Oppsummering

Saken gjelder Luftfartstilsynets avslag på søknad om fornyet utvidet bakgrunnssjekk etter forskrift om forebyggelse av anslag mot sikkerheten i luftfarten mv. (securityforskriften). Som følge av at søkeren var siktet i en straffesak, ble søknaden om fornyet utvidet bakgrunnssjekk avslått etter securityforskriften § 46. Samferdselsdepartementet stadfestet Luftfartstilsynets vedtak.

Sivilombudet kom til at Luftfartstilsynet og Samferdselsdepartementet ikke anvendte riktig forskriftsbestemmelse da søknaden om fornyet utvidet bakgrunnssjekk ble avslått etter securityforskriften § 46. Luftfartstilsynet og departementet skulle etter ombudets syn vurdert søknaden etter forskriftens bestemmelser om periodisk kontroll av vandel, jf. securityforskriften § 49. Siden straffesaken ikke var rettskraftig avgjort da klageren søkte om periodisk kontroll, var det ikke grunnlag for avslag, jf. securityforskriften § 47. Videre kom ombudet til at avslaget hadde så inngripende virkninger overfor søkeren, at det under enhver omstendighet ikke var grunnlag for en utvidende tolkning av securityforskriften § 46, jf. Grunnloven § 113.

Ombudet kom til at vedtaket manglet tilstrekkelig hjemmel, og var ugyldig. Ombudet ba Samferdselsdepartementet om å behandle saken på nytt etter riktig hjemmel.

Sakens bakgrunn

A (heretter klageren) arbeidet som pilot fra 1998 frem til 2024. Han var sommeren 2024 involvert i en ulykke, som ledet til at politiet tok ut siktelse mot ham i august 2024. Saken er ikke rettskraftig avgjort.

Klageren søkte om fornyet utvidet bakgrunnssjekk hos Luftfartstilsynet 29. august 2024, da hans godkjente utvidede bakgrunnssjekk utløp 14. juli 2024. Godkjent utvidet bakgrunnssjekk etter securityforskriften kapittel IV er en forutsetning for å kunne arbeide som pilot. På søknadstidspunktet hadde klageren vært uten aktiv godkjenning i litt over én måned. Klagerens ID-kort ble sperret 30. september 2024, og klageren har ikke arbeidet som pilot siden september 2024.

Klagerens søknad ble avslått av Luftfartstilsynet i vedtak 4. november 2024, på grunn av den verserende straffesaken, jf. securityforskriften § 46. Klageren ble informert om at han kunne fremsette en ny søknad når saken var rettskraftig avgjort eller henlagt. Klageren påklaget vedtaket 19. november 2024.

Samferdselsdepartementet stadfestet Luftfartstilsynets vedtak 18. juni 2025. Departementet vurderte at Luftfartstilsynet hadde anvendt riktig forskriftsbestemmelse ved å anvende securityforskriften § 46 i klagerens sak, da klageren ikke hadde gyldig utvidet bakgrunnssjekk på søknadstidspunktet. Etter departementets vurdering var det tilstrekkelig klart presisert i forskriften hvem som var omfattet av reglene om verserende saker, og hvilke forhold som førte til avslag på søknad om utvidet bakgrunnssjekk.

Advokat Katrine Hellum-Lilleengen (heretter advokaten) brakte på vegne av klageren saken inn for Sivilombudet 11. august 2025. Advokaten anførte prinsipalt at Samferdselsdepartementets vedtak manglet lovhjemmel, da søknaden var vurdert etter securityforskriften § 46 og ikke etter § 47, jf. Grunnloven § 113 og EMK artikkel 6. Det ble anført at vedtaket var ugyldig.

Våre undersøkelser

Vi fant grunn til å undersøke hjemmelsgrunnlaget for Luftfartstilsynets og Samferdselsdepartementets avslag på klagerens søknad om fornyet utvidet bakgrunnssjekk. I brev herfra 29. september 2025 ble Samferdselsdepartementet bedt om å svare på spørsmål om forholdet mellom bestemmelsene om første gangs kontroll og periodisk kontroll i securityforskriften kapittel IV. Vi fant ikke grunn til å undersøke den konkrete vurderingen og skjønnsutøvelsen i saken.

