Undersøkelsene herfra
Høsten 2013 ble Arbeids- og velferdsdirektoratet bedt om en nærmere redegjørelse for hvilke interne retningslinjer og målsetninger direktoratet har fastsatt for Navs behandling av dagpengesaker. Det ble og bedt redegjort for hvordan direktoratet fører kontroll med at de fastsatte retningslinjer og målsetninger blir fulgt opp av Nav kontorene. Direktoratet ble videre bedt om å bekrefte om det er en intern målsetning at 80 % at alle søknader om dagpenger skal behandles innen 21 dager. I tillegg ble det spurt om hvordan saksbehandlingstiden i dagpengesakene som av en eller annen grunn faller utenfor målsettingen på 21 dager følges opp og kontrolleres, både av Nav lokalt og av direktoratet. Det ble også stilt spørsmål om hvordan Nav kontorenes behandlingstid i klagesaker på dagpengeområdet følges opp og kontrolleres av direktoratet. Herunder ble det bedt opplyst hvilke retningslinjer og målsetninger som eventuelt er fastsatt for disse klagesakene, og om det eventuelt føres statistikk over og rapporteres om saksbehandlingstiden for klagesakene på lik linje som for søknader om dagpenger.
I direktoratets svar ble det vist til at tildelingsbrevet fra Arbeidsdepartementet fastsetter kravene til Arbeids- og velferdsetaten hvert år. For dagpenger har departementet kun fastsatt krav om at 80 % av alle søknader om dagpenger skal være anvist innen 21 dager. Direktoratet opplyste at dette målet vurderes som «et av de mest kritiske for etaten» og at «avvik følges tett opp». Resultatoppnåelse presenteres for direktørmøtet i direktoratet hver måned. Nav Forvaltning har også oppfølgingsmøter med forvaltningsenhetene hver måned hvor saksproduksjon og målkrav på de ulike ytelsene er tema hver gang. I første rekke konsentrerer oppfølgingen seg om normtidskravet som forutsetter at 80 % av sakene er anvist innen 21 dager. Selv om det kun er oppfølgingsmøter hver måned tar styringsenheten for Nav Forvaltning ut statistikk på dette området hver uke. Statistikken viser i tillegg til normtidsoppnåelse også fordelingen av de samlede restansene på dagpengeområdet knyttet til førstegangssøknader og gjenopptak. Antall saker pr enhet som har ligget mer enn 21 dager fordeles på grupperingene 21-28 dager, 29-42 dager og 43+ dager. Om prioriteringen opplyste direktoratet at sakene rangeres i saksbehandlingssystemets arbeidsbenker slik at de eldste sakene behandles først.
Om saksbehandlingstiden i klagesaker opplyste direktoratet at Nav har satt et eget krav om at alle klagesaker skal være ferdigbehandlet innen 6 måneder. For Nav Forvaltning skal saksbehandlingstiden for klager maksimalt være 10 uker, mens for Nav Klageinstans skal gjennomsnittlig saksbehandlingstid være maksimalt 12 uker. Tidskravene gjelder uansett hvilken ytelse klagesaken gjelder. Etaten har således valgt ikke å differensiere tidskravene til klagesaksbehandling etter ytelse.
Jeg ser slik på saken
1.Saksbehandlingstiden ved søknad om dagpenger
Formålet med dagpenger under arbeidsløshet er å gi delvis dekning for bortfall av arbeidsinntekt ved arbeidsløshet jf. folketrygdloven § 4-1. Dagpengenes karakter tilsier derfor at søknader bør behandles så raskt som mulig slik at bruker blir i stand til å dekke sine løpende utgifter. Forutsatt at bruker fyller ut søknaden riktig og dokumentasjonskravene også er oppfylt, vil vurderingen av den enkelte dagpengesøknad neppe være særlig komplisert eller tidkrevende. En målsetning om at 80 % av søknadene skal være anvist til utbetaling innen 21 dager synes derfor som et rimelig krav, og bidrar utvilsomt til generelt å sikre en effektiv behandling av disse sakene.
