Sakens bakgrunn
I vedtak 12. februar 2021 opprettholdt Statsforvalteren i Vestland Bergen kommunes vedtak 21. august 2020 om tvangsmulkt på kr. 99.000,-. I kommunens vedtak ble A (heretter klageren) pålagt å fjerne ulovlige utlagte flytebrygger med frist for retting til 20. oktober 2020. Tvangsmulkt ville løpe etter dette tidspunktet. Klageren ble først oppmerksom på vedtaket da det kom en elektronisk faktura i Vipps ca. 11. november 2020. Han fjernet umiddelbart flytebryggene og dokumenterte dette som gjennomført 12. november 2020. Klageren oppdaget omtrent samtidig at vedtaket med pålegg om retting og tvangsmulkt var lagt i postkassen som tilhørte utleiedelen til boligen. På det tidspunktet var ikke utleiedelen bebodd. Klagerens postkasse var merket med adressen foran på postkassen og klagerens navn på lokket. Postkassen som tilhører utleiedelen var merket med samme adresse foran på postkassen, og de tidligere leietakernes navn på samme sted.
Klagerens advokat fremsatte på vegne av klageren anmodning overfor Bergen kommune om at tvangsmulkten skulle frafalles eller settes ned. Både kommunen og Statsforvalteren har avslått dette.
Avslaget ble begrunnet med at klagerens postkasse ikke var tilstrekkelig merket og at vedtaket ble lagt i en postkasse klageren var ansvarlig for. Videre ble det lagt til grunn at klageren ikke hadde hatt en berettiget forventning om at det ikke ville komme krav om fjerning av flytebryggene. Statsforvalteren fant også at kommunen hadde gjort en saklig og tilstrekkelig vurdering av de relevante momentene som inngår i vurdering av om tvangsmulkten skulle settes ned etter plan- og bygningslovens skjønnsmessige regel i § 32-5 andre ledd.
I vedtaket het det endelig at «kommunen har (…) gjort sitt for at vedtaket er underretta parten», jf. fvl. § 27 under henvisning til at vedtaket ble postlagt i postkassen som tilhørte utleiedelen.
Klagerens advokat brakte deretter Statsforvalterens avslag inn for Sivilombudet.
Våre undersøkelser
Vi ba Statsforvalteren redegjøre for om klagerens merking av postkassen var i tråd med postloven og postforskriftens krav til merking, og om vedtaket var utlevert til rett adressat slik som foreskrevet i det samme regelverket. Dersom Statsforvalteren mente at klagerens postkasse var merket i tråd med regelverket, ba vi om en redegjørelse for om kravene til underretning i fvl. § 27 var oppfylt.
Statsforvalteren svarte at postkassen var tilstrekkelig merket i henhold til postlov og -forskrift. Statsforvalteren mente videre at anbefalingene på Postens hjemmesider om merking av postkasser, om at merking helst skal være foran på postkassen og ikke på lokket, må tillegges vekt. Statsforvalteren konkluderte derfor med at klageren var ansvarlig for begge postkassene. Brevet var ifølge Statsforvalteren ikke lagt i feil postkasse, siden klagerens postkasse kun hadde klagerens navn på lokket og ikke foran på postkassen. På denne bakgrunn mente Statsforvalteren at kravene til underretning i forvaltningsloven § 27 var oppfylt.
Klagerens advokat uttalte deretter at Statsforvalterens forståelse av postloven og postforskriften ikke var korrekt, og at Statsforvalterens oppfatning av at klageren var ansvarlig for begge postkassene derfor ikke er riktig. Klagerens advokat viste til at postforskriften uttømmende regulerer hvordan postkasser skal merkes, og at det som finnes av anbefalinger om merking av postkasser på Postens hjemmesider av den grunn ikke kan få rettslige konsekvenser for klageren.