I brevet ba vi departementet om å redegjøre for sin forståelse av securityforskriften § 46, og utdype hvorfor § 46 var riktig hjemmel ved behandlingen av saken. Vi ba om departementets syn på om securityforskriften § 46 også gjelder ved behandlingen av søknader om periodisk kontroll, og om å kommentere forholdet mellom securityforskriften § 46 og § 49. Vi ba også om departementets syn på om securityforskriften § 47 ga grunnlag for avslag i saken.

I sitt svar hit skrev departementet at securityforskriften § 46 ikke skiller mellom førstegangssøknader og søknader om fornyelse. Etter bestemmelsens ordlyd gjelder bestemmelsen for «søker». Departementet viste til at de ikke kunne se at Luftfartstilsynets høringsbrev 14. juli 2010, som var vedlagt departementets svar, tilsa at det var ment å skille mellom førstegangssøkere og søkere om fornyelse etter securityforskriften § 46. Videre skrev departementet at securityforskriften § 48 og § 49 ikke innebar at § 46 kun var ment å omfatte førstegangssøkere. Departementet skrev at securityforskriften § 49 medførte at vurderingen av om det straffbare forholdet klageren var siktet for kvalifiserte til avslag etter § 46, skulle vurderes etter securityforskriften § 47. Dersom klageren ble dømt, viste departementet til at klageren ville få avslag på utvidet bakgrunnssjekk etter securityforskriften § 47. Departementet skrev samtidig at § 47 ikke ga grunnlag for avslag på nåværende tidspunkt, ettersom det foreløpig ikke var avsagt en rettskraftig avgjørelse.

Departementet ble videre bedt om å besvare spørsmål om departementet kunne godkjent klagerens bakgrunnssjekk etter securityforskriften § 47, og deretter umiddelbart foretatt en etterfølgende konkret vurdering av om det var grunnlag for å trekke bakgrunnssjekken tilbake, jf. securityforskriften § 51 andre ledd. Departementet skrev at de vanskelig kunne se at denne løsningen var formålstjenlig eller forsvarlig. Departementet skrev at det ikke er mulig å trekke tilbake en godkjent utvidet bakgrunnssjekk etter securityforskriften § 51 andre ledd dersom det ikke foreligger en godkjent utvidet bakgrunnssjekk. Ettersom klageren ikke hadde en godkjent utvidet bakgrunnssjekk da han søkte om utvidet bakgrunnssjekk, skrev departementet at bestemmelsen ikke fikk anvendelse. Departementet vurderte imidlertid at resultatet ville blitt det samme dersom securityforskriften § 51 andre ledd hadde fått anvendelse i klagerens sak.

Departementet skrev videre at de ikke kunne se at Luftfartstilsynets og departementets tolkning innebar en utvidende tolkning av § 46, som var i strid med det forvaltningsrettslige kravet til hjemmel. Etter departementets vurdering fikk ikke departementets svar på vår undersøkelse betydning for vedtakets gyldighet.

Advokaten ble oversendt departementets svar, og kom med enkelte merknader 7. november 2025.

Sivilombudets syn på saken

Spørsmålet for ombudet er om Luftfartstilsynet og Samferdselsdepartementet vurderte klagerens søknad om fornyet utvidet bakgrunnssjekk etter riktig forskriftsbestemmelse. Klagerens søknad ble avslått etter securityforskriften § 46.

Rettslige utgangspunkter – hjemmelskrav og retten til rettferdig rettergang

Grunnloven § 113 fastsetter at «[m]yndighetenes inngrep overfor den enkelte må ha grunnlag i lov». Bestemmelsen gir uttrykk for det forvaltningsrettslige legalitetsprinsippet. Hvor strengt hjemmelskravet er, må nyanseres ut fra hvilket område det er snakk om, arten av det aktuelle inngrepet og hvor hardt det rammer i det konkrete tilfellet, jf. Graver/Tøssebro, Alminnelig forvaltningsrett (6. utg. 2024), side 329.

Etter EMK artikkel 6 nr. 2, om retten til en rettferdig rettergang, skal enhver som blir siktet for en straffbar handling, antas uskyldig inntil skyld er bevist etter loven. Bestemmelsen gir uttrykk for uskyldspresumsjonen. Jon Fridrik Kjølbro uttaler blant annet følgende om uskyldpresumsjonen i Den Europæiske Menneskerettighedskonvention (6. udgave 2023), side 721:

«Uskyldsformodningen indeholder flere aspekter. Den indeholder (1) et processuelt aspekt, der betyder, at uskyldsformodningen skal respekteres ved behandling af straffesager, herunder krav om bevisbyrde, beskyttelse mod selvinkriminering og beskyttelse mod at blive behandlet som skyldig af domstole eller myndigheder, inden skylden er blevet fastslået af en domstol. Dette aspekt er ikke kun relevant ved behandling af straffesagen, men også for behandling af andre sager, mens straffesagen verserer.»

