Oppsummering

Sivilombudet har behandlet en sak om pålegg om retting og ileggelse av tvangsmulkt i forbindelse med utskifting av en slamavskiller på et privat vann- og avløpsanlegg. Sivilombudet undersøkte saken for å få klarhet i Statsforvalterens begrunnelse for at utskiftingen av slamavskilleren på eiendommen utgjorde "oppføring, endring eller reparasjon av byggtekniske installasjoner» og derfor var søknadspliktig, jf. plan- og bygningsloven § 20-1 første ledd bokstav f, jf. § 20-2.

Etter undersøkelsen har ikke Sivilombudet avgjørende rettslige innvendinger mot Statsforvalterens konklusjon i saken, og har avsluttet saksbehandling.

Det avsluttende brevet fra Sivilombudet er publisert under.

Sakens bakgrunn

Vi viser til tidligere korrespondanse i saken, sist Statsforvalterens brev 6. november 2025.
Saken gjelder Statsforvalterens vedtak 25. juni 2025 om pålegg om retting og ileggelse av tvangsmulkt, i forbindelse med utskiftning av en slamavskiller på eiendom gnr X bnr Y i Skien kommune uten forutgående søknad. I vedtaket vurderte Statsforvalteren arbeidet som søknadspliktig i henhold til plan- og bygningsloven (pbl.) § 20-1 første ledd bokstav f, jf. § 20-2. Videre vurderte Statsforvalteren det slik at ingen av unntakene i byggesaksforskriften (SAK10) kom til anvendelse.
A klaget 6. juli 2025 saken inn til Sivilombudet. I klagen gjorde A blant annet gjeldende at utskiftningen av slamavskilleren ikke er søknadspliktig. På bakgrunn av klagen hit, besluttet Statsforvalteren 6. august 2025 å gi utsatt iverksetting av påleggsvedtaket.

I forvaltningsklagen 24. mars 2025 til Skien kommune, beskrev A bakgrunnen for utskiftningen av slamavskilleren slik:


«Vi har en slamskiller på vår eiendom fra 60-tallet. Denne var av betong med tilhørende betonglokk. Denne hadde store forvitringsskader, lokket ble ødelagt ved sist tømming og kummen var meget sprekken og den hadde begynt å kollapse. Det ble derfor utført et akutt bytte av denne slamskilleren for å forhindre lekkasje.»

Våre undersøkelser

Ombudet fant på bakgrunn av klagen grunn til å foreta nærmere undersøkelser av saken, for å få klarhet i Statsforvalterens begrunnelse for at utskiftningen av slamavskilleren utgjør «oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner», jf. pbl. § 20-1 første ledd bokstav f.

I brev 8. september 2025 spurte vi Statsforvalteren om en redegjørelse for hvordan vilkåret om «oppføring, endring eller reparasjon» av den bygningstekniske installasjonen var vurdert i saken, særlig med hensyn til grensen mot ikke-søknadspliktig vedlikeholdsarbeid. I tillegg spurte vi om Statsforvalteren anså vedtaket som tilstrekkelig begrunnet, jf. forvaltningsloven §§ 24 og 25.

Statsforvalteren besvarte vårt undersøkelsesbrev i brev 25. september 2025. Statsforvalteren opplyste blant annet at grensen mellom «reparasjon» og «vedlikehold» ikke er skarp. I sin begrunnelse for hvorfor utskiftningen av slamavskilleren måtte anses som reparasjon, og dermed søknadspliktig arbeid, pekte Statsforvalteren blant annet på at arbeidet innebærer «utgraving, fra- og tilkobling og utskiftning av slamavskilleren i sin helhet og installasjon av ny». Statsforvalteren viste også til at en slamavskiller er en «hovedkomponent» ved vann- og avløpsanlegget. Med henvisning til blant annet veiledning fra Direktoratet for byggkvalitets nettsider og en tolkningsuttalelse fra det daværende Kommunal- og regionaldepartementet (ref. 10/2102-3), konkluderte Statsforvalteren med at utskiftningen av slamavskilleren måtte anses som reparasjonsarbeid.

Når det gjaldt begrunnelseskravet, erkjente Statsforvalteren svakheter ved det opprinnelige vedtakets begrunnelse knyttet til vurderingen av vilkåret «reparasjon» i pbl. § 20-1 første ledd bokstav f. Likevel mente Statsforvalteren at begrunnelseskravet, som Statsforvalteren la til grunn at er skjerpet ved påleggsvedtak, var oppfylt.

I lys av Statsforvalterens svar, fant ombudet grunn til å stille ytterligere spørsmål. I brev 14. oktober 2025 spurte vi om Statsforvalteren mente det er den gamle slamavskilleren alene, flere deler av vann- og avløpsanlegget eller vann- og avløpsanlegget i sin helhet, som utgjør den «bygningstekniske installasjonen» som skal vurderes etter plan- og bygningsloven § 20-1 første ledd bokstav f. Videre ba vi Statsforvalteren vurdere vilkåret om «oppføring, endring eller reparasjon», forutsatt at den bygningstekniske installasjonen var flere deler av vann- og avløpsanlegget eller vann- og avløpsanlegget i sin helhet. I tillegg stilte vi spørsmål knyttet til Statsforvalterens vektlegging av hensynet til forsvarlig utførelse i begrunnelsen for søknadsplikt.