Med direktoratets svarbrev fulgte statistikk over den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden på landsbasis i dagpengesaker som viser at målkravet på 21 dager oppnås i stor grad. Klager til ombudsmannen på Navs saksbehandlingstid i dagpengesaker tilsier imidlertid at det kan være betydelige variasjoner mellom Nav kontorene, og at saksbehandlingstiden ved enkelte Nav kontor kan være uforsvarlig lang. Dette viser at et overordnet fokus utelukkende på gjennomsnittlig saksbehandlingstid neppe er tilstrekkelig for å utøve en effektiv kontroll, for eksempel med tanke på også å fange opp eventuelle virkelig svake ledd i Nav-organisasjonen.
Effektuering av målkrav må ikke skje på bekostning av en forsvarlig prioritering av den enkelte dagpengesøknad, hvilket normalt vil være at sakene behandles i den rekkefølge de kommer inn. Direktoratet har opplyst at rutinene er at eldste sak skal behandles først. Saksbehandlingssystemet «Arena» legger også opp til det, ved at de eldste sakene kommer opp øverst i arbeidsbenken til saksbehandleren. Jeg har imidlertid blitt kjent med at et Nav kontor nedprioriterer saker som av ulike grunner er blitt eldre enn 21 dager. Dette for å sikre at flest mulig nye saker anvises innen 21-dagers fristen. Det er å håpe at denne irregulære praksis ikke er utbredt blant de aktuelle Nav kontorene. Uansett er det mer enn uheldig dersom målkravet på 21 dager medfører at nye saker behandles før de som er eldre, bare for å sikre «grønne tall» i rapportene til overordnete Nav organer. Direktoratet bes derfor om å være særskilt oppmerksom på faren for en slik uønsket effekt av gjeldende målkrav, og i tillegg sørge for nødvendige tiltak for å sikre at dagpengesaker, som eventuelt har falt utenfor en forsvarlig prioritering, blir fanget opp og behandlet så raskt som mulig.
2. Saksbehandlingstiden for klager i dagpengesaker
Det kan vanskelig stilles krav om at klagesaksbehandlingen skal være like rask som behandlingen av søknader i første instans. Mitt inntrykk, basert på undersøkte klagesaker fra Nav, er imidlertid at Navs saksbehandlingstid ofte er uforholdsmessig mye lenger i klagesaker enn i nye saker. Ombudsmannen er underhånden, jf. også ovenfor, blitt kjent med at et Nav kontor regelmessig har nedprioritert klager på dagpengeområdet. Denne nedprioriteringen er blitt forklart med at tidsbruken i disse sakene, i motsetning til tidsbruken for behandlingen av nye søknader, verken er rapporteringspliktig eller etterspørres rutinemessig av Nav sentralt.
Direktoratet har opplyst at det ikke finnes pålitelig statistikk over behandlingstiden for klager på vedtak i dagpengesaker. I følge direktoratet skyldes dette gamle IT-systemer som ikke legger til rette for føring av slik statistikk. Den eneste kontrollen som føres med saksbehandlingstiden i klagesakene er derfor Nav klageinstans manuelle føring av statistikk over etatens samlede saksbehandlingstid. Jeg antar at en slik statistikk ikke er spesifisert på de enkelte Nav kontor. Den kan således bare si noe om den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden på landsbasis, og vil derfor ikke være egnet til å avdekke om enkelte, og i så fall hvilke, Nav kontorer avviker negativt fra gjennomsnittet. At saksbehandlingstiden har blitt for lang i nærmere bestemte enkeltsaker, vil heller ikke kunne avdekkes før i etterkant. Det er uheldig hvis manglende praktisk mulighet til effektiv og fortløpende overordnet kontroll gir seg utslag i systematiske irregulære nedprioriteringer ved enkelte Nav kontorer. Også på dette punkt ber jeg derfor Arbeids- og velferdsdirektoratet vurdere om det kan være behov for særskilte kontrolltiltak for å sikre at slike nedprioriteringer ikke skjer.
Jeg ber om å bli orientert om hvordan Arbeids- og velferdsdirektoratet vil følge opp mine anmodninger i denne uttalelsen.