Oppsummering

Saken gjelder innsyn i en oversikt over ansatte i Mattilsynet. Kravet om innsyn omfattet informasjon om navn, stillingstittel, avdeling/region og ansiennitet. Landbruks- og matdepartementet stadfestet Mattilsynet avslag på kravet om innsyn. Departementet viste i sin avgjørelse til at opplysningene ikke kan anses ferdigstilt, og at det derfor ikke er tale om et saksdokument, jf. offentleglova § 4 andre ledd, jf. § 3. Subsidiært kom departementet til at sammenstillingen kan unntas som organintern etter offentleglova § 14 første ledd, eller atter subsidiært etter § 24 tredje ledd fordi innsyn kan lette gjennomføringen av straffbare handlinger eller utsette enkeltpersoner for fare.

Sivilombudet kom til at vilkårene for å lage en sammenstilling etter offentleglova § 9 er oppfylt. Sammenstillingen kan ikke unntas fra innsyn som organintern etter offentleglova § 14 første ledd. Videre kom ombudet til at det er begrunnet tvil om vilkårene for unntak i offentleglova § 24 tredje ledd er oppfylt.

Landbruks- og matdepartementet ble bedt om å vurdere saken på nytt.

Sakens bakgrunn

A ba 20. juni 2023 Mattilsynet om innsyn i en oversikt over alle Mattilsynets ansatte med relevant informasjon om stillingstittel, region og avdeling, ansattnummer/kode og ansiennitet hos Mattilsynet. Mattilsynet avslo innsynskravet 28. juni 2023 under henvisning til blant annet at all kontakt med ansatte skal gå gjennom formelle kanaler, at enkelte grupper ansatte blir utsatt for sjikane og hets i forbindelse med utførelsen av sitt arbeid, og at spredningen av informasjon om ansatte kan misbrukes i den hensikt. Etter klage ble det oppgitt ny begrunnelse og hjemmel for avslaget. Landbruks- og matdepartementet opphevet Mattilsynet avgjørelse på grunn av saksbehandlingsfeil 12. juni 2024.

I ny avgjørelse 28. juni 2024 stadfestet Mattilsynet sin tidligere avgjørelse og viste blant annet til offentleglova § 24 tredje ledd som unntakshjemmel. Avgjørelsen ble påklaget 24. juli og 15. august 2024, og deretter oversendt Landbruks- og matdepartementet for klagebehandling 8. september 2024.

Landbruks- og matdepartementet stadfestet Mattilsynets avgjørelse 26. november 2024. Departementet viste i sin avgjørelse til at avslaget var hjemlet i «offentleglova § 3 første punktum første alternativ jf. § 4 annet ledd tredje punktum, jf. § 9». Subsidiært ble det vist til offentleglova § 14 første ledd som unntakshjemmel, og atter subsidiært til offentleglova § 24 tredje ledd første og andre punktum, jf. offentleglova § 12 bokstav c.

I avgjørelsen viste Landbruks- og matdepartementet til at saken gjelder krav om innsyn i en sammenstilling av opplysninger om ansatte i Mattilsynet. Det ble lagt til grunn at de to rapportene som var omtalt som interne dokumenter, er rapporter det er mulig å ta ut fra datasystemet Agresso. Videre oppstilte departementet følgende problemstilling: «Spørsmålet i det følgende er om disse rapportene omfattes av hovedreglene om rett til innsyn i offentleglova §§ 3 og 4, alternativt om dokumentene kan unntas fra innsyn etter noen av unntaksreglene i offentleglova kapittel 3». Departementet vurderte dette slik at «opplysningene som er lagret om de ansatte i Mattilsynets datasystem, stadig er under endring, enten kontinuerlig eller over tid. Departementet legger ut fra dette til grunn at dokumentene om hver enkelt ansatt ikke er «ferdigstilt», så lenge endringer av opplysninger kan skje».

Videre viste departementet til at dokumentene er utarbeidet av Mattilsynet til virksomhetens egne interne saksforberedelser, blant annet for arbeid med ressursplanlegging og virksomhetsstyring, og dokumentene ikke er sendt ut av organet. Merinnsyn ble vurdert.

