Oppsummering

Saken gjelder søknad om utsatt skolestart for et barn [begrunnelse]. Sivilombudet er kommet til at Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har lagt feil rettsanvendelse til grunn ved vurderingen av søknaden.

Statsforvalterenes vedtak mangler en tydelig vurdering av om barnet rent faktisk er på et utviklingsnivå på nåværende tidspunkt, som tilsier at han klart har kommet langt nok i sin utvikling til at han bør starte på skolen. Statsforvalterens vurdering av om han er klar for skolestart er knyttet opp mot forventet utvikling frem til neste skoleår og at PP-tjenesten har konkludert med at han «kan» begynne på skolen. Sivilombudet har kommet til at spørsmålet om han bør begynne på skolen nå beror på nå-situasjonen og at eventuell utvikling i løpet av det neste året ikke er avgjørende.

Vi har bedt Statsforvalteren om å gjøre en fornyet vurdering av om det foreligger slik tvil om at A har kommet langt nok i utviklinga si til at han bør starte på skolen.

Se oppdatering fra forvaltningenAnchor down

Sakens bakgrunn

Sivilombudet mottok 11. juni 2026 en klage fra Advokatfirma Lippestad ved advokat Simon Ekroll Olsen, på vegne av B. Klagen gjelder Statsforvalteren i Vestfold og Telemarks opprettholdelse 2. juni 2026 av avslag på søknad om utsatt skolestart for A.

PP-tjenesten la i uttalelse 18. februar 2026 til grunn at A kan begynne på skolen og at hans utfordringer vil være de samme om ett år. Foreldrene innhentet en egen vurdering fra X datert 8. mars 2026 som konkluderte med at det ville være til As beste å få innvilget søknaden om utsatt skolestart.

Y kommunes avslag 20. mars 2026 synes å bygge på PP-tjenestens uttalelse om at As vansker ikke er [beskrivelse]. Både PP-tjenesten og Y kommune synes å ha lagt vekt på om As situasjon vil være en annen påfølgende skoleår,[beskrivelse].

Statsforvalteren konkluderte, i likhet med Y kommune, med at det er til As beste å starte på skolen høsten 2026. I Statsforvalterens vedtak er det blant annet vist til at PP-tjenesten har konkludert med: «at det ikke er tvil om at barnet kan starte på skolen. [beskrivelse]

Foreldrene har via sin representant i klagen hit vist til at Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har en gal rettslig forståelse av begrepet «tvil» i opplæringslova § 2-4. I klagen hit er det vist til at A har [begrunnelse] og at det ikke er tilstrekkelig hensyntatt at han er et barn med [beskrivelse]. Videre er det vist til at det ikke er vurdert om det er tvil om A «bør» begynne på skolen. Spørsmålet kommunen og Statsforvalteren har vurdert er om han «kan» begynne på skolen og om han «kan forventes å få vesentlig «forbedring/endring av forutsetninger», ved at søknaden innvilges. At et barn «kan» begynne på skolen, innebærer ikke at det uten videre er det beste for barnet å begynne på skolen, og at barnet derfor «bør» begynne på skolen.

Våre undersøkelser

Etter gjennomgangen av klagen med vedlegg var det uklart for ombudet om PP-tjenesten hadde vurdert As faktiske modenhetsnivå ved skolestart 2026, eller kun forventet modning i løpet av skoleåret 2026/27. Vi fant grunn til å undersøke saken nærmere med Statsforvalteren i Vestfold og Telemark. Vi ba også om å få tilsendt rapporten fra PP-tjenesten og fra X, som ikke var vedlagt klagen.

Vi ba innledningsvis om en om en nærmere rettslig begrunnelse for hvorfor det var en del av vurderingen om As vansker vil «endres gjennom å utsette skolestart». Statsforvalteren ble bedt om å gjøre rede for vurderingen av As utviklingsnivå, og om han på nåværende tidspunkt kan sies å ha et utviklingsnivå som har kommet langt nok til at han bør begynne på skolen, uten hensyn til hvor han forventes å være ved skolestart 2027, jf. opplæringslova § 2-4.

