Når en sak undersøkes nærmere, kan Sivilombudet gi sin vurdering i en skriftlig uttalelse. De fleste uttalelsene er offentlige og publiseres på nettsidene. I noen tilfeller blir uttalelser ikke publisert på grunn av personvernhensyn.
Viser 1717 til 1728 av totalt 1896 treff
Saken gjaldt tildeling av en 20 % avtalehjemmel for spesialist i øre-nese-halssykdommer. Hjemmelen ble utlyst etter bestemmelsene om såkalt seniorpolitikk etter at innehaveren av hjemmelen (senior) hadde blitt sykmeldt på grunn av alvorlig sykdom. Ombudsmannen uttalte at verken helseforetaket eller Helse- og omsorgsdepartementet som klageinstans så ut til å ha…
Trondheim flyklubb søkte om konsesjon til å inneha og drive sjøflyplass på Jonsvatnet i Trondheim kommune. Luftfartstilsynet godkjente søknaden, men vedtaket ble omgjort av Samferdselsdepartementet. Flyklubben klaget til ombudsmannen og anførte at saken ikke var godt nok opplyst før vedtaket ble truffet, at begrunnelsen var mangelfull og at departementet ikke…
Konsesjon ble nektet fordi kommunen heller ville at eiendommen ble solgt som tilleggsjord. Den begrunnelsen som var gitt for vedtaket, etterlot begrunnet tvil med hensyn til om vedtaket var lovlig, og fylkeslandbruksstyret ble bedt om å vurdere saken på nytt. Klageren valgte senere å inngå avtale om salg av jordbruksarealet…
Spørsmål om en sak om konsesjon til gruvedrift i et område med bl.a. reinbeitevirksomhet var tilstrekkelig opplyst før vedtak ble truffet. Ombudsmannen kom til at grunnloven §§ 110a og 110b samt folkerettslige forpliktelser måtte føre til at utredningsplikten i denne saken var skjerpet i forhold til det som ellers gjelder.
Fylkeslandbruksstyret i Rogaland behandlet en søknad om lemping av vilkår om boplikt. Vedtaket ble påklaget under henvisning til at fylkeslandbruksstyrets vedtak i realiteten hadde vedtatt en skjerpelse av vilkåret. Ombudsmannen kom til at fylkeslandbruksstyret hadde vedtatt et nytt vilkår, og at det ikke var adgang til dette etter konsesjonsloven §…
Saken gjaldt Fylkesmannen i Hordalands tolkning av opplæringslova § 7-1 om retten til gratis skoleskyss, og spørsmålet om det ved vurderingen av hva som er akseptabel tidsbruk for en grunnskoleelevs skoleskyss, skal tas utgangspunkt i elevens eller skolens sluttid. I saken var skolens sluttid lagt til grunn, noe som førte…
Fylkeskommunen hadde innvilget vesentlig mer i skyssgodtgjørelse til en grunnskoleelev enn en elev i videregående, til tross for at det gjaldt samme skyssmiddel (båt) og at strekningen var kortest i grunnskoleelevens sak. Forskjellsbehandlingen ble begrunnet med at grunnskoleeleven etter loven hadde rett til gratis skyss, mens eleven i videregående skole…
Fylkeskommunen avslo krav om gratis skoleskyss under henvisning til dispensasjon gitt etter opplæringsforskriften § 10-3 om subsidierte rabattkort for ungdom. Ombudsmannen kom til at kollektivtilbudet der eleven bodde, ikke oppfylte kravene i forskriftsbestemmelsen, og at fylkeskommunen derfor ikke kunne anvende dispensasjonen i dette tilfellet. Fylkeskommunens særskilte klagenemnd ble bedt om…
En standpunktkarakter fra videregående skole var påklaget under henvisning til at det ikke forelå noen vurderingssituasjon som tilsa den gitte karakteren. Fylkeskommunens klagenemnd tok ikke klagen til følge. Det ble ikke gitt noen begrunnelse for vedtaket. Saksbehandleren hos fylkesrådmannen opplyste i ettertid at skolens begrunnelse var mangelfull, men at dette…
En elev utøvet vold mot en lærer i påsyn av flere medelever. Skolen informerte senere også andre elever ved skolen om det som hadde skjedd og at hendelsen hadde medført vedtak om utvisning. Etter å ha undersøkt klagen fra den utviste elevens foreldre, kom ombudsmannen til at informasjonen skolen ga,…
Lånekassen avslo søknad om bostipend til elev som gikk på rytterlinja på videregående skole. Eleven hevdet blant annet at det på grunn av skoledagenes lengde var nødvendig å bo ved lærestedet. Ombudsmannen kom til at det var uklart hvilke utdanningsrettslige regler Lånekassen hadde lagt til grunn for sin vurdering av…
Spørsmål om Navs praksis med å kreve skriftlig undertegnede søknader på papir og sende vedtak i vanlig brevs form var diskriminerende overfor synshemmede brukere. Etter en gjennomgang av den nye diskriminerings- og tilgjengelighetsloven samt internasjonale konvensjoner om rettighetene til mennesker med nedsatt funksjonsevne, kom ombudsmannen til at han vanskelig på…