For offentleglova § 24 tredje ledd første og andre punktum første alternativ, viste departementet til at Mattilsynet har gjort en konkret vurdering av risiko, og at Mattilsynets vurderinger bygger på at ansatte faktisk og reelt har blitt utsatt for trusler og sjikane og at denne tendensen er økende. Det går frem av avgjørelsen at det ikke nødvendigvis er påkrevd å unnta alle de etterspurte opplysningene dersom de vurderes adskilt, men at opplysningene samlet sett ble vurdert å lette gjennomføringen av straffbare handlinger og utsette ansatte for fare. Unntak ble også ansett påkrevd selv om enkelte opplysninger om enkeltansatte kan være å finne offentlig tilgjengelig andre steder.

Advokat B brakte saken inn for ombudet 8. mai 2025 på vegne av A. I klagen hit ble det blant annet anført at det ikke er rettslig grunnlag for å avslå innsynsbegjæringen og at saken er av prinsipiell interesse.

Våre undersøkelser

Vi fant grunn til å undersøke saken nærmere med Landbruks- og matdepartementet. I brev 20. juni 2025 herfra ble departementet først bedt om å svare på om det er tale om et krav om innsyn i en sammenstilling, eksisterende dokumenter, eller begge deler.

Departementet svarte i brev 8. august 2025 at saken ble oppfattet å gjelde både krav om innsyn i en sammenstilling, og krav om innsyn i to rapporter fra systemet Agresso. Mattilsynet har i etterkant opplyst at de to omtalte rapportene ikke eksisterer i dag, og heller ikke ble satt opp i forbindelse med innsynskravet. Videre opplyste departementet i svarbrevet hit at manglende rett til innsyn etter offentleglova § 3, ikke utelukker rett til innsyn etter offentleglova § 9.

På spørsmål om klageavgjørelsen må forstås slik at Mattilsynet ikke har oversikt over hvem som til enhver tid er ansatt i tilsynet, svarte departementet at avgjørelsen ikke kan forstås slik. Departementet påpekte at saken ikke handler om Mattilsynet har eller kan ta ut en oversikt over hvem som er ansatt i Mattilsynet, men om Mattilsynet kan ta ut en sammenstilling av de opplysningene klageren har etterspurt, og om dette kan gjøres med enkle fremgangsmåter. Departementet viste videre til at opplysninger om ansatte i en virksomhet er dynamiske, og at opplysninger om navn, avdeling, stillingstittel osv. er i stadig endring.

Videre stilte vi spørsmål om hvilke dokumenter departementet har vurdert opp mot offentleglova § 14 første ledd. Departementet svarte at både dokumentene man tidligere har hatt, samt sammenstillinger Mattilsynet gjør i Agresso i den løpende driften, er vurdert. Departementet skrev videre at Mattilsynet kan lage sammenstillinger av ulike opplysninger i Agresso, og hvorvidt et slikt dokument er organinternt eller ikke vil avhenge blant annet av hva som er utgangspunktet for at sammenstillingen blir laget og hva den skal brukes til. På spørsmål om hva som er grunnlaget for at sammenstillingen anses som organintern, svarte departementet at de etterspurte opplysningene er til bruk blant annet i forbindelse med ressursplanlegging, personalforvaltning og virksomhetsstyring. Sammenstillinger som lages i systemet og benyttes i den hensikt, og som ikke sendes ut eller deles med utenforstående, vil være organinterne etter offentleglova § 14 første ledd.

I brevet 20. juni 2025 stilte vi også spørsmål knyttet til anvendelsen av offentleglova § 24 tredje ledd. For det første stilte vi spørsmål om «hvordan, og på hvilken måte, en sammenstilling med opplysninger om ansatte i Mattilsynet kan lette gjennomføringen av straffbare handlinger». Departementet svarte at en sammenstilling av opplysningene som er etterspurt, vil i større grad være egnet til å identifisere enkeltansatte. Identifisering av ansatte vil imidlertid også være mulig ut fra navn, der den ansatte har et særegent navn.

Videre stilte vi spørsmål om hvorfor departementet mener at det er påkrevd å unnta navnet på samtlige ansatte i hele Mattilsynet, om alle ansatte er like utsatt for press, trusler, voldshandlinger o.l. Departementet svarte at det er opp til Mattilsynet å vurdere risikoen for om tilsynets ansatte kan bli utsatt for straffbare handlinger som følge av sitt arbeid, og at departementet forholder seg til den risikovurderingen Mattilsynet har gjort. Videre skrev departementet at ansatte blir utsatt for truende adferd, vold, trakassering mv. Flere forhold er politianmeldt og det er i rettspraksis flere dommer som gjelder trusler, sjikane og vold mot ansatte i Mattilsynet. Departementet viste i denne sammenheng til 8 ulike dommer, hvorav flere ble avsagt i perioden 2023-2025.

