Saken gjelder Navs veiledningsplikt til en person som hadde fått dagpengene stanset kort tid før hun søkte om foreldrepenger. Klageren hadde ikke levert meldekort innen fristen. Som følge av for sen innsendelse av meldekortet ble klageren avregistrert som arbeidssøker hos Nav og dagpengene ble automatisk stanset. Noen dager senere søkte hun om foreldrepenger. Hun søkte ikke gjenopptak av dagpengene. Fordi hun ikke mottok dagpenger da stønadsperioden for foreldrepenger startet, fikk hun mindre utbetalt i foreldrepenger. Dagen etter at hun hadde sendt søknad om foreldrepenger sendte klageren en skriftlig forespørsel til Nav-veilederen om årsaken til problemene hun opplevde med den digitale aktivitetsplanen som arbeidssøker. Nav svarte at klageren var «inaktiv på Nav». Hun fikk ikke informasjon om at dette kunne påvirke ytelser hun mottok. Da søknad om foreldrepenger var til behandling hos Nav, fikk hun ikke veiledning om at en søknad om gjenopptak av dagpengene ville gi henne en høyere foreldrepengeytelse. Hun krevde senere erstatning for tapte stønadsrettigheter. Nav Klageinstans avslo kravet. Arbeids- og velferdsdirektoratet har erkjent at veiledningen klageren fikk i svaret på sin skriftlige forespørsel til Nav var mangelfull, og at veiledningsplikten heller ikke ble overholdt under behandlingen av søknaden om foreldrepenger. Sivilombudet er enig i at Nav ikke oppfylte veiledningsplikten i § 11 i disse tilfellene. Ombudet mener at veiledningsplikten også ble brutt i forbindelse med innsendelsen av meldekort 6. juni 2019. På bakgrunn av ombudets undersøkelse har Arbeids- og velferdsdirektoratet bedt Nav Klageinstans om å behandle kravet om erstatning på nytt.

Nav lønnsgaranti har forventet saksbehandlingstid på 15 måneder for søknad om dekning under lønnsgarantien. Krav på feriepenger opptjent året før konkursåpning behandles innen to måneder. På bakgrunn av flere klager over lang saksbehandlingstid, besluttet Sivilombudet å ta saken opp av eget tiltak med Arbeids- og velferdsdirektoratet. Arbeids- og velferdsdirektoratet opplyste at det var igangsatt tiltak for å få ned behandlingstiden. To nye saksbehandlere var ansatt høsten 2024, og fire nye medarbeidere skal ansettes i løpet av de fire første månedene i 2025. Direktoratet forventer at saksbehandlingstiden vil gå noe ned første halvår av 2025, forutsatt at saksinngangen av lønnsgarantisaker ikke øker. Sivilombudet mener at den lange forventede saksbehandlingstiden i lønnsgarantisaker er urovekkende og alvorlig for de som venter på lønn og feriepenger, og at det er grunn til å tro at flere saker ikke blir behandlet uten «ugrunnet opphold», jf. forvaltningsloven § 11 a. Videre mener ombudet at det er i strid med god forvaltningsskikk at Nav har unnlatt å orientere om forsinkelse der tidsbruken går utover den opplyste forventede behandlingstiden. Ombudet har merket seg de tiltak som er igangsatt for å få ned behandlingstiden og at Nav heretter vil orientere bostyrer om forsinkelse. Ombudet vil fortsette med å følge med på behandlingstiden og om igangsatte tiltak har tilstrekkelig effekt. Arbeids- og velferdsdirektoratet ble derfor bedt om å sende en ny redegjørelse innen utgangen av september 2025 om utviklingen i saksbehandlingstiden fram til det tidspunktet.

Saken gjelder Eidsvoll kommunes tidsbruk i klagesak om omsorgsstønad. Kommunen brukte 8 måneder og 28 dager på å oversende klagen til Statsforvalteren for klagebehandling. Kommunens vedtak i samme sak hadde tidligere blitt opphevet av Statsforvalteren og sendt tilbake til kommunen for ny vurdering. Totalt hadde det derfor gått over tre år og to måneder fra klageren første gang påklaget omfanget av omsorgsstønaden til saken sist ble oversendt Statsforvalteren. Ombudet kom til at kommunens tidsbruk i klagesaken på nesten ni måneder klart var i strid med forvaltningsloven § 33 og § 11 a første ledd,

Saken gjelder Oslo kommune bydel Ullerns tidsbruk ved saksforberedelse av klage på vedtak om praktisk bistand og opplæring. Kommunen brukte nesten ni måneder på å oversende klagen til Statsforvalteren for klagebehandling. Klagen krevde ingen ytterligere utredning. Ombudet kom til at kommunens tidsbruk på nesten ni måneder var klart i strid med forvaltningsloven § 33 fjerde ledd, jf. § 11 a første ledd, og at kommunen burde ha prioritert klagen høyere ut fra den tid som allerede var gått fra vedtaket ble påklaget og til kommunen ble klar over at klagen skulle klagebehandles. At kommunen ikke ga et svar i saken før det var gått over 6 måneder, var etter ombudets syn klart i strid med regelen om foreløpig svar i forvaltningsloven § 11 a andre ledd. Heller ikke klagerens purring underveis i saksgangen ble besvart innen rimelig tid i tråd med kravet til god forvaltningsskikk.

