Sivilombudet mottar hvert år en rekke klager som gjelder varslingssaker. Disse sakene er ofte lite egnet til behandling hos Sivilombudet, og derfor nedprioritert.
Årsaken er at det i varslingssaker ofte er uenighet om hva som har skjedd og om varselet er berettiget eller ikke. Dette er det vanskelig å ta stilling til ettersom vi ikke har samtaler med berørte parter eller gjør andre undersøkelser av fakta i saken. Våre undersøkelser retter seg først og fremst mot de rettslige sidene av saken. De rettslige sidene kan det imidlertid også være vanskelig å ta stilling til om det ikke er avklart hva som faktisk har skjedd.
Selv om vi ikke går inn i selve innholdet i varslingssaken, kan vi i utgangspunktet se på saksbehandlingen. Samtidig vil det ofte være skjønnsmessige vurderinger knyttet til saksbehandlingen, ettersom arbeidsgiver plikter å sørge for at varselet blir «tilstrekkelig» undersøkt. Vi kan i begrenset grad uttale oss om slike skjønnsvurderinger. I enkelte saker kan det også være uklart om en varslingssak gjelder forhold som er en del av en personalsak som det er opp til arbeidsgivers skjønn hvordan de følger opp.
Vi mottar også en del klager der klageren mener å ha vært utsatt for gjengjeldelse etter varsling. Før en sak kan klages til Sivilombudet må alle andre klagemuligheter være benyttet. En klage som gjelder mulig gjengjeldelse, må først tas opp med Diskrimineringsnemnda, ifølge arbeidsmiljøloven § 2 A-8. Når nemnda har vurdert saken, kan du klage til Sivilombudet. Vi gjør oppmerksom på at det vi da eventuelt vurderer er nemndas rettsanvendelse, ikke nemndas vurdering av de faktiske forholdene.