Oppsummering

Saken gjelder en elev i videregående skole som klaget på standpunktkarakterene i to fag. Hun fikk medhold av Statsforvalteren i Vestland, fordi klageoversendelsen fra skolen ikke var vedlagt begrunnelser fra faglærer om hvordan karakterene var blitt fastsatt. Som følge av dette var det ikke mulig for Statsforvalteren å kontrollere om opplæringsforskriftas regler om karakterfastsettelse var fulgt.

Sivilombudet kom til at skolen ikke hadde foretatt en ny vurdering i opplæringsforskriftas forstand. Vestland fylkeskommune som skoleeier ble bedt om å vurdere om det i denne saken var mulig å gi eleven en ny vurdering – for eksempel ved at en lærer med tilstrekkelige kunnskaper i fagene foretok en ny gjennomgang av elevens innleverte arbeider, prøver eller lignende, og/eller ved at eleven ble tilbudt en ny vurderingssituasjon. Videre ba
Sivilombudet om at fylkeskommune vurderte hvordan det kan etableres rutiner og systemer for dokumentasjon av elevkompetanse som gjør det mulig å fastsette standpunktkarakterer i tråd med opplæringsforskrifta selv om faglærer er utilgjengelig.

Sakens bakgrunn

A (heretter eleven) er elev ved X videregående skole. Hun mottok 11. juni 2025 standpunktkarakterer i fagene matematikk (MAT1113) og naturfag (NAT1009). Hun påklaget karakterfastsettelsene, men fikk ikke medhold av skolen. Den 29. august 2025 ble klagene oversendt Statsforvalteren i Vestland som klageinstans.

I klageoversendelsene viste rektor til at faglærer var indisponert. Som følge av dette var det ikke mulig å vedlegge uttalelser fra faglærer. I stedet ble faglærers uttalelser ansett for å være sammenfattet i vurderinger som skolen hadde foretatt med utgangspunkt i den informasjonen som var tilgjengelig for rektor.

Statsforvalteren ga eleven medhold. I vedtak 3. og 9. september 2025 ble karakterfastsettelsene i naturfag og matematikk opphevet med samme begrunnelse: Uten uttalelse fra faglærer kunne ikke rektor sannsynliggjøre at faglærer hadde fulgt gjeldende regler for standpunktkarakterfastsettelse. Som følge av dette var det ikke mulig å dokumentere at standpunktkarakteren gjenspeilet elevens samlede kompetanse ved avslutningen av opplæringen eller at vurderingene ikke var påvirket av utenforliggende hensyn.

X videregående skole ble henvist til å foreta en ny vurdering, jf. opplæringsforskrifta § 10-4 fjerde ledd. Statsforvalteren forutsatte at skolen hadde et internkontroll- og vurderingssystem som gjorde det mulig å fastsette nye karakterer.

Den 8. oktober 2025 fastsatte skolen nye standpunktkarakterer i matematikk og naturfag. Dette ble gjort i to separate vedtak. For begge fag ble faglærers opprinnelige karakterfastsettelse opprettholdt. 

Faglærer var fortsatt indisponert da de nye standpunktkarakterene ble fastsatt. I vedtakene ble det imidlertid vist til at det er gitt «både halvårs- og sluttvurdering/standpunktkarakter». Det ble også vist til at faglærer har synliggjort «en del» skriftlig underveisvurdering. I tillegg ble det vist til et målark, samt fremholdt at eleven har fått vist sin kompetanse på forskjellige måter – blant annet gjennom skriftlige prøver og innleveringer. Rektor hadde funnet «spor av deler av dette» i de systemer som faglærer rår over og som rektor kunne få innsyn i.

Om den konkrete vurderingen av elevens standpunktkarakterer ble følgende uttrykt i begge vedtak:  

«Rektor har ikke grunnlag for å kunne si at faglærer i dette tilfellet ikke har fulgt gjeldende krav i forskriften om vurdering og vurderingspraksis. Tvert imot mener rektor at faglærer har fulgt vurderingsforskriften.

Rektor har ikke grunnlag for å foreta en selvstendig vurdering på nytt, men må forholde seg til det faglærer har kommet frem til.»

