Oppsummering

Saken gjelder foreldelse av krav om erstatning etter straffeforfølgning. Statens sivilrettsforvaltning (SRF) avviste klagerens erstatningskrav fordi det ikke var sendt til politiet innen foreldelsesfristen gikk ut. Kravet var imidlertid innen fristen sendt til SRF, som har myndighet til å avgjøre kravet.

Sivilombudet kom til at foreldelsesfristen etter foreldelsesloven ble avbrutt da kravet ble sendt SRF. Det var ikke grunnlag for å tolke forarbeidene til straffeprosessloven slik at foreldelsesfristen bare avbrytes når kravet fremsettes for påtalemyndigheten. Etter undersøkelser herfra foretok SRF en grundigere gjennomgang og kom til samme konklusjon. SRF bestemte at kravet skulle realitetsbehandles.

Sakens bakgrunn

A (heretter klageren) sendte 21. februar 2024 krav om erstatning etter straffeforfølgning. Kravet ble sendt Statens sivilrettsforvaltning (SRF), som i brev 5. mars 2024 svarte at kravet i henhold til straffeprosessloven måtte fremsettes for politidistriktet som etterforsket saken.

Klageren sendte deretter kravet til Vest politidistrikt 7. mars 2024. Politidistriktet oversendte saken til SRF 12. mars 2024. I vedtak 20. januar 2026 avslo SRF erstatningskravet fordi de mente det var foreldet. SRF viste til at kravet ble fremsatt for politidistriktet etter foreldelsesfristens utløp, og at det dermed var foreldet. SRF la til grunn, og partene synes å være enige om, at fristen begynte å løpe 23. februar 2021.

I klagen hit anførte klagerens advokat at kravet var sendt SRF som korrekt avgjørelsesorgan innen foreldelsesfristens utløp. Advokaten viste også til at SRF selv burde ha sendt saken til politidistriktet som saksforberedende organ.

Våre undersøkelser

Vi fant grunn til å undersøke saken nærmere med SRF. I brev herfra spurte vi om SRF mente det var foreldelsesloven § 16 som var det rettslige grunnlaget for avbrudd av foreldelse ved fremsettelse av erstatningskrav etter straffeforfølgning. Med henvisning til ordlyden i foreldelsesloven § 16 spurte vi om SRF mente foreldelsen kunne avbrytes gjennom å fremsette kravet for organet som har myndighet til å avgjøre det. Vi spurte også om SRF tolket uttalelsene i forarbeidene til straffeprosessloven slik at foreldelsesfristen bare kunne avbrytes ved å sende kravet til politidistriktet.

SRF svarte at det er foreldelsesloven § 16 som avbryter foreldelsesfristen i disse sakene. Etter en grundigere gjennomgang av foreldelsesloven og straffeprosessloven konkluderte de med at de hadde tolket straffeprosessloven feil. SRF mente at foreldelsesfristen avbrytes når kravet fremsettes for SRF. Klagerens erstatningskrav ville derfor bli realitetsbehandlet.

SRFs brev ble oversendt klagerens advokat til orientering.

Sivilombudets syn på saken

Spørsmålet i saken er om foreldelsesfristen avbrytes ved at et krav om erstatning etter straffeforfølgning sendes til SRF.

Straffeprosessloven kap. 31 regulerer erstatning etter straffeforfølgning. Kapittelet inneholder ingen regler om foreldelse av slike erstatningskrav. I forarbeidene til loven (Ot.prp. nr. 77 (2001–2002) står følgende i punkt 17.4.5 på side 72:

«Departementet foreslår derfor ikke særskilte fristregler for å fremme krav om erstatning etter straffeprosesslovens regler.

