Når en sak undersøkes nærmere, kan Sivilombudet gi sin vurdering i en skriftlig uttalelse. De fleste uttalelsene er offentlige og publiseres på nettsidene. I noen tilfeller blir uttalelser ikke publisert på grunn av personvernhensyn.
Viser 25 til 36 av totalt 241 treff
Saken gjaldt et krav om forsinkelsesrente etter at et innkrevd og innbetalt byggesaksgebyr ble nedsatt og delvis tilbakebetalt fordi gebyret var høyere enn den rammen som følger av selvkostprinsippet i plan- og bygningsloven § 33-1 første ledd tredje punktum. Oslo kommune ila i 2020 klageren et byggesaksgebyr på 972 306…
Saken gjelder vedtak av en reguleringsplan for landbasert oppdrett og tilknyttet, sjørettet næringsvirksomhet på Toftøya i Brønnøy kommune. Planen ble utarbeidet delvis parallelt med ny kommuneplan. Begge planene ble konsekvensutredet, men uten at utredning av alternative lokaliteter inngikk. Etter innsigelse fra Statsforvalteren i Nordland - grunnet virkningene for naturmangfold og…
På bakgrunn av en utbredt og uklar forvaltningspraksis valgte ombudet av eget tiltak og på generelt grunnlag å undersøke et spørsmål knyttet til dispensasjonsbestemmelsen i plan- og bygningsloven § 19-2 med Kommunal- og distriktsdepartementet. Temaet for undersøkelsen var om forvaltningen, i vurderingen av om det skal gis dispensasjon til et…
Saken gjaldt hvilke krav til medvirkning som gjelder når et reguleringsplanforslag endres etter at planforslaget har vært ute på høring og vært lagt ut til offentlig ettersyn. Da et forslag til reguleringsplan for en skytebane var på høring og offentlig ettersyn høsten 2019, la planforslaget med tilhørende planbeskrivelse opp til…
Saken gjelder vedtak av en kommuneplan for Brønnøy kommune. Statsforvalteren i Nordland fremmet innsigelse til nye akvakulturområder i planen. Etter Statsforvalterens syn var det ikke forsvarlig å åpne for mer oppdrett i fjordene, av hensyn til villaks- og sjøørretbestanden. Kommunal- og distriktsdepartementet godkjente akvakulturområdene, men presiserte i vedtaket at miljøvirkningene…
Saken gjelder vedtak av en kommunedelplan for havbruk i Alver, tidligere Meland, kommune. Statsforvalteren i Vestland meldte innsigelse til planen. Etter Statsforvalterens syn var det ikke gjort en tilstrekkelig vurdering av hvordan akvakulturområdene i planen ville kunne påvirke villaks- og sjøørretbestanden i fjordområdene. Kommunal- og distriktsdepartementet godkjente planen, under henvisning…
Saken gjelder myndighetenes erstatningsansvar for utgifter som følge av et ugyldig vedtak om rammetillatelse. Begrunnet med tiltakshaverens innrettelse, opprettholdt Statsforvalteren rammetillatelsen, og naboene krevde deretter erstatning for økonomisk tap, blant annet for advokatutgiftene for å få kjent vedtaket ugyldig. Spørsmålet er om rettsanvendelsen som lå til grunn for det ugyldige…
Saken gjelder spørsmålet om en erklæring fra søkeren om frafall av byggetillatelse binder Statsforvalteren til å oppheve kommunens vedtak uten realitetsbehandling. Erklæringen ble sendt inn etter at naboer og Statsforvalteren i fylket hadde påklaget tillatelsen gitt av kommunen og saken var innkommet til settestatsforvalteren for behandling. Søkeren besluttet å trekke…
Statsforvalteren i Agder omgjorde Kristiansand kommunes tillatelse til ulike tiltak på klagernes eiendom. Statsforvalteren mente at bygningssymbolene i plankartet regulerte lovlig plassering og størrelse for bebyggelse på eiendommene i reguleringsplanens boligområde, og at vilkårene for å gi dispensasjon fra disse kravene ikke var oppfylt, jf. plan- og bygningsloven § 19-2…
Saken gjelder Statsforvalteren i Rogalands tolkning av to bestemmelser i kommuneplanen for Finnøy kommune (som nå er en del av Stavanger kommune) vedrørende beregning av bebygd areal for fritidsboliger. På bakgrunn av en klagesak undersøkte ombudet Statsforvalterens tolkning av eget tiltak og på generelt grunnlag. Ombudet er kommet til at…
Saken gjelder tolkning av reguleringsbestemmelser om gesims- og mønehøyde. Statsforvalteren i Rogaland la til grunn at kravet til maksimal «mønehøyde» i bestemmelsene ikke fikk anvendelse for klagernes hytte, ettersom den var tegnet med pulttak. Takets toppunkt måtte etter deres oppfatning begrenses til høyden som fulgte av bestemmelsen om maksimal «gesimshøyde».
Saken gjelder klage på en byggetillatelse som var gitt uten at den aktuelle tomten var regulert, og uten at det var gitt bestemmelser om grad av utnytting eller annen angivelse av utbyggingsvolum i kommuneplanen. Hovedspørsmålet er om pbl. § 11-10 nr. 1 må forstås slik at det i utgangspunktet gjelder…