Oppsummering

Saken gjelder Navs veiledningsplikt der en sykemeldt har flere inntektsforhold. Klager ble sykmeldt 25. mars 2025 fra sin heltidsstilling i et privat selskap. På sykemeldingstidspunktet hadde han i tillegg til heltidsstillingen et mindre verv som områdesjef i Heimevernet (HV). Klager var 100 % arbeidsufør. Han var ikke kjent med at han også måtte ha sykemelding for HV-vervet for å unngå graderte sykepenger.

Nav la til grunn at han hadde en restarbeidsevne ettersom han ikke hadde sykemelding fra HV-vervet. De traff vedtak om graderte sykepenger uten å undersøke om han også burde hatt sykemelding for vervet i Forsvaret. Klager påklaget vedtaket. Han ble heller ikke da informert om at han også burde hatt sykemelding for vervet i Forsvaret dersom han var helt arbeidsufør.

I august 2025 opprettet han en digital fullmakt i Nav-systemet om at videre kommunikasjon skulle gå via hans fullmektig. Nav Klageinstans opprettholdt vedtaket om graderte sykepenger 20. november 2025. Fullmektigen mottok ikke klageinstansens vedtak. Da klager kontaktet Nav 2. februar 2026 og ville anke, opplyste Nav at ankefristen til Trygderetten var utløpt. Nav anbefalte at han endret anken til en begjæring om omgjøring, noe klager gjorde. Da klageinstansen behandlet omgjøringsbegjæringen 21. april 2026, ble vedtaket om graderte sykepenger opprettholdt.

Etter at ombudet undersøkte saken, erkjente Arbeids- og velferdsdirektoratet at Nav gjorde feil både da klageinstansens vedtak ikke ble sendt til fullmektigen og da Nav anbefalte å endre anken til en begjæring om omgjøring. Klageinstansen behandlet derfor saken på nytt i juli 2026 og traff vedtak om at klager hadde krav på 100% sykepenger.

Sivilombudet er enig med direktoratet i at Nav handlet i strid med veiledningsplikten og utredningsplikten både på vedtakstidspunktet til Nav Arbeid og ytelser og til Nav Klageinstans. Ettersom feilene er rettet, er det ikke behov for endringer i denne saken. Sivilombudet ber om at Nav merker seg ombudets vurderinger ved behandling av fremtidige saker.

1. Sakens bakgrunn

A (klager) ble sykmeldt 25. mars 2025 fra heltidsstilling i et privat selskap (arbeidsgiver) på grunn av en hodeskade. På skadetidspunktet hadde han både en sivil heltidsstilling og et mindre verv i Forsvaret som områdesjef i Heimevernet (HV).  I det private selskapet hadde han en årslønn på kr. 700 000. Fra Forsvaret fikk han en mindre månedlig godtgjørelse for vervet.

I sykemeldingen sto det at han hadde én arbeidsgiver og at han var 100% sykmeldt fra sin heltidsstilling. Da klager søkte Nav om sykepenger 7. april2025, sto det i søknaden at han var 100% sykmeldt fra sin arbeidsgiver og at han hadde to inntektskilder fra hhv. sin arbeidsgiver og Forsvaret.

Nav innvilget delvis kravet om sykepenger 2. mai 2025. De viste til at han både var arbeidstaker og frilanser, og at han kun var sykemeldt fra sin sivile stilling. Nav la til grunn at den sivile stillingen utgjorde 86% av inntekten og «frilans-stillingen» i HV/Forsvaret utgjorde 13% av inntekten. Nav beregnet derfor graderte sykepenger etter folketrygdloven (ftrl.) § 8-13. Han ble ansett som 86% arbeidsufør ettersom han ikke hadde sykemelding for vervet i Forsvaret.

Klager påklaget vedtaket 19. mai 2025. Han skrev at han var heltidsansatt i den sivile stillingen og at han var 100 % sykemeldt. Årslønnen fra denne stillingen på kr. 700 000 måtte legges til grunn for beregningen av sykepenger. I et ytterligere vedlegg til klagen skrev han at vervet i HV kom i tillegg til den faste heltidsstillingen som han var 100 % sykemeldt fra. Han fikk ikke informasjon om at han måtte ha sykemelding for HV-vervet for å unngå graderte sykepenger.

I løpet av 2025 forverret klagers helse seg. Han opprettet 12. august 2025 digital fullmakt i Nav-systemet om at hans interesser vedrørende sykepenger ville bli håndtert av en fullmektig.

