Saken gjelder krav om dekning av et oppdrettsselskaps sakskostnader for utgifter til utarbeidelse av klage over Mattilsynet Region Nords avslag på søknad om biomasseutvidelse. Avslaget ble opprettholdt av Mattilsynets hovedkontor. Etter omgjøringsbegjæring fra oppdrettsselskapet, opphevet Nærings- og fiskeridepartementet hovedkontorets vedtak. Hovedkontoret sendte deretter saken tilbake til regionkontoret for ny behandling. Mattilsynets hovedkontor avslo den delen av oppdrettsselskapets sakskostnadskrav som knyttet seg til klagen over førsteinstansvedtaket. Ombudsmannen er kommet til at regionkontorets vedtak om å avslå oppdrettsselskapets søknad om biomasseutvidelse ble «endret» gjennom departementets opphevelse og Mattilsynets videre behandling av saken. Endringen var til selskapets «gunst». Utgifter til utarbeidelsen av klagen var «nødvendige» for at vedtaket ble endret.

En person ba om innsyn i to dokumenter hos Mattilsynet. Etter seks måneder var kravet ikke besvart. Mattilsynet begrunnet tidsbruken med at vedkommende hadde bedt om innsyn i over tre tusen dokumenter i 2018 og at det lå an til tilsvarende for 2019. Det var derfor satt en øvre grense på hvor mange av personens innsynskrav som skulle behandle per uke. Mattilsynet begrunnet beslutningen med hensynet organets øvrige oppgaver. Ved uvanlig mange innsynskrav fra én enkeltperson over en lang periode, kan organet behandle kravene også etter andre saklige prioriteringskrav enn ren tidsprioritet. Ressursbruken vil da måtte balanseres mot organets andre oppgaver, inkludert andre innsynskrav. Terskelen er imidlertid høy. I tillegg er det en grense for hvor lang tid som kan aksepteres. Ombudsmannen er kommet til at en behandlingstid på over seks måneder er for lang og i strid med lovens krav.

Saken gjelder Navs omgjøring av tidligere fastsatt uføretidspunkt for en mottaker av hel uføretrygd. Omgjøringen skjedde uten forutgående klage, og førte til en lavere utbetaling for den trygdede. Omgjøringen med senere opprettholdelse fylte etter ombudsmannens syn ikke kravene i forvaltningslovens § 25 om begrunnelsens innhold. Begrunnelsen som til slutt ble gitt i brev juli 2019, syntes å bygge på en uriktig rettslig forståelse av folketrygdloven § 12-10 om fastsetting og endring av uføregrad. Ombudsmannen har bedt Arbeids- og velferdsdirektoratet om å undersøke og følge opp svikten som har skjedd i flere ledd under behandlingen av saken. Partene er nå enige om tolkningen av § 12-10, altså at det ved overgangen fra tidsbegrenset til varig ytelse kan settes et nytt uføretidspunkt, der arbeids- og inntektsevnen er ytterligere nedsatt. Under saksgangen hos ombudsmannen omgjorde Nav det tidligere omgjøringsvedtaket, slik at klageren fikk tilbake sin høyere utbetaling. Under henvisning til Trygderettens kjennelse TRR-2018/00619, har ombudsmannen bedt Arbeids- og sosialdepartementet om å prioritere arbeidet med å få avklart den rettslige uenighet og tvil som har oppstått mellom departementet og Trygderetten, om adgangen til å bringe Navs beslutninger om ikke å omgjøre enkeltvedtak inn for Trygderetten.

Saken gjelder Oslo kommunes saksbehandlingstid i en sak om ulovlighetsoppfølging av en terrengpåfylling. Ulovlighetsoppfølgingen startet da en velforening klaget til kommunen i 2014. Ombudsmannens undersøkelser gjelder kommunens saksbehandlingstid etter at tiltakshaveren la frem en uttalelse 23. mai 2019 med kommentarer til kommunens tilsynsrapport om tiltaket. Tre uker etter dette påpekte vellet at de påklagde forholdene fortsatt ikke var rettet. Fra vellet orienterte kommunen om at tiltaket ikke var rettet, til kommunen sendte varsel om retting og tvangsmulkt til tiltakshaveren, tok det rundt 11 måneder. Fremdriften i saksbehandlingen i denne perioden var ikke i samsvar med forvaltningslovens krav om at en sak skal forberedes og avgjøres «uten ugrunnet opphold», jf. forvaltningsloven § 11 a første ledd. At saken på dette tidspunktet allerede hadde pågått svært lenge, tilsa at kommunen måtte være særlig oppmerksom på å sikre en god fremdrift, slik at den kunne få en avslutning.