I klagen hit har eleven i hovedsak anført at hun aldri fikk en ny vurdering.

2. Våre undersøkelser

Vi fant grunn til å undersøke saken nærmere med Vestland fylkeskommune som skoleeier. I brev 24. april 2026 ble fylkeskommunen bedt om å besvare følgende spørsmål: 

  1. Hva innebærer «ny vurdering» etter opplæringsforskrifta § 10-4 (4)?
  2. Har eleven i dette tilfellet fått en ny vurdering i henhold til opplæringsforskrifta § 10-4 (4)?
  3. Hvilke krav følger av plikten til å ha et internkontroll- og vurderingssystem med hensyn til å dokumentere elevenes kompetanse?
  4. Har X videregående skole et internkontroll- og vurderingssystem som sikrer at det er mulig å fastsette standpunktkarakterer i tilfelle faglærer skulle være utilgjengelig?
  5. Hvordan mener Vestland fylkeskommune en ny vurdering skal skje i klagesaker der det ikke foreligger dokumentasjon på elevens kompetanse?

I tillegg fikk Statsforvalteren i Vestland og Utdanningsdirektoratet anledning til å uttale seg om de generelle spørsmålene i saken (spørsmål 1, 3 og 5). De mottok kopi av undersøkelsen i brev herfra 27. april 2026.

Eleven sendte inn merknader til svaret og innspillene som ble mottatt.

Vestland fylkeskommune

Vestland fylkeskommune besvarte våre spørsmål i brev 11. mai 2026.

I brevet uttrykte fylkeskommunen at «ny vurdering» etter opplæringsforskrifta § 10-4 fjerde ledd innebærer skolen må foreta en reell og selvstendig vurdering av elevens samlede kompetanse. 

Vestland fylkeskommune fremholdt at eleven i dette tilfellet har fått en ny vurdering i opplæringsforskriftas forstand. Det ble vist til at X videregående skole har et vurderingssystem som har sørget for at rektor har hatt et forsvarlig grunnlag til å vurdere elevens kompetanse på nytt, selv om faglærer ikke har uttalt seg i saken. 

Fylkeskommunen skrev videre at plikten til å ha et internkontrollsystem påhviler fylkeskommunen etter kommuneloven § 25-1. Det ble uttrykt at fylkeskommunens plikt som skoleeier kan presiseres som plikt til å ha på plass et system for å kontrollere at skolene praktiserer opplæringslova og -forskrifta riktig.

Vestland fylkeskommune viste videre til at plikten til å dokumentere elevens kompetanse følger av opplæringsforskrifta kapittel 9. Det ble uttrykt at skolen må kunne dokumentere elevens kompetanse for å gi underveisvurdering og sluttvurdering.

Hvilke konkrete krav som følger av plikten til å ha et internkontroll- og vurderingssystem med hensyn til å dokumentere elevenes kompetanse, ble utdypet i lys av de generelle kravene i kommuneloven § 25-1 tredje ledd bokstav a til e. For eksempel ble det i tilknytning til kravet i bokstav a, om å utarbeide en beskrivelse virksomhetens hovedoppgaver, mål og organisering, uttrykt at elevens kompetanse må bli dokumentert på en slik måte at kompetansen kan bli vurdert og etterprøvd av andre enn faglærer i etterkant.

Når det konkret gjaldt internkontroll- og vurderingssystemet til X videregående skole, uttrykte fylkeskommunen at skolen har et system som gjør det mulig å fastsette karakter selv om faglærer skulle være utilgjengelig. Det ble i den forbindelse vist til at skolens internkontrollsystem omfatter blant annet:

«• bruk av Visma InSchool som felles system for føring og historikk knytt til
     halvårsvurdering og standpunktkarakterar,

  • skriftlege og daterte lokale prosedyrar for sluttvurdering, karakteroppgjer og

     klagebehandling,

  • faste karaktermøte og strukturar for kvalitetssikring før endeleg fastsetjing,»

Vestland fylkeskommune viste videre til at det gjennomføres årlige undervisningsevalueringer. Disse evalueringene hadde ikke avdekket forhold som gir grunn til å stille spørsmål ved faglærers vurdering eller vurderingspraksis. Det hadde heller ikke kommet klager på faglærers undervisning eller lærerutøvelse. Dette ga skolen en generell tillit til standpunktkarakterene som er fastsatt.

