Oppsummering

Saken gjelder Oslo kommune bydel Alnas tidsbruk ved behandling av en søknad om brukerstyrt personlig assistanse (BPA). Bydelen brukte 51 uker på å ferdigbehandle søknaden. Det var ingen opplysninger i saken om at det var foretatt noen aktive behandlingsskritt i tiden mellom 11. mars 2025 og 13. januar 2026.
Sivilombudet kom til at behandlingstiden av søknaden om BPA på nesten ett år klart var i strid med forvaltningsloven § 11 a første ledd.
Ombudet mente at når behandlingstiden blir lang fordi det ikke sikres forsvarlig fremdrift i saken, skal det lite til før saksbehandlingstiden blir ulovlig. Også sakens karakter tilsa at saksbehandlingstiden burde vært kortere.
Bydelen ferdigbehandlet søknaden etter ombudets undersøkelser. Ombudet lot derfor saken bero, men ba bydelen merke seg ombudets syn på reglene om saksbehandlingstid ved behandling av fremtidige søknader om BPA.

Sakens bakgrunn

 A (heretter klageren) søkte 17. februar 2025 Oslo kommune bydel Alna om brukerstyrt personlig assistanse (BPA).

I foreløpig svar 19. februar 2025 informerte bydelen om en saksbehandlingstid på 16-20 uker grunnet stor saksmengde.

I brev 9. juli 2025 opplyste bydelen at det var behov for ytterligere saksbehandlingstid på 12-16 uker som følge av ferieavvikling og stor saksmengde.

I nytt brev 5. november 2025 opplyste bydelen at det var behov for ytterligere saksbehandlingstid på 12-16 uker på grunn av stor saksmengde.

Klageren klaget etter dette til Sivilombudet over lang saksbehandlingstid.

Våre undersøkelser

Vi fant grunn til å undersøke saken nærmere med Oslo kommune bydel Alna. Undersøkelsene herfra har vært rettet mot bydelens behandlingstid av klagerens søknad om BPA, jf. forvaltningsloven § 11 a første ledd. Det er på det rene at bydelen har sendt foreløpig svar og orienteringer underveis i saken i tråd med forvaltningsloven § 11 a andre ledd og god forvaltningsskikk.

I brev herfra ble bydelen bedt om å svare på hva som var årsaken til at søknaden om BPA ikke var ferdigbehandlet tidligere og når søknaden kunne forventes ferdigbehandlet dersom det ikke alt var gjort. Vi stilte spørsmål om status i saken, og om det var foretatt noen aktive behandlingsskritt og i så fall hvilke. Vi ba også om svar på om klageren hadde mottatt andre helse- og omsorgstjenester fra kommunen i den tiden søknaden hadde vært til behandling, og i så tilfelle hvilke.

Videre stilte vi spørsmål om hva som var gjennomsnittlig saksbehandlingstid i bydel Alna for søknader om BPA. Vi spurte om behandlingstiden i BPA-saker var kortere eller lengre enn for søknader om andre tjenester, og hva som i så fall var årsaken til det.

Bydelen ble til slutt bedt om å svare på om de anså tidsbruken i saken for å være i tråd med forvaltningsloven § 11 a første ledd. 

Bydel Alna svarte 9. januar 2026 at søknaden ikke var ferdigbehandlet. Det skyldtes i hovedsak stor saksmengde og at bydelen for tiden kun hadde én saksbehandler som arbeidet med BPA-saker. De forventet å ferdigbehandle søknaden innen 25. februar 2026.

Bydelen opplyste videre at det ble gjennomført et hjemmebesøk hos klageren 11. mars (datert 18. mars) 2025. På bakgrunn av denne kartleggingen, ble prioriteringer av sakene fortløpende revurdert. I mellomtiden mottok klageren andre tjenester, blant annet i form av praktisk bistand, som av bydelen ble vurdert å dekke hjelpebehovet. Han var i vedtak fra oktober 2025 innvilget praktisk bistand til renhold med ett besøk hver tredje uke med inntil én time og 45 minutter, etter at det ble gjort en ny vurdering av hjelpebehovet over telefon med klageren. Nytt hjemmebesøk var avtalt 13. januar 2026.

Behandlingstiden i bydelen for helse- og omsorgstjenester varierte, men lå normalt på ca. 2 til 12 uker. BPA-sakene hadde i enkelte tilfeller noe lengre saksbehandlingstid av grunner nevnt over i avsnitt (10). Sakene ble prioritert ut fra kompleksitet og hastegrad. Uavhengig av hvilken tjeneste det ble søkt om, ble brukeren kontaktet, kartlagt og gitt tilbud om nødvendige helse- og omsorgstjenester for å dekke det hjelpebehovet som ble avdekket slik at de ikke stod uten nødvendige helse- og omsorgstjenester i saksbehandlingstiden. Etter bydelens syn sikret de at saksbehandlingstiden var i tråd med lovens krav med de hensyn som ble tatt.

Klageren fikk anledning til å uttale seg til bydelens svar.

I etterkant av våre undersøkelser avslo bydelen søknaden om BPA.

Sivilombudets syn på saken

Spørsmålet i saken er om Oslo kommune bydel Alnas behandlingstid av klagerens søknad om BPA var i tråd med forvaltningsloven § 11 a første ledd.

