Ombudsmannen er kommet til at Statsministerens kontor og departementene ikke på generelt grunnlag kan nekte innsyn i statsrådenes og statsministerens telefonregninger. Enkelte opplysninger på fakturaene kan likevel unntas av hensyn til personlige forhold og nasjonale sikkerhetshensyn.

Saken gjelder krav til begrunnelse ved vedtak etter naturskadeloven § 8 om ikke å holde takst for naturskadefondets regning. Begrunnelsen i vedtaket oppfyller ikke kravene i forvaltningsloven § 25 første og annet ledd. Ombudsmannen finner likevel å kunne la saken bero med den begrunnelse Landbruksdirektoratet nå har gitt, jf. sivilombudsmannsloven § 10 fjerde ledd. Ombudsmannen forutsetter at det i fremtidige vedtak etter naturskadeloven § 8 tredje ledd gis en begrunnelse som gir søkeren mulighet til å vurdere om det er grunnlag for å kreve takst for egen regning, jf. naturskadeloven § 8 fjerde ledd.

Saken gjelder kvalifikasjonskrav og saksbehandling ved tilsetting og omplassering i stillinger som brannkonstabel. Søkere til stilling som brannkonstabel behøver ikke ha gjennomført yrkesutdanning for brannkonstabler, for å bli tilsatt i stilling som brannkonstabel. Det er derfor ikke grunnlag for kritikk av at kommunen tilsatte en søker uten erfaring fra brannvesenet i den ene faste brannkonstabelstillingen. Kommunen kan heller ikke kritiseres for å ha foretatt omplassering i den andre brannkonstabelstillingen, da en omplassert vil være faglig kvalifisert til en stilling uten å oppfylle kvalifikasjonskrav i utlysningsteksten, så sant vedkommende oppfyller de generelle kravene til stillingen. Kommunen ble gjort oppmerksom på at en stilling som hovedregel bør lyses ut på nytt med endrede kvalifikasjonskrav, når tilsettingsmyndigheten velger å se bort fra krav i utlysningsteksten.

Saken gjelder innsyn i opplysninger om budsjettert skattefradrag for samtlige SkatteFUNN-prosjekter fra 2002 til mars 2014. Noen av de ønskede opplysningene om budsjettert skattefradrag utgjør forretningshemmeligheter, og kunne derfor unntas som taushetsbelagte. Det er for øvrig ikke noe rettslig å innvende til departementets bruk av offentleglova § 12 bokstav b som hjemmel til å avslå kravet om innsyn for de opplysningene som ikke utgjør forretningshemmeligheter – verken når det gjelder anvendelsen av bestemmelsen uten at sammenstillingen var opprettet, eller at departementet fant vilkåret om «urimeleg arbeidskrevjande» oppfylt. Det er imidlertid en grense for hvor mange år etter at en bedrift har mottatt prosjektstøtte, at en offentliggjøring av budsjettstøtten vil kunne skade bedriftens konkurranseevne.

Saken gjelder Sykehuset X HFs tilsetting av to turnusleger med tiltredelse 22. september 2014. Tilsettingsprosessen er i liten grad nedtegnet skriftlig, og sykehuset bes merke seg at hovedpunktene i en tilsettingsprosess bør skriftliggjøres. Manglende skriftlighet har gjort det vanskelig for ombudsmannen å kontrollere om sykehuset har fulgt det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet ved behandlingen av saken. På bakgrunn av klagerens og de to tilsattes formelle kvalifikasjoner, er det grunn til å stille spørsmål om det er de best kvalifiserte søkerne som er tilsatt. Gjennomgangen av saken gir imidlertid ikke ombudsmannen grunnlag for å konkludere med hensyn til hvem av søkerne som etter en helhetsvurdering var best kvalifisert for de to stillingene.

Saken gjelder Bodø kommunes saksbehandling ved tildeling av et driftstilskudd til fysioterapeut. Samlet sett fremstår Bodø kommunes tildeling av det aktuelle driftstilskuddet til fysioterapeut som lite tillitvekkende. Saksbehandlingen var blant annet i strid med forvaltningslovens bestemmelser om habilitet, krav til underretning om vedtak og begrunnelse for vedtak. Saksbehandlingsfeilene gir samlet sett grunn til tvil om kommunen har foretatt en slik sammenlignende vurdering av kandidatene som kreves etter det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet. Kommunen hadde heller ikke grunnlag for å avvise to av klagene over tildelingsvedtaket.

