Oppsummering

Saken gjelder Klagenemnda i Lånekassens avslag på søknad om sletting av renter for bestått fulltidsutdanning etter tilbakebetalingsforskriften § 40. Avslaget var begrunnet med at klageren først måtte fullføre sin femårige mastergrad før søknaden kunne behandles.

Spørsmålet for Sivilombudet er forståelsen av uttrykket «bestått fulltidsutdanning». I praksis er spørsmålet om Lånekassen kan vente med å behandle et krav om sletting av renter til et helt utdanningsløp (som f.eks. en bachelor- eller mastergrad) er fullført eller avsluttet, eller om krav om sletting må behandles fortløpende og etter hvert fullførte semester eller år. Etter gjeldende praksis kan låntakere som gjennomfører flere korte utdanningsløp oppnå flere år med gjeldssletting, sammenlignet med låntakere som tar en lang sammenhengende utdanning.

Etter å ha gjennomgått bestemmelsens ordlyd, formål og tilhørende forvaltningspraksis, har Sivilombudet ikke innvendinger til Lånekassens praksis knyttet til tilbakebetalingsforskriften § 40.

Sakens bakgrunn

Studenter i universitets- eller høyskoleutdanning kan få innvilget utdanningsstøtte i form av lån og stipend fra Statens lånekasse for utdanning (Lånekassen) for til sammen åtte år med fulltidsstudier, jf. forskrift om utdanningsstøtte 15. april 2020 nr. 798 (utdanningsstøtteforskriften) § 70 første ledd.

Når låntakeren ikke lenger mottar utdanningsstøtte, begynner det å løpe renter på utdanningslånet, jf. utdanningsstøtteloven § 9 første punktum og forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån 15. desember 2023 nr. 2259 (tilbakebetalingsforskriften) § 4 første ledd andre punktum. Låntakeren mottar deretter «den første rekninga om lag 7 månader etter at lånet er gjort renteberande», jf. tilbakebetalingsforskriften § 18 andre ledd. Dette gjelder uavhengig av om låntakeren fortsatt er i utdanning. Spørsmålet om renter skal beregnes er derfor ikke knyttet til om låntakeren er i utdanning eller ikke, men til om vedkommende (fortsatt) mottar lån eller stipend.

Etter tilbakebetalingsforskriften § 40 kan låntakere som har «bestått fulltidsutdanning» få slettet renter som er påløpt i studietiden. Forutsetningen er at låntakeren kan dokumentere at han eller hun i den aktuelle perioden kunne ha fått utdanningsstøtte. Hvor mange måneder eller år renter kan slettes for, avhenger dermed av hvor lenge låntakeren hadde rett til ytterligere lån eller stipend etter utdanningsstøtteforskriften § 70.

Spørsmålet for Sivilombudet er forståelsen av uttrykket «bestått fulltidsutdanning». I praksis er spørsmålet om Lånekassen kan vente med å behandle et krav om sletting av renter til et helt utdanningsløp (som f.eks. en bachelor- eller mastergrad) er fullført eller avsluttet, eller om krav om sletting må behandles fortløpende og etter hvert fullførte semester eller år. Dette kan ha betydning for låntakere i lengre, sammenhengende utdanningsløp som i noen tilfeller kan komme ulikt ut i de to alternativene.

A (heretter klageren) søkte 24. september 2024 om sletting av renter på utdanningslån for periodene hun hadde bestått selvfinansiert fulltidsutdanning i løpet av hennes pågående mastergradstudier normert til fem år. Klageren hadde utdanningslån fra tidligere studier forut for mastergraden.

I vedtak 10. mars 2025 avslo Lånekassen søknaden for periodene mellom 2021 til 2024, under henvisning til at klageren fortsatt var i utdanning. Klageren ble informert om at hun kunne søke på nytt når hele mastergraden var fullført. Klageren påklagde avslaget.  Klagenemnda i Lånekassen stadfestet underinstansens vedtak 30. oktober 2025.