Klager forsøkte etter det opplyste flere ganger å komme i kontakt med Nav før Nav Klageinstans Tromsø fastholdt vedtaket 20. november 2025. Klager påanket Nav Klageinstans Tromsøs sykepengevedtak 2. februar 2026. Det fremgikk av klagen at han flere ganger hadde bedt Nav om å ringe ham fordi hodeskaden påvirket leseevnen. I anken gjentok han behovet for å bli kontaktet. Nav ringte han samme dag. I oppsummeringen av telefonmøtet skrev Nav at klager fikk beskjed om at ankefristen «mest sannsynlig var oversittet, samt at jeg synes vedtaket fremstår riktig (…). Vi ble til slutt enige om at jeg skulle registrere «anken» som en begjæring om omgjøring».

Nav Klageinstans Tromsø behandlet klagers krav om omgjøring 21. april 2026. Klageinstansen fant hverken feil i saksbehandlingen eller i vedtaket. Vedtaket om graderte sykepenger ble opprettholdt.

Klager brakte saken inn for Sivilombudet 4. mai 2026. Vi fant grunn til å undersøke saken nærmere.

2. Våre undersøkelser

I brev 22. juni 2026 ba vi Arbeids- og velferdsdirektoratet besvare flere spørsmål om saksbehandlingen og Nav Klageinstans’ beslutning 21. april 2026 om å ikke omgjøre vedtaket om sykepenger datert 20. november 2025.

Vi spurte blant annet om klager hadde fått den veiledningen han trengte av Nav for å ivareta sine interesser. Vi spurte også om det fremkom i søknadsskjemaet eller søknadsdialogen om sykepenger at det kreves en sykemelding for hvert «inntektsforhold» når man er 100 % sykemeldt.

Direktoratet ble bedt om å særskilt kommentere om Nav burde undersøkt om klager var kjent med at han trengte to sykemeldinger dersom arbeidsuførheten også gjaldt vervet i Forsvaret, enten før det første vedtaket ble truffet 2. mai 2025 eller før klagevedtaket ble truffet 20. november 2025.

Vi spurte også om klager ble kontaktet av Nav før klagen ble behandlet slik han ba om. Hvis ikke, ble Nav bedt om å kommentere om retten til kontradiksjon, plikten til å opplyse saken og veiledningsplikten var oppfylt.

Deretter viste vi til Navs informasjon til klager 2. februar 2026 om at vedtaket var riktig og at anken burde endres til en omgjøringsbegjæring. Vi stilte flere spørsmål om Navs håndtering av saken og beregningen av sykepenger.

I svar til oss 14. juli 2026 erkjente direktoratet at klagevedtaket 20. november 2025 led av saksbehandlingsfeil. De viste til at klager sendte inn digital fullmakt 12. august 2025. Det følger av forvaltningsloven § 12 at når en part har oppnevnt en fullmektig skal korrespondansen med parten, herunder vedtak, rettes til fullmektig. Konsekvensen av at et klagevedtak ikke sendes til fullmektig, er at ankefristen i Trygderettsloven § 9 ikke begynner å løpe før fullmektigen har mottatt underretning om vedtaket.

Direktoratet skrev at klagevedtaket 20. november 2025 ikke ble sendt til fullmektigen. Fullmektigen hadde heller ikke hadde vært i kontakt med Nav etter vedtaket ble fattet. Det forelå ingen indikasjoner på at fullmektigen hadde mottatt underretning om vedtaket. Det var da feil av Nav å informere klager 2. februar 2026 at fristen for å anke til Trygderetten var utløpt. Nav burde ikke rådet parten til å endre anken til en begjæring om omgjøring.

Direktoratet opplyste at klageinstansen ville ta kontakt med klager og informere om dette. Saken ville da bli behandlet som en ordinær ankesak, og oversendt Trygderetten for behandling hvis klageinstansen ikke omgjorde vedtaket.

Selv om hans klage ville bli behandlet på nytt, opprettholdt ombudet spørsmålene om veiledningsplikt. Øvrige spørsmål ble frafalt.

I et nytt svar 18. august 2026 opplyste direktoratet at klageinstansen hadde behandlet anken. Den 22. juli 2026 hadde direktoratet sendt brev til klager hvor de veiledet om kravet til sykmelding for alle inntektsforhold for å unngå gradering av sykepengene. Parten ble oppfordret til å oppsøke lege og be legen vurdere om det var grunnlag for sykmelding som områdesjef tilbake i tid. Han ble også orientert om at direktoratet ville be fastlegen om journalopplysninger fra sykmeldingsperioden, for å kunne ta stilling til om han mest sannsynlig var helt arbeidsufør på søknadstidspunktet.