Hjemmelsgrunnlag for avslag på søknad om utvidet bakgrunnssjekk

Securityforskriften, som blant annet er gitt i medhold av luftfartsloven § 7-24 andre ledd og § 7-25 første og andre ledd, regulerer i kapittel IV adgang til sikkerhetsbegrenset område på en lufthavn. Etter securityforskriften § 38 skal Luftfartstilsynet foreta bakgrunnssjekk av personer som skal ha adgang til sikkerhetsbegrenset område, jf. forordning (EU) 2015/1998 vedleggets kapittel 11. I § 37 – som har overskriften «Formål med bakgrunnssjekk» – heter det at formålet med bestemmelsene i kapittel IV er å hindre at personer som kan representere en risiko for sikkerheten i luftfarten gis adgang til sikkerhetsregulerte områder, og å bidra til å sikre allmennhetens tillit til sivil luftfart. 

I bakgrunnssjekken foretas det en vandelskontroll på grunnlag av uttømmende politiattest, jf. securityforskriften § 40. Vandelskontrollen skal fornyes minst hvert femte år, jf. § 47, jf. § 40 fjerde ledd. En godkjent utvidet bakgrunnssjekk må derfor fornyes. I forskriften omtales dette som «periodisk kontroll». 

Ved første gangs kontroll av vandel, regulerer securityforskriften § 42 grunnlag for avslag og fastsetting av karantenetid. Videre angir §§ 43-46 ytterligere bestemmelser om karantenetid og vandelskrav for første gangs kontroll. Securityforskriften § 46 gjelder behandling av verserende saker. Bestemmelsen angir at Luftfartstilsynet «skal» avslå søknaden hvis det foreligger siktelse eller tiltale mot en søker.

Securityforskriften §§ 47 og 48 gjelder etter sin ordlyd for periodisk kontroll av vandel, altså kontroll ved fornying av tidligere godkjent bakgrunnssjekk. I § 47 første til fjerde ledd angis hvilke grunnlag som skal eller kan medføre avslag på søknad om periodisk kontroll av vandel. Felles for grunnlagene etter bestemmelsen er at det må foreligge en rettskraftig avgjørelse for straffbart forhold. Siktelse eller tiltale mot søker gir ikke grunnlag for avslag etter denne bestemmelsen, i motsetning til etter § 46.

Etter securityforskriften § 49 skal søkeren vurderes etter bestemmelsene for første gangs vandelskontroll i § 42 flg. dersom det er «mer enn 12 måneder siden godkjenningsperioden for vandel utløp». Bestemmelsen oppstiller derfor en grense på 12 måneder som avgjørende for om en søker som tidligere har hatt godkjent bakgrunnssjekk, skal vurderes etter reglene om første gangs kontroll eller periodisk kontroll.

Det kan i særlige tilfeller gis avslag for lenger tid eller for andre forhold enn nevnt i forskriften dersom Luftfartstilsynet «finner det nødvendig ut fra formålsbestemmelsen i § 37», jf. securityforskriften § 50. Det må foretas en skjønnsmessig vurdering, der § 50 andre ledd angir momenter som det «kan» legges vekt på i vurderingen. Videre har Luftfartstilsynet etter securityforskriften § 51 andre ledd adgang til å tilbakekalle ID-kortet til en person med godkjent vandel dersom personen blir siktet eller tiltalt for straffbart forhold som kan gi grunnlag for avslag etter securityforskriften § 47. Tilbakekallelsen gjelder «inntil saken er rettskraftig avgjort eller henlagt», og er derfor av midlertidig karakter.

Luftfartstilsynets og Samferdselsdepartementets avslag på klagerens søknad om fornyet utvidet bakgrunnssjekk

Luftfartstilsynet avslo klagerens søknad om fornyet utvidet bakgrunnssjekk 4. november 2024.

