Oppsummering

Saken gjelder på hvilket tidspunkt foreldelsesfristen etter foreldelsesloven § 9 begynner å løpe ved krav om skadeserstatning. Spørsmålet var når klageren i sak om urettmessig bøtesoning «fikk eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige».

I 2022 ble det avdekket at en rekke politidistrikter ikke hadde overholdt straffeprosessloven § 456 ved innkalling av personer til bøtesoning. Riksadvokaten orienterte 21. oktober 2022 landets statsadvokater om feilen og ba dem gjennomgå bøtesoningssaker i sine distrikter.

Klager gjennomførte bøtetjeneste sommeren 2020. Den 12. august 2024 mottok han brev fra sitt lokale politidistrikt om at det var grunn til å tro at saken hans ikke hadde blitt behandlet i tråd med kravene i straffeprosessloven, og at han derfor kunne ha krav på erstatning eller oppreisning. Han fremsatte slikt krav 5. november 2025.

Statens sivilrettsforvaltning avviste kravet som foreldet etter foreldelsesloven § 9 nr. 1 første punktum. Det ble lagt til grunn at treårsfristen begynte å løpe 21. oktober 2022, da Riksadvokatens orientering om feilen ble omtalt i flere landsdekkende medier.

Sivilombudet kom til at bestemmelsen var tolket og anvendt feil. Klager kunne ikke anses å ha fått eller burde skaffet seg nødvendig kunnskap om kravet før han mottok politiets brev 12. august 2024. Sivilrettsforvaltningen har opplyst at lignende saker skal gjennomgås. Ombudet ba om å bli holdt orientert om gjennomgangen ved utløpet av 2026.

Sakens bakgrunn

A (heretter klageren) hadde ikke betalt kr. 5 000 av en bot han ble dømt til å betale. Han ble derfor innkalt til å sone en subsidiær dom på 15 dagers fengsel i 2020. Klageren gjorde i stedet opp for boten med 30 timers bøtetjeneste mellom 16. juni og 1. juli 2020.

I 2022 ble Riksadvokaten oppmerksom på at mange politidistrikter ikke fulgte straffeprosessloven § 456 ved innkalling til bøtesoning. Feilpraksisen gikk bl.a. ut på at beslutning om bøtesoning ble fattet uten den nødvendige påtalekompetanse.

Riksadvokaten orienterte landets statsadvokater om feilpraksisen i brev 20. oktober 2022, og ba dem om å gå igjennom bøtesoningssakene i sitt distrikt. Riksadvokaten skrev at de skulle komme tilbake til spørsmålet om erstatning for dem som hadde blitt utsatt for uhjemlet bøtesoning.

Klageren fikk 12. august 2024 brev fra Øst politidistrikt om at det var grunn til å tro at hans sak ikke hadde blitt behandlet i tråd med kravene i straffeprosessloven, og at han kunne ha krav på erstatning eller oppreisning.

Klageren fremsatte krav om erstatning 5. november 2025. Statens sivilrettsforvaltning avviste kravet og mente at det var fremsatt for sent, jf. foreldelsesloven § 9 nr. 1 første punktum. Etter denne bestemmelsen løper foreldelsesfristen på tre år fra det tidspunktet skadelidte «burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige». Statens sivilrettsforvaltning vurderte at fristen begynte å løpe 21. oktober 2022 fordi brevet fra Riksadvokaten om feilpraksisen ble omtalt i «flere landsdekkende medier». Foreldelsesfristen løp dermed ut 21. oktober 2025, og klagers krav måtte anses foreldet.

Våre undersøkelser

Vi fant grunn til å undersøke saken nærmere med Statens sivilrettsforvaltning.

I brev 21. mai 2026 stilte vi spørsmål om Riksadvokatens brev 20. oktober 2022 inneholdt tilstrekkelig informasjon om rettssituasjonen for den enkelte som var blitt utsatt for uhjemlet bøtesoning eller bøtetjeneste. Vi spurte også om hvilke konkrete landsdekkende medier som hadde dekket nyheten om Riksadvokatens brev 21. oktober 2022.

