Utvalgt tema: Naturmangfold i kommunale plansaker

De siste årene har Sivilombudet publisert flere uttalelser om forvaltningens vedtak om kommuneplaner og reguleringsplaner.

Oppføring av tiltak etter plan- og bygningsloven, eller annet regelverk, kan medføre irreversible inngrep i naturen. Både plan- og bygningsloven og naturmangfoldloven stiller krav til saksbehandlingen og hvilke vurderinger som må gjøres før tiltaket godkjennes. Sivilombudets kontroll av saker er rettslig, og vi ser på om reglene er fulgt.

Sti gjennom grønne busker — Illustrasjonsfoto: Mona Ødegård

Hva slags saker har Sivilombudet behandlet?

Sivilombudet har behandlet saker som gjelder spørsmål om utredning- og begrunnelsespliktene etter forvaltningsloven, naturmangfoldloven og regelverket om konsekvensutredninger. Både kommunenes, statsforvalternes og Kommunal- og distriktdepartementets plikter har vært en del av sakene som Sivilombudet har behandlet. Statsforvalternes plikter har kommet opp i forbindelse med deres klagebehandling av kommunens planvedtak, mens spørsmål om departementets plikter har oppstått når departementet har avgjort innsigelser mot planvedtak.

Klager som gjelder uenighet om faktiske forhold eller faglige vurderinger er vanligvis lite egnet for behandling av Sivilombudet. Eksempler på dette er spørsmål om hvilke naturmangfoldverdier som finnes i et område, hvordan disse vil påvirkes av det planlagte tiltaket og/eller om andre lokasjoner er bedre egnet.

Skal tiltaket utsettes mens Sivilombudet behandler saken?

Ettersom undersøkelser fra Sivilombudet kan ta tid, vil ofte klageren ønske at tiltaket blir utsatt. Sivilombudet har ikke myndighet til å beslutte utsatt iverksetting.

En part i saken, eller en annen med rettslig klageinteresse, kan be kommunen eller statsforvalteren om å beslutte utsatt iverksetting av tillatelse (utsette tiltaket) mens saken behandles, se forvaltningsloven § 42.

Uttalelser fra Sivilombudet om naturmangfold

Sivilombudet har de siste årene publisert flere uttalelser som gjennomgår kommunenes, statsforvalternes og departementets plikter når de behandler saker som berører naturmangfold. Du kan lese om disse under.

Ny veg på Karmøy – manglende vurderinger av naturmangfoldloven

Kommunal- og moderniseringsdepartementets godkjennelse av en kommunedelplan for en ny vei ble klaget inn til Sivilombudet. Etter Sivilombudets uttalelse ble vegprosjektet stoppet, fordi kunnskapsgrunnlaget var for svakt. Fylkesmannen i Rogaland hadde fremmet innsigelse mot kommunedelplanen, fordi planen åpnet for en veg som ville gi betydelige inngrep i og oppsplitting av et stort sammenhengende natur- og kulturlandskap med viktige landbruks-, natur-, frilufts- og landskapsverdier. Departementets vedtak inneholdt ingen vurderinger etter naturmangfoldloven. Det er i strid med naturmangfoldloven § 7. (2018/1219)

Ny skole på Karmøy – kunnskapsgrunnlag og statsforvalterens prøvingsplikt

Uttalelsen gjelder mangler ved Statsforvalterens overprøving av kommunens vedtak om en reguleringsplan for ny skole. Saken gjaldt kunnskapsgrunnlaget. Etter uttalelsen fra Sivilombudet har Statsforvalteren i Rogaland fremmet innsigelse mot kommunens nye planforslag. Innsigelsen er begrunnet med at nedbygging av området vil ha en svært negativ konsekvens for naturmangfoldet, for eksempel rødlistede arter. (2022/5453)

Ny fylkesveg i Øygarden – manglende begrunnelse etter naturmangfoldloven

Statsforvalteren har opphevet en reguleringsplan etter at ombudet ba om ny behandling. Planen la til rette for en firefelts fylkesveg på 9,7 km, der en stor andel av vegstrekningen skulle legges i urørt natur. Ombudet uttalte at verken kommunens eller Statsforvalterens vedtak inneholdt tilstrekkelige vurderinger etter naturmangfoldloven. (2022/3102)

Utbygging i strandsonen i Lofoten – manglende vurderinger av natur- og strandsoneverdier