Klageren brakte saken inn for Sivilombudet 2. november 2025. Hun fremholdt at hun var uenig i Lånekassens forståelse av tilbakebetalingsforskriften § 40. Hun viste blant annet til at det i bestemmelsen ikke står et vilkår om at utdanningsløpet (i dette tilfellet mastergraden) må være fullført før låntakeren kan søke om sletting av renter.

Våre undersøkelser

I brev herfra 3. februar 2026 ble Klagenemnda i Lånekassen bedt om å gi en nærmere redegjørelse for om gjeldende praksis er i samsvar med regelverket. Vi ba Klagenemnda bekrefte vår forståelse av gjeldende praksis, og ba om en nærmere redegjørelse for Lånekassens publiserte merknad til bestemmelsen. Av merknaden kan det se ut til at grunnen til at søknader først blir vurdert etter avsluttet utdanningsprogram, følger av hensynet til studenter med forsinkelse i utdanningen. I Klagenemndas vedtak var praksisen derimot begrunnet i at låntakeren ikke skal få en samlet periode med støtte og sletting av renter som overstiger reglene i utdanningsstøtteforskriften § 70.

Lånekassen svarte i brev 5. mars 2026. Lånekassen bekreftet at vi hadde forstått gjeldende praksis riktig, og skrev:

«Slik forskrift om utdanningsstøtte og forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån (tilbakebetalingsforskriften) er utformet, er det ikke fullstendig sammenheng mellom reglene for tildeling av støtte til utdanning og reglene for sletting av renter pga. utdanning. Antall år med støtte har innvirkning på retten til sletting av renter, mens antall år med sletting av renter ikke påvirker støtteretten. l motsetning til retten til å få slettet renter under utdanning, kan retten til å få utbetalt utdanningsstøtte være avgjørende for om låntakeren klarer å fullføre utdanningen.»

Om tolkningen av tilbakebetalingsforskriften § 40, bemerket Lånekassen blant annet:

«Reglene om hvor lang periode støtte kan gis for, innebærer en grense. Når det gjelder sletting av renter, er grensen slik at både perioder med studiestøtte og perioder med sletting av renter telles med. Praksis i Lånekassen, som innebærer at vi venter med å behandle søknader om støtte til utdanninger er ferdig, er satt ut fra at vi skal kunne ivareta dette på en hensiktsmessig måte.»

Lånekassen viste i den forbindelse til Kunnskapsdepartementets høringsnotat til den nå opphevede Forskrift om forrentning og tilbakebetaling av utdanningslån og tap av rettigheter 2014 av 16. desember 2023 nr. 1610 (tilbakebetalingsforskriften 2014) om å fastsette en frist for å søke om sletting av renter på tre år fra utdanningsprogrammets normerte avslutning. Bestemmelsen er videreført i någjeldende tilbakebetalingsforskrift § 42 andre ledd. Lånekassen skrev i svaret på undersøkelsen:

«Hovedregelen i første ledd ovenfor, og i gjeldende § 42, er at krav om sletting av renter foreldes tre år etter forholdet som kan gi grunn for sletting av renter. Høringsnotatet sier ikke eksplisitt at vurderingen av sletting av renter skal gjøres når utdanningen er avsluttet, men dette er etter vår oppfatning underforstått, siden det ble vedtatt en særregel for de som var i utdanning. For disse vil i prinsippet treårsfristen løpe fra tidspunktet for endt utdanning. Dersom låntakeren skulle kunne få behandlet søknad om sletting av renter etter hvert beståtte semester eller studieår, det vil si omtrent like hyppig som for eksempel låntakere som søker om sletting av renter fordi de har vært arbeidsledige eller syke en periode, ville det ikke ha vært et behov for en særskilt søknadsfrist for låntakere under utdanning.»

Lånekassen mente at det her var underforstått at det var Kunnskapsdepartementets oppfatning at sletting av renter gjøres etter at utdanningen er avsluttet.

Klageren har fått anledning til å kommentere Lånekassens svarbrev. 

