Oppsummering

Menigheten Samfundet hadde søkt om tilskudd etter trossamfunnsloven, og Statsforvalteren i Agder hadde fattet vedtak om å nekte dette. Menigheten klaget saken inn for Barne- og familiedepartementet, og departementet brukte i underkant av 19 måneder på å behandle klagen. Ved mottak av klagen sendte departementet et foreløpig svar der de skrev at man forventet å behandle ferdig saken i løpet av to måneder. Departementet sendte flere forsinkelsesmeldinger i saken etter dette.
Sivilombudet kom til at det forelå begrunnet tvil om menighetens klage ble avgjort «uten ugrunnet opphold» etter forvaltningsloven § 11 a. Sivilombudet kom også til at menigheten ikke hadde blitt holdt orientert om sakens fremdrift, slik forvaltningsloven § 11 a andre ledd og god forvaltningsskikk krever.

Sakens bakgrunn

Menigheten Samfundet (heretter menigheten) søkte 31. januar 2023 om tilskudd etter trossamfunnsloven for 2023. I august 2023 stilte Statsforvalteren i Agder (heretter Statsforvalteren) behandlingen av søknaden i bero fordi de hadde opprettet en undersøkelsessak. Bakgrunnen var et brev fra Barne- og familiedepartementet (heretter departementet) fra 12. juni 2023, der det ble stilt enkelte kritiske spørsmål om aktiviteter i menigheten. Statsforvalteren fattet deretter 20. desember 2023 vedtak om å nekte menigheten tilskudd for 2023. Vedtaket ble påklaget 31. januar 2024, og 14. mars 2024 ble klagesaken oversendt til departementet.

Departementet sendte et foreløpig svar i saken 13. mai 2024, der de skrev at på grunn av sakens dokumentmengde og arbeidssituasjonen på tros- og livssynsfeltet, ville det fortsatt ta noe tid å ferdigbehandle saken. De skrev videre at de tok sikte på å fatte vedtak innen to måneder. Departementet sendte deretter et nytt brev 2. juli 2024, der det fremgikk at det fortsatt ville ta noe tid å ferdigbehandle saken, men at man tok sikte på å fatte vedtak innen to måneder. I brev 1. oktober 2024 gjentok departementet at de tok sikte på å treffe vedtak innen to måneder. Det samme ble skrevet i brev 9. desember 2024 og 23. januar 2025.

Menigheten ba 18. desember 2024 departementet om dokumentinnsyn i saken. I brev 18. februar 2025 ønsket departementet en bekreftelse på om menigheten fortsatt ønsket partsinnsyn, samt en avklaring av om de ønsket innsyn i alt – eller kun bestemte deler av saksdokumentene. Menigheten presiserte i e-post 6. mars 2025 at de ønsket  innsyn i samtlige dokumenter. I departementets e-post 15. mai 2025 ble det opplyst at de for tiden arbeidet med å svare på kravet om dokumentinnsyn, og at det ikke ville bli truffet vedtak i klagesaken før menigheten hadde fått svar på dette. Departementet fattet 26. mai 2025 vedtak om delvis avslag på kravet om partsinnsyn. Menigheten skrev i e-post 28. mai 2025 at det ikke var behov for fristen på tre uker for å kommentere innholdet. Det ble bedt om at klagesaken ble avgjort uten ugrunnet opphold.

Den 15. mai 2025 fremsatte menigheten klage til Sivilombudet over lang saksbehandlingstid i departementet. Sivilombudet avsluttet behandlingen av klagen 6. juni 2025, etter at departementet per telefon hadde opplyst at de tok sikte på å behandle ferdig saken før sommerferien.

I departementets brev 25. juni 2025 til menigheten ble det orientert om at det fortsatt ville ta noe tid å behandle ferdig saken, og at de tok sikte på å treffe vedtak innen utgangen av august 2025. På bakgrunn av dette sendte menigheten 25. juni 2025 ny klage til Sivilombudet over lang saksbehandlingstid. Sivilombudet skrev brev til departementet om saken den 11. august 2025. Her ble det forutsatt at departementet ville avslutte behandlingen av klagesaken innen utløpet av august, slik de hadde informert om i siste forsinkelsesmelding.

I nytt brev til menigheten 29. august 2025 meddelte departementet at vedtak i klagesaken fortsatt ikke var klart til å sendes ut. Det ble vist til at saken hadde høy prioritet, og at departementet nå var i sluttfasen av arbeidet. Den 1. oktober 2025 ble det orientert om at vedtak var ventet i den kommende uken.

Den 8. oktober 2025, i underkant av 19 måneder etter at klagesaken hadde blitt mottatt, fattet departementet vedtak om å oppheve Statsforvalterens avgjørelse om nektelse av statstilskudd til menigheten for 2023. Saken er sendt Statsforvalteren, som skal fatte nytt vedtak om tilskudd.

Våre undersøkelser

Vi fant grunn til å undersøke saken nærmere med departementet. Vi ba i brev 19. september 2025 departementet redegjøre for om klagesaken hadde blitt behandlet «uten ugrunnet opphold» etter forvaltningsloven § 11 a.

