Oppsummering

Saken gjelder Navs behandling av en søknad om midlertidig lønnstilskudd. Daglig leder i et aksjeselskap som han var eneeier av, søkte om midlertidig lønnstilskudd på grunn av redusert arbeidskapasitet som følge av sykdom. På søknadstidspunktet hadde han vært sykmeldt i 12 måneder og gikk tilbake i arbeid siden retten til sykepenger utløp. Søknaden ble avslått av det lokale Nav-kontoret, fordi han ble ansett som «nærstående» til virksomheten, og det etter Navs syn ikke var «særlige grunner» til å gi midlertidige tilskudd.

Han påklaget vedtaket. Da klagen ble behandlet, ni måneder senere, var han sykemeldt på nytt etter å ha opptjent ny rett til sykepenger. Nav klageinstans la til grunn at søkeren ikke hadde vært sykmeldt i 12 måneder, som er et vilkår for å få midlertidig lønnstilskudd, og opprettholdt avslaget.

Sivilombudet stilte blant annet direktoratet spørsmål om forholdet mellom reglene om midlertidig lønnstilskudd og retten til sykepenger. Videre ble det stilt spørsmål om saksbehandlingstiden, i lys av formålet med reglene om midlertidig lønnstilskudd.

Etter at Sivilombudet henvendte seg til Arbeids- og velferdsdirektoratet om saken, kom direktoratet til at klageinstansens avgjørelse var ugyldig, og sendte den tilbake til Nav klageinstans for ny vurdering.

Sakens bakgrunn

Klageren (A) er elektroingeniør. Han arbeider som daglig leder og er styreleder og eier av selskapet (B) AS. Han ble sykmeldt i april 2024, og søkte etter konsultasjoner med Nav, i april 2025 om midlertidig lønnstilskudd, jf. arbeidsmarkedsloven § 13 og forskrift om arbeidsmarkedstiltak kapittel 9 (heretter tiltaksforskriften). Han hadde da vært sykmeldt i ett år, og gikk tilbake i jobb. Nav avslo søknaden 19. juni 2025 under henvisning til tiltaksforskriften § 1-6, der det fremgår at

«(t)iltaksarrangørene ikke … kan få tilskudd til arbeidsmarkedstiltak for egne familiemedlemmer eller andre nærstående, med mindre særlige grunner foreligger». I avslaget på søknaden om midlertidig lønnstilskudd skrev Nav at det «vil(le) være problematisk at en bruker er både tiltaksdeltaker og tiltaksarrangør, og således skal følge opp seg selv».

Nav fant ikke at det forelå særlige grunner.

A klaget på vedtaket 26. juni samme år. Klagesaken ble oversendt Nav klageinstans for behandling 14. august. To måneder senere, 14. oktober 2025, ble A sykmeldt på nytt.

Nav klageinstans avslo As klage 16. mars 2026. I avslaget ble det vist til at A kun hadde vært sykmeldt fra oktober 2025, og at «vilkåret om at sykmeldingsperioden må være avsluttet (dermed) ikke (var) oppfylt».  Etter tiltaksforskriften § 9-3 annet ledd må arbeidstakeren ha vært helt eller gradert sykemeldt i tolv måneder. Klageinstansen tok ikke stilling til om han var «nærstående» tiltaksarrangør og om det eventuelt forelå «særlige grunner», jf. tiltaksforskriften § 1-6.

Våre undersøkelser

Vi fant grunn til å undersøke saken nærmere, og skrev til Arbeids- og velferdsdirektoratet 24. april 2026. I brevet ba vi blant annet direktoratet om å svare på spørsmål om forholdet mellom reglene om midlertidig lønnstilskudd og retten til sykepenger, jf. folketrygdloven § 8-12. Videre stilte vi spørsmål om saksbehandlingstiden i saken i lys av klagerens helsemessige behov og formålet med ordningen om midlertidig lønnstilskudd, jf. tiltaksforskriften § 9-1.

I Arbeids- og velferdsdirektoratets svar 3. juni 2026 ble det redegjort generelt for ordningen med midlertidig lønnstilskudd. Det ble opplyst at hovedmålgruppen for ordningen er brukere som har problemer med å komme inn på arbeidsmarkedet på ordinære lønns- og arbeidsvilkår. I denne saken er det derimot tiltaksforskriften § 9-3, annet ledd, om arbeidstakere med nedsatt arbeidsevne som står i fare for å falle ut av arbeidslivet etter tolv måneder med full eller gradert sykmelding, som er aktuell.