I vedtak 18. juni 2025 vurderte Samferdselsdepartementet at Luftfartstilsynet hadde anvendt riktig hjemmel ved å anvende securityforskriften § 46 i klagerens sak. Departementet skrev blant annet at:

«Securityforskriften § 51 annet ledd gjelder for saker der søker innehar gyldig utvidet bakgrunnssjekk, mens § 46 gjelder for saker der søker på søknadstidspunktet ikke innehar gyldig utvidet bakgrunnssjekk. Bestemmelsen i § 51 annet ledd gjelder etter sin natur ikke saker som denne, fordi Luftfartstilsynet ikke kan kalle tilbake et ID-kort som ikke er gyldig. Etter departementets vurdering har Luftfartstilsynet dermed anvendt riktig rettsgrunnlag da de anvendte securityforskriften § 46 ved behandlingen av [klagerens] søknad.

Securityforskriften § 49 fastslår at dersom det er gått mer enn 12 måneder siden godkjenningsperioden for vandel utløp, skal søkeren vurderes etter bestemmelsene for første gangs kontroll. Konsekvensen av dette er at tilfeller der søker innenfor de 12 siste månedene har innehatt gyldig utvidet bakgrunnssjekk skal saken vurderes etter reglene om periodisk kontroll av vandel. I denne saken betyr dette at til tross for at § 46 var riktig hjemmel ved behandlingen av saken, skal søknaden vurderes etter forskriften § 47 og ikke § 42 ved vurderingen av om overtredelsen [klageren] er tiltalt for medfører at søknaden skal avslås. Det er ikke tvilsomt at dersom [klageren] skulle bli dømt for overtredelsen han er tiltalt for etter straffeloven (§ 281), vil vilkåret i forskriften § 47 annet ledd være oppfylt. Departementet vurderer derfor at rett forskriftshjemmel er anvendt også ved vurderingen av om forholdet [klageren] er tiltalt for medfører avslag etter forskriften § 46.»

I sitt svar på ombudets undersøkelsesbrev, der ombudet blant annet ba departementet om en nærmere redegjørelse for hvorfor securityforskriften § 46 var riktig hjemmel ved behandlingen av saken, skriver departementet at det fremgår av bestemmelsens ordlyd at bestemmelsen gjelder for «søker». Departementet viser til at ordlyden både omfatter personer som søker om første gangs kontroll av vandel, og personer som søker om periodisk kontroll av vandel. Departementet skriver at bestemmelsen ikke er ment å begrenses til førstegangssøkere.

Dersom ordlyden «søker» i securityforskriften § 46 leses isolert, er ombudet enig i at formuleringen i seg selv ikke skiller mellom førstegangssøkere og søkere om periodisk kontroll. Etter ombudets syn fremgår det imidlertid av ordlyden i securityforskriften § 49 og forskriftens oppbygning, at § 46 ikke er ment å omfatte søkere om periodisk kontroll av vandel.

Securityforskriften oppstiller ulike regler for første gangs kontroll av vandel, og for periodisk kontroll av vandel. Det følger av ordlyden i securityforskriften §§ 42 og 47 at førstnevnte bestemmelse gjelder for første gangs kontroll av vandel, og sistnevnte for periodisk kontroll av vandel. I § 49 – som har overskriften «Tilfeller som skal vurderes etter bestemmelsen om første gangs kontroll av vandel» – heter det at søkeren skal vurderes etter bestemmelsene for første gangs vandelskontroll i § 42 flg. dersom det er «mer enn 12 måneder siden godkjenningsperioden for vandel utløp». Securityforskriften opererer derfor med et system for første gangs kontroll av vandel, og et system for periodisk kontroll av vandel. Reglene for første gangs kontroll, er strengere enn for periodisk kontroll. Securityforskriften § 46 kommer før bestemmelsene i §§ 47 flg. om periodisk kontroll. Etter ombudets syn følger det av forskriftens system og oppbygning at § 46 derfor hører til reglene som gjelder for første gangs kontroll av vandel.

I klagerens sak søkte klageren om fornyet utvidet bakgrunnssjekk 29. august 2024. Det var mindre enn 12 måneder siden godkjenningsperioden for vandel utløp 14. juli 2024, og departementet skulle derfor vurdert klagerens søknad etter bestemmelsen for periodisk kontroll i securityforskriften § 47, jf. § 49. Siden straffesaken ikke var rettskraftig avgjort, var det ikke grunnlag for avslag ved periodisk kontroll av vandel etter securityforskriften § 47.

