I et brev til Sivilombudet opplyser departementet om en rekke endringer og tiltak for å følge opp ombudets rapport om bruk av sikkerhetscelle i fengsel.
Ifølge brevet vurderer Kriminalomsorgsdirektoratet (KDI) at det er behov for forbedringer i sikkerhetscellenes fysiske utforming.
– Justisdepartementets oppfølging av våre anbefalinger er lovende, og vi merker oss at direktoratet iverksetter konkrete tiltak for å forbedre sikkerhetscellene, sier sivilombud Hanne Harlem.

Krever raske tiltak

Rapporten, som ble publisert i desember 2025, avdekket kritikkverdig maktbruk og slo fast at den fysiske utformingen av sikkerhetscellene i seg selv utgjør en risiko for nedverdigende og umenneskelig behandling. Sivilombudet advarte om ulovlig praksis og etterlyste handling.
– Den fysiske utformingen er nedverdigende og innebærer en inngripende form for isolasjon med stort potensial for å skade. Min vurdering er at disse forholdene krever raske tiltak, uttalte Harlem den gangen.

  • Sikkerhetsceller innebærer full isolasjon på en strippet betongcelle.
  • Do er i et hull i gulvet, det er ikke tilgang på vann.
  • Eneste inventar er en tynn plastmadrass
  • Det er begrenset utsyn.
  • De minste sikkerhetscellene er litt over fem kvadratmeter store.

Rapporten slo blant annet fast at mange innsatte har blitt sittende på sikkerhetscelle lenger enn loven tillater, grunnet manglende vurderinger underveis. Mange som settes på sikkerhetscelle, er innsatte med psykiske helseutfordringer og selvmordsrisiko. Dette er mennesker som er særlig sårbare for isolasjonsskader, og risikoen for at helsetilstanden forverres øker jo lengre isolasjonen varer.
Sivilombudet anbefalte departementet og KDI å endre de fysiske forholdene, sikre at ingen er på sikkerhetscelle lenger enn strengt nødvendig og å sikre at fengslene arbeider systematisk for å forebygge bruk av tvangsmidler og isolasjon.

Dette er tiltakene:

Ifølge departementets oppfølgingsbrev vil KDI blant annet:

  • Se på løsninger for tilgang til vann og å skjerme innsattes toalettbruk på sikkerhetscelle.
  • Vurdere avvikling av eksisterende gulvluker. Disse har vært brukt til å skyve mat inn til de innsatte.
  • Arbeide med endring av celledørene. KDI nevner her en samtaleluke i hodehøyde, som vil gjøre det mulig å ha bedre kontakt med den innsatte.
  • Bedre lys- og lydforhold på sikkerhetscellene. Et eksempel som gis på dette er å sette inn større vinduer mot uteområde.
  • Vurdere tiltak for å øke tilgjengeligheten av såkalte forsterkede celler som et alternativ til sikkerhetscelle.

– Sivilombudet ser fram til tydelige endringer, og vil følge nøye med på hvordan anbefalingene følges opp videre og over tid, sier Harlem.

Departementet informerer også om en rekke tiltak som skal svare på Sivilombudet kritikk av ulovlig sikkerhetscellebruk. Blant annet opplyser de at internkontrollen med vedtak om bruk av sikkerhetscelle er styrket, ved at kriminalomsorgens regionale nivå nå er pålagt på kvalitetssikre at vedtakene tilfredsstiller lovens vilkår.

Bruk av sikkerhetscelle overfor selvmordsnære skal også strammes inn gjennom KDIs retningslinjer. Sivilombudet har flere gange påpekt at sikkerhetscelle ikke er et egnet virkemiddel mot selvmordsrisiko, og understreker i svarbrevet til departementet at sikkerhetscelle er en så inngripende form for isolasjon og sanseberøvelse at det i stedet kan øke risikoen for selvmord.

Les brevene her