Når en sak undersøkes nærmere, kan Sivilombudet gi sin vurdering i en skriftlig uttalelse. De fleste uttalelsene er offentlige og publiseres på nettsidene. I noen tilfeller blir uttalelser ikke publisert på grunn av personvernhensyn. Noen avsluttende brev blir også publisert her.
Viser 37 til 48 av totalt 244 treff
Saken gjelder Statsforvalteren i Rogalands tolkning av to bestemmelser i kommuneplanen for Finnøy kommune (som nå er en del av Stavanger kommune) vedrørende beregning av bebygd areal for fritidsboliger. På bakgrunn av en klagesak undersøkte ombudet Statsforvalterens tolkning av eget tiltak og på generelt grunnlag. Ombudet er kommet til at…
Saken gjelder tolkning av reguleringsbestemmelser om gesims- og mønehøyde. Statsforvalteren i Rogaland la til grunn at kravet til maksimal «mønehøyde» i bestemmelsene ikke fikk anvendelse for klagernes hytte, ettersom den var tegnet med pulttak. Takets toppunkt måtte etter deres oppfatning begrenses til høyden som fulgte av bestemmelsen om maksimal «gesimshøyde».
Saken gjelder klage på en byggetillatelse som var gitt uten at den aktuelle tomten var regulert, og uten at det var gitt bestemmelser om grad av utnytting eller annen angivelse av utbyggingsvolum i kommuneplanen. Hovedspørsmålet er om pbl. § 11-10 nr. 1 må forstås slik at det i utgangspunktet gjelder…
Saken gjelder en søknad etter markaloven om oppføring av ti boliger på Brenna i Sørkedalen. Statsforvalteren i Oslo og Viken behandlet søknaden etter den forenklede prosessen som fremgår av markaloven § 14 annet ledd, og viste til at Klima- og miljødepartementet tidligere hadde vurdert tiltakene opp mot markalovens formål da…
Saken gjelder tolkning av en reguleringsplan. Spørsmålet er om reguleringsplanen inneholder en bestemmelse om rettslig bindende tomtegrenser, slik at opprettelse av ny grunneiendom i planområdet er forbudt. Fylkesmannen i Oslo og Viken, nå Statsforvalteren i Oslo og Viken, opprettholdt Asker kommunes avslag på søknad om opprettelse av ny grunneiendom av…
Saken gjelder dispensasjon fra regulert park og friareal for å fradele en tomt til boligformål. Statsforvalteren i Agder stadfestet Grimstad kommunes avslag, og mente både hensynene bak arealformålet og hensynene i lovens formålsbestemmelse ble vesentlig tilsidesatt. Ombudet er kommet til at vilkåret i plan- og bygningsloven § 19-2 andre ledd…
Saken gjelder søknad om dispensasjon fra reguleringsplan. Søknaden gjelder oppføring av enebolig på en eiendom i Bergen kommune. Fylkesmannen i Vestland, nå Statsforvalteren i Vestland, la til grunn at eiendommen er regulert til «fellesareal, lekeplass, friareal» og parkering, og stadfestet kommunens vedtak om dispensasjon fra denne reguleringen. Ombudet har kommet…
Saken gjelder Klima- og miljødepartementets stadfesting av kommuneplanens arealdel for Oslo kommune i medhold av markaloven. Planen åpnet for en begrenset spredt boligbygging på Brenna i Sørkedalen. Ombudet har kommet til at det etter plan- og bygningsloven og markaloven er en viss adgang til å fastsette bestemmelser i kommunale planer…
Saken gjelder kommunens veiledningsplikt etter forvaltningsloven § 11 samt plikten etter plan- og bygningsloven 32-1 jf. § 1-4 til å påse at plan- og bygningslovgivningen overholdes i kommunen. Klager spurte kommunen om leiligheten hans lovlig kan bebos til tross for at det ikke foreligger ferdigattest eller midlertidig brukstillatelse. Kommunen har…
Saken gjelder avslag på søknad om midlertidig dispensasjon for oppføring av vindmåler. Søknaden var i realiteten avslått med hjemmel i den skjønnsmessige bestemmelsen i plan- og bygningsloven § 19-2 første ledd første punktum, uten at Høyanger kommune hadde vurdert om vilkårene for midlertidig dispensasjon i andre ledd var oppfylt. Kommunen…
Saken gjelder Statsforvalteren i Oslo og Vikens avslag på begjæring om utsatt iverksetting som følge av en klage til Sivilombudet. Statsforvalteren kunne forstås slik at det ikke var saklig å legge vekt på at ombudet har foretatt undersøkelser av den underliggende kommuneplanens gyldighet ved vurderingen av om et vedtak om…
Saken gjelder spørsmålet om klageren var «underrettet» om et vedtak om tvangsmulkt som var postlagt i en postkasse som tilhørte utleiedelen til klagerens bolig, jf. fvl. § 27, og om vedtaket i så fall var bindende for klageren. Sivilombudet er kommet til at både klagerens egen postkasse og utleiedelens postkasse…