Direktoratet svarte at Nav klageinstans etter deres syn bygget på feil faktum i vedtaket, når det ble lagt til grunn at kravet til ett års sykmelding ikke var oppfylt. Direktoratet antok at feilen kunne ha hatt betydning for vedtakets innhold. Etter direktoratets syn hadde Nav klageinstans begått rettsanvendelsesfeil, ved at klageinstansen ikke vurderte, eller tok stilling til, vilkårene i tiltaksforskriften § 1-6 (om krav til tiltaksarrangør), til tross for at klager er daglig leder og eier av virksomheten. Bestemmelsen burde etter direktoratets syn ha vært vurdert og kommentert i klageinstansens vedtak siden den var benyttet som avslagsgrunn i det påklagede vedtaket. Direktoratet skrev at Nav klageinstans vedtak var ugyldig, og ba om at det ble truffet et nytt vedtak.

Direktoratet ga uttrykk for at saksbehandlingstiden hadde vært for lang, og erkjente at kravet i forvaltningsloven § 11a om behandling av saker «uten ugrunnet opphold» ble brutt i denne typen saker. De opplyste også at det vil settes inn tiltak for å redusere saksbehandlingstiden.

Til vårt spørsmål om forholdet mellom reglene om midlertidig lønnstilskudd og retten til sykepenger, svarte direktoratet at tiltaksforskriften ikke regulerer dette. Arbeidstakeren mister ikke retten til midlertidig lønnstilskudd av en ny sykmelding etter utløpet av tolv måneders perioden, og det er uten betydning hva som eventuelt er årsaken til den nye sykmeldingen.

Direktoratets svar er forelagt A for merknader. I svaret 4. juni 2026 viste han blant annet til informasjon på Navs hjemmesider, der det er sagt at ansatte i eget aksjeselskap normalt vil ha rett på de samme ytelsene som alle andre ansatte, men at det vil stilles noe strengere krav til dokumentasjon. Han stilte også spørsmål om «konkret hva som skal til» for at lønnstilskudd skal kunne innvilges i hans tilfelle, og ga uttrykk for at han «savner oppfølging og veiledning fra Nav».

Direktoratet kommenterte As synspunkter 24. juni 2026. De oversendte samtidig kopi av Nav klageinstans vedtak 23. juni 2026 i saken. I det nye vedtaket kom Nav klageinstans til grunn at vilkårene i tiltaksforskriften § 1-6 ikke er oppfylt i As sak. Det forelå etter Nav klageinstans syn ikke «særlige grunner» som tilsier at det gjøres unntak fra hovedregelen i tiltaksforskriften § 1-6 tredje ledd om at det ikke gis tilskudd til arbeidsgivere for egne familiemedlemmer eller «andre nærstående». 

Sivilombudets syn på saken 

Saken gjelder Nav klageinstans behandling av en klage over avslag på en søknad om midlertidig lønnstilskudd.Den reiser spørsmål om forholdet mellom reglene om midlertidig lønnstilskudd, jf. tiltaksforskriften kapittel 9, og retten til sykepenger, jf. folketrygdloven § 8-12 første ledd. Videre gjelder den saksbehandlingstiden i Nav.

Klageinstansens nye vedtak som ble fattet som følge av ombudets undersøkelse, er ikke en del av saken. Vi tar derfor ikke stilling til om det var grunnlag for å avslå søknaden om midlertidig lønnstilskudd i dette tilfellet. 

Reglene om midlertidig lønnstilskudd

Arbeidsmarkedsloven § 13 første ledd gir hjemmel for å gi ulike ytelser til deltakere i arbeidsmarkedstiltak, dersom disse ikke mottar lønn fra tiltaksarrangør eller har rett til å få dekket utgifter til livsopphold på annen måte. Ytelsene er nærmere regulert i forskrift.

Forskrift om arbeidsmarkedstiltak (tiltaksforskriften) kapittel 9 har regler om midlertidig lønnstilskudd. Tiltaket skal kompensere for redusert arbeidskapasitet som følge av sykdom, jf. tiltaksforskriften § 9-2 annet punktum. Formålet med ordningen er blant annet at personer «som står i fare for å falle ut av arbeidslivet», ikke skal støtes ut av dette, jf. tiltaksforskriften § 9-1.

For å være kvalifisert for midlertidig lønnstilskudd, må arbeidstakeren ha et bistandsbehov, jf. tiltaksforskriften § 9-3, tredje ledd. Dette må kartlegges gjennom en behovs- eller arbeidsevnevurdering. I tillegg er det et vilkår for å få midlertidig lønnstilskudd at arbeidstakeren har vært sykmeldt i ett år, jf. tiltaksforskriften § 9-3 annet ledd.

