Kap. II – Statistikk

Tabell 3.1 fordelingen mellom avviste og realitetsbehandlede saker
Tabell 5.1 geografisk fordeling av klagesakene
Tabell 5.2 fordeling på forvaltningsorganer
Tabell 5.3 fordeling på saksområder

II. Statistikk

1.  Innledning

I dette kapitlet presenteres opplysninger om de sakene ombudsmannens kontor har behandlet i meldingsåret. Kapitlet gir en oversikt over tilgangen på saker i løpet av året, avsluttede saker, uavsluttede saker ved årets slutt, sakenes utfall, samt fordeling av saker geografisk, på forvaltningsorganer og saksområder.
Figur 1.1 gir en samlet oversikt over innkomne og avsluttede saker, avviste og realitetsbehandlede, siste tiårs periode. Tallmaterialet bak figuren utdypes i det følgende. I tillegg til det tallmaterialet som fremkommer i dette kapitlet, ble at det i meldingsåret ble registrert 21165 dokumenter.
Av disse er 9041 innkomne dokumenter og 12124 er utgående. I tillegg komme det ca. 1772 generelle forespørsler over telefon. Det ble også avholdt 52 konferanser med privatpersoner som ønsket informasjon om klagemuligheten hos ombudsmannen. Videre kom det totalt inn 1201 innsynsbegjæringer. Av disse fikk 719 fult innsyn, 150 delvis innsyn og 332 avslag.

Figur 1.1 Innkomne og avsluttede saker – avviste og realitetsbehandlede 1999 – 2009
 

2.  Tilgangen på saker i meldingsåret

Grunnlaget for ombudsmannens arbeid er hovedsakelig klager fra borgerne. Ombudsmannen kan imidlertid også ta opp saker av eget tiltak, jf. ombudsmannsloven § 5. Tabell 2.1 viser hvor mange klagesaker ombudsmannen mottok i meldingsåret og hvor mange saker som er tatt opp av eget tiltak. Tabellen viser også hvordan sakstilfanget har utviklet seg siden forrige meldingsår. Tabell 2.2 viser hvor mange saker som er avsluttet i løpet av meldingsåret og restansene ved årets slutt, holdt opp mot forrige meldingsår.
I 2009 ble ca. 8 % av sakene gjenåpnet fordi klageren kom tilbake med en ny henvendelse etter at saken var avsluttet her. 

Tabell 2.1 sakstilfang

 Tabell 2.2 avsluttede og uavsluttede saker

3.  Sakenes utfall

Utfallet av sakene som behandles hos ombudsmannen kan deles i to hovedkategorier; avviste og realitetsbehandlede saker. I meldingsåret ble  47 % av henvendelsene til ombudsmannen avvistog 53 %realitets-behandlet.

Som realitetsbehandlet regnes alle saker som ikke er avvist av formelle grunner. I dette ligger at det ved behandlingen har kommet til uttrykk et standpunkt i saken som er brakt inn for ombudsmannen. Som realitetsbehandlet regnes også saker som har vært ordnet for klageren. En sak regnes også som realitetsbehandletnår behandlingen bare har begrenset seg til en foreløpig undersøkelse av om det foreligger «tilstrekkelig grunn» til å behandle klagen, jf. ombudsmannsloven § 6 fjerde ledd. I disse sakene vil behandlingen normalt bare ha hatt som siktemål å finne ut om det er grunnlag for å sette i verk en nærmere undersøkelse. I slike tilfeller vil det bare i begrenset grad være tatt stilling til realiteten i den forvaltningssaken det er klaget på. I mange saker begrenser undersøkelsene seg til forvaltningens saksbehandling. Mange klager over at offentlige organer ikke svarer på henvendelser eller at behandlingen tar for lang tid. Behandlingen av disse sakene kan ofte begrenses til en telefon til vedkommende forvaltningsorgan.

 Figur 3.2 Avviste saker (47%)

Figur 3.2 viser avvisningsgrunnene og den prosentvise fordeling disse utgjorde av de avviste sakene. Figur 3.3. viser det prosentvise utfallet av de realitetsbehandlede sakene. I figur 3.4 fremgår nærmere hva min kritikk eller henstilling har rettet seg mot.

Tabell 3.1 viser forholdet mellom de avviste og de realitetsbehandlede sakene i meldingsåret, og forholdet til forrige meldingsår. For de realitetsbehandlede sakene er det nærmere angitt hva som ble resultatet av saksbehandlingen her. En fullstendig oppgave over det endelige utfallet av behandlingen med hensyn til hvor mange klagere som ble hjulpet til å få endret en avgjørelse, til å få erstatning osv., er det ikke mulig å gi, bl.a. fordi resultatet av fornyet behandling i forvaltningen ofte kommer etter utgangen av statistikkåret. Slike opplysninger vil imidlertid bli publisert i senere årsmeldinger (se kap. III: Forvaltningens oppfølging av ombudsmannens uttalelser).

Tabell 3.1 fordelingen mellom avviste og realitetsbehandlede saker

 Figur 3.3. Realitetsbehandlede saker (53%)

Figur 3.4. Nærmere om hva sakene som ble avsluttet med kritikk eller henstilling rettet seg mot (14%)

4. Saksbehandlingstid

På bakgrunn av beregninger som er foretatt basert på 80-100 tilfeldig utvalgte saker innenfor tre ulike sakskategorier (avviste, ikke forelagte og forelagte) er den gjennomsnittlige saksbehandlingstiden for de ulike sakstypene henholdsvis 11 dager, 6 uker og 7-8 måneder.

Under følger et mer fullstendig bilde av saksbehandlingstiden ved kontoret. Tabellene angir saksbehandlingstiden i intervaller på henholdsvis dager, uker og måneder. Som det fremgår, blir de fleste avviste saker avgjort innen ti dager, jf. figur 4.1. Saker som tas opp med forvaltningen, blir som regel avgjort innen seks måneder, jf. figur 4.3.

 Figur 4.1 Avviste saker

Figur 4.2. Ikke forelagte saker

 Figur 4.3. Forelagte saker

5. Fordeling av saker ut fra geografi, forvaltningsorgan og saksområder

Tabell 5.1 viser den geografiske fordelingen av sakene. Noen klager kommer fra borgere bosatt i utlandet eller på institusjon, f.eks. fengsler og psykiatriske institusjoner, andre klager er anonyme eller kommer inn kun med e-post adresse. Disse fremgår av oversikten under «andre». Tabellene 5.2 og 5.3 viser avsluttede saker i meldingsåret fordelt på henholdsvis forvaltningsorganer og saksområder. Som det fremgår av tabellene, er klagesakene fordelt på hele den offentlige forvaltning, dvs. både statlig, fylkeskommunal og kommunal forvaltning. Klagene er også fordelt på mange og ulike saksområder og sakstyper.

 Tabell 5.1 geografisk fordeling av klagesakene

 Tabell 5.2 fordeling på forvaltningsorganer

Tabell 5.3 fordeling på saksområder