Uttalelser

I de sakene som har vært tatt opp til nærmere undersøkelse kan Sivilombudet gi uttrykk for sin mening om saken i form av en uttalelse. Hun kan peke på at det er begått feil eller forsømmelse fra et forvaltningsorgan eller en tjenesteperson. Undersøkelsen kan også ende med at ombudet finner at det ikke er gjort feil.

De fleste uttalelsene er offentlige og legges ut fortløpende på nettsidene. Det forekommer likevel at uttalelser ikke blir publisert på grunn av personvernhensyn.

Frem til 1. juli 2021 var navnet vårt Sivilombudsmannen, og det vil derfor stå i tidligere uttalelser.

Vi publiserer også noen ganger avsluttende brev fra Sivilombudet på denne siden.

Viser 70 av treff for søk på

Statsforvalterens tilsyn med barneverntjenesten – adgangen til kontradiksjon og informasjon om resultatet i tilsynssaken

Saken gjelder Statsforvalteren i Troms og Finnmarks behandling av en tilsynssak med barneverntjenesten i X kommune om oppfølgingen av et barn i fosterhjem. Ombudets undersøkelse var rettet mot om fosterforeldrene til barnet skulle fått anledning til å lese og kommentere barneverntjenestens uttalelser til Statsforvalteren i tilsynssaken, og om de burde fått tilsendt kopi av selve tilsynsavgjørelsen. Sivilombudet viste til at ved behandling av tilsynssaker med barneverntjenesten må Statsforvalteren sikre en forsvarlig saksbehandling, jf. krav til god forvaltningsskikk. Kontradiksjon står sentralt i kravet til forsvarlighet. Sivilombudet mente at fosterforeldrene skulle fått anledning til kontradiksjon, både av hensyn til sakens opplysning og for å kunne ivareta egne interesser. Ombudet mente at de også burde fått kopi av selve tilsynsavgjørelsen, da det ikke forelå opplysninger i saken som tilsa at taushetsplikten var til hinder for dette. Statsforvalteren var enig i at fosterforeldrene burde fått anledning til å kommentere barneverntjenestens redegjørelser, og at de også med fordel kunne mottatt selve tilsynsavgjørelsen. Fordi det forelå begrunnet tvil om manglende kontradiksjon hadde fått betydning for tilsynssaken, mente ombudet at saken burde vurderes på nytt. På bakgrunn av at Statsforvalteren ville tydeliggjøre egne rutiner og maler for å sikre at fremtidige saker ble behandlet i tråd med Helsetilsynets veileder for tilsynssaker på sosial- og barnevernområdet og ombudets uttalelse SOM-2017-3066, var det ikke grunn til ytterligere merknader.
Dato for uttalelse: 27.11.2024 Saksnummer: 2024/3797 Publisert: 05.12.2024

Vedtak om eiendomsskatt – obligatorisk reduksjonsfaktor ved eiendomsskattetaksering

Saken gjelder et vedtak om eiendomsskatt for en eiendom med flere boenheter. Overtakstnemnda hadde sluttet seg til eiendomsskattekontorets begrunnelse for eiendomsskattetaksten, som ga uttrykk for en feil rettslig forståelse av eigedomsskattelova § 8 A-2 første ledd andre punktum om obligatorisk reduksjonsfaktor. Når den feilaktige lovforståelsen i begrunnelsen var knyttet opp til den konkrete takstfastsettelsen på klagerens eiendom, har ombudet kommet til at det ble lagt feil lovforståelse til grunn ved den opprinnelige takseringen av eiendommen. I forbindelse med ombudets undersøkelse gjorde kommunen en ny vurdering av taksten og fant grunn til å redusere eiendomsskattetaksten med omtrent 1,7 millioner kroner. Ombudet har likevel kommet til at det er flere forhold i saken som gjør at det er begrunnet tvil knyttet til om kommunens takstfastsettelse er i tråd med eigedomsskattelova § 8 A-2 første ledd. Kommunen bes derfor om å gjøre en ny vurdering av eiendomsskattetaksten på eiendommen.
Dato for uttalelse: 13.11.2024 Saksnummer: 2024/688 Publisert: 05.12.2024