Til vårt spørsmål om Navs veilednings- og utredningsplikt viste direktoratet til at Navs veiledningsplikt følger av forvaltningsloven § 11. Direktoratet erkjente at Nav ikke hadde overholdt veilednings- eller utredningsplikten verken på vedtakstidspunktet til Nav Arbeid og ytelser eller Klageinstansen. Selv om parten er jurist og dermed i utgangspunktet må forutsettes å kunne ivareta egne interesser, hadde Nav hele tiden hatt informasjon om at han har hatt en alvorlig hodeskade og at han sliter med følgeskader av denne. Nav hadde dermed hele tiden visst at evnen til å ivareta egne interesser var nedsatt, noe som skjerper både veilednings- og utredningsplikten. Sett ut ifra sakens opplysninger og brukers forutsetninger, var det klart at han skulle ha blitt kontaktet i tråd med sitt ønske.

Direktoratet oversendte også Nav Klageinstans’ vedtak 7. august 2026 der klager fikk medhold i anken datert 2. februar 2026. Klageinstansen fant det mest sannsynlig at legen hadde ment å sykmelde klager fra alle sine inntektsforhold og at han har vært ute av stand til å utføre noe som helst arbeid mens han var sykemeldt.

Klageinstansen ga klager medhold i at han var helt arbeidsufør fra han ble sykmeldt      25. mars 2025. Sykepengegrunnlaget ble satt til kr. 744 168 kroner, hvorav kr. 700 000 var inntekt som arbeidstaker og kr. 44 168 var inntekt som frilanser (HV-vervet). Klageinstansen omgjorde samtidig Navs vedtak om graderte sykepenger. Siden vedtaket ble omgjort til klagers fordel, hadde klager også rett til å få dekket vesentlige kostnader som hadde vært nødvendige for å få endret vedtaket jf. fvl. § 36.

3. Sivilombudets syn på saken

Saken gjelder spørsmål om Navs veiledningsplikt både før det ble fattet vedtak om graderte sykepenger og før klagen ble behandlet. Klager var ikke kjent med at han trengte en egen sykemelding for vervet som områdesjef for å unngå gradering og få utbetalt 100 % sykepenger. Etter at Arbeids- og velferdsdirektoratet behandlet saken på nytt som følge av ombudets undersøkelse, gjelder saken ikke lenger selve beregningen av sykepenger.

Verv som områdesjef er frivillig. Områdesjefene er ikke ansatt i Forsvaret og får ikke sykepenger fra Forsvaret. I Aa-registeret der godtgjørelsen innrapporteres, betegnes arbeidsforholdet som «frilans». Den som har verv som områdesjef har kontrakt med Forsvaret for en begrenset periode.

Vervet er operativt og kan kombineres med annen heltidsstilling. Områdesjefen deltar på trening og øvelse inntil 9 dager i året. Forsvaret betaler en fast månedlig godtgjørelse uavhengig av om man har deltatt på trening den enkelte måneden eller ikke og en fast administrativ godtgjørelse for utgifter knyttet til vervet. Kontrakten kan opphøre dersom det oppstår forhold som gjør det åpenbart at den tjenestepliktige i kontraktsperioden vil være uskikket for disponering eller tjenestegjøring av helsemessige, sikkerhetsmessige eller andre årsaker.

4. Rettslig grunnlag

4.1. Rett til sykepenger

Rett til sykepenger følger av folketrygdloven (ftrl.) § 8-1 og § 8-7. Formålet med sykepenger er å gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for yrkesaktive personer som ikke kan arbeide på grunn av sykdom eller skade, jf. ftrl. § 8-1. Det er et krav at arbeidsuførheten dokumenteres med legeerklæring, jf. § 8-7 første ledd.

På Navs hjemmeside fremgår det at som hovedregel kreves det én sykemelding, én søknad og én inntektsmelding for hvert arbeidsforhold man er sykmeldt fra. Det samme kravet følger av vedlegg 1 til folketrygdloven kapittel 8 – Veileder til utfylling og bruk av sykmeldingsblankett.

4.2. Veiledningsplikten

Forvaltningens alminnelige veiledningsplikt følger av forvaltningsloven § 11 og pålegger forvaltningen å gi nødvendig informasjon til parter og andre berørte slik at de kan ivareta sine interesser i møte med det offentlige.

Det følger av forvaltningsloven § 11 annet ledd at forvaltningsorganer av eget tiltak skal vurdere partenes behov for veiledning. Videre skal det gis veiledning blant annet om gjeldende lover, forskrifter og vanlig praksis på vedkommende saksområde etter forespørsel fra en part og ellers «når sakens art eller partens forhold gir grunn til det». Det er i lovens forarbeider påpekt at myndighetene også uten at det foreligger uttrykkelig anmodning om det, plikter å gi «all den veiledning som er nødvendig for at han skal unngå feil eller forsømmelser», se Forvaltningskomiteens innstilling 1958 side 442. Veiledningsplikten begrenser seg dermed ikke til de spørsmål som aktivt stilles til forvaltningen.

