Innsyn i saksdokumenter knyttet til et styremøte i Bane NOR SF – om klageinstansens plikt til å opplyse saken
Publisert: 17.11.2026
Sist oppdatert: 17.11.2026
Oppsummering
Saken gjelder Samferdselsdepartementets stadfestelse av Bane NOR SF sitt avslag på krav om innsyn i saksdokumenter knyttet til et styremøte avholdt 19. desember 2025, jf. offentleglova § 14 første ledd.
Departementet hadde ikke de aktuelle saksdokumentene tilgjengelig ved klagebehandlingen, og spørsmålet i saken var om saken var tilstrekkelig opplyst ved departementets klagebehandling. I tillegg reiste saken spørsmål om saksbehandlingstiden.
Sivilombudet kom til at saken ikke var tilstrekkelig opplyst ved Samferdselsdepartementets klagebehandling, jf. forvaltningsloven § 33 femte ledd. Departementet må som klageinstans ha tilgang til, og foreta en konkret og selvstendig vurdering av, dokumentene som innsynskravet gjelder.
Videre kom ombudet til at saksbehandlingstiden i departementet ikke var i tråd med offentleglova § 32 tredje ledd første punktum.
Samferdselsdepartementet ble bedt om å vurdere saken på nytt.
Sakens bakgrunn
A ba 28. januar 2026 Bane NOR SF om innsyn i saksliste, saksdokumenter og saksfremlegg, underlagsmateriale og styreprotokoll knyttet til et styremøte avholdt 19. desember 2025. Kravet gjaldt spesifikt saker som omhandlet beslutningen om å utsette ferdigstillelse av dobbeltspor til Hamar fra 2027 til 2032. Bane NOR SF svarte 2. februar 2026 at styreprotokollen først blir godkjent og signert i neste møte, og at de øvrige dokumentene unntas innsyn etter offentleglova § 14 første ledd. Merinnsyn ble vurdert. Avgjørelsen ble påklaget av A samme dag. Bane NOR SF fant ikke grunnlag for å omgjøre sin egen avgjørelse og oversendte deretter saken til Samferdselsdepartementet for videre klagebehandling 25. februar 2026. I oversendelsesbrevet skrev Bane NOR SF at «[d]okumentene som danner grunnlaget for begjæringen om innsyn, kan ettersendes ved behov».
I brev 23. mars 2026 fra Samferdselsdepartementet, ble Bane NOR SF blant annet bedt om å oversende «relevante dokumenter». I brev 8. april 2026 svarte Bane NOR SF at styredokumenter i Bane NOR SF i praksis skjermes ved at de lagres elektronisk i løsninger som kun er tilgjengelige for styret, konsernledelsen og enkelte andre personer. Videre skrev Bane NOR SF at konfidensialiteten til disse dokumentene er viktig også for administrasjonens mulighet til å fritt dele informasjon med styret og slik at daglig leder kan oppfylle sin plikt til å gi styret tilfredsstillende grunnlag for behandling av saker. På denne bakgrunn anså ikke Bane NOR SF det som «hensiktsmessig» å dele saksdokumenter knyttet til styremøter med Samferdselsdepartementet.
Samferdselsdepartementet stadfestet avslaget på innsynskravet i avgjørelse 2. juni 2026. I sin begrunnelse la departementet til grunn at vilkårene for unntak etter offentleglova § 14 første ledd var oppfylt, da de etterspurte dokumentene er utarbeidet av Bane NOR SF til et styremøte, og ikke sendt ut av Bane NOR SF. Videre skrev departementet at en særlig problemstilling som var nøye vurdert, var om klageinstansen får opplyst saken i tilstrekkelig grad hvis ikke dokumentene oversendes fra underinstansen. Departementet viste til at det i denne saken foreligger «særlig tungtveiende hensyn» som trekker i retning av at det ikke er nødvendig å se dokumentene for å behandle klagen. De beskrivelsene som Bane NOR SF hadde gitt, ble ansett som tilstrekkelig dekkende for å vurdere og slå fast at vilkårene i offentleglova er oppfylt. I merinnsynsvurderingen støttet departementet seg på de vurderingene som var gjort av underinstansen og viste til Bane NOR SFs redegjørelse om at «dokumentene er så tett sammenvevde av foreløpige vurderinger, analyser og interne avveininger at en sladding ikke vil gi et reelt meningsinnhold, samtidig som risikoen for å svekke den interne prosessen fortsatt vil være til stede».