Statsforvalteren ble videre bedt om å begrunne hvorfor det synes å være lagt avgjørende vekt på skolens mulighet for å kunne tilrettelegge, når det samtidig er vist til at «et ekstra barnehageår kan gi mulighet til å videreføre spesialpedagogisk arbeid med [beskrivelse]».

Avslutningsvis ba vi om at det ble foretatt en ny barnets beste-vurdering, som kun baserer seg på As modenhetsnivå på nåværende tidspunkt, ikke på antatt utvikling det førstkommende skoleåret, jf. plikten kommunen har etter Konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 24 punkt 2 bokstav e til i undervisningssituasjoner å få «effektive støttetiltak tilpasset den enkeltes behov, i et miljø som gir størst mulig faglig og sosial utvikling». Vi ba Statsforvalteren vurdere om skolen reelt sett vil kunne tilpasse oppfølgingen til As behov på samme måte som det barnehagen vil kunne gjøre.

I sitt svar skrev Statsforvalteren at loven åpner for utsatt skolestart dersom det foreligger gode grunner, og at det i vurderingen skal legges vekt på forutsetningen for å oppnå sosial tilhørighet og læring. Statsforvalteren viste til NOU 2019:23 punkt 23.4.4 som begrunnelse for hvorfor forventet utvikling i løpet av skoleåret 2026/27 er lagt til grunn ved vurderingen av om søknaden skal innvilges. NOUen omtales nærmere nedenfor, under ombudets syn på saken.

Mer konkret viste Statsforvalteren til «den sakkyndige vurderingen som er gjort nettopp med tanke på å vurdere om det er tvil eller ikke, om A er kommet tilstrekkelig langt i sin utvikling til å begynne på skolen.» Det ble vist til at PP-tjenestens vurdering var at det ikke var tvil om at «A på det nåværende tidspunkt er kommet langt nok i sin utvikling til å begynne på skolen».

Statsforvalteren var ikke enig i Xs vurdering, hverken generelt eller konkret og viste til at begrunnelsen blant annet bygget på at «formålet om at barnet møter skolen med trygghet, mestring og best mulige forutsetninger for å delta aktivt i klassefelleskapet, oppnås ved ett år ekstra i barnehage». Statsforvalteren mente barnet ville kunne møte skolen med trygghet og mestring og ha gode forutsetninger til å delta aktivt i klassefellesskapet.

Statsforvalteren konkluderte videre med at det var til As beste å begynne på skolen høsten 2026, og forankret dette i PP-tjenestens vurdering av at det ikke var tvil om at han var kommet langt nok i utviklingen til å kunne begynne på skolen.

As foreldre har via sin representant kommet med merknader til Statsforvalterens svar. Foreldrene viser blant annet til at PP-tjenestens vurdering bygger på PP-tjenestens vurdering av at A «kan» begynne på skolen, og at dette er et uriktig vilkår for å anbefale utsatt skolestart. Videre er det vist til manglende vekt på den andre sakkyndiguttalelsen i saken, at lovens vilkår er at det skal være «tvil» om barnet har kommet langt nok i utviklingen sin, og at det dermed ikke er grunnlag for å komme med tilleggsvilkår. Det vises også til at barnehagen har vist til at barnet viser [beskrivelse].

Sivilombudets syn på saken

Spørsmålet i saken er om Y kommune og Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har lagt riktig rettslig forståelse til grunn ved vurderingen av en søknad om utsatt skolestart. Den konkrete vurderingen av barnets modenhetsnivå er ikke omfattet av ombudets undersøkelse eller vurdering.  

