Saken gjelder behandlingen av sak om innbytte av spansk førerkort og veiledningen som ble gitt forut for søknaden. Ombudsmannen har kommet til at veiledningen var mangelfull, og Vegdirektoratet bes å vurdere om det kan gis dispensasjon fra førerkortforskriften § 1-2 til A. Det presiseres at det med denne anmodningen ikke er tatt stilling til hva som bør bli utfallet av den nye behandlingen. En kopi av avgjørelsen bes sendt ombudsmannen. Videre har ombudsmannen kommet til at kravene til begrunnelse i forvaltningsloven § 25 ikke var oppfylt i Vegdirektoratets vedtak, da hjemmelsgrunnlaget ikke fremkom. Vegdirektoratet bes sørge for oppdatering av informasjonen på Statens vegvesens nettsider, og at Svartjenesten får tilstrekkelig opplæring i fremtidige regelendringer.

Saken gjelder pålegg om utdriving av svensk rein fra beiteområder i Norge, og etterfølgende tvangsmulkt. Ombudsmannen er kommet til at reindriftstyret hadde hjemmel i reindriftsloven § 75 til pålegg om utdriving og tvangsmulkt. Reindriftsloven kommer til anvendelse på svensk reindrift i Norge. Ved motstrid går grensereinbeiteloven foran. Sanksjonene i reindriftsloven kan ikke ilegges ved brudd på grensereinbeiteloven med forskrifter. I de to aktuelle påleggene var brudd på reindriftsloven selvstendige grunnlag for pålegg og tvangsmulkt – i tillegg til bruddene på grensereinbeiteloven med forskrifter.

Klagenemnda for merverdiavgift hadde fastholdt skattekontorets vedtak om å tilbakeføre inngående merverdiavgift og ilegge tilleggsavgift fordi en faktura ikke oppfylte kravene til salgsdokumentasjon. I brev herfra ble Skattedirektoratet spurt om klagenemnda kunne ha lagt til grunn en for streng tolkning av dokumentasjonskravene. Skattedirektoratet svarte at klagenemndas avgjørelse var i strid med gjeldende rett. Klagenemnda omgjorde senere sitt vedtak.

Ombudsmannen er kommet til at Statsministerens kontor og departementene ikke på generelt grunnlag kan nekte innsyn i statsrådenes og statsministerens telefonregninger. Enkelte opplysninger på fakturaene kan likevel unntas av hensyn til personlige forhold og nasjonale sikkerhetshensyn.

Saken gjelder krav til begrunnelse ved vedtak etter naturskadeloven § 8 om ikke å holde takst for naturskadefondets regning. Begrunnelsen i vedtaket oppfyller ikke kravene i forvaltningsloven § 25 første og annet ledd. Ombudsmannen finner likevel å kunne la saken bero med den begrunnelse Landbruksdirektoratet nå har gitt, jf. sivilombudsmannsloven § 10 fjerde ledd. Ombudsmannen forutsetter at det i fremtidige vedtak etter naturskadeloven § 8 tredje ledd gis en begrunnelse som gir søkeren mulighet til å vurdere om det er grunnlag for å kreve takst for egen regning, jf. naturskadeloven § 8 fjerde ledd.

Saken gjelder kvalifikasjonskrav og saksbehandling ved tilsetting og omplassering i stillinger som brannkonstabel. Søkere til stilling som brannkonstabel behøver ikke ha gjennomført yrkesutdanning for brannkonstabler, for å bli tilsatt i stilling som brannkonstabel. Det er derfor ikke grunnlag for kritikk av at kommunen tilsatte en søker uten erfaring fra brannvesenet i den ene faste brannkonstabelstillingen. Kommunen kan heller ikke kritiseres for å ha foretatt omplassering i den andre brannkonstabelstillingen, da en omplassert vil være faglig kvalifisert til en stilling uten å oppfylle kvalifikasjonskrav i utlysningsteksten, så sant vedkommende oppfyller de generelle kravene til stillingen. Kommunen ble gjort oppmerksom på at en stilling som hovedregel bør lyses ut på nytt med endrede kvalifikasjonskrav, når tilsettingsmyndigheten velger å se bort fra krav i utlysningsteksten.

Saken gjelder innsyn i opplysninger om budsjettert skattefradrag for samtlige SkatteFUNN-prosjekter fra 2002 til mars 2014. Noen av de ønskede opplysningene om budsjettert skattefradrag utgjør forretningshemmeligheter, og kunne derfor unntas som taushetsbelagte. Det er for øvrig ikke noe rettslig å innvende til departementets bruk av offentleglova § 12 bokstav b som hjemmel til å avslå kravet om innsyn for de opplysningene som ikke utgjør forretningshemmeligheter – verken når det gjelder anvendelsen av bestemmelsen uten at sammenstillingen var opprettet, eller at departementet fant vilkåret om «urimeleg arbeidskrevjande» oppfylt. Det er imidlertid en grense for hvor mange år etter at en bedrift har mottatt prosjektstøtte, at en offentliggjøring av budsjettstøtten vil kunne skade bedriftens konkurranseevne.

Saken gjelder Sykehuset X HFs tilsetting av to turnusleger med tiltredelse 22. september 2014. Tilsettingsprosessen er i liten grad nedtegnet skriftlig, og sykehuset bes merke seg at hovedpunktene i en tilsettingsprosess bør skriftliggjøres. Manglende skriftlighet har gjort det vanskelig for ombudsmannen å kontrollere om sykehuset har fulgt det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet ved behandlingen av saken. På bakgrunn av klagerens og de to tilsattes formelle kvalifikasjoner, er det grunn til å stille spørsmål om det er de best kvalifiserte søkerne som er tilsatt. Gjennomgangen av saken gir imidlertid ikke ombudsmannen grunnlag for å konkludere med hensyn til hvem av søkerne som etter en helhetsvurdering var best kvalifisert for de to stillingene.

Saken gjelder Bodø kommunes saksbehandling ved tildeling av et driftstilskudd til fysioterapeut. Samlet sett fremstår Bodø kommunes tildeling av det aktuelle driftstilskuddet til fysioterapeut som lite tillitvekkende. Saksbehandlingen var blant annet i strid med forvaltningslovens bestemmelser om habilitet, krav til underretning om vedtak og begrunnelse for vedtak. Saksbehandlingsfeilene gir samlet sett grunn til tvil om kommunen har foretatt en slik sammenlignende vurdering av kandidatene som kreves etter det ulovfestede kvalifikasjonsprinsippet. Kommunen hadde heller ikke grunnlag for å avvise to av klagene over tildelingsvedtaket.

Saken gjelder tillatelse til oppføring av et lysthus i strandsonen. Spørsmålet er om byggeforbudet langs sjøen i plan- og bygningsloven § 1-8 annet ledd har virkning for en eldre reguleringsplan fra 1985, som ikke hadde byggegrense mot sjøen. Ombudsmannen er kommet til at lysthuset er oppført strid med byggeforbudet i pbl.  § 1-8 annet ledd. Verken pbl. § 1-8 eller forarbeidene tar forbehold om at kravet til byggegrense i plan kun gjelder for planer etter 2008-loven. Etter ombudsmannens syn er det ikke tilstrekkelige holdepunkter i andre kilder for å fravike ordlyden i § 1-8 tredje ledd. Tillatelse til oppføring av lysthuset krever da dispensasjon fra pbl. § 1-8 annet ledd.