Avgjørelsen ble klaget inn for ombudet 4. juni 2026.
Våre undersøkelser
Vi fant grunn til å undersøke deler av saken nærmere med Samferdselsdepartementet. I brev 24. juni 2026 herfra ble departementet blant annet spurt om Bane NOR SF var blitt bedt om å oversende dokumentene som innsynskravet gjelder. Videre ble departementet bedt om å redegjøre for hvorfor dette eventuelt ikke ble gjort, og dersom det ble gjort – om årsaken til at dokumentene likevel ikke ble oversendt.
Departementet svarte i brev 12. august 2026 at de ikke har bedt Bane NOR SF om å oversende de aktuelle dokumentene, men at det har vært foretatt en nærmere vurdering av behovet for dette.
I avgjørelsen 2. juni 2026 viste departementet til «særlig tungtveiende hensyn» som begrunnelse for at det ikke var nødvendig å ha saksdokumentene tilgjengelig ved klagebehandlingen. Departementet ble i brevet 24. juni 2026 derfor bedt om å redegjøre nærmere for disse tungtveiende hensynene, og for hvilken betydning disse har opp mot forvaltningsloven § 33 fjerde ledd første punktum og § 33 femte ledd første punktum.
Departementet svarte at vilkårene i forvaltningslovens bestemmelser skal sørge for at enhver behandling av klagesaker er godt nok opplyst, og at Samferdselsdepartementet i denne konkrete saken har konkludert med at disse hensynene er godt nok ivaretatt, særlig med tanke på rutinene i Bane NOR SF for skjerming av dokumenter til styremøter.
Videre ble departementet spurt om saksbehandlingen i denne saken er i tråd med departementets rutiner. Departementet svarte ikke direkte på spørsmålet, men skrev at alle innsynssaker vurderes konkret og individuelt, og at det i denne saken er foretatt konkrete vurderinger opp mot vilkår i blant annet offentleglova, forvaltningsloven, statsforetakslova og aksjeloven. Departementet la også ved kopi av departementets interne rutiner for behandling av innsynssaker.
På spørsmål om departementet har foretatt en konkret og selvstendig merinnsynsvurdering, og om merinnsyn er vurdert for hvert enkelt dokument, svarte departementet at dette ikke er gjort siden departementet ikke har fått oversendt dokumentene. Departementet anså likevel at saken var godt nok opplyst i behandlingen av den konkrete klagen.
Departementet svarte også på spørsmål knyttet til saksbehandlingstiden i klagesaken som var på over tre måneder. Departementet svarte at saken reiste flere problemstillinger som krevde nærmere vurderinger. Samferdselsdepartementet var i den sammenheng særlig opptatt av å vurdere hvorvidt det var opplysninger i de aktuelle dokumentene som kunne være vanskelig å håndtere i departementet, fordi det gjaldt en sak som også har vært behandlet i Stortinget. Samtidig har Samferdselsdepartementet håndtert flere omfattende innsynssaker i den aktuelle perioden, i tillegg til øvrig saksbehandling i porteføljen. Beklageligvis ble saksbehandlingstiden i denne saken lengre enn ønskelig.
Klageren ble deretter gitt anledning til å komme med merknader til departementets svarbrev.
Sivilombudets syn på saken
1. Om klageinstansens prøvings- og utredningsplikter
Det følger av offentleglova § 32 første ledd første punktum at avgjørelser etter loven kan påklages til nærmeste overordnede organ. Etter tredje ledd andre punktum gjelder reglene i forvaltningsloven kapittel VI «så langt dei passar» ved klagebehandlingen. I Ot.prp. nr. 102 (2004–2005) fremgår det på side 154 at henvisningen omfatter «reglane om saksførebuinga i klagesak, jf. fvl. § 33».
