller særreaksjon i anstalt under kriminalomsorgen eller tilsvarende anstalt i utlandet, ikke har rett til å få utbetalt uføretrygd fra og med andre måned etter at soningen tar til. Av første ledd andre punktum følger det likevel at uføretrygden skal utbetales med 50 prosent når vedkommende «forsørger barn».

Forsørgelse av barn kan for eksempel innebære at man bor sammen med barnet, betaler barnebidrag eller bidrar til barnets underhold gjennom jevnlige utbetalinger av en viss størrelse.

Bakgrunnen for regelen om utbetaling av 50 prosent uføretrygd til personer som utholder straff og som forsørger barn, er hensynet til barnet. I Prop. 66 L (2013-2014) punkt 5.4.4.2 trakk departementet frem at barn til personer som soner straff i kriminalomsorgens anstalter har store belastninger som følge av forelders kriminalitet. Dersom pensjons- eller trygdeytelsen til den forsørgende forelderen i sin helhet skal falle bort som følge av straffegjennomføring, kan dette påføre barn ytterliggere belastninger i form av økonomisk utrygghet. Siden disse barna er i en sårbar situasjon, var det etter departementets syn grunn til å gi særlige regler for denne gruppen.

1.3 Forvaltningens veilednings- og utredningsplikt

Etter forvaltningsloven § 11 første ledd har forvaltningen innenfor sitt saksområde en alminnelig veiledningsplikt. Det ligger i kjernen av veiledningsplikten å informere om aktuelle regler på området, men også konkret hjelp til utfylling av skjemaer kan være omfattet, jf. forvaltningslovforskriften § 3. Formålet med veiledningsplikten er å gi parter mulighet til å ivareta sine interesser i bestemte saker på best mulig måte, jf. forvaltningsloven § 11 første ledd andre punktum. 

Det følger av forvaltningsloven § 17 at forvaltningsorganet skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. I HR-2017-2376-A avsnitt 36 uttaler Høyesterett at utredningsplikten kan sies å være relativ, avhengig av sakens karakter og hva som er de relevante spørsmålene i saken. Utredningsplikten må tilpasses de konkrete omstendighetene i saken. 

2. Vurdering av klagerens sak

I denne saken ble klagerens bidragsplikt fastsatt til 0 kroner fra 1. mai 2020, til tross for at han på dette tidspunktet hadde rett på utbetaling av 50 prosent uføretrygd. Direktoratet har forklart at uføretrygd ikke ble utbetalt etter mai 2020 fordi klageren ikke hadde en konto uføretrygden kunne utbetales til. Ifølge direktoratet var det da heller ikke synlig for Nav familie- og pensjonsytelser at klageren hadde bidragsevne ved oppslag i a-ordningen. Klageren har på sin side opplyst at han ikke hadde bankkonto i flere år før mai 2020, men at han da mottok uføretrygden via giro.

Konkret hva som har skjedd med utbetalingene av klagerens uføretrygd i perioden før mai 2020, og hvorfor de opphørte fra mai 2020 selv om klageren hadde vært uten bankkonto før den tid, er uklart for ombudet. Dette har uansett ikke avgjørende betydning for det som har vært tema for ombudets undersøkelse. Ombudet går derfor ikke nærmere inn på dette. Selv om årsaken til de manglende utbetalingene er uklar, er det avgjørende for ombudets vurdering at det forelå et vedtak om uføretrygd og andre opplysninger i saken som ga Nav grunn til nærmere undersøkelser.

Etter ombudets syn var ikke saken så godt opplyst som mulig før Nav familie- og pensjonsytelser traff vedtak om endring av barnebidraget 29. mai 2020. Vedtaket om endring av bidraget ble truffet etter at klageren sendte en endringssøknad, som var mangelfull og ikke inneholdt opplysninger om inntekt. Det var imidlertid lagt ved en bekreftelse på at klageren sonet i fengsel.

Selv om Nav familie- og pensjonsytelser etter det opplyste sjekker om partene har inntekt i alle saker, og ikke automatisk skal legge til grunn at en person under soning er uten inntekt, står det ingenting i vedtaket om endring av bidrag hvorvidt Nav baserte vurderingen på noe annet enn soningsbekreftelsen. I vedtaket står det tvert imot at klagerens inntekt er dokumentert med soningsbekreftelse, og at han ikke hadde inntekt under institusjonsoppholdet.

Som følge av at bidraget ble endret til 0 kroner, traff Nav arbeid og ytelser i juni 2022 vedtak om stans i utbetalingen av klagerens uføretrygd.