Det ble videre fremholdt at dokumentasjonen viser at skolen har tilrettelagt slik at eleven har fått vist sin kompetanse gjennom varierte vurderingsformer. Det ble også vist til at det har vært samarbeid mellom flere lærere der dette har vært relevant, samt at eleven har hatt tilgang til faglig støtte og tilrettelegging. Det ble imidlertid erkjent at det var en svakhet i denne saken at manglende uttalelse fra faglærer svekket etterprøvbarheten.  

Statsforvalteren i Vestland

Statsforvalteren i Vestland sendte inn synspunkter på de generelle spørsmålene i saken i brev 11. mai 2026.

I brevet uttrykte Statsforvalteren at «ny vurdering» etter opplæringsforskrifta § 10-4 fjerde ledd innebærer at skolen må foreta en ny faglig vurdering av elevens kompetanse. Statsforvalteren skrev at formuleringene i bestemmelsen må forstås som en henvisning til fremgangsmåten for karakterfastsettelse i opplæringsforskrifta § 9-16, jf. § 9-1.

Statsforvalteren viste til at opplæringsforskrifta § 9-16 fastsetter at standpunktkarakteren skal være uttrykk for elevens samlede kompetanse ved avslutningen av opplæringen.

Det ble fremholdt at enkelte feil er av en slik art at de ikke lar seg reparere i en ny vurdering. Dette gjelder krav som skal bli oppfylt underveis i opplæringsløpet. Statsforvalteren uttrykte at dette medfører at skolen ikke er forpliktet til å innhente ny informasjon om elevens kompetanse ved den nye vurderingen.   

På spørsmålet om internkontroll og dokumentasjon av elevens kompetanse, uttrykte Statsforvalteren blant annet at fylkeskommunen må gjøre vurderinger av risikoforhold. Dersom skolen oppdager avvik eller risiko for avvik forbundet med at elever ikke får standpunktkarakterer i tråd med opplæringsforskrifta, må skolen vurdere hvilke tiltak som skal iverksettes.

Statsforvalteren viste videre til at faglærer som utgangspunkt har det faglige ansvaret for å fastsette standpunktkarakterer, jf. opplæringsforskrifta § 9-16 femte ledd. Det er opp til fylkeskommunen å vurdere hva slags tiltak som skal settes i verk dersom det er risiko for lærerfravær mm. 

Når det gjaldt spørsmålet om hvordan skolen skal foreta en ny vurdering dersom faglærer er utilgjengelig og det ikke foreligger dokumentasjon, viste Statsforvalteren til forvaltningsloven § 17 om at saken skal være så godt opplyst som mulig.

Statsforvalteren uttrykte at det er vanskelig å se at den nye vurderingen vil være forsvarlig dersom faglærer ikke har skrevet uttalelse og det ikke foreligger annen dokumentasjon på elevens kompetanse.

Utdanningsdirektoratet

Utdanningsdirektoratet sendte inn synspunkter på de generelle spørsmålene i saken i brev 8. mai 2026.

I brevet forklarte direktoratet at «ny vurdering» etter opplæringsforskrifta § 10-4 fjerde ledd innebærer at det må gjøres en ny faglig vurdering av hvilken standpunktkarakter eleven skal ha. Vurderingen skal være i tråd med opplæringsforskrifta § 9-16. Hvordan den nye vurderingen skal gjøres, vil blant annet avhenge av bakgrunnen for statsforvalterens oppheving av den opprinnelige standpunktkarakteren.

Direktoratet fremholdt at faglærer må være involvert i den nye karakterfastsettelsen. Det ble i den forbindelse vist til at det er faglærer som setter standpunktkarakterer, jf. opplæringsforskrifta § 9-16 femte ledd.

