Rapporten dokumenterer uholdbare soningsforhold for de innsatte ved Bredtveit fengsel og inneholder anbefalinger til både fengselet, kriminalomsorgens regionkontor øst, fengselspsykiatrisk poliklinikk og den kommunale helseavdelingen i fengselet (bydel Bjerke).
–Det er mye som tyder på at fengselet har hatt flere innsatte med alvorlige psykiske helseutfordringer enn tidligere. Samtidig har mangler i systematikk, rutiner og bemanning bidratt til å forverre en allerede krevende situasjon, sier sivilombud Hanne Harlem.
–Samlet sett viser våre undersøkelser at det er høy risiko for krenkelse av retten til liv og forbudet mot umenneskelig og nedverdigende behandling eller straff overfor de innsatte på Bredtveit. Jeg er urolig for at forholdene ved Bredtveit fengsel reflekterer at det er bredere utfordringer i kriminalomsorgen som helhet, fortsetter Hanne Harlem.
Økende og helseskadelig bruk av sikkerhetscelle
Fengselet har registrert en markant økning i bruken av tvangsmidler. I 2022 fattet Bredtveit fengsel tre ganger så mange vedtak om plassering på sikkerhetscelle som i 2018 (fra 27 til 92 vedtak). En sikkerhetscelle er en glattcelle med kun en plastmadrass og et toalett i gulvet og innebærer full isolasjon fra andre mennesker. Fengselet begrunnet mange av plasseringene med at de måtte forhindre selvskading eller selvmordsforsøk.
–Det er godt dokumentert at isolasjon kan bidra til alvorlige helseskader. Når innsatte isoleres på sikkerhetscelle kan dette bidra til å øke risikoen for selvmord, selvskading og utvikling av alvorlige psykiske lidelser, sier Hanne Harlem.
Flere av oppholdene på sikkerhetscelle gikk over mange dager. Gjennomgående fremstod fengselets arbeid med å sikre at oppholdet på sikkerhetscelle ikke foregikk lenger enn strengt nødvendig, som svært mangelfullt. Én innsatt tilbrakte tre døgn på sikkerhetscelle uten madrass. Hun var kald, men måtte sove rett på betonggulvet. Kontrollen med de lange oppholdene på sikkerhetscelle fra overordnet organ, kriminalomsorgen region øst, var mangelfull.
–Bruken av sikkerhetscelle ved Bredtveit fengsel fremstår i flere tilfeller som klare lovbrudd, sier Harlem.
Uholdbare soningsforhold og manglende forebygging av selvmord og selvskading
Innsatte beskrev mye uforutsigbarhet i hverdagen på grunn av lav grunnbemanning og høyt sykefravær. Økonomiske innstramninger førte blant annet til økt innlåsing. Innsatte opplevde det også som belastende å sone tett på andre som skrek, gråt, dunket hodet i gulv eller vegger og strevde med psykiske lidelser.
–Soningsforholdene på Bredtveit fengsel reduserte muligheten for rehabilitering, og påførte innsatte belastninger som forverret deres helsetilstand, påpeker Harlem.
Fengselet hadde mange tilfeller av selvskadingsepisoder og selvmordsforsøk. Det ble registrert en tyvedobling i antall selvskadingshendelser på Bredtveit fra 2018 til 2022 (fra 7 til 145 hendelser). I 2022 ble 22 prosent av alle selvmordsforsøk i norske fengsler registrert på Bredtveit, selv om de innsatte kun utgjorde to prosent av de som satt i fengsel i Norge.
–Til tross for den stadig økende selvskadingen over flere år, var fengselets arbeid for å forebygge slike hendelser klart utilstrekkelig. Det var usystematisk og lite kunnskapsbasert, sier Hanne Harlem.
–Da vi ba om fengselets tiltaksplaner for å forebygge selvmord og selvskading for perioden januar 2022 til mars 2023, mottok vi kun én plan. Det var også mye som tydet på at selvmord og selvskadingsrisiko ikke ble systematisk kartlagt av fengselet hverken ved innkomst eller underveis i fengselsoppholdet, legger Harlem til.
Betydelige svakheter i helsetilbudet til de innsatte
Sivilombudet fant også betydelige svakheter i helsetilbudet som ble gitt til innsatte på Bredtveit.
Den kommunale helseavdelingen syntes ikke å ha registrert eller meldt ifra om den kraftige økningen i selvskading og bruk av sikkerhetscelle i fengselet. De vurderte ikke om isolasjon og sikkerhetscelle ga helseskadelige konsekvenser. De hadde heller ingen oversikt over hvor lenge de innsatte var isolerte, årsak til isolasjonen og eventuelle negative helseeffekter isolasjonen medførte.
–Med den kunnskapen vi har om skadeeffektene av isolasjon, er det alvorlig at helseavdelingen ikke har fulgt opp isolerte innsatte slik de burde. Det er også alvorlig at de ikke har meldt ifra om kritikkverdige og helseskadelige soningsforhold, i lys av deres viktige uavhengige rolle, understreker Harlem.
Sivilombudet fant også urovekkende mangler i helseavdelingens journalføring, og i fengselets medisinhåndtering.
–Det manglet et overordnet samarbeid mellom kommunehelsetjenesten, spesialisthelsetjenesten og fengselet. Det er viktig med et forpliktende samarbeid mellom de tre instansene, både for å fremme helsesituasjonen for de innsatte i det daglige og for et mer langsiktig forebyggingsarbeid.
Kommunehelsetjenesten (bydel Bjerke) hadde ikke tilbud om kvinnelig lege for innsatte som ønsket dette. En rekke innsatte fortalte at de ikke ville la en mannlig lege undersøke seg, blant annet fordi de tidligere hadde vært utsatt for seksuelle overgrep og vold.
–Vi påpekte behovet for kvinnelig lege ved fengselet i 2016. Det er vanskelig å forstå at kommunen fortsatt ikke har klart å sørge for tilgang til kvinnelig lege i dette store kvinnefengselet. Dette kan bidra til å redusere innsattes tillit til helsetjenesten, og øke risikoen for at nødvendige undersøkelser ikke blir gjennomført og at sykdom ikke fanges opp, påpeker Hanne Harlem.
Rapporten ble presentert hos Sivilombudet 20. juni – se opptak av presentasjonen (Youtube)