1. Om krav til saksbehandlingstid – forvaltningsloven § 11 a første ledd

Det følger av forvaltningsloven § 11 a første ledd at en sak skal forberedes og avgjøres «uten ugrunnet opphold».

Hva som ligger i «uten ugrunnet opphold», er ikke nærmere presisert i loven. I forarbeidene understrekes det at kravet er skjønnsmessig og må vurderes ut fra sakens karakter, se Ot.prp. nr.75 (1993-1994) side 59. Ofte omtales kravet som at en sak må behandles «innen rimelig tid».

Ombudet har tidligere uttalt seg om innholdet i forvaltningsloven § 11 a første ledd, se for eksempel SOM-2016-1377 hvor dette ble presisert slik:

«Bestemmelsen stiller krav til både saksbehandlingstiden og hva som er akseptable årsaker til opphold i saksbehandlingen. Vilkåret ‘uten ugrunnet opphold’ er skjønnsmessig og det nærmere innholdet vil kunne variere etter blant annet saksområde og sakstype. De øvrige saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven, blant annet kravet til en forsvarlig opplysning av saken i forvaltningsloven § 17 første ledd, vil kunne begrunne en lengre behandlingstid i kompliserte og prinsipielle saker enn i enklere saker.»

Sakens kompleksitet og hvilke interesser den berører vil derfor være relevant i vurderingen av om saken blir behandlet innen rimelig tid.

Utgangspunktet er at sakene blir behandlet etter den rekkefølgen de kommer inn til forvaltningsorganet. Det kan gjøres unntak om det foreligger saklige grunner, og i noen tilfeller vil forvaltningen også kunne ha en plikt til å prioritere enkeltsaker foran andre. Dette gjelder blant annet saker som har stor betydning for den enkelte. I NOU 2019:5 Ny forvaltningslov på s. 194 sies det slik:

«Når et forvaltningsorgan har flere saker til behandling, er det naturlige utgangspunktet at de blir behandlet etter tur, dvs. i en rekkefølge basert på når saken kom inn til forvaltningsorganet eller ble innledet på annen måte. Regelen må samtidig gi rom for at behov i enkelte saker kan tilsi at saken prioriteres foran andre saker, og at kurante saker som det er fort gjort å avgjøre, blir ferdigbehandlet uten å måtte vente på mer krevende saker.»

2.    Var behandlingstiden av BPA-søknaden ulovlig lang?

Oslo kommune bydel Alna brukte 51 uker på å ferdigbehandle klagerens søknad om BPA.

Bydelens begrunnet tidsbruken med stor saksmengde og at de for tiden kun hadde én saksbehandler som arbeidet med BPA-saker.

Det er ingen opplysninger i saken om at det ble foretatt noen aktive behandlingsskritt i tiden mellom hjemmebesøket 11. mars 2025 og avtale om nytt hjemmebesøk 13. januar 2026. Når behandlingstiden blir lang fordi det ikke sikres forsvarlig fremdrift i saken, skal det etter ombudets syn lite til før saksbehandlingstiden blir ulovlig.

Sivilombudet kan ikke se noen saklig grunn til at behandlingstiden i denne saken var vesentlig lenger enn normal behandlingstid i bydelen. Det foreligger ingen opplysninger som tilser at saken var særlig kompleks og krevde mer grundige utredninger. Den organisatoriske utfordringen bydelen har pekt på, kan heller ikke forsvare den lange behandlingstiden. Forvaltningen har et selvstendig ansvar for å sikre at saksbehandlingen skjer innenfor lovens rammer, og en plikt til å organisere seg slik at saksbehandlingstiden blir forsvarlig.

Også sakens karakter tilsier at saksbehandlingstiden ikke bør være så lang i denne type saker. Helse- og omsorgstjenester fra kommunen vil normalt ha stor velferdsmessig betydning for den det gjelder. Det er positivt når bydelen i svaret hit skriver at de gir tilbud om helse- og omsorgstjenester mens en søknad om dette er til behandling. Så lenge det ikke er gjort en tilstrekkelig utredning og vurdering av hjelpebehovet som har munnet ut i et vedtak med klageadgang, vil det imidlertid kunne innebære at den enkelte borger ikke får de nødvendige og forsvarlige helse- og omsorgstjenestene han eller hun har rettskrav på mens søknaden ligger til behandling.

Sivilombudet mener at søknaden om BPA ikke ble avgjort uten ugrunnet opphold, og at kommunens tidsbruk på nesten ett år klart var i strid med forvaltningsloven § 11 a første ledd. 

Konklusjon

Sivilombudet er kommet til Oslo kommune bydel Alnas behandlingstid av søknaden om BPA på nesten ett år klart var i strid med forvaltningsloven § 11 a første ledd.

Når behandlingstiden blir lang fordi det ikke sikres forsvarlig fremdrift i saken skal det lite til før saksbehandlingstiden blir ulovlig. Også sakens karakter tilsa at saksbehandlingstiden burde vært kortere.

Idet bydelen nå har ferdigbehandlet søknaden, lar ombudet saken bero med disse merknadene. Bydelen bes merke seg ombudets syn på reglene om saksbehandlingstid ved behandling av fremtidige søknader om BPA.