Oppsummering

Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus opphevet 23. april 2025 et vedtak fra Nav Aurskog-Høland. Vedtaket gjaldt Nav Aurskog-Hølands refusjon av utbetalt sosialstønad i en etterbetalt trygdeytelse. Statsforvalteren påla Nav Aurskog-Høland å behandle saken på nytt, eller frafalle refusjonskravet. Til tross for pålegget fra Statsforvalteren, har Nav Aurskog-Høland ikke fulgt opp saken.

Det følger av forvaltningsloven (fvl.) § 11 a at en sak skal behandles innen rimelig tid, og at forvaltningen skal gi et foreløpig svar om når saken kan forventes ferdigbehandlet. Etter folketrygdloven § 22-7 må et vedtak om refusjon av sosialstønad i en etterbetalt trygdeytelse fattes innen en treukers frist, se folketrygdloven (ftrl) § 22-7. Når lovgiver har prioritert en sakstype ved oppstille en kort frist for å fatte vedtak i første instans, får det også betydning for hvilken tidsbruk som kan aksepteres i klageprosessen. Det kan også være grunn til å prioritere saker som er hjemsendt for ny behandling slik at den samlede behandlingstiden ikke blir for lang.

Sivilombudet kom til at Nav Aurskog-Høland ikke har behandlet saken uten ugrunnet opphold, jf. fvl. § 11 a, noe Nav Aurskog-Høland erkjente og beklaget. Nav Aurskog-Høland vil ferdigbehandle saken innen 5. desember 2025. Sivilombudet ba om å få kopi av det endelige vedtaket, og la til grunn at Nav Aurskog-Høland merket seg ombudets synspunkter når de skal gjennomgå og revurdere de interne rutinene for klagesaksbehandling.

1. Sakens bakgrunn

Nav Aurskog-Høland vedtok 8. oktober 2024 å kreve refusjon av utbetalt sosialstønad i en etterbetalt trygdeytelse til A (heretter klager). Klager ved advokat Lene Wallem påklaget vedtaket 14. oktober 2024. Da Nav Aurskog-Høland behandlet klagen 11. mars 2025, ble refusjonsvedtaket opprettholdt. Nav Aurskog-Høland sendte saken til Statsforvalteren i Østfold, Buskerud, Oslo og Akershus (Statsforvalteren) for klagebehandling.

Etter at Statsforvalteren mottok saken 18. mars 2025, ble vedtaket opphevet 23. april 2025 og saken sendt i retur til Nav Aurskog-Høland. Statsforvalteren skrev blant annet at Nav Aurskog-Hølands refusjonsvedtak manglet en oversikt over hva som er utbetalt i økonomisk stønad etter sosialtjenesteloven for de aktuelle periodene sett opp mot etterbetalt trygdeytelse. Saken inneholdt ikke opplysninger som gjorde at Statsforvalteren selv kunne kontrollere om stønaden var gått til samme formål og er for samme tidsrom. 

Statsforvalteren påpekte at når vilkårene for å kreve refusjon er oppfylt, har kommunen en rett, men ingen plikt til å kreve refusjon. Nav Aurskog-Høland må foreta en konkret, individuell vurdering av personens situasjon før det avgjøres om eller hvor mye refusjon som skal kreves. l klagers sak fremgikk det ikke hvilke forhold som var vurdert, og hva som var vektlagt. Nav Aurskog-Høland fikk pålegg om å enten fatte nytt refusjonsvedtak med ny klagerett, eller informere klageren om at de ikke ville kreve refusjon.

Klagers advokat henvendte seg til Sivilombudet 3. november 2025 og viste til at Nav Aurskog-Høland ikke hadde fulgt opp saken etter Statsforvalterens vedtak til tross for to purringer.