Når det gjaldt internkontroll, viste Utdanningsdirektoratet til at det i opplæringsforskrifta er fastsatt regler om underveisvurdering og halvårsvurdering. Det ble også fremholdt at skolen må ha et system/rutiner som sikrer at elevene får oppfylt sin rett til standpunktvurdering – også dersom faglærer eksempelvis byttes ut i løpet av skoleåret.

Direktoratet uttrykte imidlertid at det ikke er direkte regulert i opplæringsforskrifta hvordan elevens kompetanse i fag skal dokumenteres for å sikre at elevenes rett til standpunktkarakter i § 9-16 og ny vurdering i § 10-4 fjerde ledd ivaretas. Det ble vist til at dette henger sammen med kravet til internkontroll.

Direktoratet uttrykte også at det vil være vanskelig å vise at det er gjort en reell ny vurdering av standpunktkarakteren i tilfeller der det ikke foreligger dokumentasjon og faglærer er indisponert. 

3. Sivilombudets syn på saken

3.1 Innledning

Spørsmålet i saken er om X videregående skole har overholdt plikten til å sørge for en «ny vurdering» av hvilke standpunktkarakterer eleven skal ha.

Dette reiser flere delspørsmål. Det første er hva regelverket krever av den nye vurderingen. Det andre er om X videregående skoles vurdering oppfylte disse kravene. Dersom skolen ikke foretok en ny vurdering i regelverkets forstand, oppstår spørsmålet om dette ikke var mulig som følge av forhold utenfor skolens kontroll. I den forbindelse er det et spørsmål hvilke krav regelverket stiller til skolens systemer for å sikre at retten til ny vurdering kan oppfylles. Endelig er det et spørsmål om hvordan eleven kan gis en ny vurdering når sentral dokumentasjon mangler.

3.2 Rettslige utgangspunkter

Elever i videregående opplæring har en lovbestemt rett til individuell vurdering, jf. opplæringslova § 5-4 andre ledd. Dette omfatter sluttvurdering, som i videregående opplæring er standpunktkarakter, jf. opplæringsforskrifta § 9-15 tredje ledd.

Etter opplæringsforskrifta § 9-16 skal standpunktkarakterer være et uttrykk for den samlede kompetansen elevene har ved avslutningen av opplæringen. Eleven skal ha fått mulighet til å vise sin kompetanse på flere og varierte måter, og grunnlaget for vurderingen er kompetansemålene fastsatt i læreplanen, jf. opplæringsforskrifta § 9-1 andre ledd. Det er faglærer som setter standpunktkarakter.

Etter opplæringsforskrifta § 10-4 kan elevene klage på hvordan standpunktkarakteren i et fag er fastsatt. Det kan altså klages på at reglene for karakterfastsettelse i opplæringsforskrifta § 9-16 ikke er fulgt, men ikke på karakteren i seg selv. Dersom skolen etter en klage, ikke omgjør karakterfastsettelsen, oversendes klagen til statsforvalteren som klageinstans. Klagen skal være vedlagt begrunnelse fra faglærer om hvordan karakteren er fastsatt, jf. opplæringsforskrifta § 10-4 andre ledd.  

I klagebehandlingen kan statsforvalteren bare prøve om reglene for karakterfastsettelse i opplæringsforskrifta § 9-16 er overholdt. Statsforvalteren kan ikke bestemme hvilken karakter eleven skal ha. Statsforvalteren kan avvise klagen, stadfeste standpunktkarakteren eller oppheve standpunktkarakteren, jf. opplæringsforskrifta
§ 10-4 tredje ledd.

Dersom statsforvalteren opphever standpunktkarakterfastsettelsen, følger det av opplæringsforskrifta § 10-4 fjerde ledd at skolen skal sørge for at det blir gjort en ny vurdering og fastsatt ny, endelig karakter.