I brev 6. november 2025 la Statsforvalteren til grunn at det er vann- og avløpsanlegget i sin helhet som utgjør den bygningstekniske installasjonen, og beklaget samtidig tidligere uklarhet med hensyn til dette. Videre viste Statsforvalteren til sin tidligere redegjørelse for skillet mellom reparasjon og vedlikehold, og konkluderte igjen med at utskiftningen av slamavskilleren er søknadspliktig. Når det gjelder spørsmålet knyttet til hensynet til forsvarlig utførelse, hadde Statsforvalteren innhentet en uttalelse fra Skien kommune. Både Statsforvalteren og kommunen viste til at søknadsplikten ivaretar flere hensyn enn at reparasjons- eller vedlikeholdsarbeidet skal utføres av fagkyndig personell. Sistnevnte er isolert sett ivaretatt gjennom pbl. § 29-6 annet ledd. Statsforvalteren presiserte at hensynet til forsvarlig utførelse ble benyttet for å illustrere at arbeidet krever teknisk kompetanse, hvilket ifølge Statsforvalteren er «et argument til støtte for at arbeidet medfører en ‘reparasjon’».
Statsforvalterens brev 25. september og 6. november 2025, ble oversendt A for eventuelle merknader 12. november 2025, og merknader ble mottatt her 27. november 2025. A bestred blant annet at en slamavskiller utgjør en «hovedkomponent» ved vann- og avløpsanlegget. Samtidig anførte A at kompleksiteten av arbeidet knyttet til utskiftning av slamavskiller, er begrenset.

Sivilombudets vurdering

Spørsmålet ombudet har tatt stilling til er om utskiftningen av slamavskilleren på klagerens eiendom må anses som «reparasjon» av vann- og avløpsanlegget, slik at arbeidet er søknadspliktig, jf. pbl. § 20-1 første ledd bokstav f, jf. § 20-2.

Etter ordlyden i pbl § 20-1 første ledd bokstav f kan vann- og avløpsanlegg utgjøre en «bygningsteknisk installasjon». Dette følger også av forarbeidene til plan- og bygningsloven 1985, se Ot.prp. nr. 39 (1993-1994) side 203. Ettersom bestemmelsen viderefører tidligere pbl. 1985 § 93 første ledd bokstav e, se Ot.prp. nr. 45 (2007-2008) side 312, legger ombudet til grunn at de tidligere forarbeidenes uttalelser til bestemmelsen også gir veiledning om den tilsvarende bestemmelsen i 2008-loven. Ombudet slutter seg videre til Statsforvalterens vurdering av at det er vann- og avløpsanlegget i sin helhet som utgjør den bygningstekniske installasjonen.

En naturlig språklig forståelse av ordet «reparasjon» tilsier at dette er arbeid gjennomført for å gjenopprette den nødvendige funksjonen til installasjonen. En slik forståelse synes også å være lagt til grunn av Direktoratet for byggkvalitet i veiledningen til SAK10 § 4-1 bokstav e nr. 2 om reparasjon av bygningstekniske installasjoner i eksisterende byggverk.[1] Det fremgår i veiledningen at med «reparasjon menes arbeid som er nødvendig for at installasjonen kan fungere som før». Etter ombudets syn kan vedlikeholdsarbeid derimot forstås som arbeid gjennomført for å forhindre at installasjonen blir defekt.

Slik saken er opplyst her, var slamavskilleren, og dermed vann- og avløpsanlegget, defekt på tidspunktet for utskiftningen.

Søknadsplikt for «oppføring, endring eller reparasjon av bygningstekniske installasjoner» ble inntatt ved lovendring 5. mai 1995. Bakgrunnen for endringen av bestemmelsene om søknadsplikt, er nærmere beskrevet i Ot.prp. nr. 39 (1993-1994) kapittel 9. Om sanitæranlegg heter det under punkt 9.4.4.3, blant annet at lovverket skal «ivareta hensyn til helse og miljø». Forurensningsfaren som følge av potensielle feil ved utskiftningen av slamavskilleren, må derfor etter ombudets syn kunne tillegges vekt ved vurderingen av om utskiftningen av slamavskilleren anses som søknadspliktig reparasjon av vann- og avløpsanlegget.

Slik saken nå er opplyst her, og med den redegjørelsen Statsforvalteren har gitt, har ikke Sivilombudet avgjørende rettslige innvendinger mot Statsforvalterens konklusjon om at utskiftningen av slamavskilleren er et søknadspliktig tiltak, jf. plan- og bygningsloven § 20-1 første ledd bokstav f, jf. § 20-2. Videre er ombudet enig i at ingen av unntakene i SAK 10 § 4-1 kommer til anvendelse. Ombudet har ikke tatt stilling til om utskiftningen også innebærer en «endring» av det aktuelle vann- og avløpsanlegget.

Når det gjelder begrunnelsen i Statsforvalterens vedtak 25. juni 2025, har ombudet ikke tatt stilling til om denne begrunnelsen oppfyller forvaltningslovens krav. Vi ber likevel Statsforvalteren om å hensynta svakhetene som Statsforvalteren selv har erkjent ved utformingen av fremtidige vedtak.

På denne bakgrunn er saken nå avsluttet her.