I sitt svar hit skriver departementet at klagerens søknad var å regne som en førstegangssøknad. Det vises i denne forbindelse blant annet til at klageren ikke hadde godkjent utvidet bakgrunnssjekk da han søkte om fornyet utvidet bakgrunnssjekk 29. august 2025. Ombudet kan ikke se at dette medfører at det var securityforskriftens bestemmelser om første gangs kontroll av vandel som fikk anvendelse i klagerens sak. På søknadstidspunktet var det mindre enn 12 måneder siden godkjenningsperioden for vandel utløp. Det følger av securityforskriften § 49 at klageren i denne 12-måneders perioden skulle vurderes etter bestemmelsene for periodisk kontroll. Ombudet er derfor ikke enig i at klagerens søknad var å regne som en førstegangssøknad. 

Slik ombudet oppfatter departementets svar hit, mener departementet at securityforskriften § 49 kun innebærer at kvalifiseringen av det straffbare forholdet i klagerens sak skal vurderes etter § 47, ikke etter § 42. Ettersom siktelsen i klagerens sak vil kvalifisere til avslag etter securityforskriften § 47 ved en rettskraftig avgjørelse, mener departementet at det var grunnlag for avslag i medhold av § 46. Securityforskriften § 46 henviser imidlertid ikke til § 42 eller § 47. Etter bestemmelsens ordlyd «skal» siktelse eller tiltale mot en søker føre til avslag, uavhengig av mulig strafferettslig reaksjon dersom søkeren blir dømt i straffesaken. For søkere om første gangs kontroll av vandel, vil derfor siktelse eller tiltale være tilstrekkelig for avslag. Etter ombudets syn gir heller ikke securityforskriften § 49 grunnlag for en annen tolkning av § 46. Securityforskriften § 49 regulerer som nevnt hvilke søkere som skal vurderes etter forskriftens bestemmelser for første gangs kontroll av vandel i § 42 flg., og da også etter § 46. Dersom det derimot er forskriftens regler om periodisk kontroll av vandel i § 47 flg. som gjelder, kommer ikke § 46 til anvendelse.

Ombudet er etter dette ikke enig med Samferdselsdepartementet i at Luftfartstilsynet vurderte klagerens søknad etter riktig forskriftsbestemmelse. Ombudet vil i tillegg bemerke at departementets anvendelse av securityforskriften § 46 i klagerens sak, innebærer en utvidende tolkning av bestemmelsen. Etter ombudets syn hadde avslaget i klagerens sak så inngripende virkninger overfor klageren, at det ikke var grunnlag for en utvidende tolkning av securityforskriften § 46, jf. Grunnloven § 113.

Konsekvensene for klageren er store. Avslaget på fornyet utvidet bakgrunnssjekk innebærer at klageren ikke lenger har adgang til sikkerhetsbegrenset område på flyplasser, og at han derfor ikke lenger kan arbeide som pilot. Han har mistet arbeidet, selv om han ikke er rettskraftig dømt. Vedtakets inngripende karakter får betydning for hvor strengt hjemmelskravet er, jf. Grunnloven § 113.

Sett i lys av vedtakets inngripende karakter, fremgår det etter ombudets syn ikke tilstrekkelig klart av securityforskriften § 46 at bestemmelsen også omfatter søkere om periodisk kontroll av vandel. Forskriftens system og oppbygning tilsier derimot at § 46 ikke er ment å gjelde søkere om periodisk kontroll. I forskriftens høringsbrev 14. juli 2010, som departementet vedla sitt svar på ombudets undersøkelsesbrev, er det heller ikke holdepunkter for at bestemmelsen var ment å gjelde for søkere om periodisk kontroll.

Avslag på søknad om fornyet utvidet bakgrunnssjekk med så inngripende virkninger som i klagerens sak, krever et tilstrekkelig klart hjemmelsgrunnlag. Etter ombudets syn var det derfor under enhver omstendighet ikke grunnlag for en utvidende tolkning av securityforskriften § 46 i klagerens sak. 

I ombudets undersøkelsesbrev ba vi også om departementets syn på om klagerens søknad om fornyet utvidet bakgrunnssjekk kunne blitt godkjent etter securityforskriften § 47, og deretter trukket tilbake etter securityforskriften § 51 andre ledd.

Etter securityforskriften § 51 andre ledd kan Luftfartstilsynet vedta midlertidig tilbakekall av ID-kort dersom en person med godkjent vandel blir siktet eller tiltalt for straffbart forhold, som kan gi grunnlag for avslag etter reglene i securityforskriften § 47. I et slikt tilfelle vil det ikke være grunnlag for avslag etter § 47 ved periodisk kontroll, fordi det ikke foreligger en rettskraftig avgjørelse i straffesaken.