Departementet viste i sitt svar 10. oktober 2025 til at seksjonen som behandlet saker om tilskudd til trossamfunn hadde hatt en omfattende arbeidsmengde i perioden etter at ny trossamfunnslov trådte i kraft 1. januar 2021. Blant annet hadde staten fått flere søksmål rettet mot seg, med påstand om ugyldige tilskudds-vedtak.

Departementet viste videre til flere forhold ved denne spesifikke saken som de mente hadde bidratt til lang behandlingstid. Saken var kompleks, og saksdokumentene besto av mer enn 5 000 sider. Behandlingen av kravet om partsinnsyn hadde også vært tidkrevende, blant annet fordi departementet måtte kontakte flere personer for å avklare om de ønsket anonymitet. Grunnet lovendringen forelå lite forvaltnings- og rettspraksis om saker om nekting av tilskudd etter trossamfunnsloven § 6 første ledd. Saken var derfor også prinsipiell og fortjente en særlig grundig behandling.

Departementet opplyste videre at det er stor variasjon mellom tros- og livssynssamfunnene når det gjelder størrelsen på det årlige tilskuddet og i hvilken grad de er avhengige av tilskuddet. For noen trossamfunn utgjør tilskudd en større del av inntektene, og de vil derfor kunne havne i en prekær økonomisk situasjon uten tilskudd. Det vil være saklig grunn til å prioritere behandlingen av slike saker foran saker der trossamfunnet ikke er like avhengige av tilskuddet for å opprettholde driften. Vi forstår departementet slik at de mener det derfor ikke var grunn til å prioritere denne klagesaken.

Sivilombudet stilte også spørsmål om departementet hadde gitt realistisk informasjon om når endelig avgjørelse kunne forventes.

Departementet svarte til dette at det hadde vært noe optimistisk å anslå behandlingstiden til to måneder i det første foreløpige svaret. Departementet hadde likevel hele tiden forsøkt å gi realistisk informasjon om forventet behandlingstid, men undervurderte hvor tidkrevende det var å få ferdigbehandlet saken parallelt med andre oppgaver på tros- og livssynsfeltet.

Menigheten har i brev 27. oktober 2025 kommentert departementets redegjørelse. Det er blant annet vist til at det ikke kan anses særlig treffende å skrive at det er «svært lite praksis» knyttet til trossamfunnsloven § 6 første ledd. Loven bygger tross alt på en omfattende lovgivningsprosess. Det vises videre til at departementet gikk for bredt ut i sin dokumentinnhenting. Det kan heller ikke anses saklig å bruke det fremsatte kravet om partsinnsyn som begrunnelse for ytterligere forsinkelser.

Sivilombudets syn på saken

Saken reiser spørsmål både om departementets behandlingstid (punkt 1) og om de har gitt riktig informasjon til klageren underveis i behandlingen (punkt 2).

Behandlingstiden

Etter forvaltningsloven § 11 a første ledd skal forvaltningen behandle og avgjøre saker «uten ugrunnet opphold». Kravet til saksbehandlingstiden avhenger blant annet av sakens art og omfang, herunder hvor komplisert saken er. Bestemmelsene om behandlingstid blir i hovedsak videreført i ny forvaltningslov, jf. lov 20. juni 2025 nr. 81 §§ 17 første ledd og 67 tredje ledd (vedtatt, ikke i kraft).

Årsaken til tidsbruken er relevant. Hvilke ressurser det aktuelle forvaltningsorganet har til rådighet og forvaltningsorganets totale arbeidsbelastning, kan ha betydning for om saken er avgjort «uten ugrunnet opphold». 

Departementet har oppgitt stor arbeidsmengde for den ansvarlige seksjonen som en grunn for lang behandlingstid. Mangel på ressurser vil kunne føre til lang behandlingstid. Dette vil ikke uten videre utgjøre et brudd på loven. Ombudet har tidligere uttalt seg om betydningen av ressursmangel som årsak til lang behandlingstid i uttalelser 2. juni 2016 (SOM-2015-201), 11. april 2024 (SOM-2023-5804) og 5. november 2024 (SOM-2024-3547). Det er samtidig grenser for hvor lang liggetid som kan begrunnes med kapasitetsutfordringer. Forvaltningen har en plikt til å organisere seg på en måte som gir forsvarlige behandlingstider, se blant annet ombudets uttalelse 5. desember 2019 (SOM‑2018‑3865).

Ombudet har forståelse for at porteføljen knyttet til tilskudd til tros- og livssynssamfunn har vært særlig ressurskrevende i perioden etter vedtakelse av ny lov. Også involvering i prinsipielt viktige rettssaker vil være ressurskrevende for departementet. Samtidig bemerkes det at arbeidsmengden tilsynelatende startet å øke relativt raskt etter lovendringen i 2021, og at departementet i lengre tid hadde hatt oppfordring til å innrette arbeidet med nevnte portefølje på en hensiktsmessig måte. Som nevnt har forvaltningen en plikt til å organisere seg på en måte som gjør at saker behandles og avgjøres «uten ugrunnet opphold».