Saken gjelder tillatelse til oppføring av et lysthus i strandsonen. Spørsmålet er om byggeforbudet langs sjøen i plan- og bygningsloven § 1-8 annet ledd har virkning for en eldre reguleringsplan fra 1985, som ikke hadde byggegrense mot sjøen. Ombudsmannen er kommet til at lysthuset er oppført strid med byggeforbudet i pbl.  § 1-8 annet ledd. Verken pbl. § 1-8 eller forarbeidene tar forbehold om at kravet til byggegrense i plan kun gjelder for planer etter 2008-loven. Etter ombudsmannens syn er det ikke tilstrekkelige holdepunkter i andre kilder for å fravike ordlyden i § 1-8 tredje ledd. Tillatelse til oppføring av lysthuset krever da dispensasjon fra pbl. § 1-8 annet ledd.

Saken gjelder spørsmålet om Forsvarsdepartementets hjemmel for delvis avslag på begjæring om innsyn i Forsvarsbyggs rapport om renhold i Forsvaret. Departementet har ikke opplyst hvilken hjemmel som er benyttet for å unnta opplysninger om areal, slik det er påkrevd i offentleglova § 31 første ledd. Ettersom hjemmelen ikke er oppgitt, er det også vanskelig å se at departementet har foretatt en vurdering av om vilkårene for unntak er oppfylt. Dersom organet kommer til at det er hjemmel for å unnta opplysninger, skal det vurderes om det likevel skal gis innsyn, jf. offentleglova § 11. Hvis departementet opprettholder avslag om innsyn i arealopplysninger, bes det foretatt en merinnsynsvurdering knyttet til de aktuelle opplysningene. Det må også foretas en merinnsynsvurdering knyttet til de unntakene som er hjemlet i offentleglova § 23.

Saken gjelder kriminalomsorgens overlevering av dokumenter utarbeidet av en innsatt til politiet og påtalemyndigheten. Ifølge den innsatte var ett av dokumentene et «strategidokument» som var ment som forberedelse til ankebehandling av en straffesak mot ham. Gjennom utstrakt adgang til kontroll kan kriminalomsorgen få omfattende kunnskap om de innsattes personlige forhold. Dette stiller krav til kriminalomsorgens håndtering av slike opplysninger. Før taushetsbelagte opplysninger oversendes et annet forvaltningsorgan, må det foretas en konkret vurdering av om vilkårene for unntak er oppfylt, og i hvilken utstrekning det er nødvendig å benytte seg av unntakshjemmelen. Disse vurderingene bør skje skriftlig. Det er ikke funnet grunn til å kritisere Kriminalomsorgsdirektoratets overlevering av dokumenter til Kripos som et ledd i sikkerhetsvurderingen av A som innsatt. Direktoratet synes imidlertid ikke å ha foretatt en tilstrekkelig vurdering av adgangen til å gjøre de aktuelle dokumentene tilgjengelig for påtalemyndighetens etterforskning og forberedelse av ankeforhandlingen i lagmannsretten. I vurderingen burde direktoratet sett hen til den tiltaltes adgang til å forberede sitt forsvar i den pågående straffesaken, jf. EMK artikkel 6 nr. 3 bokstav b. Det knytter seg derfor begrunnet tvil til om det var rettmessig av kriminalomsorgen å stille dokumentet til påtalemyndighetens disposisjon.

Saken gjelder en kommunes tildeling av 100 % driftstilskudd i fysioterapi tilknyttet en eksisterende privat praksis i kommunen. Sentrale spørsmål i saken er kommunens saksbehandling og vurdering av søkernes kvalifikasjoner. Samlet sett fremstår kommunens behandling av tildelingssaken som lite tillitvekkende. Det er usikkert om kommunens klageutvalg har lagt en riktig forståelse av sin myndighet til grunn ved behandlingen av saken. Kommunen har ikke sørget for at saken var tilstrekkelig opplyst for klageutvalget, og klageutvalgets begrunnelse tilfredsstiller ikke forvaltningslovens krav, verken med hensyn til innhold eller når den ble gitt. Det er heller ikke foretatt en tilfredsstillende kvalifikasjonsvurdering av søkerne, og det knytter seg begrunnet tvil til om den som var faglig best kvalifisert ble tildelt driftstilskuddet. Det synes klart at de feilene som er gjort, kan ha hatt betydning for resultatet i saken.