Securityforskriften § 51 andre ledd er en «kan»-bestemmelse. Dersom en person med godkjent vandel blir siktet eller tiltalt for straffbart forhold som kan gi grunnlag for avslag etter reglene i § 47, har Luftfartstilsynet derfor en skjønnsmessig adgang til å vedta midlertidig tilbakekall av en godkjent utvidet bakgrunnssjekk. Dette i motsetning til § 46 som er en «skal»-bestemmelse. Formålsbestemmelsen i securityforskriften § 37 vil veie tungt ved skjønnsutøvelsen. Ved den skjønnsmessige vurderingen må Luftfartstilsynet etter ombudets syn se hen til EMK artikkel 6 nr. 2. Luftfartstilsynet må vurdere hvilken betydning uskyldspresumsjonen får for om tilbakekall skal vedtas midlertidig, ettersom personen det gjelder foreløpig ikke er strafferettslig dømt.

Securityforskriften § 51 andre ledd ivaretar derfor samme behov som § 46, ved at det kan tas hensyn til verserende straffesaker. Ettersom avslag ved periodisk kontroll og midlertidig tilbakekall av en godkjent bakgrunnssjekk vil innebære at søker ikke lenger kan utøve stillingen, er det etter ombudets syn naturlig at vilkårene i § 47 er strengere enn ved første gangs kontroll av vandel. Securityforskriften § 51 andre ledd er som nevnt også en «kan»-regel, til forskjell fra § 46 som er en «skal»-regel.

Departementet skriver i sitt svar hit at det ikke var mulig å anvende securityforskriften § 51 andre ledd i klagerens sak. Det vises til at klagerens utvidede bakgrunnssjekk utløp 14. juli 2024, og at han ikke søkte om fornyet utvidet bakgrunnssjekk før 29. august 2024. Departementet skriver at klageren derfor ikke hadde en godkjent utvidet bakgrunnssjekk som kunne trekkes tilbake etter securityforskriften § 51 andre ledd.

Ombudet er enig i at securityforskriften § 51 andre ledd ikke kan anvendes direkte på klagerens søknad. Ombudet kan imidlertid ikke se at dette kan gi grunnlag for å anvende securityforskriften § 46 i klagerens sak. Etter ombudets syn skulle Luftfartstilsynet behandlet klagerens søknad om fornyet utvidet bakgrunnssjekk etter § 47, jf. § 49. Deretter hadde Luftfartstilsynet mulighet til å vurdere om godkjenningen skulle tilbakekalles midlertidig, inntil straffesaken mot klageren var rettskraftig avgjort eller henlagt, jf. securityforskriften § 51 andre ledd.

Konklusjon

Sivilombudet er kommet til at Luftfartstilsynet og Samferdselsdepartementet ikke anvendte riktig forskriftsbestemmelse da klagerens søknad om fornyet utvidet bakgrunnssjekk ble avslått etter securityforskriften § 46. Luftfartstilsynet og Samferdselsdepartementet skulle vurdert søknaden etter bestemmelsene om periodisk kontroll av vandel, jf. securityforskriften § 49. Siden straffesaken ikke var rettskraftig avgjort da klageren søkte om periodisk kontroll, var det ikke grunnlag for avslag, jf. securityforskriften § 47.

Under enhver omstendighet er ombudet kommet til at avslaget på søknaden om fornyet utvidet bakgrunnssjekk hadde så inngripende virkninger overfor klageren, at det ikke var grunnlag for en utvidende tolkning av securityforskriften § 46, jf. Grunnloven § 113.

Vedtaket mangler derfor tilstrekkelig hjemmel, og er ugyldig. Ombudet ber Samferdselsdepartementet behandle saken på nytt etter riktig hjemmel. Dersom departementet vurderer om godkjenning av utvidet bakgrunnssjekk skal tilbakekalles midlertidig etter securityforskriften § 51 andre ledd, må EMK artikkel 6 nr. 2 hensyntas i den skjønnsmessige vurderingen. For ordens skyld presiseres det at ombudet i uttalelsen ikke har foretatt en konkret vurdering av om godkjenning skal tilbakekalles etter § 51 andre ledd i klagerens sak. Ombudet ber om å bli orientert når departementet har vurdert søknaden på nytt med kopi av avgjørelsen.