Sivilombudets syn på saken

Spørsmålet i saken er forståelsen av uttrykket «bestått fulltidsutdanning». I praksis er spørsmålet om Lånekassen kan vente med å behandle et krav om sletting av renter til et helt utdanningsløp (som f.eks. en bachelor- eller mastergrad) er fullført eller avsluttet, eller om krav om sletting må behandles fortløpende og etter hvert fullførte semester eller år.

Det rettslige utgangspunktet

Tilbakebetalingsforskriften § 40 regulerer sletting av renter for bestått fulltidsutdanning:

«Ein låntakar som har bestått fulltidsutdanning og dokumenterer å ha hatt rett til lån eller stipend etter forskrift om utdanningsstøtte, har rett til å få sletta renter for så lang tid som det kunne ha blitt gitt lån eller stipend. Sletting av renter på dette grunnlaget blir ikkje behovsprøvd mot inntekt.»

Bestemmelsen oppstiller to kumulative vilkår får å kunne få innvilget søknad om sletting av renter. For det første må låntakeren ha «bestått fulltidsutdanning», og for det andre må vedkommende i den aktuelle perioden ha hatt rett til lån eller stipend innenfor rammene av utdanningsstøtteforskriften § 70.

Forskriften regulerer ikke uttrykkelig når en søknad tidligst kan behandles. Den fastsetter bare at renter slettes i ettertid, jf. tilbakebetalingsforskriften § 35 tredje ledd, og at søknaden må fremsettes senest tre år etter at utdanningen etter normert tid skulle vært avsluttet, jf. § 42 andre ledd.

Det sentrale tolkningsspørsmålet er derfor hva som ligger i uttrykket «bestått fulltidsutdanning». Tilbakebetalingsforskriften gir ingen nærmere føringer for hvordan begrepet skal forstås. Ombudet vurderer at begrepet kan forstås på to måter. Enten som om at låntakeren må ha bestått ett semester på 30 studiepoeng, eller eventuelt ett år på 60 studiepoeng – eller tilsvarende. Klageren har lagt til grunn en slik forståelse. Alternativt kan begrepet forstås slik at låntakeren må ha bestått og deretter fullført eller avsluttet utdanningsprogrammet. Når ordlyden er uklar, er det naturlig å se bestemmelsen i sammenheng med utdanningsstøtteregelverket ellers.

Et moment er at begrepet «fulltidsutdanning» i utdanningsstøtteforskriften brukes om studieomfanget i det enkelte semester eller studieår. For universitets- og høyskoleutdanning tilsvarer fulltidsutdanning normalt 30 studiepoeng per semester, jf. utdanningsstøtteforskriften § 75 andre ledd. Dette kan tale for at uttrykket «bestått fulltidsutdanning» sikter til beståtte studieperioder, og ikke nødvendigvis til et fullført utdanningsprogram.

Også enkelte bestemmelser i tilbakebetalingsforskriften trekker i samme retning. I § 39 bokstav a brukes uttrykket «bestått deltidsutdanning». Lånekassen utsetter ikke behandlingen av slike søknader til utdanningen er avsluttet. Dette går frem av Lånekassens merknad til bestemmelsen, som er publisert på deres nettside. Videre benyttes begrepet «fullført», ikke «bestått» i tilbakebetalingsforskriften kapittel 10 og 11 for sletting av gjeld for låntakere som har fullført visse lærerutdanninger, grunnskolelærerutdanning eller lektorutdanning. Her går det klart frem at det er et vilkår om at utdanningsløpet må være fullført.

At forskriften bruker ulike begreper, kan tale for at «bestått» og «fullført» ikke er ment å ha samme innhold. Disse momentene gir dermed en støtte til klagerens syn.

På den annen side må tilbakebetalingsforskriften § 40 leses i sammenheng med bestemmelsens øvrige vilkår. Etter bestemmelsen har låntakeren bare rett til sletting av renter «for så lang tid som det kunne ha blitt gitt lån eller stipend». Hvor lenge dette vilkåret er oppfylt, avhenger av hvor mye av støtteretten etter utdanningsstøtteforskriften § 70 som faktisk har og vil bli brukt.