Det rettslige utgangspunktet

Utsatt skolestart er hjemlet i opplæringslova § 2-4 første ledd. Det følger av denne bestemmelsen at:

«Kommunen skal la eit barn byrje på skolen det året barnet fyller sju år, dersom foreldra søkjer om det eller samtykkjer og det etter ei sakkunnig vurdering er tvil om at barnet er komme langt nok i utviklinga si til at det bør byrje på skolen det året barnet fyller seks år.»

Etter ordlyden skal kommunen ta stilling til – med utgangspunkt i en sakkyndig vurdering – om et barn har kommet langt nok i utviklingen til at det bør begynne på skolen. Dersom det er tvil om barnet har kommet langt nok i utviklingen, skal barnet vente ett år med skolestart dersom foreldrene søker om det eller samtykker. Det er altså ikke et spørsmål om barnet kan begynne på skolen, det er et spørsmål om barnet bør begynne på skolen gitt hvor langt barnet har kommet i sin utvikling (modenhetsnivå) – altså et spørsmål om det synes å være det beste for barnet å begynne på skolen eller ikke. Dersom det er tvil om modenhetsnivået, er vilkåret for å innvilge søknaden oppfylt, og da skalsøknaden innvilges.

Det følger av forarbeidene til bestemmelsen, Prop.57 L (2022–2023) Lov om grunnskoleopplæringa og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) punkt 9.5.6, at det avgjørende er en vurdering av om «barnet har komme [vår utheving] tilstrekkeleg langt i utviklinga si til å starte på skolen». Det fremgår at «Kommunen må, basert på vurderinga til PP-tenesta, avgjere om det er tvil om barnet bør byrje på skolen. Foreldra kan i tillegg innhente eiga sakkunnig vurdering, og i så fall må kommunen også ta omsyn til vurderinga.»

I NOU 2019:23 ble det foreslått en annen regel om utsatt skolestart enn den som ble vedtatt. Utvalget foreslo en bestemmelse om at kommunen skulle la et barn «byrje på skulen det året barnet fyller sju år dersom gode grunnar talar for det», og at det ikke skulle være krav om en sakkyndig utredning. Utvalget foreslo at tidlig skolestart kunne innvilges dersom «særlige grunnar» talte for det. Utvalget foreslo videre å presisere i loven at: «vurderingstemaet for kommunen særlig bør være barnets forutsetninger for å oppnå sosial tilhørighet og læring.» 

Etter høringsrunden gikk departementet ikke videre med utvalgets forslag om «gode grunner» som vilkår for utsettelse, men videreførte den dagjeldende bestemmelsen om utsatt skolestart dersom det etter en sakkyndig utredning er tvil om barnet har kommet langt nok i utviklingen til at det bør begynne på skolen. Utvalgets forslag om å lovfeste at vurderingstemaet særlig skulle være barnets forutsetninger for å oppnå sosial tilhørighet og læring ble heller ikke videreført.

Etter opplæringslova § 10-1 følger det at: «Ved handlingar og avgjerder som vedkjem elevar, skal kva som er best for eleven, vere eit grunnleggjande omsyn.» Plikten til å legge vekt på barnets beste i avgjørelser som berører barn direkte følger også av Grunnloven § 104 og FNs konvensjon 20. november 1989 om barnets rettigheter (barnekonvensjonen) artikkel 3.

For barn med nedsatt funksjonsevne følger dette også av FNs konvensjon om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne (CRPD) artikkel 7 nr. 2. Det følger også av CRPD artikkel 24 punkt 2 bokstav e: «For å virkeliggjøre [retten til utdanning] skal partene sikre […] effektive støttetiltak tilpasset den enkeltes behov, i et miljø som gir størst mulig faglig og sosial utvikling, i tråd med målet om full inkludering.»

Sivilombudets vurdering

Etter opplæringsloven § 2-4 kan skolestart utsettes dersom det etter en sakkyndig vurdering er tvil om barnet har kommet langt nok i sin utvikling til at det bør begynne på skolen. Ordlyden gir anvisning på at det er barnets utviklingsnivå ved skolestart som er vurderingstemaet.