3.3 Har eleven fått en ny vurdering etter opplæringsforskrifta § 10-4 fjerde ledd?

3.3.1 Hva innebærer «ny vurdering»? 

Opplæringsforskrifta angir ikke nærmere hva som ligger i uttrykket «ny vurdering». Utgangspunktet må være at en ny vurdering må tilfredsstille kravene til standpunktkarakterfastsettelse i opplæringsforskrifta § 9-16. Det betyr ikke nødvendigvis at skolen må foreta en fullstendig ny vurdering av elevens samlede kompetanse. Det avgjørende er hvilken innvirkning de feil som førte til at karakterfastsettelsen ble opphevet, har hatt på den opprinnelige vurderingen. Den nye vurderingen må rette opp disse manglene. Er det for eksempel et kompetansemål i læringsplanen som ikke har vært vurdert, vil det normalt være tilstrekkelig å gjøre en vurdering knyttet til dette målet og hvilken betydning det har for standpunktkarakteren.    

I denne saken skyldtes opphevelsen at det ikke forelå tilstrekkelig dokumentasjon til å kunne kontrollere om karakterene var fastsatt i samsvar med opplæringsforskrifta. Faglærers begrunnelse for karakterfastsettelsen manglet, og Statsforvalteren kunne derfor ikke prøve om reglene for standpunktvurdering var fulgt.  

For å reparere en slik mangel, må det etter ombudets syn foretas en mer helhetlig faglig vurdering hvor det kan fastslås og dokumenteres at karakterfastsettelsene er i tråd med opplæringsforskrifta. Ombudet viser til at faglærers uttalelse skal beskrive hvordan de ulike kravene til karakterfastsettelse i opplæringsforskrifta § 9-16 er oppfylt, se Utdanningsdirektoratets merknad til opplæringsforskrifta § 10-4 andre ledd. Følgelig må det blant annet komme frem av den nye vurderingen hvordan elevens samlede kompetanse er vurdert opp mot kompetansemålene.

Vanligvis vil dette løses ved at faglærer utarbeider en begrunnelse for den opprinnelige vurderingen. I denne saken er imidlertid faglærer utilgjengelig. Utdanningsdirektoratet har i sitt brev til ombudet vist til at det er faglærer som etter opplæringsforskrifta § 9-16 femte ledd fastsetter standpunktkarakter. Dette skulle i så fall innebære at det ikke er mulig å fastsette nye karakterer så lenge faglærer er utilgjengelig.

Ombudet viser til at elever i videregående opplæring har en lovbestemt rett til individuell vurdering etter opplæringslova § 5-4 andre ledd. Utgangspunktet er at fylkeskommunen er pliktsubjekt for rettigheter fastsatt i opplæringslova, jf. Prop. 57 L (2022–2023) punkt 4.5.6. Det vil etter ombudets syn representere en vesentlig avgrensning av retten til sluttvurdering om den skulle være avhengig av enkeltpersoners tilgjengelighet. Etter ombudets syn kan ikke retten avgrenses ved at det på forskriftsnivå er fastsatt at faglærer setter standpunktkarakterer. Hensynet til forsvarlig saksbehandling, tilsier at den nye vurderingen må foretas av en person med nødvendige fagkunnskaper i de aktuelle fagene dersom faglærer er utilgjengelig. Ombudet omtaler i avsnitt 3.2.2 konsekvensen dersom den dokumentasjon som foreligger er så mangelfull at det ikke er noe faktisk grunnlag for vurderingen.

3.3.2 Har skolen foretatt en «ny vurdering» etter opplæringsforskrifta § 10-4?

Sivilombudet må så ta stilling til om vurderingen X videregående skole har gjort i denne saken, er i tråd med opplæringsforskrifta § 10-4 fjerde ledd.  

I denne saken har nye standpunktkarakterer blitt fastsatt av rektor ved X videregående skole etter en gjennomgang av tilgjengelig informasjon, se avsnitt 7 til 8 over. Opplysningene skolen viser til ble gjennomgått, var ikke vedlagt fylkeskommunens svar på ombudets anmodning om å få oversendt saksdokumentene. 

Basert på det som er opplyst, kan imidlertid ikke ombudet se at skolen har gjort en vurdering av elevens samlede kompetanse hvor det dokumenteres at karakterene er fastsatt i tråd med opplæringsforskrifta. Det foreligger ingen beskrivelse av hvordan elevens kompetanse er vurdert opp mot kompetansemålene. For ombudet er det uklart om skolens vurdering er basert på noe særlig bredere dokumentasjonsunderlag enn det som var tilfellet ved klageoversendelsene, og som av Statsforvalteren ble funnet utilstrekkelige.