Statens sivilrettsforvaltning svarte at de etter en fornyet vurdering var kommet til at klagerens krav likevel ikke var foreldet. De viste blant annet til at Riksadvokaten ikke hadde avklart spørsmålet om erstatning for uhjemlet bøtesoning i sitt brev 20. oktober 2022. Det var også kun NRK som i en nyhetssak hadde lenket til Riksadvokatens pressemelding 21. oktober 2022. Andre nyhetsartikler om feilpraksisen hadde blitt publisert senere.

Statens sivilrettsforvaltning mente derfor nå at foreldelsesfristen etter foreldelsesloven § 9 først begynte å løpe 12. august 2024 da klageren fikk orienteringsbrev fra politiet om et mulig erstatningskrav. De vil derfor nå realitetsbehandle klagerens erstatningskrav, samt gå gjennom andre saker der tilsvarende foreldelsesvurdering er blitt gjort.

Sivilombudets syn på saken

Det rettslige spørsmålet i saken er når klageren «burde skaffet seg nødvendig kunnskap om skaden og den ansvarlige», jf. foreldelsesloven § 9 nr. 1 første punktum.

Statens sivilrettsforvaltning mente opprinnelig at klageren fikk eller burde ha skaffet seg slik kunnskap 21. oktober 2022, da Riksadvokatens brev om feilpraksisen ble omtalt i media.

Sivilombudet mener brevet i seg selv ga liten eller ingen veiledning om et mulig erstatningskrav. Riksadvokaten uttrykte selv på s. 2 i brevet at de skulle «komme tilbake til» dette spørsmålet:

«[d]ersom soning besluttes uten at lovens materielle vilkår er oppfylt, eller gjennomføres uten at rett myndighet (påtalemyndigheten) har truffet beslutning om soning, er frihetsberøvelsen uhjemlet. Hvilke konsekvenser dette får for rettsstillingen til botlagte som allerede har sonet, herunder spørsmål om rett til erstatning i anledning strafforfølging, vil riksadvokaten komme tilbake til.».

Sivilombudet mener også at mediedekningen av saken var temmelig begrenset. Statens sivilrettsforvaltning har ikke kunnet dokumentere noe annet enn en kort nyhetsmelding på NRKs nettsider den 21. oktober 2022. Øvrige medieoppslag skal etter det opplyste ha kommet senere.

Endelig viser Sivilombudet til at Riksadvokaten i 2023 selv tok initiativ til at politiet skulle sende ut informasjonsbrev til de som kunne være rammet av feilen, slik at det skulle bli enklere å søke om erstatning hos Statens sivilrettsforvaltning. Klageren mottok slikt informasjonsbrev fra Øst politidistrikt 12. august 2024.

Samlet sett mener Sivilombudet det er lite tvilsomt at klager i denne saken ikke kan sies å ha fått, eller burde ha skaffet seg, den nødvendige kunnskapen om sitt mulige krav før mottaket av politiets brev 12. august 2024. Klagers krav ble fremsatt 5. november 2025 og er derfor ikke foreldet. Sivilombudet slutter seg til Statens sivilrettsforvaltning fornyede vurdering om at klagers krav må realitetsbehandles.

Sivilombudet er tilfreds med at Statens sivilrettsforvaltning skal gjennomgå andre saker der tilsvarende foreldelsesvurdering er blitt gjort. Ombudet mener det er naturlig å legge til grunn som hovedregel i disse sakene at fristen etter foreldelsesloven § 9 nr. 1 første punktum begynner å løpe når vedkommende mottar brev fra sitt politidistrikt om et mulig erstatningskrav.

Konklusjon

Sivilombudet er kommet til at foreldelsesfristen etter foreldelsesloven § 9 nr. 1 første punktum ikke kan sies å ha startet å løpe i klagers sak før 12. august 2024. Klagerens erstatningskrav er dermed ikke foreldet og må realitetsbehandles.

Sivilombudet ber Statens sivilrettsforvaltning gjennomgå tilsvarende saker og vurdere foreldelsesfristen i lys av de rettslige føringer som gitt i denne saken. Ombudet ber om en oppdatering på dette arbeidet innen utløpet av 2026.