Avsluttende brev som ble sendt fra Sivilombudet til Grimstad kommune 27. februar 2025. Sivilombudet konkluderer blant annet med at saksbehandlingstiden for ulovlighetsvarsler ikke er i tråd med forvaltningslovens krav. Kommunen må derfor vurdere hvilke tiltak som kan få ned restansene til et forsvarlig nivå, og Sivilombudet har bedt kommunen om å sende en redegjørelse.

Saken gjelder X kommunes saksbehandlingstid ved klage på vedtak om reduksjon av omsorgsstønad og tilbud om støttekontakt til en mindreårig gutt. Kommunen traff vedtak i februar 2023. Foreldrene til gutten gjorde det klart for kommunen at de var misfornøyde med tilbudet i brev 6. august 2023. Foreldrene anså brevet som en klage. Kommunen på sin side anså først brevet foreldrene sendte til kommunen 22. januar 2024 som en formell klage på tilbudet. Kommunen ga foreldrene medhold i klagen i vedtak 28. november 2024. Sivilombudet kom til at saken ikke ble avgjort «uten ugrunnet opphold», og at kommunen ikke holdt foreldrene tilstrekkelig orientert om sakens fremdrift underveis, jf. forvaltningsloven § 11 a første og andre ledd. Sivilombudet kom også til at kommunen ikke overholdt sin veiledningsplikt, jf. forvaltningsloven § 11 første ledd. Kommunens forsinkede svar på skriftlige og telefoniske henvendelser fra Sivilombudet i denne saken, var i strid med Stortingets forutsetning om at henvendelser fra Sivilombudet skal gis prioritet.

Saken gjelder Nav Arbeid og ytelser Innlandets begrunnelse i beslutning 30. september 2024 om ikke å omgjøre et vedtak om uføretrygd. I svaret til ombudet skrev Arbeids- og velferdsdirektoratet at begrunnelsen i avslaget på omgjøringsbegjæringen ikke oppfyller kravet til forsvarlig saksbehandling. Sivilombudet har kommet til samme konklusjon. Direktoratet ville be Nav Arbeid og ytelser Innlandet om å vurdere omgjøringsbegjæringen på nytt.

Saken gjelder innsyn i en forliksavtale inngått mellom Helse Bergen og en arbeidstaker i 2017. Helse- og omsorgsdepartementet opprettholdt Helse Bergens avslag på innsyn i avtalen i sin helhet, jf. offentleglova § 23 første ledd og § 12 bokstav c. Det ble ikke utvist merinnsyn. Etter at Sivilombudet undersøkte saken, fant departementet etter en fornyet vurdering å utvise merinnsyn i enkelte opplysninger i avtalen. Journalisten klaget saken inn for ombudet på nytt. Sivilombudet kom til at departementet ikke hadde pekt på forhold som tilsier at det nå er en konkret fare for at innsyn i opplysningene vil kunne skade de interessene offentleglova § 23 skal verne og at det derfor ikke lenger er påkrevd med unntak fra offentlighet. Departementet ble bedt om å behandle saken på nytt.

Saken gjelder kravet til veiledning om fremtidige lovendringer av betydning for klageren. Klageren i saken var under arbeidsutprøving høsten 2020. Arbeidsevnevurderingen fra Nav-kontoret forelå 7. januar 2021, og klageren søkte om uføretrygd samme dag. Søknaden ble avslått fordi klageren ikke oppfylte kravet til forutgående medlemskap. Retten til uføretrygd forutsetter at søkeren har bodd i Norge i en bestemt periode før uføretidspunktet inntreffer. Fra 1. januar 2021 ble kravet til forutgående medlemskap økt fra tre til fem år. Som følge av lovendringen oppfylte ikke klageren lenger vilkåret for uføretrygd. Sivilombudet er kommet til at klageren fikk manglende veiledning, jf. forvaltningsloven § 11. Arbeids- og velferdsdirektoratet erkjente feilen. Direktoratet ble i 2022 kjent med at det ikke var god nok kunnskap i etaten om lovendringen. Et større antall saker ble derfor gjennomgått manuelt for å avdekke om manglende veiledning var gitt. Om lag 200 saker ble omgjort. Klagerens sak ble ikke fanget opp i dette arbeidet. Etter at ombudet tok saken opp med direktoratet, ble klagerens søknad behandlet på nytt og uføretrygd ble innvilget. Ombudet ba direktoratet følge opp saken med Nav Klageinstans, som man antok at ikke hadde kjennskap til direktoratets arbeid i etterkant av lovendringen.

Saken gjelder innsyn i sluttavtaler inngått med Norges Bank i perioden 18. mars 2011- d.d. Finansdepartementet stadfestet Norges Banks avslag på innsynskravet under henvisning til lovbestemt taushetsplikt, jf. sentralbankloven § 5-2 første ledd. Departementet mente at de taushetsbelagte opplysningene utgjør den vesentligste delen av dokumentene, og unntok derfor dokumentene i sin helhet, jf. offentleglova § 12 bokstav c. Sivilombudet kom til at det var begrunnet tvil om det er adgang til å unnta sluttavtalene i sin helhet med den begrunnelsen departementet har gitt. Ombudet kom videre til at saken ikke var godt nok opplyst ved Finansdepartementets klagebehandling, og at saksbehandlingstiden ikke er i tråd med kravene som stilles i offentleglova. Ombudet ba Finansdepartementet behandle saken på nytt, og om å bli orientert om utfallet av den nye behandlingen.