Det viser Sivilombudets rapport etter besøket til sykehuset.

Å bli fastspent i belter kan gi svært alvorlige skadevirkninger og risikoen øker jo lenger belteleggingen pågår.

– I flere av sakene tyder dokumentasjonen på at pasienter ble liggende i belter lenge etter at den akutte faresituasjonen var over. Det er ulovlig og gir risiko for umenneskelig behandling, sier sivilombud Hanne Harlem.

Les hele rapporten her.

Psykisk helsevernloven krever at vilkårene for bruk av mekaniske tvangsmidler må være oppfylt så lenge belteleggingen pågår. Belteleggingen må være «uomgjengelig nødvendig» og behovet skal vurderes fortløpende og dokumenteres.

Flere over 48 timer

Sivilombudets forebyggingsenhet besøkte Psykiatrisk sykehusavdeling ved Sykehuset i Vestfold 10.–12.november 2025, og har undersøkt beltelegging av pasienter på tre akuttposter i perioden 1.januar–12. november 2025.

Mange pasienter lå fastspent i belteseng over lang tid, i en del tilfeller over flere døgn. Ti av vedtakene Sivilombudet har undersøkt, varte i over 48 timer.

Ombudets gjennomgang viser at sykehuset flere ganger ikke har dokumentert hvorfor pasienter ble liggende så lenge i belter.

En pasient var flere ganger beltelagt i mange døgn, i ett tilfelle i over 18 døgn. Pasienten var beltelagt i rundt to døgn før sykehuset dokumenterte at behovet for fortsatt bruk av belter ble vurdert.

I flere tilfeller ble det dokumentert at pasientene sov eller samarbeidet fint over lengre perioder, uten at beltebruken opphørte. Ett eksempel er en pasient som måtte vente på ny vurdering til ansatte fra dagvakt kom på jobb, til tross for at det ble beskrevet at pasienten samarbeidet fint gjennom natten.

Fortsatt behov for å forebygge

Sivilombudet understreker at det er svært inngripende å bli spent fast i belteseng. Dette er bruk av tvang som stiller strenge krav til oppfølging av pasientene underveis. Rapporten beskriver flere forhold som øker risikoen for menneskerettighetsbrudd.

Blant annet holdt personalet i noen tilfeller et håndkle foran pasientens ansikt når pasienten spyttet, og i én journal beskrev en pasient at et stramt håndkle ble lagt over vedkommendes munn.

– Vi vil sterkt fraråde dette, fordi det innebærer risiko for blokkering av luftveiene og kan virke skremmende, sier Harlem.

Sivilombudets funn viser samtidig at ledelsen var opptatt av å forebygge bruk av tvangsmidler, og hadde satt inn flere tiltak for å unngå og kvalitetssikre tvangsbruken. Likevel viste funnene om svakt begrunnede vedtak og manglende begrunnelse for fortsatt beltelegging at det er behov for å styrke forebyggingsarbeidet.

Fakta

  • Sivilombudet har besøkt psykiatrisk akuttmottak og to akuttposter (A og C) på Psykiatrisk sykehusavdeling ved Sykehuset i Vestfold.
  • Sykehuset i Vestfold ble i september 2025 varslet om at Sivilombudet ville gjennomføre et besøk innen utgangen av 2026. Tidspunktet for besøket ble ikke oppgitt.
  • På sykehus er bruk av mekaniske tvangsmidler som belter, et tvangsinngrep som innebærer en høy risiko for umenneskelig eller nedverdigende behandling. Sivilombudets har derfor undersøkt bruken ved utvalgte sykehus.
  • I Norge foreslo et offentlig utvalg i 2019 at hjemmelen for mekaniske tvangsmidler skulle utfases over en periode på tre år og at bruk av mekaniske tvangsmidler som hovedregel deretter skal forbys.
  • Helse- og omsorgsdepartementet har tidligere uttrykt støtte til forslaget om utfasing, men forslaget er per april 2026 ikke fulgt opp.