For ombudet fremstår det snarere som at skolen har undersøkt hvorvidt det er holdepunkter for å anta at de opprinnelige standpunktkarakterene ikke var fastsatt i tråd med opplæringsforskrifta, enn som en ny faglig vurdering av elevens samlede kompetanse. Ombudet viser i den forbindelse til rektors uttalelser i skolens vedtak med de nye karakterene. Til tross for at Vestland fylkeskommune – i svar på ombudets undersøkelse – har uttrykt at det må foretas en reell og selvstendig vurdering av elevens kompetanse, fremgår det av skolens vedtak at:

«… rektor har ikke grunnlag for å foreta en selvstendig vurdering på nytt, men må forholde seg til det faglærer har kommet frem til.»  

I fylkeskommunens svar er det dessuten vist til flere forhold som i hovedsak gjelder den generelle tilliten til faglærer og skolens vurderingssystemer, og ikke konkret elevens kompetanse, se avsnitt 19 til 20 over.

Etter ombudets syn er ikke dette tilstrekkelig. Når Statsforvalteren opphevet karakterfastsettelsene fordi det manglet dokumentasjon på at reglene for karakterfastsettelse var fulgt, må den nye vurderingen resultere i et grunnlag som positivt viser at de nye karakterene er fastsatt i tråd med regelverket. Det er ikke tilstrekkelig at man ikke har funnet feil ved den opprinnelige vurderingen – en vurdering som i dette tilfellet var mangelfullt dokumentert.

Sivilombudet mener på denne bakgrunn at skolen ikke har foretatt en ny vurdering av elevens standpunktkarakterer i tråd med opplæringsforskrifta § 10-4 fjerde ledd.

3.2 Var det mulig å gi eleven en ny vurdering i denne saken?

Spørsmålet er så om omstendighetene i denne saken har medført at det rent faktisk ikke er mulig å foreta en ny vurdering etter opplæringsforskrifta § 10-4 fjerde ledd, og i så fall om dette skyldes forhold skolen er ansvarlig for.  

Dette reiser to delspørsmål. For det første er det et spørsmål om hvilke plikter som påligger skolen med hensyn til å oppbevare dokumentasjon for å gjøre en ny vurdering mulig. For det andre er det et spørsmål om hvilke muligheter skolen har til å opplyse saken i fravær av slik dokumentasjon.

3.2.1 Skolens plikt til å oppbevare dokumentasjon på elevenes kompetanse

Dersom en annen person enn den opprinnelige faglæreren skal foreta den nye vurderingen, fordrer det at vedkommende har tilgang til tilstrekkelig informasjon om elevens kompetanse. Sivilombudet har tidligere kommet til at X videregående skole – gjennom den nye vurderingen som er foretatt i denne saken – ikke har dokumentert at karakterene er fastsatt i samsvar med opplæringsforskrifta. Den dokumentasjonen som er opplyst å ha ligget til grunn for skolens vurdering fremstår etter ombudets syn utilstrekkelig for å vurdere elevens samlede kompetanse ved avslutningen av opplæringen. Spørsmålet er om skolen skulle ha oppbevart slik dokumentasjon. 

Opplæringsregelverket inneholder ikke detaljerte regler om hvordan elevkompetanse skal dokumenteres. Ombudet er ikke enig i at opplæringsforskrifta kapittel 9 er en uttømmende angivelse av hvilke dokumentasjonskrav som gjelder i denne sammenheng, slik Vestland fylkeskommune synes å hevde. I likhet med Utdanningsdirektoratet mener ombudet at rutiner for dokumentasjon av elevkompetanse må ses i sammenheng med kravet til internkontroll. Ombudet viser til at Statsforvalteren forutsatte at skolen har et internkontroll- og vurderingssystem som gjør det mulig å fastsette nye karakterer i tråd med regelverket. 

