Mandat og metode
Stortinget har gitt Sivilombudet et særskilt ansvar for å undersøke om menneskerettighetene til frihetsberøvede mennesker ivaretas, og forebygge tortur og umenneskelig behandling.
FNs torturkonvensjon slår fast at tortur og umenneskelig behandling er forbudt og at dette forbudet aldri kan fravikes. Hvert år blir mennesker fratatt sin frihet på grunn av straffbare forhold, psykisk sykdom eller andre årsaker. Disse menneskene har økt risiko for å bli utsatt for tortur og annen grusom, umenneskelig eller nedverdigende behandling eller straff.
Sivilombudets forebyggingsmandat
21. juni 2013 vedtok Stortinget at Norge skulle slutte seg til Tilleggsprotokollen til FNs torturkonvensjon (OPCAT), en internasjonal menneskerettslig avtale med mål om å beskytte mennesker som er fratatt friheten. Sivilombudet ble tildelt oppgaven med å utøve mandatet i denne tilleggsprotokollen, og opprettet i 2014 en egen forebyggingsenhet.
Forebyggingsenheten foretar regelmessige besøk til steder der mennesker er fratatt friheten. Det er for eksempel fengsler, politiarrester, psykisk helseverninstitusjoner, barnevernsinstitusjoner og utlendingsinternat. På bakgrunn av besøkene gir Sivilombudet anbefalinger med sikte på å forebygge tortur og umenneskelig behandling. Arbeidet gir offentligheten bedre innsyn i forholdene på steder hvor mennesker er fratatt friheten.
I tillegg til besøkene er dialog og samarbeid på nasjonalt og internasjonalt nivå viktig for forebyggingsarbeidet.
Besøk til steder for frihetsberøvelse
Besøkene kan være med eller uten forhåndsvarsel, og kan gå til både offentlige og private institusjoner i hele landet. Vi kan også besøke midlertidige steder for frihetsberøvelse, som for eksempel transport med bil eller fly, et avhørsventerom, eller legevakten.
Sivilombudet har adgang til alle steder der noen er fratatt friheten, og fri tilgang til alle opplysninger av betydning for forholdene for de frihetsberøvede.
Før besøk
Hvert besøk starter med innhenting av informasjon fra en rekke kilder. Dette inkluderer blant annet informasjon om stedet som skal besøkes fra tilsynsmyndigheter og andre relevante instanser. Sivilombudet har tilgang til alle nødvendige opplysninger som er av betydning for forholdene under frihetsberøvelse. Som hovedregel informeres ikke stedet om de eksakte datoene for besøket.
Under besøk
Under besøkene har vi alltid hovedfokus på å ha private samtaler med de som er fratatt friheten. Disse samtalene er viktige for å få kunnskap om hvordan de opplever sin egen situasjon og stedet de er på.
Vi har også samtaler med ansatte, ledelsen, helsetjenester og andre relevante parter. I tillegg gjør vi en befaring av stedet, og vi går gjennom og analyserer dokumenter. Det er viktig å innhente informasjon fra flere kilder. Ved behov bruker vi tolk.
Etter besøk
Vi oppsummerer hvert besøk i en rapport. I rapporten beskriver vi funn og risikofaktorer som ble avdekket ved besøket. Rapporten inneholder også Sivilombudets anbefalinger for å minske risikoen for at mennesker som er fratatt friheten skal bli utsatt for tortur og umenneskelig behandling.
Vi publiserer rapportene på nettsidene våre, og alle som ønsker kan lese dem.
Dialog, informasjon og rådgivning
For å ivareta mandatet om å forebygge tortur og umenneskelig behandling er Sivilombudet avhengig av å ha en god dialog med ansvarlige myndigheter på nasjonalt, regionalt og lokalt plan. Vi har også bred dialog med relevante aktører i sivilt samfunn.
Å dele informasjon om forholdene til dem som er fratatt friheten, og øke offentlighetens kjennskap til utfordringer i de ulike sektorene, er en prioritet for Sivilombudet.
Forebyggingsenhetens medarbeidere har også tett kontakt med relevante fagmiljøer. Vi har et eget rådgivende utvalg som gir råd og innspill til arbeidet vårt.
Internasjonalt samarbeid
Sivilombudet samarbeider med en rekke internasjonale aktører. Vi har et særlig samarbeid med FNs underkomité for forebygging (UN Subcommittee for Prevention of Torture, SPT). SPT kan besøke alle steder for frihetsberøvelse i de land som har sluttet seg til FNs tilleggsprotokoll. Besøkene skjer både med og uten forhåndsvarsel. I tillegg skal SPT gi råd og veiledning til de nasjonale forebyggingsorganene. Sivilombudet leverer årlige rapporter om sin forebyggingsvirksomhet til FNs underkomité.
Det er opprettet et eget nordisk nettverk for forebygging under OPCAT-mandatet. Målet er å legge til rette for økt samarbeid, læring og informasjonsdeling blant de nordiske landene.
Vi er også i dialog med andre internasjonale organisasjoner med ekspertise på forebygging av tortur, som Association for the Prevention of Torture (APT) og den europeiske torturforebyggingskomité (CPT).