Det følger av forvaltningsloven § 34 andre ledd at klageinstansen «kan […] prøve alle sider av saken». At klageinstansen skal foreta en ny og selvstendig prøving av saken ved klagebehandlingen, er forutsatt både i forvaltningslovens forarbeider, rettspraksis og juridisk teori, se f.eks. Ot.prp. nr. 3 (1976-1977) s. 96, merknader til § 34, Rt-2013-1187 avsnitt 34 og Forvaltningsrett, Smith og Eckhoff, 13. utgave 2026, kapittel 19, VII s. 275. Sivilombudet har i flere uttalelser påpekt at klageinstansen har en plikt til å foreta en selvstendig vurdering av sakens rettslige, faktiske og skjønnsmessige sider, se blant annet Sivilombudets uttalelse 24. januar 2025 (SOM-2024-1708) og 20. desember 2024 (SOM-2024-1117) med videre henvisninger. I Sivilombudets uttalelse 10. mars 2014 (SOM-2013-2528) uttalte ombudet at «[f]or at klagebehandlingen skal være reell, og for at klager skal få prøvd saken i to instanser slik loven forutsetter, må fylkesmannen som klageinstans foreta en selvstendig vurdering av de sider av saken som klagen gir grunn til». Klageinstansens prøving er følgelig ikke begrenset til å være en kontroll av underinstansens vedtak.
Etter forvaltningsloven § 33 fjerde og femte ledd skal sakens dokumenter oversendes klageinstansen og klageinstansen skal «påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtaket treffes». Klageinstansen har dermed en plikt til å sørge for at det blir gjennomført nødvendige undersøkelser for å sikre at vedtaket blir fattet på riktig faktisk grunnlag.
Det klare utgangspunktet er at klageinstansen skal ha tilgang til samtlige dokumenter i saken, jf. også ombudets uttalelse 24. november 2017 (SOM-2017-804). Det følger av dette at klageinstansen som hovedregel må undersøke dokumentene innsynskravet gjelder. Uten en slik undersøkelse av dokumentet vil ikke klageinstansen nødvendigvis kunne foreta en reell og selvstendig behandling av saken. Det er egnet til å svekke borgernes tillit til den offentlige forvaltningen, dersom saker behandles uten at det gjøres en selvstendig kontroll av opplysningene. Underinstansens egen oppfatning av saken, kan ikke være avgjørende.
I denne konkrete saken har ikke Samferdselsdepartementet kunnet foreta egne og selvstendige vurderinger av de aktuelle dokumentene, herunder om de kan være sendt til noen utenfor Bane NOR SF. Videre har departementet bekreftet i svarbrevet hit 12. august 2026, at det ikke er foretatt en konkret og selvstendig merinnsynsvurdering av de ulike dokumentene. Samferdselsdepartementet har dermed ikke kunnet foreta en selvstendig vurdering av om det kan være grunnlag for å utvise helt eller delvis meroffentlighet, for eksempel fordi dokumentene inneholder opplysninger som allerede er offentlig kjent, eller fordi deler av dokumentene inneholder rent faktiske opplysninger eller andre opplysninger som ikke er i kjernen av hva offentleglova § 14 første ledd er ment å omfatte. Spesielt der det kan gjøres unntak for hele dokumenter vil merinnsynsvurderingen være viktig.
På denne bakgrunn konkluderer ombudet med at departementet skulle ha innhentet dokumentene som innsynskravet gjelder. Uten disse var saken ikke tilstrekkelig opplyst, jf. forvaltningsloven § 33 femte ledd. At Samferdselsdepartementet i sin klagebehandling utelukkende har basert seg på Bane NOR SF sine redegjørelser for innholdet i de aktuelle dokumentene, gjør at det er vanskelig å se at departementet har foretatt en konkret og selvstendig vurdering av klagen. Etter ombudets syn har ikke klageren fått en reell to-instansvurdering av saken slik både offentleglova og forvaltningsloven forutsetter.