Lånekassen har i mange tilfeller ikke mulighet til å vite dette før det pågående utdanningsløpet er avsluttet. Dersom søknader ble behandlet fortløpende, kunne resultatet bli at enkelte låntakere samlet sett fikk både utdanningsstøtte og rentesletting for en lengre periode enn det regelverket synes å forutsette.

Ordlyden trekker derfor ikke entydig i noen bestemt retning. Selv om momenter knyttet til bruken av uttrykket «bestått fulltidsutdanning» kan tale for klagerens forståelse, gir innholdet i bestemmelsen også støtte for Lånekassens praksis med å avvente behandlingen til utdanningsløpet er avsluttet.

Historikk og forarbeider

Bestemmelsen har sitt opphav i tilsvarende regler etter den tidligere utdanningsstøtteloven av 1985. Ombudet har ikke funnet forarbeider som belyser det aktuelle tolkningsspørsmålet nærmere.

Formål og reelle hensyn

Utdanningsstøtteloven har blant annet som formål å bidra til like muligheter til utdanning, jf. § 1. Det er likevel som nevnt lovens utgangspunkt at utdanningslånet er rentebærende fra det tidspunktet låntakeren ikke lenger mottar lån eller stipend, jf. § 9 første ledd.

Bestemmelsen om sletting av renter i tilbakebetalingsforskriften § 40 er et unntak fra dette utgangspunktet. Unntaket er samtidig begrenset ved at renter bare kan slettes for perioder hvor låntakeren kunne ha mottatt lån eller stipend. Lånekassens praksis må ses på bakgrunn av denne begrensningen. Ved å avvente behandlingen til utdanningsløpet er avsluttet, sikrer Lånekassen at låntakeren ikke samlet sett får en mer omfattende rett til rentesletting enn det regelverket legger opp til.           

Lånekassens praksis synes derfor å stemme overens med bestemmelsens formål og dens tilsiktede begrensninger.

Forvaltningspraksis

Forvaltningspraksis kan ha rettskildemessig vekt dersom den er fast, langvarig og konsekvent, og så lenge den ligger innenfor bestemmelsens ordlyd og formål, jf. HR-2024-2211-A avsnitt 66 og HR-2023-1148 avsnitt 52. Forvaltningspraksis som innebærer en innskrenkende fortolkning til borgerens ugunst, og til statens fordel, har i utgangspunktet ikke nevneverdig rettskildemessig vekt, jf. HR-2025-2540-A avsnitt 41 og Rt-2003-1821 avsnitt 39.

Lånekassens praksis fremstår for Sivilombudet som fast, langvarig og konsekvent. Praksisen er også gjort kjent via Lånekassens publiserte merknad til bestemmelsen.

På bakgrunn av Lånekassens svar på undersøkelsesbrevet herfra, legger ombudet til grunn at Kunnskapsdepartementet, som er ansvarlig for utformingen av bestemmelsen, er kjent med praksisen og formodentlig går god for denne.

Sammenfatning

Sivilombudet er enig i Lånekassens vurdering av at det her ikke foreligger fullstendig sammenheng i regelverket. Ombudet vurderer at Lånekassens praksis bygger på en tolkning av bestemmelsen som også ivaretar håndheving av vilkåret om at låntakeren ikke skal få innvilget lån, stipend og sletting av renter som overstiger utdanningsstøttelovens grenser. Praksisen ser dermed ut til å bygge på Kunnskapsdepartementets intensjoner bak unntaksbestemmelsen.

Konklusjon

Etter å ha gjennomgått Lånekassens praksis med å utsette realitetsbehandlingen av søknader om sletting av renter etter tilbakebetalingsforskriften § 40 til etter at låntaker har fullført eller avsluttet deres nåværende utdanningsløp, har Sivilombudet ikke innvendinger til Lånekassens praksis.