På spørsmål om hvilken betydning det har for vurderingen om opplysninger om ansettelsesforholdet er allment tilgjengelig andre steder, svarte departementet at dette ikke fritar Mattilsynet, i kraft av arbeidsgiveransvaret, fra å gjøre risikovurderinger, iverksette forebyggende tiltak og verne om sine ansatte ut fra sitt ansvar som arbeidsgiver. Departementet mente også at det vil være umulig for Mattilsynet til enhver tid å ha oversikt over hvilke opplysninger som eventuelt kan finnes om ansatte på ulike offentlige steder.

Vi oversendte departementets svar til klageren, som innga merknader i brev 19. august 2025. Klageren skrev blant annet at svarene fra Mattilsynet og Landbruks- og matdepartementet viser at det primært er inspektører som jobber med avvikling av dyrehold og saker knyttet til kjæledyr som er mest utsatt for trakassering og vold. Det ble vist til at dette er ansatte som allerede har kjent identitet, enten ved at de har legitimert seg på tilsyn, eller ved at navnet fremgår av rapporter eller vedtak.

Landbruks- og matdepartementet fikk oversendt klagerens merknader, men kom ikke med ytterligere merknader i saken.

Sivilombudets syn på saken

1. Kan det kreves innsyn i en sammenstilling av opplysninger?

Slik saken er opplyst for ombudet eksisterer det per i dag ikke ett eller flere saksdokumenter i offentleglovas forstand som viser de opplysningene det er begjært innsyn i. Innsyn skal derfor vurderes etter offentleglova § 9, ikke offentleglova § 3.

Det følger av offentleglova § 9 at alle kan kreve innsyn i en sammenstilling av opplysninger fra forvaltningsorganets databaser, forutsatt at dette kan gjøres med enkle fremgangsmåter. Unntak fra innsynsretten krever hjemmel i lov eller forskrift gitt med hjemmel i lov. Denne bestemmelsen gir med andre ord rett til å kreve at forvaltningen lager nye dokumenter for å besvare et innsynskrav. Ved å etablere en slik sammenstilling vil det oppstå et nytt dokument i offentleglovas forstand.

I lovens forarbeider, Ot.prp. nr. 102 (2004-2005), kapittel 16, merknader til § 9, står det:

«[…] Det vil vidare ikkje vere plikt til å lage ei slik samanstilling av opplysningar i dokument som ikkje er omfatta av hovudreglane om innsynsrett i lovutkastet §§ 3 og 4 sjølv om dokumenta er lagra i databasane til organet».

Departementet har i sin avgjørelse lagt til grunn at det er tale om innsyn i en sammenstilling etter offentleglova § 9, og at et av spørsmålene «er om disse rapportene omfattes av hovedreglene om rett til innsyn i offentleglova §§ 3 og 4». Departementet kom til at opplysningene om de ansatte er å finne i et «dokument», og gikk deretter inn i en vurdering av om dokumentene kan anses «ferdigstilt» etter offentleglova § 4 andre ledd andre punktum, noe som er et vilkår for å anse det som et «saksdokument». I vurderingen viste departementet blant annet til at opplysningene som er lagret om de ansatte i Mattilsynets datasystem, «stadig er under endring, enten kontinuerlig eller over tid». Departementet kom derfor til at «dokumentene om hver enkelt ansatt ikke er «ferdigstilt», så lenge endringer av opplysninger kan skje».

Ombudet er enig i at det bare kan kreves etablert en sammenstilling dersom opplysningene som er lagret er omfattet av hovedreglene om innsynsrett i offentleglova §§ 3 og 4. Ombudet forstår denne begrensningen, som er angitt i forarbeidene, slik at det for eksempel ikke kan kreves innsyn i sammenstillinger av opplysninger hentet fra ansattes private e-poster eller dokumenter, selv om disse er lagret i forvaltningsorganets datasystemer. Det samme vil antageligvis gjelde dersom det bes om en sammenstilling av elektroniske spor. Det er imidlertid, slik ombudet forstår forarbeidene, ikke tilsiktet at en skal gå inn i en konkret vurdering av hver enkelt opplysning som skal sammenstilles, opp mot offentleglova §§ 3 og 4. Utgangspunktet er at sammenstillingen skal etableres om vilkårene i offentleglova § 9 er oppfylt, og så må eventuelle unntak (helt eller delvis) vurderes for det nye dokumentet. Etter ombudets syn er det i denne saken uansett ikke tvilsomt at opplysninger om navn på ansatte, stillingstittel, avdeling/region og ansiennitet er omfattet av lovens hovedregler om innsyn, jf. offentleglova §§ 3 og 4.

