A fikk i 2006 Tilsynsrådets tillatelse til å drive rettshjelpvirksomhet innenfor trygde-, sosial- og helserettens område. Deretter søkte han om tillatelse til å drive rettshjelpvirksomhet innenfor bolig- og arbeidsrettens område, noe Tilsynsrådet avslo. Advokatbevillingsnemnden stadfestet i august 2007 Tilsynsrådets avslag.
Tilsynsrådet skrev 13. september 2007 til A om at det hadde fått informasjon om at han drev rettshjelpvirksomhet innenfor arbeidsrettens område, noe det ikke var gitt tillatelse til. Det ble vist til et vedlagt brev fra august 2007 med vedlegg fra advokat B. Vedlegget var et brev fra en privatperson til dennes arbeidsgiver i sak om oppsigelse. Brevet var undertegnet av vedkommende og medundertegnet av A, og det syntes å fremgå av brevet at A opptrådte som rettshjelper i saken. Avslutningsvis i brevet 13. september 2007 uttalte Tilsynsrådet:
«Vi forutsetter at den ulovlige virksomheten opphører snarest og imøteser Deres skriftlige bekreftelse på dette innen 1. oktober d.å.»
I brev 27. september 2007 til Tilsynsrådet skrev A:
«Jeg driver ikke ulovlig rettshjelpvirksomhet slik det hevdes i deres brev av 13.09.07. Jeg beklager at jeg ikke er gitt anledning til å uttale meg før Tilsynsrådet konkluderer, og på denne måten er blitt fratatt partsrettigheter.»
Tilsynsrådet skrev deretter til A blant annet:
«Vi konstaterer at De er av en annen oppfatning enn Tilsynsrådet vedrørende rettshjelpvirksomheten på arbeidsrettens område. Vi fastholder imidlertid vårt standpunkt, og ber om Deres bekreftelse på at den ulovlige virksomheten er stanset.»
I brev i november 2007 til ombudsmannen fremholdt A at Tilsynsrådet hadde trukket sin konklusjon om at han utøvet ulovlig rettshjelpsvirksomhet, uten at saken var opplyst og uten at han ble stilt spørsmål eller gitt anledning til å uttale seg. Han ba ombudsmannen vurdere om Tilsynsrådets saksbehandling var i samsvar med god forvaltningsskikk.
Tilsynsrådet ble herfra bedt om å redegjøre for hvorvidt god forvaltningsskikk tilsa at Tilsynsrådet, før det konkluderte i saken og henstilte til opphør av ulovlig rettshjelpvirksomhet, ba om As uttalelse til spørsmålet om han drev rettshjelpvirksomhet på arbeidsrettens område. Det ble vist til det uskrevne prinsippet om kontradiksjon i forvaltningens virksomhet.
I Tilsynsrådets svar ble det uttalt at god forvaltningsskikk prinsipielt klart tilsier at forvaltningsorganet, før det konkluderer i saker om eventuell ulovlig rettshjelpvirksomhet, bør innhente personens egen uttalelse i saken, blant annet av hensyn til kontradiksjon. Tilsynsrådet mente imidlertid i denne saken – hvor konklusjonen om at det ble utøvet ulovlig rettshjelpvirksomhet ble trukket under behandlingen av As søknad om rett til å drive rettshjelpvirksomhet på blant annet arbeidsrettens område – at Tilsynsrådet hadde iakttatt prinsippene for god forvaltningsskikk. I tilknytning til behandlingen av As to søknader om å få drive rettshjelpvirksomhet, hadde Tilsynsrådet hatt en fortløpende dialog med ham. Han ble i Tilsynsrådets brev 13. september 2007 oppfordret til å bekrefte at hans ulovlige virksomhet var opphørt. A valgte deretter å unnlate å gi Tilsynsrådet eventuelle nye opplysninger om de faktiske forhold, idet han kun konstaterte at han ikke drev ulovlig rettshjelpvirksomhet og at han var fratatt partsrettigheter.
Ved avslutningen av saken uttalte jeg:
«Blant de uskrevne krav til god forvaltningsskikk inngår grunnkravet om at saksbehandlingen skal være forsvarlig. En viktig side av forsvarlighetskravet er kravet til kontradiksjon i forvaltningens saksbehandling. Kontradiksjon skal sikre at den som berøres av forvaltningens saksbehandling eller vedtak, får anledning til å fremlegge sin sak og derved øve innflytelse på sakens utfall. Kravet til kontradiksjon har sammenheng med forvaltningens plikt til å sørge for en forsvarlig opplysning av saken, jf. forvaltningsloven 10. februar 1967 § 17 første ledd.
Det følger av domstolloven 13. august 1915 nr. 5 § 218 første ledd annet punktum at «[m]ed rettshjelpvirksomhet menes ervervsmessig eller stadig yting av rettshjelp». I denne saken kunne henvendelsen fra advokat B indikere at A ga juridisk bistand i en sak innenfor arbeidsrettens område. Det kunne imidlertid ikke av henvendelsen uten videre sluttes at A utøvet rettshjelpvirksomhet i domstollovens forstand på arbeidsrettens område. Heller ikke det faktum at A hadde søkt om tillatelse til å utøve rettshjelpvirksomhet på arbeidsrettens område, og at han hadde påklaget avslaget, gjorde at man ut fra den nevnte henvendelsen kunne legge til grunn at han ulovlig utøvet slik rettshjelpvirksomhet.
På denne bakgrunn har Tilsynsrådet etter min vurdering ikke iakttatt det ulovfestede kontradiksjonsprinsippet, da det i brev 13. september 2007, uten nærmere undersøkelser, la til grunn at A utøvet ulovlig rettshjelpvirksomhet, og deretter fastholdt dette standpunktet i brev 5. november 2007, til tross for at A i brev 27. september 2007 hadde avvist at han drev ulovlig rettshjelpvirksomhet. At A etter det første brevet fra Tilsynsrådet hadde anledning til å redegjøre nærmere for saken, endrer ikke dette standpunktet. Tilsynsrådet burde eksplisitt ha anmodet om As redegjørelse før det trakk sin konklusjon og ba om hans bekreftelse på at den ulovlige virksomheten var opphørt. Jeg finner derfor at Tilsynsrådet i denne saken ikke har oppfylt kravet til kontradiksjon og således opptrådt i strid med god forvaltningsskikk.»