Sivilombudets syn på saken
Det følger av fvl. § 27 at det «forvaltningsorgan som har truffet vedtaket, skal sørge for at partene underrettes om vedtaket så snart som mulig.» Dersom en part ikke er underrettet om vedtaket vil et slikt vedtak normalt ikke være bindende for parten, jf. Bernt, kommentar til forvaltningsloven note 718 på Rettsdata.no. Det sentrale spørsmålet i denne saken er om klageren ble «underrettet» om vedtaket når vedtaket ble postlagt i postkassen som tilhørte den ubebodde utleieleiligheten.
Det følger av postforskriften § 14 første ledd, jf. postloven § 19 fjerde ledd at en postkasse skal merkes med «navn eller annen entydig informasjon». Postforskriftens § 14 andre ledd bestemmer videre at det ikke foreligger noen leveringsplikt dersom «postkassen er utilstrekkelig merket» etter første ledd.
Kravene til merking av postkasser er også omtalt i Prop. 109 L (2014-2015) på s. 73:
«Bestemmelsen åpner også for at det kan fastsettes krav til merking av utleveringspostkasse i forskrift. Merking av postkasser er på samme måte som plassering, svært viktig for å få til en rasjonell postombæring. Dette innebærer at postmottakere vil få plikt til å legge til rette for at posten kan komme raskt frem og i riktig utleveringspostkasse. Dette er viktig for at tilbydere skal vite hvilken postkasse som tilhører hvilken adresse i tilfeller hvor flere utleveringspostkasser er satt opp ved siden av hverandre, for eksempel på samlestativ eller oppgang i bygård.»
Det kommer her frem at kravene til merking av postkasse skal gis i forskrift.
Leveringsplikten til Posten foreligger etter dette i de tilfeller der postkassen er «entydig» merket, uavhengig av hvor på postkassen dette er gjort.
Brevet med vedtaket ble lagt i en postkasse som var tydelig merket med to andre navn enn klagerens – de tidligere leietakerne. Etter ombudets syn var begge postkassene merket i tråd med postloven og -forskrift, et syn vi forstår at Statsforvalteren deler. Utleiedelens postkasse var i tillegg merket i tråd med beskrivelsen på Postens hjemmesider. Statsforvalteren har uttalt at klageren likevel var ansvarlig for denne postkassen, under henvisning til at hans egen postkasse bare var merket med hans navn på lokket og ikke også foran på postkassen, slik det er anbefalt på Postens hjemmesider.
Posten kan ikke pålegge postkasseeieren ytterligere plikter enn det som fremgår av gjeldende lov og forskrift. Anbefalinger på Postens hjemmesider om hvor navnet til adressaten skal stå, går lenger enn forskriften krav. Disse anbefalingene er derfor ikke relevante i vurderingen av om klageren har oppfylt sin plikt til å merke postkassen entydig. Slike anbefalinger kan være relevante dersom lovhjemmelen er uklar og gir rom for tolkningstvil. Dette er ikke tilfellet i denne saken.
Klageren hadde merket sin postkasse i tråd med forskriften, slik også Statsforvalteren synes å mene. Videre var utleiedelens postkasse også merket i tråd med regelverket. At postkassene har samme adresse kan ikke ha betydning, da de er merket med ulike navn og derfor «entydig» merket. Det er ikke uvanlig at postkasser har samme adresse, for eksempel i en oppgang i bygård slik som omtalt i forarbeidene. Klageren kan derfor ikke ilegges ansvaret for feilutleveringen, og han var følgelig ikke underrettet om vedtak, jf. fvl. § 27.
Konklusjon
Sivilombudet er kommet til at både klagerens egen postkasse og utleiedelens postkasse var merket i tråd med regelverket. Klageren har derfor ikke ansvaret for at vedtaket var postlagt i feil postkasse. Når vedtaket ikke ble postlagt i klagerens postkasse var ikke klageren «underrettet» om det, jf. fvl. § 27. Vedtaket var derfor ikke bindende for klageren.
Sivilombudet ber Statsforvalteren om å vurdere tvangsmulkten på nytt, og orientere om den fornyede vurderingen innen 30. november 2021.