Vurdering av barnets beste ved søknad om overføring til annet fengsel

Saken gjelder avslag på en innsatts søknad om å bli overført fra Ila fengsel og forvaringsanstalt til Romerike fengsel, Ullersmo avdeling. Søknaden var begrunnet i behovet for samvær med sin datter på da 12 år, som bor nærmere Ullersmo. Hun hadde ikke besøkt ham siden han ble varetektsfengslet, det vil si på over 5 måneder på regionens vedtakstidspunkt. Sivilombudet uttalte at regionen skulle ha vurdert hensynet til barnets beste etter barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1. Ombudet var ikke enig med regionen i at det ikke var nødvendig å vurdere dette fordi avstandsforskjellen mellom datterens bosted og de to ulike fengslene ikke var vesentlig, og fordi de kapasitetsmessige hensynene uansett måtte veie tyngst. På denne bakgrunn var Grunnloven § 104 andre ledd og barnekonvensjonen artikkel 3 nr. 1 ikke oppfylt i saken. Regionen skulle i forlengelsen av barnets beste-vurderingen også ha tatt stilling til om datteren skulle ha fått anledning til å bli hørt direkte i saken, jf. Grunnloven § 104 første ledd og barnekonvensjonen artikkel 12. Da klageren etter søknad var blitt overført til Oslo fengsel, fant ombudet ikke grunn til å be regionen behandle saken på nytt, men ba regionen merke seg ombudets syn og legge det til grunn ved behandlingen av fremtidige saker der barn berøres.
Dato for uttalelse: 28.11.2024 Saksnummer: 2024/4085 Publisert: 02.12.2024

Økonomisk sosialstønad til person uten lovlig opphold i Norge

Saken gjelder Nav og Statsforvalterens avslag på søknad om økonomisk sosialstønad (nødhjelp) til en person uten lovlig opphold i Norge, jf. forskrift om sosiale tjenester for personer uten fast bopel i Norge § 4. Nav-kontoret begrunnet sitt avslag med at det ikke var mulig for dem å gjøre en selvstendig vurdering av om klageren i praksis kunne forlatt landet, og at de måtte støtte seg til UDI og UNEs vurderinger. Hverken UDI eller UNE hadde vurdert klagerens praktiske muligheter til å forlate Norge. Statsforvalteren stadfestet avslaget begrunnet med at klageren måtte melde seg til politiet slik at de kunne vurdere om han kunne interneres etter utlendingsloven §§ 106 til 107. Sivilombudet har kommet til at Nav og Statsforvalteren må foreta en egen selvstendig vurdering av om, og eventuelt når, en søker uten lovlig opphold i praksis kan forlate landet. Videre mener ombudet at Statsforvalteren ikke kunne avslå søknaden om nødhjelp begrunnet med at klageren kunne sørge for sitt livsopphold ved å ta kontakt med politiet slik at de kunne vurdere pågripelse og internering.
Dato for uttalelse: 19.11.2024 Saksnummer: 2024/3514 Publisert: 26.11.2024

Statsforvalterens behandling av klage over manglende gjennomføring av vedtak om spesialundervisning ved høyt skolefravær

Saken gjelder Statsforvalteren i Oslo og Vikens avslag på klage over manglende gjennomføring av vedtak om spesialundervisning. Eleven hadde høyt skolefravær, og hadde derfor rent faktisk ikke mottatt spesialundervisning i tråd med vedtaket. Undersøkelsen viser at de rettslige rammene for behandlingen av klager over manglende gjennomføring av spesialundervisning er uklare. Ved behandlingen av klagesaker der skolefravær er tema, må statsforvalteren i alle tilfeller klarlegge hvilken undervisning som er gjennomført og ikke. Videre må statsforvalteren gjøre en realitetsvurdering av om den faktiske opplæringen som er gjennomført samsvarer med rettighetene som er gitt i vedtaket om spesialundervisning. Statsforvalterens vurdering av innholdet i vedtaket og gjennomføringen av spesialundervisningen må inkludere en bred nok vurdering av hva vedtaket om rett til spesialundervisning innebærer. I saker der eleven har høyt fravær, vil det ofte være nødvendig å vurdere årsakene til fraværet når man skal sammenligne gjennomføringen av spesialundervisningen med vedtaket om spesialundervisning og de forutsetninger vedtaket bygger på. I elevens konkrete sak har ombudet kommet til at Statsforvalteren skulle utredet fraværssituasjonen på vedtakstidspunktet og innholdet i eventuelle gjennomførte spesialundervisningstimer nærmere. Statsforvalteren skulle også tatt i betraktning at redusert timeantall ikke var forankret i vedtaket om spesialundervisning. I tillegg har ombudet kommet til at eleven skulle fått anledning til å gi uttrykk for sitt syn på gjennomføringen av spesialundervisningen før avgjørelsen av klagesaken.
Dato for uttalelse: 18.11.2024 Saksnummer: 2024/481 Publisert: 22.11.2024

Behandlingstiden hos Kontoret for voldsoffererstatning

Saken gjelder Kontoret for voldsoffererstatnings (KFVs) behandlingstid for en konkret søknad om voldsoffererstatning, og de generelle behandlingstidene ved KFV. Søknaden i den konkrete saken ble sendt i januar 2022. Da ombudet avsluttet saken, var saken ennå ikke ferdigbehandlet. Ifølge KFV skyldes den lange behandlingstiden hovedsakelig at de fulgte føringene i tildelingsbrev fra Statens sivilrettsforvaltning om å prioritere saker etter ny voldserstatningslov, som trådte i kraft 1. januar 2023. De viste dessuten også til manglende ressurser. Sivilombudet kom til at klagerens sak ikke ble avgjort «uten ugrunnet opphold», jf. forvaltningsloven § 11 a første ledd. I tildelingsbrev fra Statens sivilrettsforvaltning til KFV er det gitt føringer om at de skal prioritere saker etter ny lov, samtidig som alle søknader etter gammel lov skal behandles innen rimelig tid. Ombudet la til grunn at Statens sivilrettsforvaltning gjennom dette har forutsatt at alle saker, også etter gammel lov, skal behandles i tråd med forvaltningsloven § 11 a første ledd. Dersom det i enkeltsaker skulle oppstå konflikt mellom forvaltningsloven og føringer i tildelingsbrevet, har KFV en plikt til å følge forvaltningslovens bestemmelser. Sivilombudet konkluderte dessuten med at det er grunn til å tro at behandlingstiden i et stort antall saker er i strid med forvaltningsloven § 11 a første ledd.
Dato for uttalelse: 14.11.2024 Saksnummer: 2024/4360 Publisert: 22.11.2024

Saksbehandlingstiden i Statens helsepersonellnemnd

Helsepersonellnemnda har i mer enn tre år hatt en gjennomsnittlig saksbehandlingstid på over 12 måneder. Den lange saksbehandlingstiden utgjør en stor belastning for partene. På bakgrunn av flere klager over lang saksbehandlingstid hos nemnda, besluttet Sivilombudet å ta saken opp av eget tiltak med Nasjonalt klageorgan for helsetjenesten (Helseklage) som er sekretariat for nemnda. Helseklage opplyste at den lange behandlingstiden i Helsepersonellnemnda blant annet skyldes mangel på saksbehandlerressurser i sekretariatet. Flere tiltak var iverksatt for å rekruttere nye saksbehandlere og effektivisere saksbehandlingen. Helseklage forventet å se effekter av dette for tilsynssakenes del i løpet første kvartal 2025. Helseklage ga uttrykk for at det i autorisasjonssakene var lite realistisk med noen reduksjon i saksbehandlingstiden i nær framtid. Ytterligere nedbygging av saksbehandlingstiden på lengre sikt ville være avhengig av rekrutteringer og økte økonomiske rammer. Sivilombudet uttrykte bekymring for den lange behandlingstiden i Helsepersonellnemnda, og viste til at den enkelte part har en individuell rett til å få sin sak behandlet «uten ugrunnet opphold», jf. forvaltningsloven § 11a. Ombudet ga uttrykk for at det er all grunn til å tro at kravet til saksbehandlingstid i flere saker er brutt. Med tanke på sakstypene Helsepersonellnemnda behandler, er det særlig viktig at saksbehandlingstiden ikke blir for lang. Når saksbehandlingen trekker unødvendig ut i tid, svekker det både partenes rettssikkerhet og nemndas rolle som klageinstans. Sivilombudet oppfatter tiltakene som Helseklage har iverksatt som positive. Ombudet uttrykte likevel tvil om tiltakene ville være tilstrekkelige, og ga uttrykk for at det var behov for en langsiktig plan for å få til en permanent reduksjon i saksbehandlingstiden. Ombudet ba om å bli holdt orientert om utviklingen i saksbehandlingstiden i Helsepersonellnemnda fremover.
Dato for uttalelse: 5.11.2024 Saksnummer: 2024/3547 Publisert: 11.11.2024

Rettsvirkningene av inntegnede tomtegrenser og bygningssymboler i eldre reguleringsplan

Saken gjelder tolkning av en reguleringsplan i Trondheim kommune, vedtatt etter bygningsloven (1924). Spørsmålet er om de inntegnede tomtegrensene og bygningssymbolene i plankartet er rettslig bindende, slik at opprettelse av ny grunneiendom i planområdet og andre plasseringer av bygninger enn det symbolene viser, er forbudt. Statsforvalteren i Trøndelag kom til at disse elementene ikke innebærer forbudsvirkninger, og stadfestet Trondheim kommunes vedtak om tillatelse til opprettelse av ny grunneiendom til boligformål og rammetillatelse for oppføring av en enebolig på den nyopprettede eiendommen. Sivilombudet er kommet til at Statsforvalteren har tatt et galt utgangspunkt for tolkningen og anvendelsen av legalitetsprinsippet ved å legge til grunn rettstilstanden som gjaldt etter plan- og bygningsloven (1985), i stedet for bygningsloven av 1924. Ombudet mener likevel at det ikke er tilstrekkelige holdepunkter for at de inntegnede tomtegrensene og bygningssymbolene i plankartet er rettslig bindende. Ombudet finner derfor ikke grunn til å be Statsforvalteren om å foreta en ny vurdering av saken. Ombudet bemerker likevel at plangrunnlaget for området har behov for oppdatering, på grunn av reguleringsplanens alder og uklare innhold. Ombudet minner derfor om at Statsforvalteren skal påse at kommunene oppfyller plikten til planlegging, og Statsforvalteren bes merke seg ombudets vurderinger i uttalelsen for fremtidige saker.
Dato for uttalelse: 25.10.2024 Saksnummer: 2024/284 Publisert: 11.11.2024

Oslo politidistrikts behandlingstid for våpensøknad

Saken gjaldt lang behandlingstid hos våpenkontoret ved Oslo politidistrikt i forbindelse med en våpensøknad. Politidistriktet brukte om lag ett år og én måned på å behandle søknaden. Den lange behandlingstiden ble forklart med at søknaden reiste vanskelige spørsmål, kombinert med generelt stor arbeidsmengde og kapasitetsutfordringer hos våpenkontoret. Sivilombudet undersøkte også politidistriktets generelle behandlingstider for våpensøknader, og håndteringen av muntlige og skriftlige henvendelser fra søkere under sakens gang. Sivilombudet konkluderte med at politidistriktets tidsbruk og manglende informasjonen om status i saken underveis, var i strid med forvaltningsloven. Det er også grunn til å tro at behandlingstiden i flere andre saker er i strid med kravene til forsvarlig fremdrift. Ombudet ba politidistriktet om å vurdere å utarbeide skriftlige rutiner om foreløpige svar og forsinkelsesmeldinger i tråd med de kravene forvaltningsloven stiller, og foreta en gjennomgang av dagens praksis om å kun unntaksvis være tilgjengelige på telefon. Politidistriktet ble videre bedt om å redegjøre for hvilke tiltak som er iverksatt for å få ned behandlingstidene, i etterkant av uttalelsen.
Dato for uttalelse: 1.11.2024 Saksnummer: 2024/3463 Publisert: 05.11.2024

Vurdering av avdødes vilje ved kommunens avgjørelse av gravform

Saken gjelder kommunens vurdering av avdødes vilje ved avgjørelse om avdødes gravform. Avdødes barn var uenige om hva avdøde hadde ønsket og la frem motstridende erklæringer om avdødes vilje. Avdødes sønn hadde, ifølge klageren i saken, vært dømt for vold og trusler mot avdøde og skal også ha vært ilagt besøksforbud mot henne inntil få måneder før hun døde. Sivilombudet har kommet til at det er begrunnet tvil om kommunen har foretatt en forsvarlig vurdering av hva som var avdødes vilje, noe som kan ha hatt betydning for saken, jf. sivilombudsloven § 12 første ledd bokstav c. Kommunen bes om å behandle saken på nytt og sende kopi av den nye avgjørelsen til Sivilombudet.
Dato for uttalelse: 30.10.2024 Saksnummer: 2024/3795 Publisert: 05.11.2024