2. Om saksbehandlingstiden i Samferdselsdepartementet
Innsynskrav skal avgjøres «utan ugrunna opphald», se offentleglova § 29 første ledd annet punktum. I Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) side 151 står det at «[d]ette vil seie så snart som praktisk mogeleg». Sivilombudet har i en rekke tidligere uttalelser lagt til grunn at de fleste innsynskrav bør kunne behandles innen én til tre arbeidsdager, men at det i enkelte tilfeller kan ta lengre tid. Se også NOU 2003:30 på side 219-220 som viser til ombudets uttalelser om behandlingstiden og der det i pkt. 17.4.6.1 står:
«Offentlighetsmeldingen [St.meld.nr.32 (1997-1998) side 100 kapittel 6.2.7.3] sluttet seg til sivilombudsmannens uttalelse om at innsynskrav i de fleste tilfeller bør avgjøres samme dag eller i hvert fall i løpet av en til tre virkedager, med mindre det foreligger spesielle praktiske vanskeligheter. Utgangspunktet om en til tre virkedager er også tatt inn i Justisdepartementets rundskriv […]».
Dette står nå i Lovavdelingens Rettleiar til offentleglova, G-2009-419, kapittel 9.3.
Også klager på innsynsavslag «skal førebuast og avgjerast utan ugrunna opphald», jf. offentleglova § 32 tredje ledd. Det gjelder både klageforberedelsen og avgjørelsen i klagesaken. Sivilombudet har i flere saker uttalt at hensynet til innsynsreglenes effektivitet og formålet bak offentlighetsprinsippet tilsier hurtighet på alle trinn ved behandlingen av innsynssakene, se sivilombudets uttalelse 19. oktober 2021 (SOM-2021-2848) med henvisning til tidligere uttalelser SOMB-2008-7 og SOM-2015-949. Ombudet er innforstått med at behandlingen av en klagesak ofte vil ta noe lengre tid enn behandlingen i førsteinstansen. Det er blant annet fordi det stilles strengere krav til klageinstansens begrunnelse og fordi klagesaker ofte vil være mer kompliserte enn førsteinstanssakene. Imidlertid innebærer de strenge kravene til saksbehandlingstid i innsynssaker at klageinstansen må prioritere behandlingen av innsynsklager. I den sistnevnte uttalelsen og i flere andre uttalelser har ombudet uttalt at siden saksforberedelsen allerede har funnet sted i førsteinstansen, skal det mye til for å akseptere en saksbehandlingstid i klagesaker på over to uker.
Departementet svarte ikke direkte på spørsmålet om saksbehandlingstiden i denne saken er i tråd med offentleglova. Med den redegjørelsen departementet har gitt for saksbehandlingen, fremstår imidlertid saksbehandlingstiden for lang. Det er uklart hvordan og hvorfor det skulle ha noen betydning for vurderingen av innsynsklagen at dokumentene det er begjært innsyn i, gjelder en sak som også har vært til behandling i Stortinget. Videre påpeker ombudet at den aktuelle unntakshjemmelen som er benyttet av underinstansen er offentleglova § 14 første ledd, og så lenge departementet ikke har vurdert verken om dokumentene faktisk er organinterne, eller spørsmålet om merinnsyn konkret, er det uklart hvilke konkrete, rettslige vurderinger av innsynssaken som faktisk er utført. I avgjørelsen 2. juni 2026 er det kun vist til generelle og overordnede hensyn som kan gjøres gjeldende for alle styredokumenter. Etter ombudets syn var derfor saksbehandlingstiden for lang og ikke i tråd med offentleglovas krav.
Konklusjon
Sivilombudet er kommet til at saken ikke var tilstrekkelig opplyst ved Samferdselsdepartementets klagebehandling, jf. forvaltningsloven § 33 femte ledd. For å kunne ta stilling til om de aktuelle dokumentene kan unntas offentlighet, må departementet som klageinstans ha tilgang til, og foreta en konkret og selvstendig vurdering av, dokumentene som innsynskravet gjelder. Departementet kan ikke bygge sin avgjørelse utelukkende på Bane NOR SF sine redegjørelser.
Videre har ombudet kommet til at saksbehandlingstiden i departementet ikke var i tråd med offentleglova § 32 tredje ledd første punktum.
Ombudet ber Samferdselsdepartementet om å behandle saken på nytt i tråd med det som fremgår ovenfor, og om å bli orientert om utfallet av den nye behandlingen innen 27. november 2026.