Veiledningsplikten gjelder også for klageinstansen, se blant annet SOM-2026-213: «Ombudet fremholder at Advokatnemnda har en selvstendig veiledningsplikt, og at veiledningsplikten har en side til sakens opplysning, jf. NOU 2019: 5 punkt 17.3.1. Der Advokattilsynets veiledning har vært utilstrekkelig, må Advokatnemnda forventes å rette dette i klagebehandlingen, slik at saken blir så godt opplyst som mulig og slik at søkeren får ivaretatt sine interesser.»  

Hvor mye veiledning forvaltningen skal gi, vil variere fra sak til sak. Den må tilpasses forvaltningsorganets situasjon og kapasitet, se forvaltningsloven § 11 første ledd tredje punktum. Sivilombudet har uttalt at forvaltningen må ta hensyn til «hvilke forutsetninger parten har for selv å ivareta sine interesser», altså hvilket behov parten har for veiledning, se for eksempel SOM-2023-4423.

I utgangspunktet er det opp til forvaltningsorganet selv å avgjøre om veiledningen skal gis muntlig eller skriftlig. I vurderingen av hvordan veiledningen skal gis, skal det likevel legges vekt på «ønsket og behovet» til den som skal få veiledning.  Dette gjelder særlig der brukeren har særskilte kommunikasjonsbehov, som manglende norskkunnskaper, svekket hørsel, svekket syn eller lignende, se for eksempel SOM-2016-689. Her uttalte ombudet:

«[f]or at Nav skal kunne oppfylle veiledningsplikten etter forvaltningsloven § 11, må veiledningen tilpasses den enkelte brukers forutsetninger. For brukergrupper som har behov for særlig tilpasset veiledning, innebærer det at det lokale Nav kontoret «av eget tiltak» både må klarlegge brukerens spesielle behov for veiledning, og virkemidlene som eventuelt vil være nødvendig for å ivareta dette behovet. Det forutsetter at den enkelte veileder er kjent med de virkemidler Nav lokalt har til disposisjon for nettopp å oppfylle veiledningsplikten overfor denne gruppen brukere».

I noen tilfeller kan innbyggerne også ha krav på muntlig samtale med forvaltningen. Dette gjelder der vedkommende har saklig grunn til det, og der en forsvarlig utførelse av tjenesten tillater det, se forvaltningsloven § 11 d.

5. Sivilombudets syn på saken

Klager ble i det opprinnelige vedtaket tilkjent graderte sykepenger, beregnet til 86 %. Han gjorde gjeldende at han var 100 % arbeidsufør og hadde krav på 100 % sykepenger. Først etter at ombudet undersøkte saken, ble klager informert om at han måtte ha sykemelding også for vervet fra Heimevernet for å få 100 % sykepenger dersom han var arbeidsufør også i forhold til dette vervet.

Selv om informasjon fremgår på Navs hjemmeside, burde Nav i et tilfelle som dette ha undersøkt om klager var kjent med at han måtte ha en sykemelding for hvert inntektsforhold når klager gjorde gjeldende at han hadde krav på 100 % sykepenger. Ombudet viser til at klager etter det opplyste flere ganger ba om å bli kontaktet uten å få svar til tross for at Nav-kontoret var kjent med at klager hadde kognitive utfordringer og at han slet med å kommunisere skriftlig. Han hadde en saklig grunn til å få muntlig veiledning slik at han kunne ivareta sine rettigheter.

Ombudet viser videre til at vervet i Forsvaret var kategorisert som «frilans» og informasjonen på hjemmesiden om en sykemelding per arbeidsforhold ikke nødvendigvis ga tilstrekkelig informasjon for slike tilfeller. Når klager fastholdt at han var 100 % arbeidsufør, burde Nav også undersøkt saken bedre før vedtaket om graderte sykepenger ble fattet i både førsteinstansen og klageinstansen.

Nav ga også klager uriktig informasjon om at ankefristen var utløpt. I tillegg var det feil av Nav å ikke kommunisere med klagers fullmektig etter at han hadde opprettet en digital fullmakt.

Oppsummert har Sivilombudet kommet til at Navs oppfølging av klager ikke var i henhold til saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven. Vi er enig med direktoratet i at Nav handlet i strid med veiledningsplikten og utredningsplikten både på vedtakstidspunktet til Nav Arbeid og ytelser og til Klageinstansen. Det er positivt at klageinstansen nå har omgjort vedtaket i klagers favør og at han får utbetalt sykepenger som helt arbeidsufør.

Konklusjon

Sivilombudet er enig med direktoratet i at Nav handlet i strid med veiledningsplikten og utredningsplikten både på vedtakstidspunktet til Nav Arbeid og ytelser og til Nav Klageinstans. Ettersom feilene er rettet, er det ikke behov for endringer i denne saken. Sivilombudet ber om at Nav merker seg ombudets vurderinger ved behandling av fremtidige saker.