Innsyn i stemmesedler brukt ved valg av ordfører

En avis ba om innsyn i stemmesedler brukt ved ordførervalg i kommunestyret. Ordførervalget var blitt gjennomført skriftlig etter bestemmelsen i kommuneloven § 35 nr. 5. Begjæringen ble avslått av fylkesmannen med hjemmel i forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1, jf. offentlighetsloven § 5a. Det ble vist til at det kunne være mulig å finne identiteten bak de ulike stemmegivningene, og at stemmesedlene dermed kunne røpe taushetsbelagte personopplysninger.
Ombudsmannen fant ikke grunn til å rette innvendinger mot fylkesmannens avslag på innsyn, men mente avgjørelsen kunne forankres direkte i kommuneloven § 35 nr. 5, som gir kommunestyremedlemmene rett til å kreve skriftlig valg. Ut fra bestemmelsens klare intensjon om anonymitet, antok ombudsmannen at det ikke kunne ha vært lovgivers mening at stemmesedlene samtidig skulle være gjenstand for offentlig innsyn.

Høsten 2007 ble det avholdt skriftlig ordførervalg i Frogn kommune. Valget fikk et annet utfall enn forventet da ordførerkandidaten som representerte mindretallsfraksjonen vant valget. Ut fra resultatet ble det klart at én person hadde stemt for den andre fraksjonens kandidat. Personen tilkjennega seg ikke etter valget og dette resulterte i spekulasjoner og ryktespredninger i kommunen om hvilken representant som hadde stemt på den andre fraksjonens kandidat.

Lokalavisen Akershus Amtstidende ba om innsyn i stemmesedlene. Kommunen avslo innsynsbegjæringen under henvisning til at stemmesedlene var skrevet for hånd og at innsyn kunne resultere i identifisering av de ulike stemmegiverne. Ettersom valget skulle være hemmelig måtte stemmesedlene anses å inneholde opplysninger om «noens personlige forhold» som kunne unntas etter forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 jf. offentlighetsloven § 5 a. Avslaget ble klaget inn til fylkesmannen, som stadfestet kommunens vedtak. I fylkesmannens avgjørelse ble det blant annet vist til at «det er et grunnleggende prinsipp i norsk rett at en har rett til hemmelighold knyttet til valg» og at dette prinsippet ble antatt å ligge bak bestemmelsen i kommuneloven § 35 nr. 5.

Avisen brakte avslaget inn for ombudsmannen. Lokalavisen kunne ikke se hvilke taushetsbelagte personopplysninger som fremkom på stemmesedlene, og viste også til meroffentlighetsprinsippet og offentlighetslovens «intensjon om åpenhet og offentlighet i forvaltningen».

I avsluttende brev til avisen uttalte jeg:

«Etter en gjennomgang av Amtstidendes klage og sakens dokumenter for øvrig, har jeg kommet til at ytterligere undersøkelser herfra ikke vil kunne gi grunnlag for å rette kritikk mot fylkesmannens konklusjon om at begjæringen om innsyn i stemmesedlene skal avslås. Imidlertid er jeg av en litt annen oppfatning enn fylkesmannen når det gjelder det rettslige grunnlaget for å avslå innsynsbegjæringen.

Ordførervalget ble gjennomført skriftlig etter kommuneloven 15. september 1992 nr. 107 § 35 nr. 5, som lyder:

«Ved valg og ansettelse kan hvert enkelt medlem kreve skriftlig avstemning.»

Det fremgår klart av forarbeidene at formålet med bestemmelsen er at medlemmene skal kunne avlegge sine stemmer anonymt, jf. NOU 1990:13 side 378. Ordningen med adgangen til skriftlige, anonyme valg synes videre å være innarbeidet og ukontroversiell. Ut fra bestemmelsens klare intensjon om anonymitet, er det vanskelig å se at det kan ha vært lovgivers mening at stemmesedlene samtidig skal være gjenstand for offentlig innsyn. Slik kommuneloven § 35 nr. 5 må forstås, antar jeg derfor at stemmesedlene ikke omfattes av retten til innsyn etter offentlighetslovens bestemmelser.

Det er etter dette ikke grunn til å gå videre med saken fra min side.»

Fylkesmannen ble i eget brev fra ombudsmannen bedt om å merke seg ombudsmannens synspunkter for fremtidige saker.