I dag reguleres internkontroll i opplæringssektoren av den generelle internkontrollbestemmelsen i kommuneloven § 25-1, jf. Prop. 57 L (2022–2023) punkt 56.5.1. Etter denne bestemmelsen plikter fylkeskommunen å ha internkontroll med administrasjonens virksomhet for å sikre at lover og forskrifter følges. Internkontrollen skal ikke bare avdekke brudd, men også virke preventivt. Det må derfor lages systemer som kan bidra til å unngå brudd på lover og forskrifter, jf. Roald Hopsnes, Karnov lovkommentar: Kommuneloven 2018, note 1 til § 25-1.

Etter ombudets syn medfører dette at fylkeskommunen må sørge for at det er på plass systemer som sikrer at det er mulig å oppfylle plikten til å gjøre en ny vurdering etter opplæringsforskrifta § 10-4 fjerde ledd selv om faglærer er utilgjengelig. Ombudet viser til at det utgjør en særlig risiko at standpunktkarakterfastsettelsen i utgangspunktet er avhengig av en enkeltpersons tilgjengelighet. Samtidig kan standpunktkarakterer ha stor betydning for den enkelte elev når det gjelder videre utdanningsløp og fremtidig arbeidsliv.   

Et forsvarlig system må derfor ta høyde for lærerfravær i forbindelse med standpunktkarakterfastsettelse og klagebehandling. Konkret må et slikt system sørge for at det oppbevares dokumentasjon på elevens kompetanse som gjør det mulig for en annen person enn faglærer å foreta en vurdering av elevens samlede kompetanse. Dette synes også å være lagt til grunn i svaret ombudet mottok fra Vestland fylkeskommune i undersøkelsen.

Sivilombudet mener imidlertid at systemet som er beskrevet i fylkeskommunens svarbrev, ikke oppfyller dette kravet. Fylkeskommunen har blant annet vist til at skolen har et system for føring av halvårsvurdering og sluttvurdering, samt at det er prosedyrer for sluttvurdering og strukturer for kvalitetssikring.. Dette systemet synes først og fremst å bidra til at det gjøres riktige vurderinger underveis i opplæringen, ikke at det oppbevares dokumentasjon som gjør det mulig å foreta en vurdering av elevenes kompetanse i faglærers fravær.

Undersøkelsene i denne saken gir ikke ombudet grunn til å ta stilling til hvordan systemet må utformes for å gjøre en annen person enn faglærer i stand til å foreta en ny vurdering, da dette i liten grad er berørt i svaret og innspillene som er mottatt. Overordnet vil ombudet likevel bemerke at det naturligvis ikke vil være mulig å utforme et system som vil kunne gi et like bredt vurderingsgrunnlag som det faglærer har hatt. Den som skal foreta den nye vurderingen, vil for eksempel ikke ha observasjoner i klasserommet å bygge på. Det avgjørende etter ombudets syn er at det oppbevares dokumentasjon som gjør det mulig for en annen person å foreta en forsvarlig vurdering av elevens kompetanse, slik at det kan dokumenteres hvordan elevens standpunktkarakter er fastsatt.

Basert på hvordan denne saken er opplyst, har X videregående skole ikke hatt et internkontrollsystem som ivaretar elevens rett til å få en vurdering fastsatt i tråd med opplæringsforskrifta. Det krever at dokumentasjon av elevens arbeid og kompetanse gjør det mulig for andre enn faglærer å foreta enn faglig vurdering av eleven i tilfelle faglærer er fraværende. Ombudet kan som følge av dette ikke se at det var forhold utenfor skolens kontroll som medførte at eleven ikke fikk en ny vurdering i tråd med opplæringsforskrifta § 10-4.

Sivilombudet ber Vestland fylkeskommune vurdere hvordan det kan etableres rutiner og systemer for dokumentasjon av elevkompetanse som gjør det mulig å fastsette standpunktkarakterer i tråd med opplæringsforskrifta selv om faglærer er utilgjengelig ved fastsettelse av standpunktkarakteren, enten det skjer mot skoleslutt eller etter en opphevelse som følge av klage. Etter ombudets syn er det hensiktsmessig om slike rutiner og systemer om mulig utarbeides i samråd med Utdanningsdirektoratet. Ombudet ber om å bli orientert om utfallet av arbeidet.