Statsforvalteren opphevet sitt eget og kommunens planvedtak om utbygging i strandsonen i Lofoten etter at Sivilombudet ba om en ny vurdering. Sivilombudet uttalte at verken kommunen eller Statsforvalteren hadde gjort en tilstrekkelig vurdering av strandsonehensynene eller prinsippene i naturmangfoldloven. (2023/5626)

Nytt hyttefelt ved villreinområde i Hemsedal – manglende vurderinger

Statsforvalterens vedtak om å stadfeste kommunens reguleringsplan ble klaget inn hit, og ombudet har bedt Statsforvalteren om å behandle saken på nytt. Planen legger til rette for utbygging av 35 tomter i Hemsedal, uten at det er gjort tilstrekkelige vurderinger etter naturmangfoldloven. Dette gjelder særlig med hensyn til den samlede belastningen på villreinstammen, som Norge har en internasjonal forpliktelse til å verne om. På bakgrunn av Statsforvalterens nye vurderinger avsluttet ombudet saken uten videre oppfølging. (2024/1117)

Miljøvirkninger av akvakulturområder i Brønnøy – manglende vurderinger

Sivilombudet kritiserte Kommunal- og distriktsdepartementet for ikke å ha vurdert miljøvirkninger ved sin avgjørelse om å ikke ta til følge Statsforvalterens innsigelse til akvakulturområder i kommuneplanen. Ombudet påpekte også at departementet ikke hadde vurdert arealdisponeringen i lys av prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12, slik naturmangfoldloven krever. Departementet innhentet ny kunnskap og behandlet saken på nytt med samme resultat. (2022/1374)

Mangler i konsekvensutredning – alternative lokaliteter

Sivilombudet kritiserte Kommunal- og distriktsdepartementets stadfestelse av en reguleringsplan for sjørettet virksomhet etter Statsforvalterens innsigelse, fordi alternative lokaliteter ikke var inkludert i konsekvensutredningen. Ombudet var i tvil om kravene om slike vurderinger i konsekvensutredningsforskriften var oppfylt og mente at det ikke var gitt en tilstrekkelig begrunnelse for hvorfor plasseringen ble valgt. Departementet innhentet ny kunnskap og behandlet saken på nytt med samme resultat. Departementet opplyste at de ville følge opp saken ved å styrke veiledningen om alternativvurderinger i konsekvensutredning på kommuneplan- og reguleringsplannivå. (2022/1343)

Mangelfullt kunnskapsgrunnlag og vurdering etter naturmangfoldloven – reguleringsplan for hytteutbygging i Sørskogen

Statsforvalterens vedtak om å stadfeste kommunens reguleringsplan ble klaget inn til Sivilombudet, og ombudet har bedt Statsforvalteren om å behandle saken på nytt. Statsforvalteren omgjorde vedtaket sitt og opphevet kommunens planvedtak. Samtidig sendte Statsforvalteren ut et brev til alle kommunene i Vestfold og Telemark med veiledning om forståelsen av prinsippene i naturmangfoldloven. Planen legger til rette for utbygging av seks fritidsboliger nær fuglefredningsområdet ved Mølen og Nevlungstranda naturreservat og i et område som er en del av raet som ligger på den UNESCO-godkjente geoparken, Geo Norwegica. Det var ikke gjort tilstrekkelige vurderinger etter naturmangfoldloven, særlig med hensyn til hvilken effekt utbyggingen vil ha på truet og sårbart naturmangfold i området. (2024/1708)

Mangler i kunnskapsgrunnlaget for konsekvensutredning – havbruk

Saken gjaldt vedtak av en kommunedelplan for havbruk i Alver. Statsforvalteren hadde meldt innsigelse til planen, fordi det ikke var gjort en tilstrekkelig vurdering av hvordan akvakulturområdene i planen kunne påvirke villaks- og sjøørretbestanden i fjordområdene. Kommunal- og distriktsdepartementet godkjente planen, under henvisning til at det ville bli gjort mer detaljerte miljøvurderinger ved lokalitetssøknadene. Sivilombudet var i tvil om kunnskapsgrunnlaget var i tråd med kravene som følger av konsekvensutredningsforskriften og om departementets vurderinger av arealformålet var tilstrekkelig. Departementet hadde ikke gjort en tilstrekkelig vurdering av prinsippene i naturmangfoldloven §§ 8-12. Departementet innhentet ny kunnskap og behandlet saken på nytt med samme resultat. (2022/1377)