Statsforvalteren har i sitt svar til ombudet vist til uttalelsene i NOU 2019:23 om at vurderingstemaet er barnets forutsetning for å oppnå sosial tilhørighet og læring, og at barnets utbytte av et ekstra år i barnehagen derfor er relevant.

Ombudet viser til at utvalgets forslag om å lovfeste dette vurderingstemaet og forslaget til bestemmelse om utsatt skolestart for øvrig ikke ble videreført av departementet. Uttalelsen Statsforvalteren viser til om at vurderingen særlig bør være forutsetningene for å oppnå tilhørighet og læring, knytter seg altså ikke til bestemmelsen slik den ble vedtatt. NOUens uttalelse om at søknaden skal innvilges dersom det er grunn til å tro at barnets læring eller sosiale tilhørighet vil blir bedre dersom skolestarten utsettes med ett år knytter seg også til et lovforslag som ikke ble vedtatt.

Etter ordlyden i § 2-4 er vurderingstemaet om barnet har kommet langt nok i utviklingen ved skolestart, ikke om vanskene blir bedret ved å utsette skolestarten. Etter § 2-4 er det ikke et krav for utsatt skolestart at utfordringene vil bli redusert ved et ekstra år i barnehagen. Et barn som ikke er skolemodent når det er seks år, og som heller ikke vil være det når barnet er syv år, er ikke avskåret fra å få utsatt innvilget søknad om utsatt skolestart. Det er ingenting som tilsier at et barn med omfattende og vedvarende problemer skal være dårligere stilt enn friskere barn som «bare» er umodne når det gjelder muligheten for utsatt skolestart. Hvorvidt forutsetningene er bedre ved å utsette skolestarten er imidlertid ikke vurderingstemaet eller et vilkår etter § 2-4.

I Statsforvalterens vedtak 2. juni 2026 der kommunens avslag opprettholdes, skriver Statsforvalteren at det er PP-tjenesten som skal undersøke og vurdere om barnet vil ha nytte av et ekstra år i barnehagen. Statsforvalteren viser til at PP-tjenestens vurdering sikrer «en helhetlig kartlegging og danner det juridiske grunnlaget for vedtaket.» Det ble konkludert med at vurderingen av A ikke hadde mangler og at den var et forsvarlig grunnlag for kommunens beslutning. Statsforvalteren konkluderte med at det ikke var uriktig lovtolkning fra kommunens side.

I svaret til ombudet gjentar Statsforvalteren at det på bakgrunn av PP-tjenestens vurdering ikke er tvil om at han er kommet langt nok i utviklingen til å begynne på skolen. I omtalen av PP-tjenestens vurdering skriver Statsforvalteren at PP-tjenestens konklusjon om at han kan begynne på skolen «…er begrunnet i at ett år til i barnehagen [beskrivelse]».  

En vurdering som legger avgjørende vekt på et eventuelt utbytte ved utsatt skolestart, og ikke på om barnet rent faktisk har kommet langt nok i utviklingen til at det bør begynne på skolen, er ikke i samsvar med opplæringsloven § 2-4.

Vi stilte derfor Statsforvalteren spørsmål om A har kommet langt nok i utviklingen til å at han bør begynne på skolen, når det sees bort fra hvorvidt et ekstra år vil endre forutsetningene ved skolestart. Statsforvalteren fastholdt i sitt svar til ombudet at han er skoleklar denne høsten, og bygger dette på PP-tjenestens vurdering.  

