Sakens bakgrunn

A (heretter «klageren») ba om innsyn i egen pasientjournal hos sin fastlege ved X legesenter (heretter «legesenteret»).

Ettersom innsynskravet ikke ble besvart, var hun flere ganger i kontakt med Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus for å be om hjelp til å få svar fra legesenteret. Den første henvendelsen til Statsforvalteren ble sendt i september 2025. Statsforvalteren oversendte flere av klagerens henvendelser til fastlegen, blant annet i brev 30. september 2025, 24. oktober 2025 og 20. januar 2026. I oversendelsen 20. januar 2026 ba Statsforvalteren om en tilbakemelding på når klageren ville få svar, eventuelt en redegjørelse for hvorfor kravet ikke ble besvart. Klageren mottok likevel ikke svar på innsynskravet.

I begynnelsen av juni 2026 hadde klageren fortsatt ikke fått svar fra legesenteret.

Våre undersøkelser

Vi fant grunn til å undersøke saken nærmere med legesenteret.

I brev herfra 8. juni 2026 spurte vi legesenteret om innsynskravet nå var besvart. Vi spurte også om årsaken til den lange saksbehandlingstiden, herunder om det var særskilte omstendigheter i saken som hadde påvirket saksbehandlingstiden. Vi stilte også spørsmål om legesenteret anså tidsbruken i saken for å være i tråd med forvaltningsloven § 11 a om at saker skal forberedes og avgjøres «uten ugrunnet opphold». Avslutningsvis spurte vi om hva som er legesenterets gjennomsnittlige saksbehandlingstid for krav om innsyn i egen pasientjournal.

Legesenteret skrev innledningsvis i svaret at de erkjente at saksbehandlingstiden i denne saken hadde vært betydelig lengre enn den burde ha vært, og i strid med lovens krav. De skrev at de tar anmodninger om innsyn i pasientjournal på alvor, og beklaget at saken ikke hadde blitt løst raskere.

De opplyste videre at klageren hadde fått svar på innsynskravet 12. juni 2026.

Det var ifølge legesenteret flere forhold som hadde bidratt til den lange saksbehandlingstiden. Legesenteret trakk blant annet fram at de er en relativt ny legepraksis, og at de hadde hatt begrensede administrative ressurser. Dette var nå endret. Legesenteret hadde også opplevd tekniske utfordringer knyttet til journalsystemet.

Legesenteret erkjente likevel at klageren burde ha mottatt svar tidligere. De skrev at de har gjennomgått sine rutiner for å redusere risikoen for liknende hendelser i fremtiden.

På spørsmålet om gjennomsnittlig saksbehandlingstid opplyste legesenteret at de mottar svært få forespørsler om innsyn i pasientjournal. De få forespørslene om innsyn de hadde fått, hadde imidlertid blitt behandlet innen omtrent en uke.

Klageren fikk anledning til å kommentere legesenterets svar på undersøkelsen.

Sivilombudets syn på saken

Sivilombudets kompetanse og arbeidsområde

Det følger av sivilombudsloven § 4 at Sivilombudets arbeidsområde omfatter den offentlige forvaltningen og alle i dens tjeneste.

Kommunenes forvaltningsmessige virksomhet er underlagt Sivilombudets arbeidsområde. Det følger av helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 4 at kommunen skal tilby fastlegeordning. Videre følger det av forskrift om fastlegeordning i kommunene § 5 tredje ledd at kommunens ansvar for kvalitet i allmennlegetjenesten gjelder uavhengig av om tjenestene ytes av leger ansatt i kommunen eller det inngås avtaler med selvstendig næringsdrivende leger om å yte tjenestene.

Ettersom fastlegeordningen ligger under kommunens ansvarsområde, fant vi grunn til å undersøke saken direkte overfor legesenteret.

Krav til saksbehandlingstid i saker om innsyn i egen pasientjournal

Retten til innsyn i egen journal følger av pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1 første ledd. Retten til journalinnsyn er en sentral pasientrettighet og en del av prinsippet om pasientmedvirkning. Innsynsretten danner grunnlag for å kunne gjøre andre rettigheter gjeldende, se Ot.prp. nr. 12 (1998-1999) s. 92-93.

Generelt i forvaltningen gjelder at alle saker skal forberedes og avgjøres «uten ugrunnet opphold», jf. forvaltningsloven § 11 a første ledd. Dette utgangspunktet gjelder også for krav om innsyn etter pasient- og brukerrettighetsloven § 5-1, se for eksempel ombudets uttalelse SOM-2025-1083 avsnitt (13).

Sivilombudet har flere ganger uttalt seg om behandlingstiden i saker om innsyn i pasientjournal. I SOM-2022-3899 avsnitt (9) uttalte ombudet:

«Innsyn er ofte en nødvendig forutsetning for å kunne gjøre andre rettigheter gjeldende, og er derfor viktig å besvare raskt. Innsynssaker bør derfor ofte prioriteres foran andre saker forvaltningen har til behandling.»

Sivilombudet har også tidligere uttalt at personer som ber om innsyn i egen pasientjournal ikke bør stilles dårligere enn den som krever innsyn etter offentleglova, se blant annet SOM-2022-3899 avsnitt (10) og SOM-2025-1083 avsnitt (14). Ifølge ombudets tidligere uttalelser skal innsynskrav etter offentleglova i utgangspunktet avgjøres samme dag, og i alle fall innen én til tre virkedager, med mindre det gjør seg gjeldende særlige forhold som tilsier at et noe lengre tidsforløp kan aksepteres.

Ombudet uttalte i SOMB-2005-14 at krav om innsyn i pasientjournal i noen tilfeller kan reise kompliserte rettslige spørsmål, og at en forsvarlig saksbehandling derfor ikke alltid kan tilfredsstille kravet om en «umiddelbar» avgjørelse. Ombudet mente likevel at tre måneder uansett var for lenge. I SOM-2022-3899 uttalte ombudet at saksbehandlingstiden i den aktuelle saken, ett år og tre måneder, var et åpenbart brudd på de krav som stilles til behandling av innsynskrav i egen pasientjournal, se avsnitt (14).

Legesenterets behandlingstid i klagerens sak

Klageren sendte sin første purring til Statsforvalteren i september 2025. Ombudet legger derfor til grunn at innsynskravet ble fremsatt overfor legesenteret før september 2025. Innsynskravet ble besvart 12. juni 2026. Behandlingstiden for innsynskravet er dermed på minst ni måneder.

Ombudet mener at klagerens krav om innsyn i egen pasientjournal ikke ble avgjort «uten ugrunnet opphold», jf. forvaltningsloven § 11 a. Legesenteret har i svaret på ombudets undersøkelse erkjent at saksbehandlingstiden har vært betydelig lengre enn den burde ha vært og ikke i samsvar med lovens krav, og beklaget dette.

Klageren har nå fått svar på innsynskravet. Legesenteret har gjennomgått sine rutiner for å redusere risikoen for at tilsvarende skjer igjen. Ombudet forutsetter at legesenteret ved fremtidige innsynskrav overholder lovens krav til saksbehandlingstid og avslutter på denne bakgrunn saken.

Konklusjon

Sivilombudet er kommet til at klagerens krav om innsyn i egen pasientjournal ikke ble avgjort «uten ugrunnet opphold», jf. forvaltningsloven § 11 a første ledd. Dette har også legesenteret erkjent og beklaget.

Ettersom innsynskravet nå er besvart og legesenteret har gjennomgått sine rutiner for innsynskrav for at tilsvarende ikke skal skje igjen, har ombudet funnet grunn til å avslutte saken.