Saken gjelder et ferdselsforbud som ble gitt av Hordaland politidistrikt i forbindelse med en demonstrasjon mot byggingen av en kraftlinje i Hardanger. I henhold til ordlyden i skrivet som ble delt ut av politiet, gjaldt ferdselsforbudet frem til utbyggingen av kraftlinjen var ferdig. I praksis innebar dette et ferdselsforbud på mer enn to år. Politidirektoratets klagebehandling er kritikkverdig, da det er bygget på faktiske forutsetninger for avgjørelsen som ikke er dokumentert. Ombudsmannen finner videre grunn til å kritisere at ferdselsforbudet ikke ble dokumentert i politiets operasjonslogg eller ved andre nedtegnelser hos politiet. Etter ombudsmannens vurdering gir ikke politiloven § 7 politiet hjemmel til å ilegge et individuelt forbud av så lang varighet som i denne saken. Forbudet må dermed anses som ugyldig.

Saken gjelder X kommune formannskaps behandling av klagesak om tildeling av driftstilskudd til fysioterapeut. Formannskapets begrunnelse for vedtaket besto utelukkende av en henvisning til at det var lagt avgjørende vekt på de gjenværende fysioterapeuters uttalelse. Ombudsmannen kom til at dette ikke tilfredsstilte kravene til begrunnelse i forvaltningsloven §§ 24 og 25. Særlig ikke en i sak hvor rådmannen i sin innstilling til klagenemnda kom til at en annen kandidat var best kvalifisert. Ombudsmannen kom også til at det ut fra begrunnelsen var tvilsomt om klagenemnda hadde gjort en slik sammenlignende vurdering av kandidatene som kreves etter det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet. Ombudsmannen bad kommunen om å beklage de feilene som var gjort, og merke seg ombudsmannens kritikk.

Nav har avslått søknad om barnebidrag etter fylte 18 år, fordi søkeren ikke hadde full tid på videregående utdanning. Ombudsmannen er kommet til at det er vanskelig å se at det er grunnlag for å tolke barnelova § 68 annet ledd slik at vanlig skolegang bare omfatter videregående utdanning på full tid. Det bes om at saken behandles på nytt.  

Saken gjelder politiets vedtak om innlevering av pass (passnektelse) etter passloven § 7 første ledd bokstav b, jf. § 5 tredje ledd bokstav d. Ombudsmannen har kommet til at Politidirektoratets begrunnelse for vedtaket og forståelse av vilkåret «alvorlig sinnslidende» er mangelfull. Det er ikke foretatt en selvstendig vurdering av om søkeren er «alvorlig sinnslidende», og det fremkommer ikke at passets betydning for passinnehaveren er vurdert. Det er ikke tilfredsstillende at sentrale lovbestemte vilkår for å vedta passhindring ikke er vurdert i vedtaket. Ombudsmannen ber derfor direktoratet behandle saken på nytt.

Saken gjelder Utlendingsdirektoratets behandlingstid i en sak om utvisning. En nigeriansk statsborger ble forhåndsvarslet om utvisning i oktober 2013. Utvisningssaken ble avsluttet av direktoratet 13. juni 2016. Ombudsmannen har kommet til at en saksbehandlingstid på to år og åtte måneder i en sak som denne ikke er akseptabel. Direktoratet har heller ikke informert parten underveis i saken på en tilfredsstillende måte.

Høgskolen i Hedmark traff vedtak om inndragning av elevens studierett da originaldokumentasjon ikke ble innlevert innen fristen. Dokumentasjonen ble innlevert få dager etterpå, sammen med klage på vedtaket. Klagenemnda ved høgskolen opprettholdt vedtaket om inndragning av studieretten. Ombudsmannen er kommet til at det ikke er grunnlag for rettslige innvendinger mot avgjørelsen, selv om den fremstår som streng.

Saken gjaldt sakkyndig klagenemnds økning av eiendomsskattetaksten for en fritidseiendom i Grimstad kommune og kommunens anvendelse av likhetsprinsippet. Ombudsmannen fant at sakkyndig klagenemnds verdivurderinger angivelig var gjort på selvstendig grunnlag, løsrevet fra de generelle vurderingene og sjablongstørrelsene brukt ved den alminnelige omtakseringen i 2013.  Var det tilfelle, hadde ikke sakkyndig klagenemnd ivaretatt likhetshensynet ved klagebehandlingen. Likebehandlingsprinsippet kan da ikke gjenopprettes ved å taksere alle sammenlignbare eiendommer på nytt i tråd med sakkyndig klagenemnds egne vurderinger på selvstendig grunnlag. I tillegg til å være feil forståelse og anvendelse av likhetsprinsippet, ville det innebære en skjult omtaksering, uten hjemmel i eigedomsskattelova. Grimstad kommune ble bedt om å foreta en ny vurdering av klagesaken, i lys av ombudsmannens merknader.

En ansatt i Mattilsynet uttalte seg til media om politianmeldelsen av et navngitt lakseoppdrettselskap for brudd på varslingsreglene ved mistanke om laksesykdom.  Selskapet var ikke gjort kjent med anmeldelsen eller forholdet før uttalelsene ble gitt. Ombudsmannen kom til at uttalelsene fra Mattilsynet om at selskapet var politianmeldt, ikke var i samsvar med kravene til god forvaltningsskikk. Det nærmere innholdet i uttalelsene ble også vurdert til å gå lengre enn nødvendig for ivaretakelsen av Mattilsynets oppgaver.

Det innledende drøftingsmøtet om kommunesammenslåing mellom Rennebu og Oppdal kommune ble lukket, uten at det ble angitt hjemmel for lukking. Ombudsmannen er kommet til at møtet ble lukket i strid med kommunelovens bestemmelser. Sett i lys av at kommunene synes å ha erkjent at det ikke er hjemmel for lukking av slike møter, og at de etterfølgende forhandlingsmøtene mellom de to kommunene har blitt holdt for åpne dører, er det ikke funnet grunn til ytterligere merknader.

Saken gjelder forståelsen av vilkåret om forutgående minsteinntekt for rett til dagpenger, jf. folketrygdloven § 4-4. Ombudsmannen mener at «brutto arbeidsinntekt» må forstås som reell og dokumentert arbeidsinntekt. Som hovedregel vil dette være inntekt innrapportert til skattemyndighetene. Forståelsen kan likevel ikke begrenses til dette i de tilfeller der reell inntekt kan dokumenteres på tilfredsstillende måte, og søkeren ikke har vært kjent med at arbeidsgiver ikke har innrapportert inntekten til skattemyndighetene. Ombudsmannen har kommet til at Nav er erstatningsansvarlig overfor søkeren etter arbeidsgiveransvaret, jf. skadeerstatningsloven § 2-1. Nav ga overfor søkeren uttrykk for en uriktig lovforståelse, ga manglende veiledning om rettigheter opparbeidet i utlandet, samt unnlot å utrede slike rettigheter nærmere. På samme bakgrunn må vilkåret i folketrygdloven § 4-8 om at en bruker må ha hatt «rimelig grunn» til å unnlate å levere meldekort, anses oppfylt i dette tilfellet. Perioden med dagpenger kan derfor ikke begrenses på det grunnlag at vedkommende sluttet å levere meldekort etter at han fikk avslag på søknaden.