I tiltaksforskriften kapittel 1 stilles en del generelle krav til arbeidsmarkedstiltak. Deltakelse i tiltak må blant annet være «nødvendig og hensiktsmessig» for at arbeidstakeren skal skaffe seg eller beholde arbeid, jf. § 1-3 første ledd. Tiltaket må ikke «fortrenge ordinær arbeidskraft i tiltaksarrangørens virksomhet», og skal ikke virke «konkurransevridende», jf. tiltaksforskriften § 1-6 første ledd. Tildeling av tiltak kan videre ikke skje uten at arbeidsgivers tilretteleggingsplikt er oppfylt, jf. tiltaksforskriften § 1-8 første ledd jf. arbeidsmiljøloven § 4-2.

Videre følger det som nevnt av tiltaksforskriften § 1-6 tredje ledd at det ikke gis tilskudd til arbeidsgivere for egne familiemedlemmer eller «andre nærstående». En aksjonær med «bestemmende innflytelse» vil være nærstående til et aksjeselskap, jf. aksjeloven § 1-5 nr. 3 jf. § 1-3.

Avgjørelsen i den aktuelle saken

I svaret til ombudet ga direktoratet uttrykk for at Nav klageinstans bygget på feil faktum i vedtaket 16. mars 2026, når det ble lagt til grunn at A ikke hadde vært sykmeldt i tolv måneder. Nav klageinstans forholdt seg til at han, da klagen ble behandlet, kun hadde vært sykmeldt fra 14. oktober 2025 til 16. mars 2026. Klageinstansen tok ikke hensyn til at han hadde vært sykemeldt i tolv måneder på søknadstidspunktet i april 2025. Direktoratet kom til at feilen kan ha hatt betydning for vedtakets innhold, jf. forvaltningsloven § 41. Vedtaket ble derfor opphevet og sendt tilbake til klageinstansen for ny vurdering. Sivilombudet er enig i at det var grunn til å behandle saken på nytt.

Forholdet til reglene om rett til sykepenger

Direktoratet legger i sitt svar til ombudet til grunn at det ikke er til hinder for midlertidig lønnstilskudd, at arbeidstakeren har forsøkt å gå tilbake til jobb etter en sykmeldingsperiode på 12 måneder. Arbeidstakeren mister ikke retten til midlertidig lønnstilskudd av den grunn. For at vedkommende skal ha rett til midlertidig lønnstilskudd, må imidlertid vilkåret om å «stå i fare for å falle ut av arbeidslivet» være oppfylt. Om så er tilfelle, avgjøres etter en skjønnsmessig og konkret vurdering. Ombudet er enig i at forskriften må forstås slik at retten til midlertidig lønnstilskudd ikke uten videre bortfaller om arbeidstaker går tilbake i jobb. Det vil nettopp kunne være situasjonen for mange søkere, fordi retten til sykepenger opphører etter 52 uker, jf. folketrygdloven § 8-12 første ledd

Direktoratet svarer også at det ikke er noe til hinder for at en arbeidstaker som har vært sykmeldt i 12 måneder, og som oppfyller vilkårene for midlertidig lønnstilskudd, sykmelder seg på nytt mens saken er under behandling. Muligheten for lønnstilskudd tapes ikke ved ny sykmelding. Etter folketrygdloven § 8-12 annet ledd får medlemmer av folketrygden som har vært arbeidsføre i 26 uker etter at de sist fikk sykepenger fra trygden, igjen rett til sykepenger fra trygden i 248, 250 eller 260 sykepengedager.

Ombudet antar at det i lys av saksbehandlingstiden, jf. nedenfor, ikke er uvanlig at en søker kan være sykmeldt på nytt før saken blir endelig avgjort. Ombudet er enig i at en ny sykmeldingsperiode ikke uten videre innebærer at man starter på nytt og ser bort fra en forutgående sykmeldingsperiode på tolv måneder.

Saksbehandlingstiden

Forvaltningsloven § 11 a første ledd fastslår at saker skal forberedes og avgjøres «uten ugrunnet opphold». Sivilombudet har i tidligere uttalelser lagt til grunn at forvaltningsloven § 11 a stiller krav både til saksbehandlingstiden og hva som er akseptable årsaker til opphold i saksbehandlingen, se for eksempel uttalelse 4. februar 2026 avsnitt 13 (SOM-2025-5747) med videre henvisning til uttalelse 12. september 2025 avsnitt 8 (SOM-2025-2069).