Ombudet har ikke kompetanse til å vurdere om A rent faktisk bør begynne på skolen eller til å overprøve PP-tjenestens vurdering. Ombudet har merket seg at PP-tjenesten har skrevet at A «kan» begynne på skolen. Vi leser imidlertid vurderingen slik at den først og fremst legger vekt på utbyttet ved et ekstra år, jf. foran. Når det sees bort fra dette, er det vanskelig å lese ut av utredningen om det er gjort en konkret vurdering av om han gitt sitt utviklingsnivå, bør begynne på skolen nå. Det er vurderingstemaet loven legger opp til. Det er i så fall noe uklart på hvilket grunnlag de har kommet frem til konklusjonen om at han nå har kommet langt nok i utviklingen til at han bør begynne på skolen. Vi viser til at det blant annet beskrives et barn med [beskrivelse]. For ombudet er det, uten nærmere begrunnelse, vanskelig å forstå konklusjonen om at det ikke er tvil om at han kan begynne på skolen gitt lovens vurderingskriterium. Ombudet savner en nærmere beskrivelse av hvordan et barn [beskrivelse] har kommet langt nok i sin utvikling til at han bør begynne på skolen.

Det vises i forlengelsen av dette til at det etter opplæringsloven er tilstrekkelig at det er «tvil» om barnet har kommet langt nok i utviklingen. Her er både foreldrene og X uenig med PP-tjenesten og kommunen. Xs uttalelse er noe generell i sin utforming. Det fremgår imidlertid avslutningsvis i uttalelsen at det også er gjort en konkret vurdering av As utviklingsnivå, basert på informasjon fra foreldre og barnehage, der det konkluderes med at det beste for ham er å få innvilget utsatt skolestart. Selv om Statsforvalteren er uenig i enkelte punkt i Xs uttalelse, er spørsmålet for Statsforvalteren om det samlet er «tvil» om barnet har kommet langt nok i utviklingen sin, som er kravet loven stiller for å konstatere at barnet bør eller ikke bør begynne på skolen.

Vi stilte også Statsforvalteren spørsmål om barnets beste-vurderingen gitt at vurderingstemaet ikke er et eventuelt utbytte ved utsatt skolestart, men om barnet nå er skolemoden. I Statsforvalterens svar legges det til grunn at det generelt er til det beste for et barn å begynne på skolen det årete barnet fyller seks år, og at PP-tjenesten har konkludert med at han er skoleklar. Også PP-tjenesten har lagt til grunn at det er bedre for A å starte på skolen med barn på egen alder, med den begrunnelsen «At medelever og lekevenner er kognitivt mer modne i 1. trinn kan være til hjelp for A, som mer forståelsesfulle, hjelpsomme klassevenner og gode rollemodeller språklig og sosialt.»

Ombudet savner en konkret vurdering av om det er til hans beste, gitt hans modenhetsnivå og [beskrivelse], å være på skolen i stedet for barnehagen. Spesielt er dette relevant fordi en vurdering av om et barn bør eller ikke bør begynne på skolen, i realiteten er en vurdering av om det er det beste for barnet å begynne på skolen.

Vi har merket oss at barnehagen har beskrevet ham som et barn med [beskrivelse] indikerer dette at han uansett vil ha utviklet seg noe om ett år og dermed vil være noe bedre stilt. I en barnets beste-vurdering vil dette i så fall være et relevant moment.

Når det gjelder et barn med[beskrivelse], vil generelle utgangspunkt om at det er best for barn å begynne på skolen ved seksårs alder ha mindre vekt. Statsforvalteren beskriver hans utviklingsnivå og utfordringer, men uten at det gjøres en vurdering av dette konkret opp mot en skolesituasjon og de kravene og endringene dette vil medføre, selv med tilrettelegging. Selv om medelever vil være mer modne og hjelpsomme enn barnehagebarn, kan det likevel være til hans beste å få et år sammen med yngre barn som han er mer sammen med. For øvrig vil neste års medelever kunne bidra positivt på samme måte om skolestarten utsettes.

Konklusjon

Sivilombudet er kommet til at Statsforvalteren i Vestfold og Telemark har lagt feil rettsanvendelse til grunn ved vurderingen av om det skal innvilges en søknad om utsatt skolestart for et barn med [begrunnelse].