En kommune ga et eiendomsselskap pålegg om fjerning av avfall og varsel om tvangsmulkt for forurenset avfall som en tidligere leietaker hadde hensatt på eiendomsselskapets næringseiendom. Saksfremlegg og innstilling ble gitt av rådmannen og teknisk sjef i kommunen. Etter klage opprettholdt kommunens klagenemnd vedtaket. Saksfremlegg og innstilling til klagenemnda ble gitt av rådmannen. Ifølge reglementet for kommunens klagenemnd, skulle nemnda settes med tre medlemmer, hvorav to faste. Det var ikke regler for hvem som skulle utgjøre det tredje medlemmet i det aktuelle tilfellet, men nemnda ble satt med de to faste medlemmene og ordføreren. Rådmannen og administrasjonen var inhabile til å forberede saken for klagenemnda. Videre var det feil ved sammensetningen av nemnda. Det er grunn til å tro at disse feilene kan ha påvirket avgjørelsen i saken på en slik måte at resultatet kunne ha blitt et annet dersom forberedelsen var i tråd med kommunelovens habilitetsregler og nemnda var rett sammensatt. Ombudsmannen ber kommunen om å behandle klagen på nytt.

Saken gjelder innsyn hos Finansdepartementet i syv internrevisjonsrapporter som departementet hadde innhentet fra Skattedirektoratet. Innsynssaken har vært undersøkt av ombudsmannen i to omganger. I forbindelse med ombudsmannens siste undersøkelse har departementet foretatt enda en vurdering av innsynssaken, og har for samtlige av de syv rapportene gitt innsyn i flere opplysninger enn tidligere. Ombudsmannen har etter dette ikke funnet grunn til å gjøre mer i saken. Departementets redegjørelse for den nye vurderingen tilsier imidlertid at departementet i sin forrige avgjørelse unntok vesentlig flere opplysninger enn det var hjemmel for. Det er også kritikkverdig at det har tatt om lag ett år, og to klagerunder hos ombudsmannen, før klageren har fått det innsynet i rapportene som han i utgangspunktet hadde krav på.

Saken gjelder spørsmål om en students rett til å ta eksamen ved Politihøgskolen på nytt etter å ha hatt gyldig fravær ved eksamen, selv om studieretten er opphørt fordi det er gått fem år. Ombudsmannen er kommet til at Politihøgskolens nåværende praktisering av regelverket fremstår som klart urimelig. I den konkrete saken hadde Politihøgskolen i alle tilfelle forpliktet seg overfor klager til å la henne få gjennomføre den aktuelle eksamenen etter studieopphøret. Politihøgskolen bes om å gi studenten anledning til å gjennomføre den aktuelle eksamenen, og om å følge ombudsmannens anbefalinger ved senere tilsvarende tilfeller.

Saken gjelder flere sider ved en kommunes avslag på søknad om parkeringstillatelse for forflytningshemmet, blant annet spørsmålet om klagenemnda hadde vektlagt behovet for parkering i forbindelse med fritidsaktiviteter. Ombudsmannen har…

Saken gjelder Fylkesmannen i Oslo og Vikens overprøving av Y kommunes avslag på en søknad om skolebytte. Spørsmålet for ombudsmannen er om Fylkesmannen i lys av…

Adgangen til å skrive ut eiendomsskatt på produksjonsutstyr og -installasjoner opphørte med virkning fra og med eiendomsskatteåret 2019. Samtidig opphørte eiendomskategorien verk og bruk som et eget utskrivningsalternativ. I forbindelse…