Foreldelseslovens regler om frister, fristavbrudd og tilleggsfrister vil dermed gjelde for krav om erstatning og oppreisning etter strafforfølgning. Foreldelsesfristen vil bli avbrutt når erstatningskravet settes frem for vedkommende påtalemyndighet, jf utkastet § 449 første ledd første punktum. […]»

Det følger av foreldelsesloven § 2 at den generelle foreldelsesfristen er tre år. Fristen regnes fra dagen da fordringshaveren tidligst har rett til å kreve oppfyllelse, jf. § 3 første ledd.

Etter foreldelsesloven kan foreldelsesfristen avbrytes på flere måter. Et av alternativene er at kravet bringes inn for administrativ avgjørelse, jf. § 16 nr. 1 som lyder slik:

«Foreldelse avbrytes når tvist om kravet bringes inn til avgjørelse ved et forvaltningsorgan som har særskilt myndighet til å avgjøre slik tvist. Dette gjelder selv om vedtaket kan overprøves av andre organer eller bringes inn for domstolene. Dersom saken blir forberedt av et annet organ, er det tilstrekkelig at kravet er brakt inn til dette organ for å få det avgjort.»

Ordlyden forutsetter både at det er en «tvist», og at forvaltningsorganet kravet sendes til, har «særskilt myndighet til å avgjøre slik tvist».

I juridisk teori er det med henvisning til Ot.prp. nr. 77 (2001–2002) punkt 17.4.5 (side 72), SRFs praksis og hensynene bak foreldelsesloven § 16 lagt til grunn at vilkåret om «tvist» er oppfylt i saker om erstatning etter straffeforfølgning, jf. Erik Keiserud, Knut Erik Sæther, Morten Holmboe, Hans-Petter Jahre, Magnus Matningsdal, Jarle Golten Smørdal, Straffeprosessloven: Kommentarutgave, § 449, Juridika, sist ajourført 1. juli 2025. Sivilombudet deler denne oppfatningen.

Hovedinstruks til Statens sivilrettsforvaltning fastsatt av Justis- og beredskapsdepartementet med virkning fra 20. desember 2024 punkt 2.1.5 delegerer myndighet for SRF til å avgjøre erstatningskravet. Vilkåret om at kravet er brakt inn til et forvaltningsorgan som har «særskilt myndighet til å avgjøre slik tvist», er dermed også oppfylt.

Dermed følger det av foreldelsesloven § 16 nr. 1 første punktum at erstatningskravet i disse sakene avbrytes ved at det fremsettes for SRF. SRF har i svaret på ombudets undersøkelse opplyst at de er av samme oppfatning.

I forarbeidene til straffeprosessloven, som sitert i avsnitt 8 over, står det at fristen «vil bli avbrutt når erstatningskravet settes frem for vedkommende påtalemyndighet». Dette er i tråd med regelen i foreldelsesloven § 16 nr. 1 tredje punktum om at dersom saken forberedes av et annet organ, er det tilstrekkelig at kravet bringes inn for dette organet innen fristen. Ombudet kan imidlertid ikke se at det er grunnlag for å tolke forarbeidsuttalelsen antitetisk slik at det er nødvendig å sette frem kravet for påtalemyndigheten for å avbryte foreldelsesfristen. Fristen avbrytes også når det bringes inn til forvaltningsorganet som har særskilt myndighet til å avgjøre saken, slik foreldelsesloven § 16 nr. 1 første punktum bestemmer.

Ombudet er derfor enig med SRF som i svaret på undersøkelsen skrev at fristen avbrytes både når kravet fremsettes for SRF og for politidistriktet, jf. foreldelsesloven § 16 nr. 1.

Siden SRF i svaret på ombudets undersøkelse er kommet til samme konklusjon og opplyst at erstatningskravet nå skal realitetsbehandles, avsluttes saken her.

Konklusjon

Sivilombudet er kommet til at foreldelsesfristen for krav om erstatning etter straffeforfølgning avbrytes ved at kravet sendes til forvaltningsorganet som har særskilt myndighet til å avgjøre tvisten, slik SRF har.