3.2.2 Muligheten for å gi eleven en ny vurdering i mangel av dokumentasjon

Ombudet viser avslutningsvis til at hverken Vestland fylkeskommune, Statsforvalteren i Vestland eller Utdanningsdirektoratet har redegjort i særlig utstrekning for hvordan det skal foretas en ny vurdering etter opplæringsforskrifta § 10-4 fjerde ledd dersom faglærer er utilgjengelig og det savnes tilstrekkelig dokumentasjon på elevens kompetanse.

Statsforvalteren har imidlertid vist til at skolen har en plikt til å sørge for at saken blir så godt opplyst som mulig, jf. forvaltningsloven § 17. Statsforvalteren har ikke utdypet hvordan saken kan opplyses bedre i et tilfelle som foreliggende, men har uttrykt at skolen må vurdere dette.

Forvaltningsloven § 17 har ikke vært tema i undersøkelsen. Ombudet har følgelig ikke grunnlag for å si noe om hvorvidt bestemmelsen er overholdt i denne saken. Etter ombudets syn kan det likevel være grunn for Vestland fylkeskommune til å vurdere om det er mulig å opplyse saken bedre, for eksempel ved at eleven sender inn tidligere arbeider/prøver til gjennomsyn av en person med nødvendig fagkompetanse, ved at det innhentes uttalelser fra andre fagpersoner som har observert eleven i klasserommet eller i ulike vurderingssitasjoner, og/eller ved at hun tilbys en ny vurderingssituasjon. For ombudet er det uklart om dette er gjort, og i så fall hva som eventuelt er årsaken til at det ikke er gjort.

Ombudet har videre merket seg at Vestland fylkeskommune har uttrykt at det må vurderes om eleven skal settes i en ny vurderingssituasjon der det mangler dokumentasjon på elevens kompetanse. Fylkeskommunen har nevnt privatisteksamen som et eksempel på en ny vurderingssituasjon, men samtidig fremholdt at dette kan være belastende for eleven.

Når det er skolens mangel på dokumentasjon av kompetanse som har medført at det ikke er mulig å foreta en ny faglig vurdering, er det ombudets syn at skolen selv må legge til rette for en ny vurderingssitasjon. I motsetning til en privatisteksamen, kan en ny vurderingssituasjon tilrettelagt av skolen være rettet inn mot de kompetansemålene der det ikke foreligger tilstrekkelig dokumentasjon. Dette kan minke belastningen for eleven. Etter ombudets syn bør en slik vurderingssituasjon gis som et tilbud til eleven, ikke settes som et krav. 

Ombudet vil på denne bakgrunn be Vestland fylkeskommune vurdere om saken kan opplyses bedre med hensyn til å gi eleven en reell ny vurdering av de aktuelle standpunktkarakterene. Det bes om en orientering om utfallet av denne vurderingen innen 1. september 2026.       

Konklusjon

Sivilombudet er kommet til at X videregående skole ikke har foretatt en ny vurdering av elevens standpunktkarakterer i henhold til opplæringsforskrifta § 10-4 fjerde ledd.

Sivilombudet ber Vestland fylkeskommune vurdere om det i denne saken er mulig å gi eleven en ny vurdering – for eksempel ved at en lærer med tilstrekkelige kunnskaper i fagene foretar ny gjennomgang av hennes innleverte arbeider, prøver eller lignende, og/ eller ved at hun tilbys en ny vurderingssituasjon. Ombudet ber om å bli orientert om utfallet av denne vurderingen innen 1. september 2026.

Sivilombudet ber Vestland fylkeskommune vurdere hvordan det kan etableres rutiner og systemer for dokumentasjon av elevkompetanse som gjør det mulig å fastsette standpunktkarakterer i tråd med opplæringsforskrifta selv om faglærer er utilgjengelig. Etter ombudets syn er det hensiktsmessig om slike rutiner og systemer om mulig utarbeides i samråd med Utdanningsdirektoratet. Ombudet ber om å bli orientert om status i arbeidet innen 1. januar 2027.