Vilkåret «uten ugrunnet opphold» er skjønnsmessig, og det nærmere innholdet vil kunne variere etter blant annet saksområde og sakstype. De øvrige saksbehandlingsreglene i forvaltningsloven, blant annet kravet til en forsvarlig opplysning av saken i § 17 første ledd, vil kunne begrunne en lengre saksbehandlingstid i kompliserte og prinsipielle saker enn i enklere saker.

Direktoratet har i sitt svar 3. juni 2026 på sivilombudets spørsmål erkjent at saksbehandlingstiden var for lang i denne saken. Sivilombudet er enig i det. Det vises til at søknaden om midlertidig lønnstilskudd ble sendt i april 2025. Søknaden ble avslått og avslaget påklaget i juni samme år. Klagen ble oversendt til klageinstansen i august og først avgjort i mars året etter. Samlet behandlingstid var således på omkring elleve måneder, hvorav klagebehandlingen utgjorde om lag ni måneder. Sett i lys av formålet med reglene om midlertidig lønnstilskudd, som er å hindre utstøting av personer som står i fare for å falle ut av arbeidslivet, er det etter Sivilombudets syn særlig viktig at saksbehandlingen skjer tilstrekkelig raskt.

Direktoratet har ikke kunnet gi eksakte opplysninger over saksbehandlingstid i disse sakene, blant annet fordi det kan være uklart når behandlingstiden skal regnes fra. Det opplyses imidlertid at normert saksbehandlingstid for førsteinstansens klagebehandling er på fem måneder. Hvis klagen ikke tas til følge, oversendes saken til klageinstansen og klager blir informert om en forventet behandlingstid i klageinstansen på fem måneder, i tråd med opplysninger på Navs hjemmeside. Dette tilsier en samlet, forventet saksbehandlingstid ved klagebehandling på omkring ti måneder.

Det fremgår imidlertid at Nav klageinstans på grunn av stor saksmengde har sett seg nødt til å prioritere ytelser til livsopphold, og at saksbehandlingstiden på klager om arbeidsmarkedstiltak derfor kan bli lenger enn først angitt, opptil åtte – ni måneder, det vil si samlet over ett år. I så fall blir klageren informert om årsaken til forsinkelsen og det blir angitt ny forventet svartid, jf. forvaltningsloven § 11a. Det er vanskelig for Sivilombudet å vurdere hvor ofte dette vil være tilfelle, men vi forstår det slik ut fra begrunnelsen at det ikke er sjeldent forekommende. I foreliggende sak brukte klageinstansen cirka syv måneder på klagebehandlingen, som var to måneder mer enn det som var opplyst på Navs hjemmesider. Dersom det er slik at åtte, ni måneder saksbehandlingstid i klageinstansen er et mer dekkende uttrykk for reell saksbehandlingstid i disse sakene, må informasjonsskriv og nettside oppdateres i samsvar med dette. Ombudet har tidligere uttalt seg om at det må gis riktig informasjon om forventet behandlingstid, se for eksempel SOM-2025998 avsnitt 33 og SOM-2024-5313 avsnitt 43.

Sivilombudet har merket seg at direktoratet har erkjent at kravet i forvaltningsloven § 11 om behandling «uten ugrunnet opphold» blir brutt i disse sakene, og at det derfor vil settes inn tiltak for å redusere saksbehandlingstiden. Det er positivt at det settes inn tiltak.

Konklusjon

Sivilombudet er enig med direktoratet i at det var grunn til å behandle saken på nytt, når klageinstansen ikke hadde tatt hensyn til at han hadde vært sykemeldt i tolv måneder på søknadstidspunktet.

Sivilombudet er videre enig i at forskriften om arbeidsmarkedstiltak må forstås slik at retten til midlertidig lønnstilskudd ikke uten videre bortfaller om arbeidstaker går tilbake på jobb etter å ha vært sykemeldt i tolv måneder. Dersom en søker som er gått tilbake i jobb blir sykemeldt på nytt, innebærer ikke det at vedkommende på nytt må være sykmeldt i tolv måneder for å kunne ha krav på lønnstilskudd.

Sivilombudet er også enig med direktoratet i at saksbehandlingstiden i saken har vært for lang, jf. forvaltningsloven § 11 a. Sett i lys av formålet med reglene om midlertidig lønnstilskudd, som er å hindre utstøting av personer som står i fare for å falle ut av arbeidslivet, er det etter Sivilombudets syn særlig viktig at saksbehandlingen skjer tilstrekkelig raskt.

Dersom reell saksbehandlingstid i denne typen saker er lenger enn det som er opplyst på Navs hjemmesider, må informasjonsskriv og nettside oppdateres i tråd med realiteten.