Saken mangler en konkret vurdering av om barnet rent faktisk er på et utviklingsnivå på nåværende tidspunkt, som tilsier at han klart har kommet langt nok i sin utvikling til at han er klar til å starte på skolen. Derimot knyttes vurderingen av om han er klar for skolestart opp mot forventet utvikling i løpet av det kommende skoleåret. Vurdering av klarhet for skolestart skal vurderes utfra nå-situasjon, ikke forventet utvikling.

Vi ber om at Statsforvalteren foretar en fornyet vurdering av om det foreligger slik tvil om A har kommet langt nok i utviklinga si til at han bør starte på skolen. Vi ber om at vurderingen tar utgangspunkt i PP-tjenestens faktiske beskrivelse av barnets utviklingsnivå, og ikke selve konklusjonen om at han «kan» begynne på skolen. Det må også tas hensyn til uttalelsene fra foreldre og X. Det må avgjøres om det, basert på PP-tjenestens beskrivelse og disse uttalelsene, foreligger tilstrekkelig «tvil» om at han bør begynne på skolen.  

Vi ber om at det gjøres en fornyet vurdering av søknaden om utsatt skolestart innen 27. august 2026.

Oppfølgingsbrev fra Sivilombudet til Statsforvalteren i Vestfold og Telemark etter uttalelsen (15.09.2026)

Vurdering av søknad om utsatt skolestart

Vi viser til brev 28. august 2026, som inneholder Statsforvalteren i Vestfold og Telemarks fornyede vurdering av søknad om utsatt skolestart.

Vi har merket oss at Statsforvalteren har foretatt en ny vurdering, slik det ble bedt om i uttalelse 19. august 2026. PP-tjenesten har oppdatert sin vurdering, og Statsforvalterens nye vurdering bygger på den oppdaterte vurderingen.

Ombudet har merket seg at Statsforvalteren opprettholder sitt opprinnelige vedtak basert på den oppdaterte vurderingen fra PP-tjenesten. Ombudet kan, som det fremgår i vår uttalelse, ikke overprøve PP-tjenestens pedagogiskfaglige skjønn. Vi vil likevel bemerke følgende til den nye vurderingen:

Vilkåret for å få utsatt skolestart etter § 2-4 er (1) at foreldrene har søkt om det eller samtykker til utsatt skolestart. Videre må det (2) etter en sakkyndig vurdering (3) være tvil (4) om barnet har kommet langt nok i utvikling sin til at barnet (5) bør begynne på skolen. Det er altså en forutsetning at foreldrene til barnet ønsker at skolestart skal utsettes. Videre er det barnets utviklingsnivå som er gjenstand for vurdering.

Loven legger opp til at det er PP-tjenesten som skal foreta den sakkyndige vurderingen, jf. Loven § 11-13 tredje ledd. Samtidig fremgår det av forarbeidene at også sakkyndige vurderinger innhentet av foreldrene skal tillegges vekt, jf. Prop. 57 L (2022-2023) punkt 9.5.6. Det fremgår videre av forarbeidene at det skal mindre til for å få innvilget søknad om utsatt skolestart, enn søknad om tidlig skolestart. Lovens ordlyd er dessuten at det ikke skal mer til enn at det er tvil om barnet har kommet lang nok i sin utvikling til at barnet bør begynne på skolen for at søknaden skal innvilges. Terskelen for å innvilge en søknad om utsatt skolestart er dermed ikke satt særlig høyt.

Det gjentas i Statsforvalterens begrunnelse at A har et utviklingsnivå tilsvarende [beskrivelse]. Ombudet viser i den forbindelse til at skolen primært har opplæring som formål, dvs. å sikre at barnet får «god opplæring i eit godt miljø», jf. opplæringslova § 1, mens barnehagen har som formål å «ivareta barnas behov for omsorg og lek, og fremme læring og danning som grunnlag for allsidig utvikling», jf. barnehageloven § 1. Når det skal vurderes og vektes om et barn «bør» starte på skolen, må det blant annet gjøres en vurdering av hvor det reelt sett er best for barnet å være, basert på både det tilbudet barnet vil få enten på skolen eller i barnehagen, og i hvilken grad barnet vil kunne nyttiggjøre seg av den opplæringen som skal skje i skolens regi. Dette skal vurderes uavhengig av skolens plikt til å tilrettelegge for at barnet har en forsinket utvikling.