Ombudet har forståelse for at det var vanskeligere å fange opp at klageren hadde inntekt i form av uføretrygd, hvis det ikke var synlig i a-ordningen. Etter det opplyste forelå det på vedtakstidspunktet likevel registrerte oppgaver og opplysninger i Navs fagsystemer, som kunne indikere at det pågikk en behandling eller annen aktivitet i klagerens sak om uføretrygd. Etter ombudets syn ga dette grunn til å utrede saken nærmere, selv om opplysningene i a-ordningen viste at han ikke hadde inntekt.

Klageren har i flere år forsøkt å få gjenopptatt bidragsplikten sin og utbetaling av halv uføretrygd. Han har imidlertid blitt møtt med at han ikke har bidragsevne, fordi han ikke har inntekt. At han ikke lenger hadde inntekt, var samtidig en konsekvens av vedtaket om endring av barnebidraget.

Begrepet «forsørger» i folketrygdloven §§ 12-15 og 12-20 er tolket slik at det er den uføretrygdede som må sannsynliggjøre at vedkommende bidrar til forsørgelse. Så lenge klageren sonet i fengsel og ikke hadde bidragsplikt, var det vanskelig å sannsynliggjøre forsørgelse. 

Ombudet stiller spørsmål ved Nav familie- og pensjonsytelsers behandling av saken, særlig etter at klageren i 2025 ba om omgjøring av bidragsvedtaket. Klageren skrev da uttrykkelig at uføretrygden hadde blitt stanset som følge av endringsvedtaket om barnebidrag. Etter ombudets syn er det kritikkverdig at Nav familie- og pensjonsytelser, til tross for opplysningene fra klageren, tilsynelatende ikke utredet saken nærmere. Nav familie- og pensjonsytelser viste til skattegrunnlaget for 2020, men omtalte ikke klagerens anførsler om retten til å motta 50 prosent uføretrygd. Dette selv om klageren uttrykkelig tok det opp flere ganger.

Som direktoratet også har vist til, fikk Nav melding om klagerens situasjon i juli 2022. Der ble det skrevet at faktum i klagerens sak var feil, og bedt om at Nav vurderte klagerens sak på nytt. Direktoratet mente meldingen var så tydelig at Nav skulle sett på klagerens sak på nytt, noe ombudet er enig i. 

Etter ombudets syn har ikke Nav familie- og pensjonsytelser utredet saken godt nok, verken da bidraget ble satt til 0 kroner i vedtaket 29. mai 2020, eller da klageren senere ba om omgjøring av vedtaket. Klagerens opplysninger om sammenhengen mellom vedtakene var en klar oppfordring til å foreta nærmere undersøkelser i saken. Dette gjelder særlig når klageren gjennom flere runder over flere år forsøkte å få gjenopptatt både bidragsplikten og utbetalingen av uføretrygd.

Etter forvaltningsloven § 11 første ledd har Nav innenfor sitt saksområde også en alminnelig veiledningsplikt. I denne saken mener ombudet at klageren ikke har fått tilstrekkelig veiledning i forbindelse med sine begjæringer om omgjøring. Han etterspurte ved flere anledninger veiledning om hvordan han skulle gå fram for å betale bidrag og igjen motta uføretrygd med barnetillegg. Ombudet kan ikke se at han har fått veiledningen han etterspurte. Veiledningen han fikk, bygget også på en feil forståelse av sakens faktiske side. I likhet med direktoratet mener ombudet at Nav har brutt veiledningsplikten overfor klageren.

Ombudet stiller for øvrig spørsmål ved hvorfor det ikke har vært noen dialog mellom Nav familie- og pensjonsytelser og Nav arbeid og ytelser i denne saken. Etter ombudets syn tilsier kravene til god forvaltningsskikk, at det burde vært bedre samhandling mellom de ulike Nav-enhetene i en sak som dette.

Direktoratet har i svaret på ombudets undersøkelse opplyst at saken har synliggjort betydningen av god informasjonsflyt og samhandling mellom de ulike enhetene i Nav. Direktoratet vil derfor vurdere behovet for rutiner for samhandling og informasjonsutveksling mellom Nav familie- og pensjonsytelser og Nav arbeid og ytelser. Ombudet ser positivt på dette.

Konklusjon

Sivilombudet er kommet til at Nav har brutt veilednings- og utredningsplikten i klagerens sak, jf. forvaltningsloven §§ 11 og 17. Klagerens sak ble ikke utredet tilstrekkelig, verken da bidraget ble satt til 0 kroner i vedtaket 29. mai 2020, eller da klageren senere ba om omgjøring av vedtaket. Klageren fikk heller ikke tilstrekkelig eller riktig veiledning.

Ombudet er positiv til at direktoratet har bedt Nav familie- og pensjonsytelser og Nav arbeid og ytelser om å se på saken på nytt. Saken gir ikke grunn til videre oppfølging fra ombudet nå.