2. Våre undersøkelser

Sivilombudet fant grunn til å undersøke saken nærmere.  I vårt brev 10. november 2025 ba vi Nav Aurskog-Høland svare på følgende spørsmål:

1. Når forventer Nav Aurskog-Høland at saken vil være ferdigbehandlet? Nav Aurskog-Høland svarte at saken skulle være ferdigbehandlet innen 5. desember.

2. Vurderer Nav Aurskog-Høland at saksbehandlingstiden i saken er i tråd med kravet om å behandle sakene uten ugrunnet opphold, jf. forvaltningsloven (fvl.) § 11 a? Vi ber herunder om å få opplyst hva som er årsaken til tidsbruken.

Nav Aurskog-Høland erkjente at saksbehandlingstiden i saken ikke var i tråd med lovkravet om å behandle saker uten ugrunnet opphold og at de hadde brukt uforholdsmessig lang tid både i klagesaksbehandlingen og i oppfølgingen av vedtaket fra Statsforvalter. Årsaken til den lange saksbehandlingstiden var både manglende klagesaksrutiner og menneskelig feil i forbindelse med at saken ble overført fra en ansatt til en annen ved kontoret. Manglende oppfølging fra leder førte til at disse manglene ikke var blitt fanget opp.

3. Vi ba Nav Aurskog-Høland kommentere om det har betydning for hvilken saksbehandlingstid som kan aksepteres etter fvl. § 11 a at

a. Det gjelder en sakstype som er gitt en viss prioritet ved at folketrygdloven (ftrl.) § 22-7 i førstegangsbehandlingen setter en grense for hvor lenge utbetalingen av en ytelse kan utsettes?

b. Saken er opphevet og sendt tilbake til ny behandling?

Nav Aurskog-Høland svarte at både spørsmål 3 a og b krever at saken skal prioriteres og at en kort saksbehandlingstid skal legges til grunn. En mulig refusjon i en etterbetalt trygdeytelse skal både varsles til bruker og ikke utsettes i mer enn maksimalt tre uker fra første mulige utbetalingstidspunkt. Etter brukerens klage i denne saken skulle Nav Aurskog-Høland umiddelbart behandlet klagen og videresendt denne til Statsforvalter. Videre burde de etter Statsforvalterens svar og allerede forsinket saksbehandling prioritert å ta en revurdering av saken så snart som mulig.

4. Hvorfor var det ikke gitt en orientering om forventet behandlingstid i saken?

Nav Aurskog-Høland beklaget at det ikke ble sendt ut orientering om saksbehandlingstid til bruker/advokat i denne saken. Dette skyldtes manglende rutiner og menneskelig feil som beskrevet i punkt 2.

5. Hvorfor er ikke advokat Wallems henvendelser om status i saken blitt besvart?

Nav Aurskog-Høland svarte at også manglende statusoppdatering til advokat Wallem skyldtes manglende rutiner og menneskelig feil. Saken ble liggende hos en saksbehandler som hadde gått ut i permisjon og ansvarlig leder fulgte ikke opp dette.

Til slutt spurte vi om Nav Aurskog-Høland hadde ytterligere merknader. Nav Aurskog-Høland beklaget sterkt at denne saken ikke har blitt behandlet innenfor saksbehandlingstiden. Innen 5. desember 2025 skulle de ta en revurdering av Statsforvalterens vedtak i klagesaken og orientere advokaten om resultatet. Nav Aurskog-Høland opplyste videre at de skal revurdere interne rutiner for klagesaksbehandling der det spesifikt fremgår hvilke typer klagesaker som skal prioriteres og hvordan saksgangen skal være. De påpekte at det er ledelsens ansvar å kvalitetssikre dette og føre internkontroll.

3. Sivilombudets syn på saken

Spørsmålet er om Nav Aurskog-Høland har behandlet saken i samsvar med saksbehandlingsfristene som følger av fvl. § 11 a.