Det forhold at navn, stillingstittel mv. kan endre seg, betyr ikke at opplysningene ikke er ferdigstilt på det tidspunkt det bes om innsyn. Skulle en lagt til grunn at innsyn ikke kan gis fordi opplysningene kan eller vil endres seg, ville det ikke vært mulig å be om innsyn i statistiske opplysninger fra for eksempel Motorvognregisteret eller straffesaksregisteret, slik klageren har anført, ettersom dette også er opplysninger som kan og vil endre seg.

Slik saken er opplyst for ombudet, kan en sammenstilling etableres ved hjelp av enkle fremgangsmåter, og øvrige vilkår i offentleglova § 9 fremstår som oppfylt.

2. Kan sammenstillingen unntas fra innsyn som organintern?

Etter ombudets syn er det ikke tvilsomt at Mattilsynet i utgangspunktet plikter å lage den etterspurte sammenstillingen. Spørsmålet videre er om det kan gjøres unntak for det nye dokumentet etter offentleglova § 14 første ledd.  Etter denne bestemmelsen kan det gjøres unntak fra innsyn for «dokument som organet har utarbeidd for si eiga interne saksførebuing».

Departementet har som nevnt lagt til grunn i avgjørelsen 26. november 2024 at «[d]okumentene er utarbeidet av Mattilsynet til virksomhetens egne interne saksforberedelser, blant annet for arbeid med ressursplanlegging og virksomhetsstyring, og dokumentene er ikke sendt ut av organet». I svarbrevet hit skrev departementet at «[s]ammenstillinger som lages i systemet og benyttes i den hensikt, og som ikke sendes ut eller deles med utenforstående, vil slik vi ser det være organinterne […]».

Slik saken er opplyst for ombudet er det ikke ennå etablert en sammenstilling som inneholder samtlige av de etterspurte opplysningene. Det er derfor ikke tale om innsyn i en allerede eksisterende sammenstilling som er opprettet og benyttet til internt bruk, før innsynskravet ble fremsatt. Opplysninger om navn på ansatte, deres stillingstittel mv. er heller ikke opprettet i Mattilsynets datasystemer utelukkende for internt bruk. Navn, stillingstittel mv. vil gjennomgående fremgå av vedtak og brev som sendes ut av Mattilsynet, og arbeidstakere vil i relasjon til sitt arbeidsforhold som hovedregel ikke anses som en del av organet de er ansatt i. Arbeidsavtaler, oppsigelser, reiseregninger o.l. er eksempler på dokumenter som ikke anses som organinterne.

Etter ombudets syn er det på denne bakgrunn ikke grunnlag for å unnta sammenstillingen etter offentleglova § 14 første ledd.

3. Kan sammenstillingen unntas fordi innsyn kan lette gjennomføringen av straffbare handlinger eller utsette enkeltpersoner for fare?

3.1. Kan innsyn lette gjennomføringen av straffbare handlinger?

Etter offentleglova § 24 tredje ledd første punktum kan det gjøres unntak for opplysninger når det er «påkravd fordi innsyn ville lette gjennomføringa av straffbare handlingar». For at det skal kunne gjøres unntak etter denne bestemmelsen må for det første de aktuelle opplysningene være av en slik karakter at de er nyttige ved utføring av straffbare handlinger. For det andre må det være en viss fare for at opplysningene faktisk vil bli brukt på denne måten, jf. Justis- og beredskapsdepartementets Rettleiar til offentleglova pkt. 8.11. Som eksempler på slike opplysninger er det i forarbeidene, Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) i kapittel 16, merknader til § 24 på side 147, nevnt opplysninger om konkrete sikringstiltak, detaljert informasjon om vaktrutiner, alarmanlegg, system for tilgangskontroll eller opplysninger om ruter og tider for pengetransporter.