Selv om ombudet ikke kan overprøve det pedagogiskfaglige skjønnet, er det likevel et krav at det må være mulig å forstå ut fra PP-tjenestens begrunnelse hvorfor PP-tjenesten mener at det ikke er tvil om at A bør begynne på skolen. Det er, også etter den oppdaterte vurderingen, fortsatt vanskelig å forstå hvorfor det fremstår som klart at det ikke er tvil om at A, som beskrives som [beskrivelse], «er komme langt nok i utviklinga si» til at han bør begynne på skolen.

For barn på [beskrivelse], vil det som utgangspunkt kunne legges til grunn at barnet ikke har kommet langt nok i utviklingen til at barnet bør begynne på skolen. Etter ombudets syn vil det nærmest per definisjon i alle fall foreligge tvil om et barn på dette nivået har kommet langt nok i utvikling til at det bør begynne på skolen. For at man skal konkludere med at slik tvil likevel ikke foreligger i et konkret tilfelle, vil det stilles strengere krav til begrunnelsen for et barn [beskrivelse].

PP-tjenesten skriver i sin begrunnelse at det ikke er noe krav til et gitt modenhetsnivå for å kunne starte på skolen. Ombudet er enig i at loven ikke stiller et eksplisitt krav til hvor modent et barn skal være for at det anses klart til å begynne på skolen, og at det vil være stor variasjon i modenhet innenfor det som regnes som «normalt» for en skolestarter. Samtidig er det nettopp hvor langt barnet har kommet i sin utvikling, altså modenhet, som er det relevante vurderingstemaet og sentrale vilkåret for å innvilge en søknad om utsatt skolestart etter § 2-4. Det er derfor uklart for ombudet hvor kort et barn skal ha kommet i sin utvikling, for at det etter PP-tjenestens syn, skal anses å ikke ha kommet langt nok i utviklingen til at det bør begynne på skolen.

PP-tjenestens konklusjon om at det ikke er tvil om at A har kommet langt nok i sin utvikling til at han bør starte på skolen, synes å være en kombinasjon av As behov for tilrettelegging, og skolens plikt til å tilrettelegge. PP-tjenesten skriver i vurderingen av om A bør begynne på skolen blant annet at: «A er[beskrivelse]» Statsforvalteren trekker også frem skolens tilretteleggingsplikt i vurderingen av om vilkåret for å få innvilget utsatt skolestart er oppfylt.

Verken lovens ordlyd eller forarbeidene til bestemmelsen gir holdepunkter for at barnets behov for tilrettelegging eller skolens plikt til å tilrettelegge er momenter som kan tillegges avgjørende vekt i vurderingen av om A har kommet langt nok i sin utvikling til at han bør starte på skolen. Hvis det er tvil om dette, skal søknaden innvilges. Det gjelder uavhengig av om skolen både kan og er i stand til å tilrettelegge, på den måten de har plikt til.

Det er ikke tvil om at skolen har tilretteleggingsplikt for alle elever. Samtidig er tilretteleggingsplikten knyttet opp mot å ivareta elevens rett til opplæring, jf. opplæringslova § 11-6. I den grad plikten til tilrettelegging er relevant å ta med i vurderingen av om en søknad om utsatt skolestart skal innvilges, må det være fordi tilretteleggingen vil bidra til at det aktuelle barnet får utbytte av opplæringen på et nivå som er innenfor det som er «normalt» for et barn som starter på skolen. Normalt vil plikten til å tilrettelegge derfor først være relevant å ta med i vurderingen for barn som uansett ligger i det nedre sjiktet av hva som anses å være «normalt» for en skolestarter. Ettersom skolen har tilretteleggingsplikt overfor alle elever, vil det i ytterste konsekvens med den forståelse som PP-tjenesten og Statsforvalteren ser ut til å legge til grunn, i realiteten ikke bli noen barn som innvilges utsatt skolestart. En slik forståelse har formodningen mot seg og har ikke holdepunkter i forarbeidene.