3.1. Rettslig grunnlag

3.1.1.Refusjonsvedtak

Søknader om ytelser etter folketrygden tar ofte tid å få behandlet. Det er ikke uvanlig at en søker mottar sosialstønad fra det lokale Nav-kontoret i en periode i påvente av å få avgjort en trygdesøknad i den statlige delen av Nav. Når en bruker får innvilget en trygdeytelse og etterbetalt denne ytelsen for en periode tilbake i tid, har det lokale Nav-kontoret på nærmere vilkår rett til å få refundert sine utgifter til sosialstønad i beløpet som etterbetales fra den statlige delen av Nav.

Når statlig del av Nav har fattet vedtak om ytelse som skal etterbetales, kan kommunen fremsette krav til den statlige delen av Nav om hel eller delvis refusjon. Kommunens rett til refusjon gjelder «utlegg for samme formål og samme tidsrom» som den etterbetalte trygdeytelsen, jf. sosialtjenesteloven (sosialtjl.) § 26. Etterbetalingen av trygdeytelsen kan holdes tilbake i tre uker etter at trygdeytelsen er innvilget, se ftrl.  § 22-7. Dette innebærer at refusjonskravet fra kommunen (det lokale Nav-kontoret) må fremsettes og behandles innen denne fristen. Etter utløpet av tre ukers fristen mister kommunen retten til å kreve refusjon, og statlig del av Nav må utbetale trygdeytelsen.

3.1.2. Forvaltningsloven

Et vedtak om refusjon er et enkeltvedtak. Det innebærer at forvaltningslovens bestemmelser om enkeltvedtak gjelder. Fvl. § 11 a fastsetter at saker skal forberedes og avgjøres «uten ugrunnet opphold». Bestemmelsen er ikke begrenset til saker om enkeltvedtak, og gjelder for alle trinn i saksbehandlingen, også under klagesaksforberedelsen, se blant annet SOM-2025-998, SOM 2025-4093 og SOM 2022-5454.

Fvl. § 11 a stiller både krav til behandlingstiden og til hva som er akseptable årsaker til opphold i saksbehandlingen. Hva det innebærer å avgjøre en sak «uten ugrunnet opphold», er ikke nærmere presisert i loven. I forarbeidene understrekes det at «[k]riteriet «uten ugrunnet opphold» er utpreget skjønnsmessig, og betydningen vil kunne variere fra sak til sak. Departementet vil understreke at oppfyllelse av de rettssikkerhetsgarantier som ligger i forvaltningslovens saksbehandlingsregler, nødvendigvis vil medføre at saksbehandlingen etter omstendighetene kan bli tidkrevende. Hva som i det enkelte tilfellet vil være en forsvarlig saksbehandlingstid, vil som tidligere måtte variere med sakens art og omfang, tilgjengelige ressurser m.v», se Ot.prp. nr. 75 (1993–1994) s. 59. Ombudet har flere ganger uttalt seg om innholdet i fvl. § 11 a første ledd, se blant annet SOM 2025-2069, SOM 2024-6761 og SOM 2022-4160.

Selv om behandlingstiden kan bli lang, behøver det ikke å være i strid med kravet om at saksbehandlingen skal skje uten ugrunnet opphold. Manglende ressurser hos forvaltningen kan føre til at saker blir liggende uten å bli behandlet. Om behandlingstiden likevel er rimelig, avhenger av hva slags sak det gjelder og hvilken betydning saken har for dem den angår. På noen områder følger det av sakens art og de regler som gjelder på området at saksbehandlingen må gå raskt. Eksempler på det er ulike typer av tvang og der hensynet til barnets beste står sentralt. Et annet eksempel er innsynskrav etter offentleglova, der lovgiver har forutsatt behandling i løpet av maksimalt noen få dager, se Sivilombudets særskilte melding om lang saksbehandlingstid og manglende svar (Dokument 4:2 (2024/2025) side 11.

Der saksbehandlingstiden blir lang fordi det ikke sikres fremdrift i saken, for eksempel fordi dokumenter ikke sendes over til klageinstansen eller nødvendig informasjon ikke blir innhentet, skal det lite til før saksbehandlingstiden kommer i strid med fvl. § 11 a. Det skal mye til for at manglende ressurser kan begrunne at nødvendige, men lite arbeidskrevende skritt foretas (ibid).