Det er videre uttalt at generelle og nøytrale opplysninger om for eksempel byggematerialer, størrelse, rominndeling osv. som hovedregel ikke vil gi grunnlag for å gjøre unntak fra innsyn, selv om det er tenkelig at informasjonen vil kunne benyttes til planlegging av straffbare handlinger. Kravet om at innsyn vil lette gjennomføringen av straffbare handlinger, vil ikke være oppfylt dersom informasjonen i dokumentene er tilgjengelig fra andre og like pålitelige kilder, jf. Justis- og beredskapsdepartementets Rettleiar til offentleglova, G-2009-419, pkt. 8.11. Det er ikke avgjørende at det er enklere å skaffe seg tilgang til opplysningene gjennom innsyn hos forvaltningen.

På vårt spørsmål om hvordan, og på hvilken måte, en sammenstilling med opplysninger om ansatte i Mattilsynet kan lette gjennomføringen av straffbare handlinger, svarte departementet: «[s]ammenstillinger av opplysningene som er etterspurt, vil etter vårt syn i større grad være egnet til å identifisere enkeltansatte enn en liste med navn, uten at disse navnene kan knyttes til andre identifiserende opplysninger. Identifisering av enkeltperson eller enkeltansatt vil imidlertid være mulig ut fra navn, i den grad den ansatte har et særegent navn». Videre viste departementet til avgjørelsen 26. november 2024 hvor det går frem at opplysningene samlet sett vurderes å gjøre det lettere å gjennomføre straffbare handlinger.

Etter ombudets syn er det tvilsomt om opplysninger som navn eller stillingstittel, navn på avdeling/divisjon/region, opplysninger om ansiennitet osv., i seg selv er egnet til å lette gjennomføringen av straffbare handlinger. Med den begrunnelsen departementet har gitt, er det også begrunnet tvil om det er «påkravd» å unnta opplysningene. Departementet har ikke gitt noen forklaring på hvordan opplysningene kan benyttes for å lette gjennomføringen av straffbare handlinger, utover at opplysningene er egnet til å identifisere ansatte i Mattilsynet.

Videre vil kravet om at innsyn vil lette gjennomføringen av straffbare handlinger ikke være oppfylt dersom informasjonen i dokumentene er tilgjengelig fra andre og like pålitelige kilder, jf. Justis- og beredskapsdepartementets Rettleiar til offentleglova, G-2009-419, pkt. 8.11. Det er ikke avgjørende at det er enklere å skaffe seg tilgang til opplysningene gjennom innsyn hos forvaltningen. Så vidt ombudet kan se, har ikke departementet vurdert konkret om noen av de etterspurte opplysningene fremgår av annen offentlig tilgjengelig informasjon, som vedtak og brev fra Mattilsynet, eller på åpne sosiale medier.

Departementet har svart at det er umulig å holde oversikt til enhver tid over hva som er tilgjengelig av annen offentlig informasjon. Ombudet er enig i at forvaltningen ikke kan ha fullstendig oversikt over alt som kan tenkes å være publisert offentlig. Opplysninger som rutinemessig fremgår av vedtak og brev som er åpne for innsyn, eller er tilgjengelige via Mattilsynets egen LinkedIn-profil, bør likevel kunne tas i betraktning. Ombudet minner i denne forbindelse om at hovedregelen etter offentleglova er at den enkelte har rett til innsyn i forvaltningens dokumenter m.m. og at det er unntakene fra innsyn som må begrunnes, ikke omvendt.

3.2. Vil innsyn utsette enkeltpersoner for fare?

Videre kan det etter offentleglova § 24 tredje ledd annet punktum første alternativ, gjøres unntak for opplysninger når det er «påkravd fordi innsyn ville utsetje enkeltpersonar for fare». Dette unntaket gir for det første forvaltningen anledning til å verne om kildene sine, for eksempel der disse kan bli utsatt for represalier eller fare dersom identiteten blir kjent, jf. Ot.prp. nr. 102 (2004-2005) i kapittel 16, merknader til § 24 på side 147. Videre kan unntaket komme til anvendelse der forvaltningen sitter på opplysninger om at en enkeltperson har stilt seg på en slik måte at han kan bli utsatt for represalier fra et kriminelt miljø eller fra regimet i en diktaturstat.

Det kan bare gjøres unntak dersom det er «påkravd». Dette er et strengt vilkår og innebærer i henhold til NOU 2003:30 Ny offentlighetslov, kapittel 22.1, merknader til § 27 på side 282, at det må foreligge en noenlunde håndfast risiko for at enkeltpersoner vil bli utsatt for fare eller represalier dersom opplysningene offentliggjøres. Ombudet har i en sak inntatt i årsmeldingen for 2009, SOMB-2009-21, uttalt at det ikke er tilstrekkelig med generelle slutninger ved bruk av denne unntaksbestemmelsen. I ombudets uttalelse 27. juni 2022 (SOM-2022-1057), uttalte ombudet at generelle, overordnede trusselvurderinger ikke kan tillegges avgjørende vekt i vurderingen, og at det må foretas en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle.