PP-tjenesten og Statsforvalteren ser derfor ut til å ha lagt for stor vekt på tilretteleggingsplikten i vurderingen etter § 2-4. Dette er også noe som er poengtert av klageren i tidligere merknader til saken.

Når det gjelder barnets beste-vurderingen, viser ombudet til at det er to alternativer som er aktuelle for A, enten å være i barnehagen eller på skolen med tilrettelegging. Disse to må vurderes opp mot hverandre i barnets beste-vurderingen. Begrunnelsen for hvorfor Statsforvalteren mener det er bedre for A å starte på skolen, fremfor å fortsette et ekstra år i barnehagen, fremstår fortsatt som noe mangelfull.

Som nevnt foran, legger ombudet til grunn som et utgangspunkt at et barn som [begrunnelse] normalt ikke har kommet langt nok i utvikling til at det bør begynne på skolen. I dette ligger også at det normalt vil være best for et barn på dette utviklingsnivået å gå i barnehagen, og at begrunnelseskravet skjerpes for å komme til en annen konklusjon.

I PP-tjenestens siste uttalelse står det: «Jevnaldrende vil også kunne være mer kompetente og forutsigbare leke- og læringspartnere, enn yngre barn. Det er også beskrevet i observasjoner at [begrunnelse]. På skolen vil han i slike situasjoner kunne få støtte fra medelever som kan øke hans selvstendighet og opplevelse av inkludering.»

Det er etter denne beskrivelsen ikke tydelig om PP-tjenesten mener det reelt sett er best for A å gå sammen med jevnaldrende, av hensynet til hans sosiale utvikling, eller om det som her beskrives er hensynet til yngre barn som han eventuelt vil starte sammen med til neste år. Slik ombudet har forstått saken, har A hatt størst utbytte av å være sammen med yngre barn og har ikke brukt tid sammen med jevnaldrende i barnehagen. For ombudet fremstår det derfor som uklart hvorfor det forventes at A, fra skolestart, vil få større utbytte av å gå sammen med jevnaldrende på skolen fremfor å fortsette å gå sammen med yngre barn i barnehagen.

Dersom det som her beskrives i realiteten er at det regnes som bedre for de yngre barna at A starter sammen med de jevnaldrende barna, så er det et moment som ikke inngår i vurderingen etter § 2-4. Dersom hensynet til yngre barn er vektlagt i barnets beste-vurderingen, må det uttrykkelig fremgå at det vektlagt og hvilken vekt det eventuelt er tillagt. Et avslag på søknad om utsatt skolestart med henvisning til andre barns beste kan ikke hjemles i opplæringslova § 2-4.

Vi forutsetter at Statsforvalteren foretar en fornyet vurdering av saken, der skolens plikt til tilrettelegging ikke tillegges avgjørende vekt i vurderingen, men der As faktiske utviklingsnivå vurderes, og det gjøres en vektet vurdering av om det er best for ham å gå på skolen eller i barnehagen.

Dersom det er andre momenter som Statsforvalteren mener er relevante for hvorfor A ikke bør gå ett år til i barnehagen, må dette fremgå tydelig av vurderingen. Statsforvalterens tilbakemelding bes gitt så snart som mulig.

Forvaltningens oppfølging

Dato: 16.10.2026

Etter at ombudet ba Statsforvalteren om å foreta en ny vurdering, opphevet Statsforvalteren kommunens vedtak 25. september 2026. Kommunen foretok en ny vurdering i saken og kom til at søknaden om utsatt skolestart skulle innvilges.