Dersom det forventes at det vil ta uforholdsmessig lang tid før en henvendelse kan besvares, skal forvaltningsorganet som mottok henvendelsen snarest mulig gi et foreløpig svar, jf. § 11 a andre ledd. Det foreløpige svaret skal redegjøre for årsaken til at henvendelsen ikke kan behandles før og, hvis mulig, angi når svar kan ventes. Foreløpig svar kan likevel unnlates hvis det må anses som åpenbart unødvendig, jf. andre ledd tredje punktum.

I saker som gjelder enkeltvedtak skal det gis et foreløpig svar dersom henvendelsen ikke kan besvares innen én måned etter at den er mottatt, jf. fvl. § 11 a tredje ledd. Sivilombudet har uttalt at dette langt på vei også gjelder i saker utenfor enkeltvedtakstilfellene. Sivilombudet har også lagt til grunn at god forvaltningsskikk tilsier at det ved forsinkelser sendes forsinkelsesmelding med ny forventet behandlingstid der det også oppgis hvorfor saken er forsinket, se eksempelvis SOM-2025-998 og SOM-2018-1458.

I utgangspunktet tilsier grunnleggende likhetshensyn at saker bør behandles i den rekkefølgen de kommer inn. Etter omstendighetene kan det imidlertid være nødvendig og i tråd med god forvaltningsskikk at enkelte saker eller sakstyper gis særskilt prioritet, jf. HR-2006-2007-A avsnitt 38. Her uttaler Høyesterett: «[e]tter min mening er det ikke tvilsomt at forvaltningen har adgang til å prioritere visse saker uten å bryte likhetsprinsippet. Tvert om er det god forvaltningsskikk å ta hensyn til at det foreligger særlige grunner som tilsier at saken prioriteres, med mindre det vil ha uheldige konsekvenser for fremdriften av andre saker». At det kan være grunn til å prioritere saker som har blitt opphevet og hjemsendt til ny behandling i førsteinstansen eller klageinstansen, eller saker som av andre grunner har versert lenge i Nav, har vært tema i flere uttalelser fra ombudet, blant annet i SOM-2023-4310 og 2022-4160.

3.1.3. Folketrygdloven

Etter ftrl. § 21-10 første ledd skal Nav forberede og avgjøre en sak «uten ugrunnet opphold». Bestemmelsen svarer innholdsmessig til fvl. § 11 a. Vedtaket som Statsforvalteren opphevet og påla Nav Aurskog-Høland å behandle på nytt gjelder refusjon av sosialstønad i en etterbetalt trygdeytelse.

Det følger av ftrl. § 22-10 at en engangsytelse skal utbetales uten ugrunnet opphold ved forfall, som er når Nav har fattet et vedtak om ytelse. Fra dette tidspunktet har brukeren krav på ytelsen. Et unntak er når trygdemyndighetene har varslet en bruker om at de kan ha krav på refusjon etter sosialtjenesteloven § 26 i den etterbetalte trygdeytelsen. Da kan utbetaling av en trygdeytelse utsettes i opptil tre uker, se ftrl. § 22-7.Dette innebærer at vedtak om refusjon må være truffet innen tre uker.

3.2. Har Nav Aurskog-Høland behandlet saken uten ugrunnet opphold jf. fvl. § 11 a?

Nav Aurskog-Høland mottok klagen på vedtaket 16. oktober 2024. Klagen ble behandlet 11. mars 2025 og sendt til Statsforvalteren, noe som innebærer en saksbehandlingstid på om lag fem måneder. Nav Aurskog-Høland fikk deretter saken i retur fra Statsforvalteren 23 april 2025 etter at vedtaket var opphevet. Stasforvalteren brukte altså om lag fem uker på sin behandling.