Departementet har i svarbrevet hit gitt uttrykk for at det er opp til Mattilsynet å vurdere risikoen for at tilsynets ansatte kan bli utsatt for straffbare handlinger som følge av sitt arbeid. Det tilligger Mattilsynet som arbeidsgiver å gjøre dette etter arbeidsmiljøloven, og å forebygge at uønskede hendelser skjer. Departementet skrev videre at de har tillit til at Mattilsynet gjør dette, og forholder seg til den risikovurderingen Mattilsynet har gjort. I tillegg innhentet departementet ytterligere opplysninger fra Mattilsynet om antall registrerte hendelser med vold, trusler eller trakassering. Det ble også vist til en rekke dommer om trusler, sjikane og vold mot ansatte i Mattilsynet.

At ansatte i Mattilsynet blir utsatt for trusler, vold og sjikane som følge av arbeidet de utfører, er selvsagt uakseptabelt og svært uheldig. Etter ombudets syn kan imidlertid ikke enkeltstående hendelser, eller overordnede risikovurderinger, begrunne avslag på krav om innsyn i opplysninger for samtlige ansatte i hele Mattilsynet. Som i uttalelsen 27. juni 2022 (SOM-2022-1057), viser ombudet til at også ansatte i mange andre deler av offentlig forvaltning er utsatte for både vold, trusler, sjikane o.l. som følge av hvor de arbeider. Hvem som er ansatt i den offentlige forvaltningen og hvordan deres arbeid utføres, er som det klare utgangspunktet offentlig informasjon. Det er samtidig vanskelig å se hvordan trusler og vold mot inspektører på stedlig tilsyn kan forhindres ved å skjerme navn og stillingstittel på samtlige ansatte i tilsynet. I enkeltsaker så vil den ansattes navn som hovedregel uansett være kjent gjennom brev, vedtak og andre dokumenter.

Ombudet er enig i at Mattilsynet som arbeidsgiver har et ansvar for å vurdere risiko for egne ansattes sikkerhet og å forebygge uønskede hendelser. For å kunne gjøre unntak fra innsyn er det imidlertid ikke tilstrekkelig med en henvisning til et generelt arbeidsgiveransvar og reelle hensyn. Unntak fra innsyn må være hjemlet i lov.

Mattilsynet har ca. 1200 ansatte. Det går frem av informasjon på Mattilsynet hjemmesider og årsrapporter, at Mattilsynet har mange ulike oppgaver for å sikre etterlevelse av regelverket for mat fôr, plantevernmidler, dyrehelse og dyrevelferd. I tillegg nevnes oppgaver som ulike former for sertifikater, søknader om flytting av fisk, smilefjes-ordningen, legemidler utenfor apotek m.m. I tillegg er det en rekke ansatte som ivaretar oppgaver knyttet til arkiv og dokumentforvaltning, kommunikasjon, HR, økonomi og IT m.m. Departementet har ikke i svaret hit vist til at det er foretatt noen konkrete vurderinger av enkeltansatte eller grupper av enkeltansatte, og har utelukkende vist til Mattilsynet sitt arbeidsgiveransvar og ansvar for risikovurderinger på generelt grunnlag. Etter ombudets syn er ikke departementets begrunnelse konkretisert nok til at det kan legges til grunn at unntak fra innsyn er påkrevd for samtlige av de ansatte i Mattilsynet, eller for samtlige av opplysningene som er etterspurt.

Etter ombudets syn er det etter dette begrunnet tvil om vilkårene for unntak i offentleglova § 24 tredje ledd andre punktum første alternativ er oppfylt.

Konklusjon

Sivilombudet er kommet til at vilkårene for å lage en sammenstilling etter offentleglova § 9 er oppfylt. Sammenstillingen kan ikke unntas fra innsyn som organintern etter offentleglova § 14 første ledd.

Videre har ombudet kommet til at det er begrunnet tvil om vilkårene for unntak i offentleglova § 24 tredje ledd er oppfylt.

Landbruks- og matdepartementet bes om å vurdere saken på nytt i lys av de føringene som er gitt i uttalelsen. Ombudet ber om å bli orientert om utfallet av departementets nye behandling innen 31. oktober 2025.