De øvrige saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven, blant annet kravet til en forsvarlig opplysning av saken i forvaltningsloven § 17 første ledd, vil kunne begrunne lengre behandlingstid i kompliserte og prinsipielle saker, se blant annet ombudets uttalelse 24. januar 2025 (SOM-2024-4690). Departementet har gjort gjeldende at dette har vært en omfangsrik og prinsipielt viktig sak. Menigheten har tatt til motmæle og bl.a. vist til at uttalelser i NOU 2013:1 (Stålsett-utvalget) langt på vei løser de rettslige problemstillingene saken reiser. Sivilombudet er i enig i at saken er relativt kompleks og også har enkelte prinsipielle sider knyttet til vilkårene for nektelse av tilskudd. Dette tilsier isolert sett at en noe grundigere utredning av saken kan aksepteres.

Sivilombudet viser videre til at også sakens art vil kunne ha betydning for hva som kan kreves av behandlingstiden etter § 11 a. Det kan være grunn til å akseptere noe mer tid i saker som skal oppfylle rettigheter som følger av Grunnloven eller internasjonale menneskerettslige forpliktelser. Sivilombudet er blant annet oppmerksom på at Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har lagt til grunn at når en stat velger å gi økonomisk støtte eller privilegier til et trossamfunn, må den gjøre dette på en ikke-diskriminerende måte og i samsvar med Den europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) artikkel 14. Dette innebærer at det må gjøres konkrete avveininger, som vil kunne ta noe tid. Samtidig er økonomiske tilskudd ofte den sentrale måten tros- og livssynssamfunn finansierer sin daglig drift på. Uten slike tilskudd vil utøvelsen av religionsfriheten etter EMK artikkel 9 bli vanskeliggjort. Dette trekker dermed i motsatt retning – nemlig at behandlingstiden i denne type saker ikke bør bli for lang.

Etter dette har Sivilombudet kommet til at det normalt ikke vil være «uten ugrunnet opphold» å bruke i underkant av 19 måneder på å avgjøre en klagesak om tilskudd til tros- og livssynssamfunn. Samtidig er det visse forhold knyttet til akkurat denne sakens art og kompleksitet, samt omstendigheter ved den nye lovgivningen, som kan tilsi aksept av en noe lengre behandlingstid enn normalt. Etter en helhetsvurdering har ombudet kommet til at det foreligger begrunnet tvil om saken har vært avgjort «uten ugrunnet opphold» etter forvaltningsloven § 11 a.

Orientering underveis

Det følger av forvaltningsloven § 11 a andre ledd at dersom det må forventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares, skal det forvaltningsorganet som mottok henvendelsen, snarest mulig gi et foreløpig svar. I det foreløpige svaret skal det gjøres rede for grunnen til at henvendelsen ikke kan behandles tidligere, og – «så vidt mulig» – angis når svar kan ventes. I saker som gjelder enkeltvedtak, skal det alltid sendes foreløpig svar dersom saken ikke kan ferdigbehandles innen én måned etter at den er mottatt, jf. tredje ledd. Plikten til å gi foreløpig svar gjelder også ved behandling av klagesaker etter forvaltningsloven § 28, se blant annet Sivilombudets uttalelse 13. desember 2018 (SOM-2018-563).

I det foreløpige svaret må forvaltningen tilstrebe å gi mest mulig realistisk informasjon om når endelig avgjørelse i saken kan forventes. Dersom det likevel viser seg at informasjonen om forventet behandlingstid gitt i det foreløpige svaret ikke kan overholdes, er det i tråd med god forvaltningsskikk at parten orienteres skriftlig om dette. Også slike forsinkelsesmeldinger bør så langt som mulig inneholde opplysninger om årsaken til forsinkelsen og realistisk informasjon om når endelig avgjørelse kan forventes, se blant annet ombudets uttalelser 23. mai 2025 (SOM-2025-95) og 17. september 2025 (SOM-2025-171). Plikten til å sende forsinkelsesmeldinger blir lovfestet i ny forvaltningslov § 17 tredje ledd.

Ombudet er enig med departementet i at det var for optimistisk å anslå behandlingstiden til to måneder i det første foreløpige svaret til menigheten. Forholdene departementet viser til som grunnlag for den lange behandlingstiden, var i all hovedsak til stede da det foreløpige svaret ble sendt. Departementet burde under enhver omstendighet ha forstått at behandlingen ville ta adskillig lengre tid enn to nye måneder da de sendte sin første forsinkelsesmelding etter nesten to måneder.

Sivilombudet mener på bakgrunn av dette at menigheten ikke ble holdt tilstrekkelig orientert om sakens fremdrift, slik forvaltningsloven § 11 a andre ledd og god forvaltningsskikk krever.

Konklusjon

Sivilombudet har kommet til at det foreligger begrunnet tvil om menigheten Samfundets klage ble avgjort «uten ugrunnet opphold» etter forvaltningsloven § 11 a.

Sivilombudet har videre kommet til at menigheten Samfundet ikke har blitt holdt tilstrekkelig orientert om sakens fremdrift, slik forvaltningsloven § 11 a andre ledd og god forvaltningsskikk krever.