I klagen hit har klagers advokat vist til at saken ikke er avgjort og at han fortsatt ikke har fått svar til tross for to purringer. Nav Aurskog-Høland har erkjent at det ikke ble sendt foreløpig svar fra de mottok klagen 16. oktober 2024 til saken ble sendt til Statsforvalteren, og heller ikke etter at saken ble oversendt fra Statsforvalteren for ny behandling. Etter ombudets syn er dette i strid med fvl. § 11 a som pålegger forvaltningen å sende et foreløpig svar hvis det kan forventes å ta lang tid før saken er ferdigbehandlet. Nav Aurskog-Høland er enig i dette. Det er videre i strid med fvl. § 11 a å ikke svare på advokatens purringer om status i saken.

Syv måneder etter at saken ble sendt tilbake fra Statsforvalteren for ny behandling, er saken ikke avgjort. Ftrl. § § 22-7 innebærer i første instans en frist på tre uker for å fatte vedtak om refusjon. Bestemmelsen gjelder ikke direkte i klageomgangen. I klageomgangen og den videre behandlingen av saken får bestemmelsen imidlertid betydning som et moment i vurderingen av om saken er avgjort «uten ugrunnet opphold». Når lovgiver har fastsatt en kort behandlingsfrist for det første vedtaket, må dette også få betydning for krav til framdrift og i vurderingen av hva som er akseptabel behandlingstid på senere stadier av saken. Saken her gjelder en slik en prioritert sakstype, der det i førsteinstans er fastsatt en kort frist. I tillegg er saken sendt i retur fra overordnet instans med et spesifisert pålegg om oppfølging. Som ombudet tidligere har uttalt, kan det være grunn til å prioritere saker som har blitt opphevet og hjemsendt til ny behandling, eller saker som av andre grunner har versert lenge i forvaltningen. I lys av at det gjelder en prioritert sakstype, tok det her lang tid før saken ble sendt til Statsforvalteren for klagebehandling. Til tross for at Statsforvalteren behandlet saken raskt, er det nå samlet gått 14 måneder fra klagen ble inngitt uten at saken er avgjort. Nav Aurskog-Høland har erkjent at det meste er ren liggetid på grunn av bytte av saksbehandler. Ombudet finner det på denne bakgrunn klart at saken ikke er behandlet uten ugrunnet opphold og at Nav Aurskog-Hølands behandlingstid derfor er i strid med fvl. § 11 a. Det er positivt at saken nå vil bli avgjort.

Lang saksbehandlingstid er generelt en belastning for den det gjelder. At saken hjemsendes til ny behandling i førsteinstans, vil klageren som regel ikke ha kontroll over. Det er derfor særlig uheldig at behandlingstiden i slike saker blir uforholdsmessig lang. For at saker som hjemsendes ikke skal få unødvendig liggetid, er det viktig at forvaltningen har systemer og rutiner for å fange opp sakene. Når forvaltningen blir kjent med hjemsendte saker – som fra Statsforvalteren i dette tilfellet – er det viktig at disse prioriteres og behandles raskt, se blant annet SOM-2023-4310 og 2022-4160.

Sivilombudet merker seg at Nav Aurskog-Høland har erkjent saksbehandlingsfeilene og beklaget. Derfor legger Sivilombudet til grunn at Nav Aurskog-Høland merker seg våre synspunkter når de skal gjennomgå og revurdere de interne rutinene for klagesaksbehandlingen.

Konklusjon

Sivilombudet er kommet til at Nav Aurskog-Høland har opptrådt i strid med fvl. § 11 a, noe Nav Aurskog-Høland har erkjent og beklaget. Nav Aurskog-Høland vil ferdigbehandle saken innen 5. desember 2025. Sivilombudet ber om å få kopi av det endelige vedtaket, og legger til grunn at Nav Aurskog-Høland merker seg våre synspunkter når de skal gjennomgå og revurdere de interne rutinene for klagesaksbehandlingen.