Sikkerhetsceller innebærer full isolasjon fra andre mennesker på en strippet betongcelle, og er et av de mest inngripende tvangstiltakene fengslene kan bruke. Tiltaket innebærer høy risiko for isolasjonsskader og løpende oppfølging og ivaretakelse av både fengselet og helsetjenesten er derfor viktig.
Les rapporten: Besøksrapport – bruk av sikkerhetscelle i Agder fengsel, avdeling Mandal
Lange opphold med risiko for isolasjonsskader
Besøket til Mandal fengsel 24.–26. mars 2025 viste at fengselet jobbet for lite aktivt for å begrense de skadelige effektene av å være på sikkerhetscelle. Det gikk også altfor lang tid mellom hver gang fengselet vurderte om den innsatte kunne bli tatt ut av sikkerhetscelle. Dette var særlig alvorlig for innsatte med lange og gjentatte plasseringer.
– Det er alvorlig at det kan gå opp mot 20 timer før fengselet vurderer om oppholdet på sikkerhetscelle kan avsluttes, sier sivilombud Hanne Harlem.
Sivilombudet har tidligere også undersøkt bruken av sikkerhetsceller i Oslo, Ullersmo og Åna fengsel og avdekket alvorlige svakheter i oppfølgingen av de innsatte, og høy risiko for ulovlig bruk.
– Jeg er bekymret for at innsatte risikerer å sitte lenger enn nødvendig på sikkerhetscelle, sier sivilombud Hanne Harlem.
Loven stiller krav om at det må være «strengt nødvendig» dersom en innsatt skal kunne settes på sikkerhetscelle, og fengslene plikter å vurdere tiltaket fortløpende.
Forrige uke la Regjeringen fram et forslag til endringer i straffegjennomføringsloven som innebærer strengere krav til bruken av sikkerhetscelle.
Svikt i ivaretakelse av innsatte
Sivilombudets besøk avdekket også flere svakheter ved ivaretakelsen av innsatte mens de var på sikkerhetscelle. I sju tilfeller gikk det, ifølge fengselets protokoll, ti timer eller mer før den innsatte på sikkerhetscelle fikk tilbud om mat, og i tre tilfeller gikk det nesten et døgn. Flere av de innsatte hadde ikke fått tilsyn av helsepersonell mens de var på sikkerhetscelle. En innsatt hadde to opphold på over seksti timer uten helsetilsyn.
– Når det brukes inngripende tvang som sikkerhetscelle er risikoen for helseskade høy. Da må det følges opp av helseavdelingen i fengselet eller av legevakten i kommunen, understreker sivilombud Hanne Harlem.
Besøket avdekket at fengselet i liten grad jobbet aktivt for å begrense de skadelige effektene av å være på sikkerhetscelle. Dette var særlig alvorlig for innsatte med lange og gjentatte plasseringer.
Sivilombudets undersøkelser av sikkerhetsceller
- Sivilombudets forebyggingsenhet jobber for å redusere risikoen for tortur og umenneskelig behandling av frihetsberøvede i Norge.
- Våren 2025 gjennomførte forebyggingsenheten besøk og undersøkelser av sikkerhetsceller i seks norske høysikkerhetsfengsler – Oslo, Ullersmo, Åna, Mandal, Skien og Ungdomsenheten ved Bjørgvin fengsel.
- Sivilombudet besøkte Agder fengsel, avdeling Mandal 24.–26. mars 2025. I undersøkelsesperioden 1. januar 2024 til 26. mars 2025 var det 16 plasseringer på sikkerhetscelle ved fengselet.
- En sikkerhetscelle er en strippet celle utformet i betong, med glatte vegger, og uten annet innhold enn en plastmadrass og et nedsenket toalett i gulvet. En som er innsatt på sikkerhetscelle, er avhengig av ansatte for å få dekket grunnleggende behov.
- I 2024 ble det fattet 284 vedtak om bruk av sikkerhetsceller på landsbasis.