Sikkerhetsceller innebærer full isolasjon fra andre mennesker på en helt strippet betongcelle. Det er et av de mest inngripende tvangstiltakene en innsatt kan oppleve i fengsel. Etter loven skal cellene kun benyttes når og bare så lenge det er strengt nødvendig.
– Innsatte vi snakket med i de tre fengslene beskrev oppholdet på sikkerhetscelle som belastende, nedverdigende og skremmende, sier sivilombud Hanne Harlem.
Les de tre rapportene her:
Besøksrapport – bruk av sikkerhetscelle i Oslo fengsel
Besøksrapport – bruk av sikkerhetscelle i Romerike fengsel, Ullersmo avdeling
Besøksrapport – bruk av sikkerhetscelle i Åna fengsel
Høy risiko for at enkelte plasseringer på sikkerhetscelle er ulovlige
Vedtakene om sikkerhetscelle manglet i flere tilfeller begrunnelse for at plassering på sikkerhetscelle var strengt nødvendig. I mange tilfeller var det ikke beskrevet hvilke andre tiltak som var blitt forsøkt i forkant av plasseringen, og det manglet nesten alltid vurderinger av om tiltaket var forholdsmessig for den enkelte.
Fengslene plikter å vurdere fortløpende om tiltaket fortsatt er strengt nødvendig. Likevel kunne det gå mange timer og i enkelte tilfeller over et døgn, mellom hver gang fengslene vurderte å avslutte oppholdet.
– Vi så at innsatte ble plassert på sikkerhetscelle selv om det var tvilsomt om vilkårene i loven var oppfylt. De ble også sittende der lenger enn strengt nødvendig. Når vi vet hvor skadelig plassering på sikkerhetscelle kan være, er det alvorlig at lovens regler ikke følges og at innsattes rettssikkerhet ikke blir bedre ivaretatt, sier Hanne Harlem.
Oppfølgingen av innsatte på sikkerhetscelle er for dårlig
En som er innsatt på sikkerhetscelle, er avhengig av ansatte for å få dekket grunnleggende behov. Det er ikke rennende vann på cellene og derfor ikke mulig å ivareta personlig hygiene, som å vaske hender etter å ha brukt toalettet. I alle fengslene ble mat og drikke som hovedregel skjøvet gjennom en luke ved gulvet. I enkelte tilfeller ble innsatte nektet tilgang til mat og drikke, i flere tilfeller var tilgangen til helsepersonell for dårlig og flere fikk ikke lov til å ringe advokat. Innsatte opplevde oppholdet som uverdig og uhygienisk.
Enkelte innsatte ble utsatt for mange og lange plasseringer på sikkerhetscelle
I alle fengslene fant vi noen innsatte som ble satt på sikkerhetscelle gjentatte ganger, og som tilbrakte lange perioder, opptil flere døgn, på sikkerhetscelle. Dette var innsatte som hadde store utfordringer med psykisk helse, isolasjonsskader, traumer og rusavhengighet, og noen av dem var svært unge. Flere hadde uttrykt ønske om å ta sitt eget liv. Enkelte hadde til sammen tilbrakt hundrevis av timer på sikkerhetscelle og opplevde forverring av helsen som følge av oppholdet.
– Gjentatte og lange opphold på sikkerhetscelle er skadelig og øker risikoen for menneskerettighetsbrudd. Fengslene må gjøre mer for å forebygge situasjoner med langvarig og gjentatt bruk av sikkerhetscelle overfor enkeltpersoner, sier sivilombud Hanne Harlem.
Ingen av de tre fengslene jobbet systematisk med å forebygge isolasjonsskader hos innsatte på sikkerhetscelle. Sivilombudet fant heller ingen eksempler på at fengslene evaluerte sikkerhetscelleopphold sammen med den innsatte, for å forebygge fremtidige hendelser og bruk av tvang.
Fakta: Sivilombudets undersøkelser av sikkerhetsceller
- Sivilombudets forebyggingsenhet jobber for å redusere risikoen for tortur og umenneskelig behandling av frihetsberøvede i Norge.
- Våren 2025 gjennomførte forebyggingsenheten besøk og undersøkelser av sikkerhetsceller i seks norske høysikkerhetsfengsler – Oslo, Ullersmo, Åna, Mandal, Skien og Ungdomsenheten ved Bjørgvin fengsel.
- Rapportene fra Oslo, Ullersmo og Åna publiseres 12. juni. De resterende rapportene vil publiseres til høsten.
- En sikkerhetscelle er en strippet celle utformet i betong, med glatte vegger, og uten annet innhold enn en plastmadrass og et nedsenket toalett i gulvet. Nesten alle norske høysikkerhetsfengsler har sikkerhetsceller.
- I 2024 ble det fattet 284 vedtak om bruk av sikkerhetsceller på landsbasis.
Digitalt seminar
Opptak av digitalt seminar 12. juni, der Sivilombudet presenterte funn fra undersøkelsen: