Hensikten med undersøkelsen har vært å vurdere om regelverket oppfylles og om brukernes rettigheter blir ivaretatt.
Systemet ble tatt i bruk av Nav i 2022, og har gjort saksbehandlingen mer effektiv.
Sivilombudet påpeker at lovverket må følges ved digitalisering av saksbehandlingen i offentlig forvaltning. Slik det er i dag, er det en uoverensstemmelse mellom hva som står i loven, og hvordan systemet fungerer. Sivilombudet har bedt Nav om å melde tilbake innen 1. september 2025 om hvordan de vil følge opp Sivilombudets uttalelse.
Sivilombudet har funnet ut at Navs digitale vedtaksløsning for sykepenger bryter med lovverket på noen punkter.
- Løsningen oppfyller ikke folketrygdloven §§ 8-28 og 8-29 som fastslår at utgangspunktet for beregningen av sykepengegrunnlaget skal tas i inntektsopplysninger hentet fra a-ordningen.
- Flere vedtak oppfyller ikke kravene til begrunnelse som følger av forvaltningsloven §§ 24 og 25 og kravene til god forvaltningsskikk.
- Navs praksis med å avvise sykmeldinger som har formfeil eller mangler opplysninger, har et usikkert rettslig grunnlag og er i strid med god forvaltningsskikk.
Les uttalelsen fra Sivilombudet her: Automatisert saksbehandling i Nav av søknader om sykepenger
Beregningen av sykepengegrunnlaget
Reglene i folketrygdloven om at arbeidsgiver og Nav skal ta utgangspunkt i a-ordningen når de beregner sykepengegrunnlaget, trådte i kraft 1. januar 2019. A-ordningen er en samordnet måte for arbeidsgivere å rapportere opplysninger om inntekt og ansatte til Nav, SSB og Skatteetaten. Istedenfor å ta utgangspunkt i a-ordningen, tar den digitale vedtaksløsningen utgangspunkt i opplysninger fra arbeidsgivers inntektsmelding.
Det at det tas utgangspunkt i inntektsmeldingen, kan gi et annet resultat enn om man hadde tatt utgangspunkt i a-ordningen. Forskjellen kan være både til arbeidstakers gunst og ugunst. I tilfeller hvor det er mer enn 25 % forskjell mellom inntektsopplysningene fra a-ordningen og inntektsmeldingen, vil saken tas ut til manuell vurdering. I tilfeller hvor det er mindre enn 25 % forskjell, vil beregningen skje med utgangspunkt i inntektsmeldingen.
Sivilombudet har ikke grunnlag for å tro at arbeidsgivere melder inn andre opplysninger i inntektsmeldingen enn til a-ordningen. Ombudet har heller ikke undersøkt enkeltsaker. Vi kan derfor ikke slå fast at innbyggere har fått feil utbetalinger.
Utviklingen av den nye digitale løsningen var en av hovedgrunnene til at lovgiver ønsket at man skulle ta utgangspunkt i opplysninger fra a-ordningen. Det er derfor betenkelig at løsningen ikke oppfyller de nye reglene. Dersom Nav mener at det ikke er mulig å oppfylle lovens krav, må loven endres for å videreføre dagens løsning.
Digitalisering i Nav
I lys av målene i den nasjonale digitaliseringsstrategien, bør Nav fortsette å utvikle digitale systemer for å øke automatiseringen av saksbehandlingen. Lovverket kan imidlertid være krevende å digitalisere. Ikke alle lovregler egner seg for å uttrykkes i kode. I tillegg krever automatisering at alle nødvendige opplysninger foreligger digitalt og er korrekte.
Etter Sivilombudets syn medfører kravene om økt automatisering et behov for at lovgivningsarbeidet i forvaltningen i større grad blir en integrert prosess hvor både politiske, juridiske og teknologiske perspektiver tas med i vurderingene.
Sivilombudet påpeker at ny teknologi må utvikles slik at den oppfyller regelverket og ivaretar innbyggernes rettigheter. I veiledningsheftet «Digital forvaltning – en veileder om forvaltningsrettslige krav til offentlige it-systemer» beskriver Sivilombudet forvaltningsrettslige regler som er relevante for offentlige digitale systemer.