Ny rapport: Nedgang i bruk av sikkerhetscelle i Skien fengsel
I kvinnefengselet i Skien var bruken av sikkerhetscelle og sikkerhetsseng høyest i landet. Sivilombudets rapport viser at fengselets tiltak har gitt en betydelig nedgang.

Publisert: 9.10.2025
Sist oppdatert: 9.10.2025
Telemark fengsel, avdeling Skien ble på kort varsel gjort om til kvinnefengsel i 2023, etter kritiske funn ved Bredtveit fengsel. Året etter var bruken av sikkerhetscelle og sikkerhetsseng høyere enn i noe annet fengsel i Norge. Sivilombudet har undersøkt bruken av sikkerhetscelle og sikkerhetsseng fra januar 2024 til mai i år og gjennomførte besøk i fengselet 23. april og 26.–.27 mai.
Les rapporten: Besøksrapport Telemark fengsel, Skien avdeling
Undersøkelsene avdekket flere kritikkverdige forhold i første del av perioden, men ombudets funn tyder på at systematiske tiltak i fengselet har bidradd til en betydelig nedgang i tvangsbruken.
– Utviklingen har vært svært positiv. Samtidig er det avgjørende at fengselet fortsetter det viktige arbeidet med forebygging, sier sivilombud Hanne Harlem.
Alternativer til sikkerhetscelle
Sikkerhetsceller innebærer full isolasjon på en strippet betongcelle, og er et av de mest inngripende tvangstiltakene fengslene kan bruke. Forsterket celle, som er mindre inngripende, var ofte brukt som et alternativ i Skien fengsel.
I undersøkelsesperioden hadde fengselet totalt 49 plasseringer i sikkerhetscelle og 9 i sikkerhetsseng. Etter august 2024 ble ingen plassert i sikkerhetsseng, og kun fem innsatte fikk vedtak om sikkerhetscelle.
I siste del av perioden ble alvorlige hendelser ofte løst på andre måter. Blant annet ble innsatte som gjentatte ganger skadet seg selv, tatt ut av cella for å være sammen med betjenter utendørs eller på fellesrom.
Beltelagt i over elleve timer
I de tilfellene hvor sikkerhetscelle og sikkerhetsseng ble brukt, er et svært kritikkverdig funn fengselets manglende fortløpende vurderinger av tvangsbruken. En kvinne ble beltelagt i over elleve timer, selv om hun allerede etter to timer lo og samarbeidet godt. Da hadde hun fått løsnet på beltene blant annet for å gå på do og spise, uten tegn til uro, men ble likevel holdt i belter i ytterligere ni timer mens hun gråt og sa hun hadde vondt i kroppen og i føttene.
– Dette er svært alvorlig, og det er stor risiko for at belteleggingen var en krenkelse av menneskerettighetenes forbud mot umenneskelig og nedverdigende behandling, sier Harlem.
Det ga også sterk grunn til bekymring at noen innsatte hadde vært på sikkerhetscelle og i sikkerhetsseng i opptil 14 timer uten tilsyn av helsepersonell, og at innsatte på sikkerhetscelle i noen tilfeller ble nektet å kontakte advokat. I ett tilfelle ble det satt som vilkår for å kontakte advokat at den innsatte først vasket bort avføring fra cella.
Sivilombudets undersøkelser av sikkerhetsceller
- Sivilombudets forebyggingsenhet jobber for å redusere risikoen for tortur og umenneskelig behandling av frihetsberøvede i Norge.
- Våren 2025 gjennomførte forebyggingsenheten besøk og undersøkelser av sikkerhetsceller i seks norske høysikkerhetsfengsler – Oslo, Ullersmo, Åna, Mandal, Skien og Ungdomsenheten ved Bjørgvin fengsel.
- Sivilombudet besøkte Telemark fengsel, avdeling Skien 23. april og 26.–27. mai 2025. I undersøkelsesperioden 1. januar 2024 til 27. mai 2025 var det 49 plasseringer på sikkerhetscelle og 9 i sikkerhetsseng.
- En sikkerhetscelle er en strippet celle utformet i betong, med glatte vegger, og uten annet innhold enn en plastmadrass og et nedsenket toalett i gulvet. En som er innsatt på sikkerhetscelle, er avhengig av ansatte for å få dekket grunnleggende behov.
- I 2024 ble det fattet 284 vedtak om bruk av sikkerhetsceller på landsbasis.